St.prp. nr. 57 (1998-99)

Om samtykke til: 1) ratifikasjon av overenskomst av 23. oktober 1998 om Den nordiske investeringsbanken, 2) ratifikasjon av overenskomst av 6. november 1998 om Det nordiske miljøfinansieringsselskapet, 3) godkjennelse av overenskomst av 9. november 1998 om Nordisk Utviklingsfond

Til innholdsfortegnelse

3 Merknader til de enkelte artikler i overenskomstene

Merknadene omfatter både nye bestemmelser og bestemmelser som videreføres i uendret eller revidert form. For overenskomstene om NDF og NEFCO er omtalen begrenset til de bestemmelser som skiller seg i forhold overenskomsten om NIB.

Omtalen her er i hovedsak identisk med den omtalen av bestemmelsene som er gitt i ovennevnte beslutning av Nordisk ministerråd.

3.1 Overenskomsten om Den nordiske investeringsbanken

Fortalen fremholder at de nordiske lands regjeringer ønsker å styrke og videreutvikle det nordiske samarbeidet gjennom Den nordiske investeringsbanken, også kalt banken, som en felles internasjonal finansinstitusjon likestilt med andre juridiske personer som driver sammenlignbar virksomhet i og utenfor de nordiske land. NIBs rolle i utviklingen av det nordiske samarbeidet understrekes også.

Formål og internasjonal status (artikkel 1)

Bankens formål er å gi lån og stille garantier på bankmessige vilkår, og i samsvar med samfunnsøkonomiske hensyn, til gjennomføring av investeringsprosjekter som er av interesse både for Norden og for de land utenfor Norden som får lån eller garantier.

Banken skal ha status som internasjonal juridisk person med full rettsevne og med rett til å inngå avtaler, kjøpe og selge fast eiendom og løsøre, og skal ha rett til å føre saker overfor domstoler og andre myndigheter.

Bankens virksomhet (artikkel 2)

Bankens virksomhet skal drives i samsvar med statuttene som fastsettes av Nordisk ministerråd. Disse statuttene kan endres gjennom vedtak i Nordisk ministerråd etter forslag eller uttalelse fra bankens styre. Nordisk råd skal gis anledning til å uttale seg om forslag til statuttendringer som er av prinsipiell betydning for bankens formål, virksomhet og drift.

Bankens grunnkapital (artikkel 3)

Bankens grunnkapital skytes inn av avtalestatene. Økning av grunnkapitalen skjer gjennom vedtak i Nordisk ministerråd etter forslag fra bankens styre.

Bankens hovedsete (artikkel 4)

Bankens hovedsete skal være i Helsingfors.

Søksmål mot banken (artikkel 5)

Søksmål mot NIB kan bare reises ved kompetent domstol i land der banken har etablert kontor, hvor banken har representanten for mottakelse av stevning, eller i et land som banken ellers uttrykkelig har godkjent. Medlemslandene kan bare gå til sak mot banken i de tilfeller der banken uttrykkelig har samtykket i dette.

Vedtak gjort av juridisk eller administrativ myndighet kan ikke settes i verk mot bankens eiendom eller aktiva før vedtaket rettmessig har trådt i kraft.

Bankens eiendommer, aktiva, og offisielle kommunikasjon (artikkel 6-8)

Bankens eiendom og aktiva skal være unntatt fra husransaking, rekvisisjon, beslagleggelse og ekspropriasjon. Banken og dens eiendommer kan ikke gjøres til gjenstand for rettslig tiltak som f. eks. arrest. Bankens lokaler og arkiv samt de dokumenter som tilhører banken eller er i bankens besittelse, skal være ukrenkelige. Bankens offisielle kommunikasjon skal gis samme behandling av hver avtalestat som denne staten gir annen avtalestats offisielle kommunikasjon. Unntak fra lokalenes ukrenkelighet som er nødvendige for å ivareta alminnelig orden og sikkerhet, vil bli regulert i en vertslandsavtale.

Skatter og avgifter (artikkel 9)

Et utgangspunkt for disse reglene er at et land der banken har sitt hovedkontor ikke skal ha særskilte fordeler gjennom beskatning av banken. Av den grunn, samt hensyn til bankens styrkede rettsstilling som fullverdig internasjonal finansinstitusjon, skal banken, dens inntekter, aktiva og eiendommer være fritatt for all beskatning og indirekte avgifter med de presiseringer som er angitt i artikkel 9. I bestemmelsen påpekes særskilt at banken skal være fritatt fra skatt på erverv og overdragelse av fast eiendom og verdipapirer, når det er snakk om bankens offisielle virksomhet. Med skatt har en her ment både direkte og indirekte skatt. Det samme gjelder når ordet skatt anvendes i 4. ledd. Likeså skal bankens innlån og utlån, samt opptak av lån fra banken og økning av bankens kapital, være fritatt for alle skatter og alle avgifter av skattemessig natur.

Når banken eller fond som har direkte tilknytning til bankens virksomhet, og som direkte forvaltes av banken, foretar kjøp eller benytter seg av tjenester som har betydelig verdi, og som er nødvendige for bankens offisielle virksomhet, og når prisen for slike kjøp eller tjenester innbefatter skatter eller toll, skal den av avtalestatene som har påført banken skattene eller tollen, treffe egnede foranstaltninger for å bevilge unntak fra disse, eller sørge for at de blir betalt tilbake, hvis beløpene er mulige å fastslå. Også NIBs pensjonssystem behandles i vertslandsavtalen i samsvar med beslutning i Nordisk ministerråd, finans- og økonomiministrene, 10. november 1997. Bestemmelsene i artikkel 9 gjelder ikke skatter og avgifter som bare er betaling for tjenester som samfunnet yter. Dette er i samsvar med internasjonal praksis.

Den stat der banken har sitt hovedsete skal ikke ha noen økonomisk fordel i forhold til andre avtalestater av at bankens fast ansatte betaler skatt til denne staten for lønn opptjent i banken. I den grad den staten der banken har sitt hovedsete har en slik økonomisk fordel skal denne staten som kompensasjon erstatte banken økonomisk ved å tilbakebetale skatteinntektene i samsvar med regler fastlagt i vertslandsavtalen. Det tilbakebetalte beløp skal fremgå av NIBs regnskaper og bidra til det eventuelle overskudd som NIB kan dele ut til avtalestatene etter beslutning i Nordisk ministerråd.

Immunitet for personalet (artikkel 10)

Alle styremedlemmer, deres vararepresentanter, bankens ansatte og eksperter som banken har utpekt skal, uavhengig av nasjonalitet, gis immunitet mot rettsforfølgelse for arbeid utført i institusjonenes tjeneste. Immunitet skal imidlertid ikke gjelde spørsmål om sivilrettslig ansvar i tilfelle av skade som oppstår på grunn av trafikkulykke som er forårsaket av nevnte personer. Immunitet innføres i samsvar med internasjonal praksis. Spørsmålet om immunitet behandles også i artikkel 14.

Innvandringsrestriksjoner og reiselettelser (artikkel 11)

Alle styremedlemmer, deres vararepresentanter, bankens ansatte og eksperter som banken har utpekt og som utfører offisielle oppgaver på oppdrag fra banken, skal være unntatt fra innvandringsrestriksjoner (dette skal også gjelde for ektefeller og slektninger som er avhengige av de nevnte personer). Disse personer kan også gis reiselettelser i samsvar med internasjonal praksis i institusjoner med sammenlignbar virksomhet når spesielt behov for dette foreligger. Enhver avtalestat avgjør i hvert enkelt tilfelle etter søknad fra NIB om behov foreligger for innvilgelse av reiselettelser.

Unntak fra innvandringsrestriksjoner innebærer at de berørte personer innvilges oppholdstillatelse og/eller arbeidstillatelse uavhengig av eventuelle innvandrings- og eller flyktningekvoter, samt uavhengig av arbeidsmarkedsvurdering. Unntaket gjelder ikke visumkrav.

Penger, valuta og betalingsrestriksjoner (artikkel 12-13)

I følge den nye overenskomsten skal banken ha rett til å ta imot og inneha pengemidler og all slags valuta, disponere over konti i alle typer valuta, fritt kunne overføre betalingsmidler til og fra én av avtalestatene eller innen én av avtalestatene og veksle enhver valuta som den har i sin besittelse til hvilken som helst annen valuta.

Banken skal videre unntas fra betalingsrestriksjoner og kredittpolitiske tiltak som gjør det umulig eller vanskelig å innfri bankens forpliktelser eller foreta innlån eller utlån. Eventuelle valuta- eller kredittrestriksjoner skal således ikke tillates å hindre banken å oppfylle inngåtte avtaler.

Styrets rett til å oppheve den immunitet og de privilegier som er gitt i henhold til overenskomsten (artikkel 14)

Bankens styre skal i følge den nye overenskomsten gis muligheten til, i den utstrekning og på de vilkår som den fastsetter, å oppheve de privilegier og den immunitet som er gitt på grunnlag av denne overenskomst i de tilfeller hvor dette etter styrets mening vil være til det beste for banken.

Om avvikling av bankens virksomhet (artikkel 15)

Nordisk ministerråd kan beslutte at banken skal avvikle sin virksomhet etter den ordning som er angitt i bankens statutter.

Ikrafttredelse av den nye overenskomsten (artikkel 16)

Overenskomsten skal tre i kraft tretti dager etter den dagen da samtlige av avtalestatene har deponert sine ratifikasjonsinstrumenter i Det norske utenriksdepartement, dog slik at bestemmelsene i artikkel 9 anvendes fra 1. januar 1998 i samsvar med vedtaket i Nordisk ministerråd 10. november 1997. Det norske utenriksdepartementet gir meddelelse til de øvrige avtalestatene om deponeringen av ratifikasjonsinstrumentene og om tidspunktet for avtalens ikrafttreden.

Overenskomsten av 4. desember 1975 om opprettelsen av Den nordiske investeringsbanken slutter å gjelde fra det tidspunkt da den nye overenskomsten trer i kraft.

Oppsigelse av overenskomsten (artikkel 17)

Hver av avtalestatene kan si opp overenskomsten ved å avgi en erklæring om dette til Den norske regjering, som straks underretter de øvrige avtalestatene, Nordisk ministerråd og bankens styre om saken.

Oppsigelsen trer i kraft tidligst ved utgangen av det regnskapsår som følger etter det året da oppsigelsen fant sted.

Hvis Nordisk ministerråd etter at oppsigelsen er mottatt ikke beslutter at banken skal avvikles, skal det senest innen oppsigelsen trer i kraft fastsette hvordan forholdet mellom banken og den uttredende staten skal avvikles. I den forbindelse skal det påses at den uttredende staten i samme grad som de øvrige parter svarer for de av bankens forpliktelser som forelå ved vedkommende stats uttreden.

Overenskomsten er inngått på de fem nordiske språk. Alle tekster har samme gyldighet.

3.3 Overenskomsten om Det nordiske miljøfinansieringsselskapet

Den nye overenskomsten om NEFCO inneholder tilsvarende endringer som i overenskomsten om NIB. Det heter i artikkel 1 at formålet er å fremme investeringer av nordisk miljøinteresse i Øst-Europa. Overenskomsten om NEFCO skal i likhet med overenskomsten om NIB ratifiseres. Overenskomsten trer i kraft tretti dager etter at samtlige av avtalestatene har deponert sine ratifikasjonsinstrumenter i Det finske utenriksdepartementet. Det gjelder et unntak for bestemmelsene i artikkel 9 som anvendes fra 1. januar 1998. Overenskomsten av 2. mars 1990 om opprettelsen av NEFCO opphører å gjelde fra det tidspunkt den nye overenskomsten trer i kraft.

3.4 Overenskomsten om Nordisk Utviklingsfond

Den nye overenskomsten om NDF inneholder tilsvarende endringer som i overenskomsten om NIB. Det heter i artikkel 1 at formålet er å fremme økonomisk og sosial utvikling i u-land. Overenskomsten om NDF behøver ikke å ratifiseres, men skal ifølge artikkel 16 godkjennes av samtlige avtalestater i samsvar med den prosedyre de respektive statene velger. Overenskomsten trer i kraft 30 dager etter at samtlige avtalestater har meddelt Det svenske utenriksdepartementet at overenskomsten er godkjent. Det gjelder et unntak for artikkel 9, som skal anvendes fra og med 1. januar 1998. Overenskomsten av 3. november 1988 om opprettelsen av NDF opphører å gjelde fra det tidspunkt den nye overenskomsten trer i kraft.