St.prp. nr. 55 (2001-2002)

Gjennomføringsproposisjonen - utfyllende rammer for omleggingen av Forsvaret i perioden 2002-2005

Til innholdsfortegnelse

6 Nye og endrede investeringsprosjekter

6.1 Endring av eksisterende materiellprosjekter

6.1.1 NASAMS II

Prosjektet omfatter en systemteknisk oppgradering av Norwegian Advanced Surface-to-Air Missile System (NASAMS)

Prosjektet ble vedtatt ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 1 (1999-2000), jfr B.innst. S. nr. 7 (1999-2000) med en kostnadsramme på 804 mill. kroner. Prosjektet har gjennomgått en fornyet vurdering rettet mot oppdatering av Luftforsvarets eksisterende NASAMS materiell for tilpassing til et mobilt konsept innenfor rammen av allierte operasjoner. Prosjektet er tilpasset fremtidig struktur og tilsvarer det materiell som benyttes av våre allierte. I tillegg er det lagt opp til en fleksibel leveranse- og betalingsplan.

Det er planlagt kontraktsinngåelse i 2002. Prosjektet skal fullføres innen 2007.

Prosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring.

Prosjektets nye kostnadsramme for post 45 foreslås økt fra 804 til 980 mill. kroner. Gjennomføringskostnadene er 20 mill. kroner. Ny kostnadsramme for totalprosjektet er 1000 mill. kroner.

6.2 Godkjenning av nye eiendoms-, bygg- og anleggsprosjekter

6.2.1 Regionfelt Østlandet

Under behandlingen av St.meld. nr. 11 (1998-1999) vedtok Stortinget etableringen av et regionalt skyte- og øvingsfelt lokalisert til Gråfjellet i Åmot kommune. Feltet vil først og fremst bli brukt til å øve angrepsoperasjoner med skarpskyting, manøvrering og samvirke mellom enheter fra ulike våpenarter. Dette er en ny dimensjon i Hærens øvelser som ikke kan gjennomføres tilfredsstillende i de eksisterende skyte- og øvingsfeltene i Sør-Norge. I stortingsmeldingen ble det oppgitt et delkostnadsanslag for oppfølgende undersøkelser og avbøtende tiltak på 200 mill. kroner som et flertall i Forsvarskomiteen mente burde økes, jf. Innst. S. nr. 129 (1998-1999). Flertallet merket seg at det ville bli iverksatt et forprosjekt og en samlet plan som skulle danne grunnlag for å anslå de totale kostnader, og at dette grunnlaget ville bli forelagt for Stortinget.

I St.prp. nr. 1 (2001-2002) ble det orientert om at regjeringen tok sikte på å fremlegge et bearbeidet forslag til prosjekt for Stortinget våren 2002. Samtidig ble det bevilget 60 mill. kroner på post 47 til fortsettelse av de innledende arbeider i første halvår 2002. Ved utgangen av 2001 er det forbrukt 130 mill. kroner til planarbeidet, innledende undersøkelser og utgravninger.

De planlagte anleggene i Regionfelt Østlandet omfatter skytefeltadministrasjon med infrastruktur, angrepsfelt Sør og Nord, slette med målområde for langdistanseskyting, ammunisjonslager samt anlegg for strid i bebygd område. Det er også planlagt noen mindre anlegg som nærstridsbane, håndgranatbane, bro- og oversettingsområde, og infrastruktur i form av veger, samband og el-/teleanlegg. Deler av de operative anleggene kan tas i bruk i 2005, mens utbyggingen for øvrig i hovedsak skal være ferdig i 2008.

Det ble foretatt nye kostnadsberegninger i perioden 1999-2001. Merkostnader som følge av blant annet endringer i reglene for merverdiavgift, ble lagt inn, og prisnivået ble oppjustert. Prosjektet har gjennomgått ekstern kvalitetssikring.

Totalprosjektet legges frem med en kostnadsramme på 1879 mill. kroner.

6.3 Øvrige prosjekter

6.3.1 Nye missiltorpedobåter (Skjold-klassen)

Utvikling, bygging, testing og evaluering av en ny klasse missiltorpedobåter (Skjold-klassen MTB) som våpenplattform er gjennomført som forprosjekt innenfor prosjekt 6081 - Ny MTB-struktur. Forprosjektet som omfattet bygging av selve forseriefartøyet med fremdrifts- og navigasjonssystemer, men uten våpen og ildledningsutstyr, hadde en kostnadsramme på 328 mill. kroner. Fartøyet ble levert i 1999 og har gjennomført ett års utprøving med meget godt resultat. Overordnede forberedelser til serieleveranse og fremtidig våpenintegrasjon har pågått fra 2000.

Ved Stortingets behandling av St.prp. nr. 45 (2000-2001), jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), ble det vedtatt at det skulle innfases 6 nye MTB-er av Skjold-klassen, inkludert forseriefartøyet. I tråd med Stortingets beslutning skal det etableres et eget kategori 1-prosjekt for serieleveranse av Skjold-klassen. Dette prosjektet vil omfatte oppdatering av KNM Skjold, anskaffelse av 5 Skjold-klasse MTB-er og 6 våpensystemer. Det skal også anskaffes opplærings- og treningssystemer, dokumentasjon og reservedeler.

Fartøyene vil bli bygget som luftputekatamaraner i komposittmateriale. Sammen med andre konstruksjonstekniske forhold vil dette gi fartøyer med lav signatur overfor de fleste sensorer og våpensystemer. Fremdriftsmaskineri vil være gassturbiner med vannjetaggregat. Dette gir fartøyene gode manøvreringsegenskaper og stort fartspotensiale selv i høy sjø.

Hovedvåpen vil være nytt sjømålsmissil (NSM) som anskaffes gjennom prosjekt 6026 - NSM, og 76 mm. kanon av samme type som på Fridtjof Nansen-klasse fregatter.

Fartøyene planlegges levert perioden i 2005-2009.

Ekstern kvalitetssikring er gjennomført. Et ferdigforhandlet kontraktsutkast vil fjerne deler av den usikkerhet som kvalitetssikringen har identifisert. Regjeringen tar derfor sikte på å innlede kontraktsforhandlinger til sommeren med sikte på fullføring i løpet av høsten 2002. Forslag til anskaffelsesprosjekt vil bli forelagt Stortinget når forhandlingene er sluttført.

6.3.2 Erstatning av dagens kampfly (F-16 MLU)

Fra 2010 vil våre kampfly (F-16 MLU) raskt nå slutten av sin operative levetid etter å ha vært i bruk i mer enn 30 år. Skal Norge videreføre en nasjonal kampflykapasitet etter 2015, må derfor innfasing av en ny flytype starte så snart som mulig etter 2010.

I St.prp. nr. 45 (2000-2001) understrekes det sterkt at videreføring av et kampflyvåpen er avgjørende for at Forsvaret skal kunne løse sine oppgaver i fremtiden. Ved behandlingen av proposisjonen, jf. Innst. S. nr. 342 (2000-2001), vedtok Stortinget en forsvarsstruktur som omfatter 48 kampfly. Videre fattet Stortinget vedtak om at anskaffelse av nye kampfly skal forberedes.

Regjeringen vurderer to alternative framgangsmåter for å forberede erstatningen av F-16 MLU flyene. Disse er:

a) delta i ett eller flere samarbeidsprosjekter, eller

b) ikke delta i noe samarbeidsprosjekt nå, men kjøpe et ferdig utviklet fly senere.

De aktuelle samarbeidsprosjektene er Joint Strike Fighter, Eurofighter og Rafale.

Joint Strike Fighter (JSF)

JSF er et multirolle fly som vil bli anskaffet blant annet av USAs flyvåpen, marine og marinekorps fra ca. 2010. Foreløpig anslås det en produksjon på ca. 3000 fly til USA og Storbritannia. Leverandør av flyet blir Lockheed Martin. En rekke land, deriblant Norge, Danmark, Nederland, Canada, Italia og Storbritannia har deltatt i den innledende fasen i programmet. Vårt bidrag så langt har vært om lag 90 mill. kroner. Siden høsten 2000 har vi, sammen med Danmark, forhandlet frem en avtale med amerikanske myndigheter om deltagelse i utviklingsfasen. Regjeringen i hhv. Danmark og Nederland har begge foreslått videre deltakelse i JSF-programmet.

Eurofighter

Eurofighter er et utviklings- og anskaffelsesprosjekt med Italia, Spania, Tyskland og Storbritannia som deltakere. Første fly leveres i år. Så langt er 620 fly kontraktsfestet. Av disse vil ca. 160 fly være en oppdatert versjon som skal leveres etter 2010. For å utvikle denne versjonen, er et utviklingsprogram i ferd med å bli startet opp. Norge er tilbudt deltakelse i dette programmet.

Rafale

Det franske selskapet Dassault, med partnere Thales og Snecma Moteurs, har tilbudt Norge og Nederland å delta i utarbeidelsen av operative krav til neste versjon av Rafale. Dette vil gi Norge adgang til den kunnskap som er samlet etter første versjon av flyet. Man ser for seg samarbeid både på industrielt og militært plan.

Vurdering

Det er en sentral målsetting å legge forholdene til rette for at norske styrker skal bli enda bedre i stand til å delta i internasjonale fredsoperasjoner og flernasjonale koalisjoner av den typen vi nå ser i krigen mot terror. Avgjørende i denne sammenheng er vår evne til operativt samvirke med NATO-allierte og andre partnere som forutsetter et omfattende operativt samarbeid også i fred. Mulighetene for slikt samarbeid er større ved å delta også i samarbeidet om utviklingen av våre fremtidige fly.

Økonomisk sett kan det også være fordelaktig å delta som partner i utviklingsfasen. Norges andel av utviklingskostnadene kan bli høyere dersom vi anskaffer fly som ordinær kunde, og vi kan unngå å bli belastet med administrative kostnader ved en eventuell anskaffelse via andre lands myndigheter. Felles logistikkløsninger kan også gi besparelser.

Industrielt og teknologisk kan det være gevinster ved å delta i et utviklingsprosjekt. Norsk industri gis muligheter til å delta i utviklingsaktiviteter som posisjonerer bedriftene for senere deltagelse i produksjon og understøttelse av teknologisk svært avanserte systemer med en levetid på mellom 30 og 50 år. Hvilken nytteeffekt en eventuell deltakelse i samarbeidsprosjekter vil kunne få for Norge, vil bli grundig vurdert i det videre arbeidet.

Ulempene ved å gå inn i et utviklingssamarbeid er i første rekke at vi må ta vår andel av risikoen, teknologisk og økonomisk. Det er imidlertid liten tvil om at alle de tre flytypene vil bli satt i produksjon siden utviklingen er kommet langt og et betydelig antall fly er kontraktsfestet.

Arbeidet med å forberede anskaffelse av neste generasjon kampfly fortsetter. Regjeringen vil fatte en beslutning om eventuell deltakelse i ett eller flere samarbeidsprosjekter for utvikling av nye kampfly i løpet av 2002. Stortinget vil bli orientert om dette. Eventuell deltakelse i et utviklingsprogram innebærer ikke en beslutning om hvilken flytype som skal erstatte F-16.

6.4 Justering av retningslinjene for gjenkjøp

Forsvarets anskaffelser vil i stadig økende grad bli gjennomført i samarbeid med andre land. Samtidig vil denne utviklingen medføre ytterligere restrukturering og spesialisering av forsvarsindustrien i Europa. For mindre land vil en realistisk, næringspolitisk ambisjon bare kunne være å opprettholde spisskompetanse innenfor nisjeområder i forsvarsindustrien i tett samarbeid med andre lands industrier. Dette tilsier en mer fleksibel, langsiktig og overordnet tilnærming til internasjonalt industrisamarbeid og gjenkjøp.

Økt bruk av forskningssamarbeid, flernasjonale ordninger samt bruk av leie/lease fremfor direkte nasjonale kjøp kan på lengre sikt gjøre tradisjonelt gjenkjøp mindre utslagsgivende for industrien enn i dag.

Regjeringen ønsker derfor nødvendig fleksibilitet i praktiseringen av gjenkjøpsordningen. Ordningen må legge forholdene bedre til rette for inngåelse av flere strategiske avtaler mellom norsk og utenlandsk industri, uavhengig av om dette medfører oppdragsmuligheter til norsk industri på kort sikt.

Regjeringen har således besluttet å foreta begrensede justeringer av retningslinjene for gjenkjøp. Dette er gjort ved at ordlyden i betingelsene for når gjenkjøp skal kreves er endret fra:

«Forsvarsdepartementet kan fravike krav om gjenkjøp i spesielle tilfeller. Gjenkjøpsforpliktelsen skal som et minimum tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle produktet»

til:

«Forsvarsdepartementet kan, når det er hensiktsmessig, fravike kravet om gjenkjøp. Gjenkjøpsforpliktelsen skal som hovedregel tilsvare anskaffelsesverdien av det aktuelle produktet.»

Til forsiden