2 Overenskomstenes bakgrunn og hovedinnhold
Den økte internasjonale virksomheten og risikoen knyttet til virksomheten har skapt behov for tiltak som kan bidra til å styrke institusjonenes internasjonale stilling. De nye overenskomstenes bestemmelser om juridisk status, privilegier og immunitet vil gi NIB, NDF og NEFCO et rettslig organisasjonsgrunnlag på linje med andre internasjonale institusjoner som driver tilsvarende virksomhet. De nye overenskomstene regulerer bankens rettslige stilling såvel i forhold til långivere og låntakere som i forhold til de nordisk lands myndigheter og nasjonal lovgivning. De tre overenskomstene er i hovedsak likelydende. Institusjonenes hovedseter er som tidligere Helsingfors. De nye overenskomstene vil derfor i første rekke få praktiske virkninger i Finland. Nordisk ministerråd vedtok 10. november 1997 at NIB parallelt med den nye overenskomsten skal inngå en vertslandsavtale med den finske staten, som regulerer forholdet mellom NIB og vertslandet. Avtalen omfatter bl.a. regulering av tilbakebetaling av skatte- og tollinntekter som omtales i artikkel 9, samt valg av alternativer med hensyn til pensjonssystem, arbeidsledighetstrygd og sosialtrygd. Tilsvarende vertslandsavtaler vil bli inngått mellom henholdsvis NDF og NEFCO og den finske staten. De øvrige nordiske land har vært informert om og har hatt anledning til å fremføre synspunkter på innholdet i vertslandsavtalene.
De nye overenskomstene inneholder delvis reviderte og delvis helt nye bestemmelser.
Hovedinnholdet i de nye overenskomstene er følgende:
Formålet med NIBs virksomhet er utvidet fra finansiering av investeringsprosjekter av nordisk interesse til investeringsprosjekter av interesse både for Norden og de land utenfor Norden som får lån og garantier (artikkel 1). Endringen av omtalen i artikkel 1 gjenspeiler en faktisk utvidelse av bankens virksomhetsområde som har funnet sted siden etableringen av banken.
Finland er som tidligere vertsstat for institusjonenes hovedseter (artikkel 4).
Søksmål mot institusjonene kan bare reises ved kompetent domstol i et land der institusjonene har etablert kontor, i et land hvor institusjonene har representant for mottakelse av stevning eller i et land som institusjonene ellers uttrykkelig har godkjent at det kan reises søksmål. Søksmål kan bare reises av avtalestatene, en person som representerer en av avtalestatene, eller hvis krav stammer fra en av avtalestatene, hvis fondet uttrykkelig har samtykket i dette (artikkel 5). Bestemmelsen har sammenheng med at det ikke er naturlig at eiere av institusjonene som er representert i besluttende organer, går til sak mot sine egne institusjoner.
Institusjonenes eiendommer og aktiva skal være unntatt fra husransaking, rekvisisjon, beslagleggelse og ekspropriasjon. Institusjonene og deres eiendommer og aktiva kan ikke gjøres til gjenstand for rettslige tiltak som f.eks. arrest (artikkel 6).
Institusjonenes lokaliteter og dokumenter skal være ukrenkelige (artikkel 7).
Institusjonenes offisielle kommunikasjon skal gis samme rettigheter som diplomatiske representasjoners kommunikasjon (artikkel 8).
Banken, dens inntekter, aktiva og eiendommer skal være fritatt for all beskatning og indirekte avgifter med de presiseringer som er angitt i artikkel 9. Dette er i hovedsak en videreføring av tidligere bestemmelser.
Av merknadene til ministerrådsbeslutningene fremgår det blant annet at den staten hvor banken har sitt hovedsete ikke skal ha noen økonomisk fordel i forhold til andre avtalestater gjennom beskatning av institusjonene. Dette omhandler også lønn som bankens fast ansatte har opptjent i banken. I den grad vertsstaten har en slik økonomisk fordel skal dette beløpet tilbakebetales institusjonene. Det tilbakebetalte beløp skal fremgå av institusjonenes regnskaper og bidra til eventuelle overskudd som kan deles ut til avtalestatene etter beslutning i Nordisk ministerråd.
Skatte- og avgiftsfritak (artikkel 9) og unntak for betalings- og kredittpolitiske restriksjoner (artiklene 12 og 13) er i hovedsak en videreføring av tidligere bestemmelser. Dette gjelder også for bestemmelsene (artiklene 15, 16 og 17) om ikrafttredelse og oppsigelse av overenskomstene.
Styremedlemmer og deres vararepresentanter, fondets ansatte og eksperter skal gis rettslig immunitet for arbeid utført i institusjonenes tjeneste. Institusjonene kan selv oppheve denne immuniteten. Immunitet gjelder ikke der det dreier seg om sivilrettslig ansvar for skade som oppstår ved trafikkulykke (artikkel 10 og 14).
Styremedlemmer, institusjonenes ansatte, eksperter og deres familie skal gis samme rettigheter m.h.t. immigrasjon som for personer tilknyttet diplomatiske representasjoner (artikkel 11, punkt 1). Av merknadene til ministerrådsbeslutningen fremgår det videre at enhver avtalestat avgjør i hvert enkelt tilfelle etter søknad fra institusjonene om behov foreligger for innvilgelse av reiselettelser (tjenestepass), jf. artikkel 11 punkt 1. Unntaket i artikkel 11 punkt 2 fra innvandringsrestriksjoner innebærer at de berørte personer innvilges oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse uavhengig av eventuelle innvandrings- og eller flyktningekvoter, samt uavhengig av arbeidsmarkedsvurdering. Unntaket gjelder ikke visumkrav.
Bestemmelsene om formålet med virksomheten til NDF og NEFCO (artikkel 1), lokalisering av institusjonene (artikkel 4), skatte- og avgiftsfritak (artikkel 9) og unntak for betalings- og kredittpolitiske restriksjoner (artiklene 12 og 13) er i hovedsak en videreføring av tidligere bestemmelser. Dette gjelder også for bestemmelsene (artiklene 15, 16 og 17) om ikrafttredelse og oppsigelse av overenskomstene.