St.prp. nr. 55 (2001-2002)

Gjennomføringsproposisjonen - utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005

Til innholdsfortegnelse

1 Innledning

Regjeringen legger med denne proposisjonen frem følgende:

  • forslag om rammeendringer på forsvarsbudsjettet i 2002, jf. Tillegg nr. 4 til St.prp. nr. 1 (2001-2002) og B.innst. S. nr. 7 (2001-2002), som bidrag til å finansiere forsvarsstrukturen

  • forslag om finansiering av forsvarsstrukturen i perioden 2002-2005

  • forslag til endringer i Forsvarets struktur og organisasjon i forhold til Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 45 (2000 - 2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000 - 2001)

  • forslag om nye investeringsprosjekter og endringer i behov for midler for allerede eksisterende prosjekter.

1.1 Regjeringens hovedlinjer og hovedmål med proposisjonen

Regjeringens prinsipielle syn er at hovedlinjene for den vedtatte og helt nødvendige omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005 basert på Innst. S. nr. 342 (2000-2001), jf. St.prp. nr. 45 (2000-2001), ligger fast. Regjeringen ser det imidlertid som nødvendig å legge frem enkelte nye forslag for å sikre stabile og forutsigbare rammebetingelser og nødvendige bevilgninger for omstilling og modernisering av Forsvaret. Kostnadsberegninger som er utført på basis av Stortingets vedtak ved behandlingen av St.prp. nr. 45 jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), gjør det nødvendig å øke bevilgningene på forsvarsbudsjettet for 2002 for å redusere gapet mellom struktur og finansiering, og sikre en forsvarlig finansiering av strukturen for perioden 2002-2005. Regjeringen legger derfor opp til et kraftig løft for nivået på forsvarsbevilgningene. I forbindelse med oppfølgingen av Stortingets vedtak finner regjeringen det også nødvendig å foreslå enkelte justeringer for å ivareta hensynet til helheten i forsvarsplanleggingen, blant annet gjennom å foreslå tiltak som bidrar til å redusere strukturens kostnader.

Stortinget vedtok å videreføre en større struktur og organisasjon enn det den forrige regjeringen foreslo i St.prp. nr. 45. De oppfølgende kostnadsberegningene av den vedtatte strukturen, har vist et betydelig bevilgningsmessig merbehov. Sentrale innsparingsmål for omleggingen av Forsvaret er årlige driftsinnsparinger på minimum 2 mrd. kroner sammenlignet med et alternativ uten omlegging, og bemanningsreduksjoner på minimum 5.000 årsverk. Disse målene ligger fast. Det er nødvendig å vurdere nye tiltak for å oppnå disse overordnede innsparingsmålene og sikre en tilstrekkelig grad av modernisering. De tiltak som i denne proposisjonen omfatter endringer i fredsorganisasjon, styrkestruktur og virksomhet, gir innsparinger på ca. 5,6 mrd. kroner i omleggingsperioden 2002-2005 i forhold til kostnadene ved vedtatt struktur. På noe sikt har enkelte av tiltakene et ytterligere innsparingspotensial.

Terrorangrepet mot USA 11. september 2001 har vist at internasjonal terrorisme, og da spesielt knyttet til mulighetene for bruk av masseødeleggelsesvåpen, utgjør en alvorlig trussel mot det internasjonale samfunn og Norge. Forebygging og bekjempelse av terrorisme er derfor blitt en akutt så vel som en langsiktig oppgave. Forsvaret har i dag begrensede styrker og kapasiteter til å forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme. Det kreves derfor så snart som mulig nye målrettede tiltak og justeringer i så vel våre nasjonale som i NATOs samlede planer. Proposisjonen beskriver de prioriteringer som regjeringen har lagt til grunn for den videre utviklingen av Forsvaret. Dette innbefatter kapasiteter for effektivt å bidra i kampen mot terrorisme utover de tiltak som regjeringen har iverksatt som følge av St.prp. nr. 21 (2001-2002), jf. Innst. S. nr. 42 (2001-2002), og de tiltak som regjeringen har foreslått i St.prp. nr. 39 (2001-2002). Den videre satsing på dette området må skje ut fra et helhetlig perspektiv og i et forsvarlig tempo. Det er identifisert flere tiltak som vil kunne styrke Forsvarets evne på dette området, jf. kapittel 3. Omleggingen vil generelt bidra til å styrke Forsvaret i anti-terrorsammenheng, og det vil bli aktuelt å foreta investeringer som er spesielt aktuelle i en slik sammenheng så tidlig som mulig. Det foreslås ikke økte bevilgninger til formålet i denne proposisjonen, men arbeidet med å bedre Forsvarets evne til å møte internasjonal terrorisme vil bli videreført. Regjeringens satsing på anti-terrortiltak må også sees i sammenheng med Justisdepartementets St. meld. om samfunnssikkerhet, jf. St.meld. nr. 17 (2001-2002) og Justisdepartementets St.prp. om tilleggsbevilgninger for 2002 knyttet til ressursbehovet innen det sivile beredskap og politiets (inkludert Politiets sikkerhetstjenestes) beredskap, jf. St.prp. nr. 54 (2001-2002). Regjeringens politikk og tiltakene som er foreslått er godt koordinerte.

Norge deltar i operasjonen «Enduring Freedom» og i ISAF-styrken i Afghanistan til en foreløpig utgift i 2002 på 581 mill. kroner hvorav 476 mill. kroner er foreslått tilleggsfinansiert i St.prp. nr. 39. Regjeringen er dessuten innstilt på foreslå en ytterligere tilleggsbevilgning på ca. 425 mill. kroner hvis det blir aktuelt å deployere fire F 16 jagerfly til operasjonen slik vi er anmodet om. Dette viser at det er helt grunnleggende å innrette Forsvaret slik at det er relevant i forhold til alle oppgaver som kan være aktuelle, og at det er tilpasset alliertes behov og de forventninger Norge blir møtt med. Samtidig som vår innsats i Afghanistan viser at Forsvaret er på god vei til å bli både moderne og fleksibelt, understreker kampen mot terrorismen behovet for at omleggingen av Forsvaret gjennomføres med nødvendig trykk og omfang. Omleggingen er helt avgjørende for å tilpasse Forsvaret til fremtidens oppgaver, muliggjøre fremtidige investeringer og å etablere et akseptabelt driftsnivå.

Operasjonene i Afghanistan illustrerer også hvilke situasjoner vårt forsvar må være forberedt på å møte, og som var lite tenkelige bare for kort tid tilbake. Samtidig må Forsvaret også være dimensjonert for andre og mangfoldige typer av utfordringer. Den sikkerhetspolitiske utvikling etter den kalde krigen har medført at det er større sammenfall mellom nasjonale og internasjonale sikkerhetsutfordringer, også med hensyn til hva slags styrker som kreves. Regjeringen legger stor vekt på at Forsvarets styrker skal ha kvalitet og reaksjonsevne sammen med høy operativ og teknisk kompetanse. Høy kompetanse er en kritisk faktor blant annet med tanke på om det på et senere tidspunkt skulle bli behov for et større forsvar.

På denne bakgrunn er hovedmålene med proposisjonen:

  1. å skape best mulig helhet i forsvarsplanleggingen

  2. å sikre stabile og forutsigbare rammer for omleggingen

  3. å sikre tilstrekkelig evne til å forebygge terrorisme, bidra til at effekten av eventuelle terrorangrep som gir masseødeleggelseseffekter begrenses, og til å kunne bekjempe terrorisme nasjonalt og internasjonalt

  4. å legge fram nye tiltak og oppfølgende utredninger for Stortinget, bl. a. for ytterligere å sikre den igangsatte moderniserings- og omleggingsprosessen

  5. å få tilslutning til politikk og rammer for investeringer (kategori 1-prosjekter).

1.2 Proposisjonens innhold

Kapittel 2 beskriver overordnet status for omleggingen med vekt på hvordan regjeringen har fulgt opp Stortingets vedtak, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001).

Kapittel 3 omhandler Forsvarets rolle generelt i.f.m. aktuelle tiltak mot terrorisme, og redegjør for mulige forbedringer i Forsvarets styrker og kapasiteter for å kunne forebygge, bekjempe og begrense effekten av terrorisme. Kapitlet omtaler også utgiftene i.f.m. Norges engasjement i Afghanistan.

Kapittel 4angir de konkrete forslag og tiltak som berører struktur, organisasjon og virksomhet. Disse er:

Strategisk ledelse:

  • Strategisk samlokalisering mellom Forsvarsdepartementet og den øverste militære ledelse, herunder generalinspektørenes rolle og ansvar i ny organisasjon

Hæren:

  • Hærens del av Forsvarets innsatsstyrke (FIST-H) inngår i Brigade 12 og erstatter deler av dagens Brigade 12; investeringer begrenses til personlig utrustning i Brigade 5 i omstillingsperioden.

  • 20 selvstendige feltkompanier tas ut av Hærens styrkestruktur

  • Haslemoen legges ned

Heimevernet:

  • Passiv rulleføring av de eldre årsklassene i Heimevernet

Sjøforsvaret:

  • 14 MTB-er av Hauk-klassen og 6 MTB-er av Skjold-klassen administreres fra Haakonsvern orlogsstasjon (HOS), Olavsvern base underlegges HOS

  • KNM Horten - behov for utsettelse av utfasing

  • Ingen videre deltakelse i Prosjekt Viking

  • Tre landgangsfartøyer fases ut

  • Fregattdokk på Haakonsvern bygges ikke

  • Kystradar Sør oppgraderes ikke og fases ut

  • Maritim overvåkingssentral opprettes ikke

Luftforsvaret:

  • Det redegjøres for det videre opplegg når det gjelder erstatning av dagens transportflyflåte og fremtidig virksomhet på Gardermoen, Rygge og Kjeller.

Det angis dessuten visse forseringsmuligheter for den videre utviklingen av Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO).

Dessuten informeres det om enkelte organisasjonssaker.

Kapittel 5 redegjør for de samlede kostnadsberegningene og de økonomiske rammer som regjeringen anser som nødvendige for å gjennomføre omleggingen. Samlet for 2002-2005 tilføres forsvarsbudsjettet 118,0 mrd. kroner basert på følgende opptrappingsplan etter 2002:

2003: 28,7 mrd. kroner

2004: 29,7 mrd. kroner

2005: 30,9 mrd. kroner

Det foreslås endrede bevilgninger for 2002 med 1,043 mrd. kroner på kapittel og post som bidrag til å finansiere foreslått struktur.

Kapittel 6 inkluderer de konkrete forslag til endringer i investeringsprosjekter. Disse er:

  1. Endring av eksisterende materiellprosjekter:

    • NASAMS II

  2. Nye eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter:

    • Regionfelt Østlandet

    • Kurantprosjektordningen

  3. Øvrige prosjekter

    • Nye missiltorpedobåter (Skjold-klassen)

    • Erstatning av dagens kampfly (F-16 MLU)

  4. Justering av retningslinjene for gjenkjøp

Kapittel 7 presenterer enkelte saker som regjeringen vil informere nærmere om. Disse er:

  • Befalsordningen

  • Utredning av det vernepliktige befals oppgaver og funksjoner i det fremtidige forsvar

  • Statushevende tiltak for vernepliktige

  • Utredning av en tredje kategori verneplikt

  • Forsvarsbygg og ny forvaltningsmodell

  • Forsvarets forskningsinstitutt

  • Tiltak for å redusere faren for misbruk av Heimevernets våpen

Til slutt, i kapittel 8, skisseres utfordringer for Forsvaret på lengre sikt og mulige tiltak som kan bli nødvendige i neste langtidsperiode for å møte disse.

Til dokumentets forside