6 Hovedtrekk i avtalen

6.1 Innledning

Jordbruksavtalene i denne regjeringens periode har vært viktige deler av en snuoperasjon i jord­bruks­politikken. Det har vært sentralt i avtalene å legge til rette for et inntektsløft for produsentene, og å bruke virkemidlene aktivt for å nå målene i Soria Moria-erklær­ingen.

Oppgaven har vist seg å bli krevende fordi store endringer i verdensøkonomien har hatt stor betydning også for norsk økonomi og dermed viktige rammebetingelser for jordbruket. Samtidig har den internasjonale matkrisen særlig påvirket produksjons­kostnadene i jordbruket, og bidratt til variasjon i inntektsutviklingen mellom år. Dette understreker behovet for å vurdere inntektsutviklingen i jordbruket over noe tid. Resultatmålene for næringsdrivende kan ikke brukes på samme måte som lønns­statistikk for lønnsmottagere. Jordbruksoppgjøret skiller seg også fra lønns­oppgjør, ved at det i jordbruksoppgjøret forhandles om, og bare kan forhandles om, inntekts­ muligheter for de næringsdrivende.

Årets forhandlinger ble gjennomfør i en situasjon som på mange måter er motsatt av situa­sjonen under fjorårets forhandlinger. Høykonjunkturen som har blitt avløst av en internasjonal finans-/økonomikrise, har bl.a. gitt store endringer i rentene og variasjon i valuta­kurser, og det påvirker etterspørselen og utviklingen i prisene. Den inter­nasjonale matkrisen har også påvirket norsk jordbruk, spesielt i form av meget stor prisøkning på gjødsel og på fôrråvarer. Dette til tross for at norsk matsektor og norske forbrukere i større grad enn i de fleste land er skjermet mot de store svingningene internasjonalt.

I fjorårets jordbruksavtale, inkl. justeringsforhandlingene som ble sluttført 9. januar 2009, ble målprisene på råvarer som selges ut av sektoren, økt med vel 1,9 mrd. kroner. I tillegg ble også prisene på fôrkorn økt, og det bidrar sterkt til økte fôrkostnader i husdyrholdet. Internasjonalt har råvareprisene falt betydelig, og den norske matsektorens konkurranse­kraft i forhold til omverdenen er klart svekket. Mulighetene for videre prisøkning er derfor meget begrenset.

Jordbruksavtalen påvirker direkte bare en del av bøndenes inntektsdannelse, jf. figur 6.1. Hovedsakelig påvirker jordbruksavtalen bruttoinntektene, gjennom budsjett­overføringer og inntekts­muligheter fra markedet gjennom målpriser og adgang til markedsregulering. På kostnadssiden påvirkes først og fremst kraftfôr­kostnadene, gjennom prisene på fôrkorn. I noen grad påvirker virkemidlene i avtalen også kapitalkostnadene.

Selv om en del tilfeldig variasjon mellom enkeltår er utjevnet i Budsjettnemndas normali­serte regnskap, er det likevel påregnelig at et sektorregnskap vil vise variasjon mellom år. Budsjettnemnda peker også på at årets budsjett for 2009 er mer usikkert enn normalt.

Et jordbruks­oppgjør kan ikke bedømm­es ut fra rammens størrelse isolert. Den underliggende kostnads- og produksjons­utviklingen har også vesentlig betydning for hvilken inntekts­utvikling rammen kan legge til rette for. Det brukes også midler over avtalen til infrastruktur- og utviklings­tiltak m.v. som ikke inntektsføres direkte i totalregns­kapet, men likevel har stor betydning for utviklingen over tid og for resultater av politikken i forhold til målene.

Jordbrukets krav av 28. april var på flere måter et omfattende krav. Partene var enige i utgangs­punktet om å prioritere det grasbaserte husdyr­holdet, særlig melk-/storfekjøtt, investeringer og en klar klima- og miljøprofil. Jordbruksnæringen må også framstå som attraktiv for ungdom for at næringen over tid skal kunne fylle sine samfunnsoppgaver. Regjeringen mener at i denne sammenheng er gode inntektsmuligheter, gode sosiale ordninger og investerings­virke­midler sentralt.

Kravet inneholdt en rekke forslag om et utvidet virkemiddelapparat, flere tilskuddsordninger og forslag som ville gjort eksisterende regelverk mer komplekst. Det ville bidratt til økt byråkratisering, økte forvaltn­ings­kostnader og mindre oversiktlighet. Det påhviler partene et ansvar for å gjøre virkemidlene enkle og effektive. Transaksjonskostnadene knyttet til virkemidlene må holdes så lave som mulig. Det vil likevel være klare forskjeller mellom ulike typer virkemidler. De store rettighets­baserte tilskuddene, som bare krever registrering og kontroll av karakteristika ved foretakene, vil ha lave transaksjonskostnader. Samtidig er de ikke egnet til å nå mer spesifikke mål. Det krever eksempelvis ordninger med lokal/regional prioritering av mål, og enkeltsaksbehandling og prioritering mellom søkere for å iverksette de beste prosjektene, med sikte på best mulig måloppnåelse. Slike virkemidler vil naturlig måtte ha høyere transaksjonskostnader, som en naturlig del av tiltaksgjennom­før­ing­en. Det må likevel arbeides for at transaksjonskostnadene blir så lave som mulig.

Det formelle grunnlaget

Viktige deler av det formelle grunnlaget for forhandlingene er gjengitt i kapittel 1. Statens tilbud er basert på premissene i St.meld. nr. 19 (1999-2000) Om norsk land­bruk og matproduksjon og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 167 (1999-2000), Regjeringens politiske plattform, nedfelt i Soria Moria-erkl­æringen, og Stor­tingets behandling av inne­værende jord­bruks­­­avtale, Innst. S. nr. 320 (2007-2008). I sistnevnte innstilling uttalte komiteens representanter fra Arbeidspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet:

«Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merka seg at jordbruksoppgjeret i år fører vidare den kursendringa i landbrukspolitikken som Regjeringa byrja gjennom avtala i 2006, m.a. ved å leggje til rette for ei klar nivåheving i inntekta. Fleirtalet er glad for at Regjeringa med dette følgjer opp lovnadene frå Soria Moria-erklæringa, der det går fram at «Regjeringa vil sikre utøvarar i landbruket inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper». Vidare heiter det at «Regjeringa vil sikre et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet» og at «strukturprofilen må styrkes».»

Det er en del av det politiske grunnlaget at jordbruket skal produsere for å dekke etterspørselen etter varer det er naturlig grunn­lag for å produsere i Norge, innenfor gjeldende handelspolitiske rammer. Å betjene hjemmemarkedet er også en forut­setning for produksjonen av felles­goder. Tilstrekkelig trygg­het for inntekts­utvikl­ing er viktig for alle de som nå står i en valgsituasjon og skal investere for fram­tida. Samtidig må utviklingen i vilkårene for råvareproduksjonen ses i sammen­heng med øvrige deler av matproduksjonskjeden

Avtalepartene har i avtalen tatt hensyn til den mest konkurranseutsatte industrien, i en situasjon hvor forskjellen i råvarepriser mellom Norge og omverdenen igjen har økt betydelig. Avtalen er også tilpasset Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen.

6.2 Grunnlagsmaterialet

Utviklingen i viktige indikatorer fra Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) er gjengitt i kapittel 3. Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig inntektsøkning per årsverk på 3,9 pst. per år for de siste 10 år (t.o.m. 2009), og 4,9 pst. i siste 5-årsperiode, når effekten av jordbruks­­fradraget er inkludert. Inntekts­varia­sjon mellom år gjør at gjennomsnittet påvirkes relativt betydelig av hvilke år som inngår i beregn­ingen. Økningen for andre grupper har vært 4,6 pst. per år i begge periodene (inkl. anslag på 4 pst. for 2009).

Fra 2007 til 2008 har Budsjettnemnda beregnet en inntektsreduksjon for jordbruket i 2008 på 2 600 kroner per årsverk (-1,4 pst.). Årsaken til inntekts­svikten i 2008 er i hovedsak knyttet til større vekst i rente-, energi- og kraftfôr­kostnadene enn budsjettert. Samtidig økte inntektene fra melkeproduksjon mindre enn budsjettert. Fra 2008 til 2009 er det beregnet en inntektsvekst på 22 800 kroner per årsverk (12,7 pst.). Årets materiale viser en betydelig økning i drifts­kostn­adene i jordbruket, spesielt i 2008, men også i 2009 knyttet til gjødsel og kraftfôr. På den andre siden bidrar betydelig rente­fall til en litt større økning i resultatmålet «Vederlag til arbeid og egen­kapital» i bud­sjettet for 2009, isolert sett, enn lagt til grunn i fjor. Inntektsutviklingen til 2009 må samtidig ses i sammenheng med at inntekts­nivået i 2008 ble lavere enn forutsatt.

Økningen i målprisene som ble avtalt i fjor, har imidlertid ikke blitt fullt ut realisert. Dette gjelder først og fremst melk og svin. Underuttaket tilsvarer vel 200 mill. kroner i brutto pristap.

Figur 6.2 og tabell 6.1 viser inntektsutviklingen fjorårets avtale var basert på, sammenlignet med årets tall.

Arbeids­forbruket i jordbruket anslås nå redusert med 2,7 pst. i 2009. Det er en noe mindre reduk­sjon enn i de siste årene. Etter flere år med etterspørsels- og produk­sjonsøkning, regner Budsjett­nemnda nå med en nedgang i produksjonen på 1,3 pst. i 2009. Etter flere år med sterk investerings­vekst budsjetteres det med volum­reduksjon i 2009. Sterk etter­spørsels­vekst og lavere dyretall gjør at det er under­dekning av norskprodusert storfe- og saue­kjøtt. De siste årenes prisøkninger og økonomikrisen synes samtidig å påvirke etterspørselen etter det dyreste kjøttet, og Norturas siste prognoser viser klart redusert underdekning. For 2010 tyder anslag fra SSB igjen på betydelig vekst i privat konsum.

Jordbruksarealet er marginalt fallende, med en tendens til at sentrale jordbruks­områder øker sin andel av produksjonen. Erfaringen med nytt digitalt kartgrunnlag tyder på at noe av arealreduksjonen kan skyldes bedre registrering. De siste 10 årene har sektoren hatt en årlig vekst i brutto arbeidsproduk­tivitet på 3,9 pst. og en økning i multifaktor­prod­ukt­ivitet på 1,8 pst. per år.

Referansebrukene

For perioden 2007 til 2009 viser referansebrukene svakere inntekts­utvikl­ing enn normali­serte regnskaper. En viktig forklaring ligger i at avskrivningene i NILFs drifts­granskinger beregnes etter historiske kostnader og at lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. Samtidig er inntektsnivået høyere i referanse­brukene. Referansebrukene bygger på regnskapstall fra 2007 som regnes fram til 2009. Produktivitetsberegningen som er en del av denne framregningen, fanger ikke opp foretakenes tilpasning mhp. gjødselvolum i 2009, slik som i totalkalkylen. Det påvirker resultatene for 2009. Foretak med sauehold har hatt den største inntekts­økningen, og sauebruk med over 200 vinterfôrede dyr har i beregningene for 2009 inntekt over gjennomsnittet for referansebrukene.

Jordbruksfradraget

Avtalepartene er enige om å inkludere verdien av det særskilte jordbruks­fradraget ved ligningen ved vurdering av inntektsutviklingen i jordbruket. BFJ har beregnet inntekts­­­verdien før skatt av jordbruksfra­draget de siste årene som vist i tabell 6.2.

BFJs anslag, basert på selvangivelser for 2007, viser at verdien av jordbruksfradraget, omregnet til verdi før skatt, er 1¼ mrd. kroner i 2008. BFJ har beregnet utnytt­elsesgraden til 44-45 pst.

Økte inntekter som følge av årets oppgjør, vil bidra til å øke utnyttelses­graden av jord­bruks­fradraget. I avtalen har partene lagt til grunn at 32 pst. av en økning i «Vederlag til arbeid og kapital» (ekskl. endring i rentekostnad) per jordbruksbedrift, vil gi grunnlag for økt fradrag.

6.3 Justeringsforhandlingene

Det ble i des./jan. gjennomført justerings­forhandl­inger med grunnlag i den ekstraordinære pris­veksten på mineralgjødsel. Det ble gitt en foreløpig og delvis komp­ensasjon i påvente av markedsutviklingen. Partene skrev i protokollen fra justeringsforhandlingene:

«Partene legger til grunn at protokollen fra forhandlingsmøtet 16. mai 2008 skal oppfylles, slik at inntektsutviklingen i 2009, som Jordbruksavtalen for 2008-2009 legger til rette for blir realisert. Partene viser til at i Tillegg til utredning nr. 4 fra Budsjettnemnda for jordbruket 18.12.08, er det beregnet en kostnadsøkning som innebærer et kompensasjonsbeløp på 615 mill. kroner. Partene er enige om en foreløpig kompensasjon på 500 mill. kroner, som fordeles som vist i tabell 1.

Partene er enige om at justeringene sluttføres gjennom en særskilt samlet gjennomgang av mineralgjødsel- og kraftfôrkostnadene, som en del av jordbruksforhandlingene våren 2009.

Partene viser til at BFJ skal gjøre en samlet vurdering av alle inntekts- og kostnads­poster våren 2009. Dette vil gi partene grunnlag for å evaluere i hvilken grad forutsetningene i inneværende avtale er oppfylt. Det tas på ordinær måte hensyn til jordbrukets økonomiske ansvar for overproduksjon.»

Budsjettnemnda for jordbruket har sammenlignet kostnadsanslagene fra Utredning nr. 4 2008, som lå til grunn for justeringsforhandlingene, og Utredning nr. 1 2009. Sammenligningen er oppsummert nedenfor.

Som tabellen viser har BFJ nå beregnet at kostnadene knyttet til gjødsel og kraft­fôr samlet vil øke ca. 370 mill. kroner mindre fra 2008 til 2009 enn det som lå til grunn for justerings­­­­forhandlingene, hvorav 310 mill. kroner for gjødsel.

Den meget sterke prisøkningen har gitt tilpasninger hos produsentene, med redusert og utsatt kjøp, og sterk dreining i retning av rimeligere, mer ensidige N-gjødselslag. Budsjett­nemnda har budsjettert med en reduksjon i totalt gjødsel­forbruk på 12 pst. for 2008-2009-sesongen, som regnskaps­føres på kalen­deråret 2009. Endret innkjøp gjør at reduksjonen i tilført mengde nitrogen i mineral­­­gjødsel bare reduseres med 4,4 pst. Store endr­inger i kjøpsmønster og forventninger om vesentlig prisreduksjon gjør at kostnads­anslaget for 2009 fortsatt er usikkert.

I protokollen til avtalen av 16. mai 2009, heter det:

«Partene er enige om at resultatet av justeringsforhandlingene, isolert sett, mer enn oppfyller forutsetningene. Partene er, på vanlig måte, enige om at det er jordbrukets ansvar å realisere målprisøkningene som ble avtalt.»

6.4 Rammen

6.4.1 Oppbygging av rammen

Jordbrukets brutto inntekter består av egeninntjening fra markedet og overføringer fra staten. Oppbyggingen av rammen er basert på anslag for utviklingen i jord­brukets produksjon, kostnadene, samt arbeids­forbruk og anslag på inntekts­vekst for andre grupper, jf. tabell 6.4. Det er betydelig usikkerhet om utviklingen på flere poster, og særskilt prisutvikl­ingen på handels­gjødsel, men alt tyder på at prisene vil gå vesentlig ned. Etter møter med Felleskjøpet Agri og Yara har partene lagt til grunn en prisreduksjon på 25 pst. for neste gjødselsesong. Det er også usikkerhet om renteutviklingen. Et kvart prosentpoengs endring i anslaget på renten utgjør om lag 100 mill. kroner.

Teknisk framregning til 2010

Partene har lagt følgende prognoser til grunn for rammen på poster som ikke er avtaleregulert:

• For produksjonsvolum og markedsinntekter utenom det som avtalereguleres, er det anslått uendret nivå i 2010.

• Uendret volum av driftskostnader, utenom gjødsel og kraftfôr, og en prisvekst på 2 pst.

• For gjødsel er det anslått en volumøkning på 10 pst. og prisreduksjon på 25 pst.

• For kraftfôr er det tatt hensyn til priseffekten i 2010 av 13 øre prisøkning på fôrkorn fra 1. juli ifbm. justeringsforhandlingene, og lagt til 2 pst. prisøkning på kostnader utenom råvarene.

• Kostnadsøkningen på leasing er beregnet til 25 mill. kroner og kapitalslitet er beregnet å øke med 150 mill. kroner. Beregningen er utført av BFJs sekretariat med forutsetning om uendret nominelt investeringsvolum i 2010, og samme forutsetninger om prisvekst og renter som ellers i tabell 6.4.

• Det er beregnet en reduksjon i normalisert realrentekostnad på 580 mill. kroner. Det har grunnlag i Norges Banks prognoser for styringsrenten i Penge­politisk rapport nr 1/09 og SSBs anslag på reduksjon i påslaget til utlånsrenten i Økonomisk utsyn. Det gir en reduksjon i nominell lånerente på 1,25 prosent­poeng, som igjen er beregnet å gi en reduksjon på 1 prosentpoeng i jordbrukets gjennomsnittlige nominelle rente.

• 2,2 pst. reduksjon i arbeidsforbruk, som prognosert av BFJ.

• Inntektsvekst på 3 ¾ pst. for andre grupper fra 2009 til 2010. Med en forutsetning om 4 pst. inntektsøkning for andre grupper i 2009, gir det en inntektsøkning på 15 700 kroner i 2010 for andre grupper.

Med dette som utgangspunkt har avtalepartene lagt følgende til grunn:

• Det justeres for avvik fra forut­setningene som lå til grunn for fjorårets avtale når det gjelder inntektsutviklingen fra 2007 til 2009. Det tas hensyn til at gjeldene avtale gir mulighet for økte målpriser tilsvarende en inntektsøkning på 200 mill. kroner (melk og svinekjøtt), som så langt ikke er realisert.

• Det legges til rette for en nivåheving ut over lik prosentvis vekst fra 2009 til 2010.

• Det tas hensyn til økt utnytting av jordbruks­fradraget slik BFJ beregner det.

Ekstraordinær investeringspakke

Som et engangstiltak i 2009, har Regjeringen fremmet forslag i Revidert nasjonalbudsjett 2009 om en bevilgning på 200 mill. kroner til en ekstraordinær investerings­pakke for landbruket. Av dette disponeres 150 mill. kroner til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler og 50 mill. kroner til skogtiltak, i hovedsak til utsiktsrydding langs veier og til bioenergi. Midlene tilføres Landbrukets utviklingsfond i 2009. Rammen for investeringspakken har ikke vært forhandlingstema.

Rammen

Avtalen har en total ramme på 1 000 mill. kroner, ekskl. investeringspakken i 2009 og 1 200 mill. kroner inkl. investeringspakken.

Finansieringen av rammen går fram av tabell 6.5. Målprisene økes fra 01.07.09 med en årsvirkning på 290 mill. kroner. Fra 2008 er det vel 50 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlagsmaterialet fra BFJ. Disse midlene dispo­neres som en del av rammen. Bevilgningen over kapittel 1150/4150 økes med 560 mill. kroner i 2010. Med forutsetningene i tabell 6.4 øker utnyttingen av jordbruks­fradraget tilsvarende en inntektsverdi på i underkant av 100 mill. kroner.

Samlet, inkl. verdien av jordbruksfradraget, gir rammen grunnlag for en inntektsvekst på knapt 13 ¾ pst., eller om lag 28 000 kroner per årsverk i 2010, i forhold til 2009 før oppgjør. Virkningen av den ekstraordinære investeringspakken til jordbruk i 2009 (150 mill. kroner, tilsvarende 2 600 kroner per årsverk) kommer i tillegg.

Deler av rammen får inntektseffekt allerede i 2009. Inkludert verdien av jord­bruks­fradraget økes inntektsnivået i 2009 med om lag 2 pst., eller vel 4 000 kroner per årsverk.

Rammen legger deretter til rette for en inntekts­økning fra 2009 til 2010 på om lag 11 ½ pst., eller om lag 24 000 kroner per årsverk. Alle tall for inntektsøkning mellom kalender­år inkluderer verdien før skatt av jordbruksfradraget ved ligningen.

Udisponerte midler

Fra 2008 er det 53,5 mill. kroner i overførte midler, som ikke ligger inne i grunnlags­materi­alet fra BFJ. Disse midlene inngår i finansieringen av rammen. Udisponerte budsjettmidler med gjeldende regelverk i 2009, på 60,7 mill. kroner, tas ikke med i finansi­er­ingen av rammen, i tråd med prinsippene som ble gjennomført fra 2007. Av de totalt 114 mill. kroner i udisponerte midler omdisponeres 40 mill. kroner til prisnedskriving til korn i 2009, 1 mill. kroner til overflytting av tekniske tjenester i Nordland og Troms til Norsk Landbruksrådgiving. Det resterende tilføres Landbrukets utviklings­fond.

6.5 Pris- og markedsordninger

Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene fra 1. juli 2009 for at Norge skal overholde sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Partene viser til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet alternativer til dagens prisbaserte markedsregulering for kjøtt og egg. Partene er enige om å velge den såkalte «volum­modellen» som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg.

I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det nedfelt at markedsord­ningene skal videre­føres og samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Volummodellen forutsetter at det er en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetnings­mulighet for alle produsenter, og som viderefører forsynings­- og informasjonsplikten overfor andre markedsaktører.

Partene er enige om at det kun er eksisterende markedsordning og volummodellen som er aktuelle for de nevnte produksjoner og som kan oppfylle de landbrukspolitiske mål­settinger fastsatt av Stortinget. Partene legger til grunn at overgang til volumbasert markedsregulering kan gjennomføres uten endringer i Hovedavtalen og at jordbruks­avtale­systemet kan videreføres, men med mindre regulert prisdannelse etter overgang til volummodellen.

I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli 2009. Hvilken sektor som overføres til volummodellen ble avklart under forhandlingene. Av praktiske hensyn ble derfor målprisendringene behandlet på vanlig måte i rammesammenheng, med grunnlag i jordbrukets krav og innspill om mulig prisøkning. Målprisen for storfe avvikles fra 1. juli 2009. Dersom det hadde vært avklart før forhandlingene, ville tilsvarende prognose om prisutviklingen for storfe ligget utenfor rammen både i krav og tilbud. Overgang til ny markedsordning er nærmere omtalt i kapittel 7.9.

6.6 Fordeling på priser og tiltak

6.6.1 Økning i målprisene

Endringene i målprisene er vist i tabell 6.6.

Målprisene økes innenfor en samlet ramme på 290 mill. kroner. Målprisene på korn, mel og svinekjøtt holdes på nivået avtalt under justeringsforhandlingene for inneværende produksjons­sesong.

Næringsmiddelindustrien

Partene har lagt til grunn at næringsmiddelindustriens konkurransekraft ikke svekkes som følge av avtalen. Som følge av økte priser nasjonalt og betydelige prisfall på sentrale varer internasjonalt er det behov for å øke bevilgningen til råvareprisordningen (post 70.12) vesentlig. Bevilgningen skal også ta hensyn til svingninger i volumer, endringer i målpriser og tilskuddsendringer som påvirker råvareprisene til industrien, samt virkninger som følge av mulige svingninger i valutakurser.

Prognosen for forbruk på post 70.12 Tilskudd til råvarepris­utjevning for 2009 er 28,1 mill. kroner over budsjettet. Partene er enige om å omdisponere innenfor budsjettet i 2009 slik at bevilgningen økes tilsvarende prognosert overforbruk. For 2010 økes bevilgningen med 54 mill. kroner.

Eksportrestitusjon for kjøtt (XRK).

Partene er enige om å avvikle ordningen med eksportrestitusjon for kjøtt (XRK). Eksportrestitusjon for varer som eksporteres i november og desember 2009 vil først komme til utbetaling i 2010. Det settes derfor av en bevilgning på 1,6 mill. kroner for 2010 for å effektuere disse utbetalingene.

6.6.2 Endring i bevilgninger over avtalen

Bevilgningspostene over kapittel 1150, Til gjennomføring av jordbruksavtalen, fore­slås endret som vist i tabell 6.7. Satsendringer på de enkelte ordningene går fram av vedlegg til sluttprotokollen. Tilpasning av virkemiddelbru­ken er nærmere omtalt i kapittel 7.

6.6.3 Utslag på referansebrukene

Tabell 6.8 viser utslaget av avtalen på referansebrukene. Partene har i fordelingen priori­tert melkeproduksjonen og det grasbaserte husdyrholdet. Samtidig tar for­delingen hensyn til at anslått reduksjon i gjødselpriser og renter slår ulikt ut i regnskapsmessig resultat per årsverk i de ulike produk­sjonene. Dette gjelder også utslag for jordbruks­fra­draget. Tabell 6.8 viser derfor både det isolerte utslaget av pris- og tilskudds­endringer i avtalen (kolonne B) og utslag inkludert forutsetninger om kostnads­endringer, og økt utnytting av jordbruks­fradraget, tilsvarende forutsetningene for rammen (kolonne C), jf. tabell 6.4.

Noen produksjoner vil få mest inntektsøkning gjennom fordelingen av rammen og noen i større grad gjennom reduserte kostnader. Virkningen av den ekstra­ordinære invest­eringspakken for 2009 kommer i tillegg, i tråd med regnskaps­førings­prinsippene for investeringstilskudd og avskrivninger, og er ikke lagt inn i beregningene på referanse­brukene.

Kolonne D viser hvilken inntektsøkning som i tillegg kan realiseres når målprisene i gjeldende avtale tas ut.

Referansebrukene er basert på regnskapstall fra NILFs driftsgranskinger for 2007. Dette materialet viser en inntektsvekst i jordbruket på 23 pst. eller 37 700 kroner per årsverk fra 2006 til 2007. Kolonne E viser anslag på inntektsutviklingen fra 2007 til 2010 for de enkelte referansebruk.

Beregningene er gjort med følgende forutsetninger:

• Gjødselkostnadene er for hvert referansebruk redusert med 17,5 pst., som er samlet effekt av volum- og prisanslagene.

• Jordbrukets gjennomsnittsrente reduseres med 1 prosentpoeng i 2010, som gir en reduksjon i gjeldsrentekostnaden på 29 pst.

• For kraftfôr er det lagt inn en økning på 3 øre per kg fra 2009 til 2010. Det tar hensyn til effekten i 2010 av 13 øre prisøkning på korn i justeringsforhandlingene i januar 2009, og denne avtalens økning i prisnedskrivingstilskudd til korn, avvikling av prisutjevn­ingsbeløp på urea og økning i stedfrakttilskuddet på kraftfôr.

• Målprisøkningen på egg er forutsatt å slå ut på den halvparten av foretakene med eggproduksjon som har lagt om til nye driftssystemer. Nettoeffekten for eggproduk­sjonen er vanskelig å anslå, fordi det er kostnader knyttet til overgangen til nye driftssystem.

6.7 Andre hovedpunkter

6.7.1 Prioriterer grasbasert husdyrhold - distrikts- og strukturprofil

I fordelingen er det lagt vekt på å styrke øko­no­mien i melkeproduksjonen og det distrikts- og grasbaserte husdyrholdet. Tilskuddene det grasbaserte husdyrholdet nyter godt av, øker om lag like mye som hele bevilgningsøkningen i 2010. Om lag ¾ av bevilgningsøkningen kommer melkeproduksjonen til gode. Denne prioriteringen styrker særlig jordbruket på Vestlandet og i Nord-Norge, fordi disse produksjonene er særlig dominerende i disse områdene. I tillegg økes distrikts- og frakttilskuddene.

• Satsene i driftstilskuddet til melke­produksjon økes med 16 000 kroner uavhengig av størrelse (over 5 kyr). Det gir en sterk strukturprofil. Satsendringene tilsvarer 177 mill. kroner.

• Beitetilskuddene økes med vel 150 mill. kroner.

• Distriktstilskuddene til frukt og bær, melk og svin økes med knapt 20 mill. kroner.

• Frakttilskuddene økes med 24 mill. kroner og bidrar til å utjevne priser i sentrum-/periferi-dimensjonen.

• Det avsettes en kvoteramme på 1 mill. liter til Finnmark og det gis samme areal­tilskudd til alt grovfôrareal i sone 7 (Finnmark og Nord-Troms).

6.7.2 Næringsutvikling og rekruttering

Midler til utviklingstiltak og ny næringsutvikling er viktig for å nå målene i den nasjonale strategien «Ta landet i bruk!». Landbrukets utviklingsfond tilføres 200 mill. kroner i 2009 fra den ekstraordinære investerings­pakken og 73 mill. kroner i engangs­bevilgn­ing av udisponerte midler på avtalen. For 2010 økes bevilgningen med 90 mill. kroner. I tillegg rammeoverføres 5 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementets budsjett i forbindelse med overføring av oppgaver til fylkeskommunene. Avtalen innebærer bl.a.:

• I 2009 disponeres 150 mill. kroner til investeringer under fylkesvise bygde­utviklings­midler og 50 mill. kroner til skogtiltak, i hovedsak til utsiktsrydding langs veier og bioenergi. I tillegg disponeres 2 mill. kroner til bekjemping av fot­råte og 2 mill. kroner til lansering av merket «Nyt Norge» i 2009.

• Innvilgnings­rammen for tilskudd økes med 95 mill. kroner i 2010 i forhold til budsjett 2009:

  • Bedriftsrettede fylkesvise BU-midler økes med 40 mill. kroner,

  • Verdiskapingsprogrammet for mat, utviklings­programmet for grønt reiseliv, utviklingsprogram for innlandsfiske, og satsingen på frukt og bær/reise­liv/kulturlandskap på Vestlandet, videreføres med uendret ramme.

  • Avsetningen til bioenergi og skogbruk økes med 25 mill. kroner i 2010.

• Utlånsrammen for lån med rentestøtte økes med 300 mill. kroner fra og med 2009.

Rekruttering

For ungdom som skal overta en landbrukseiendom, har både gode inntekts­mulig­heter, investeringsordninger og sosiale virkemidler betydning. Den samlede satsningen for å fremme rekruttering til landbruket inneholder følgende elementer:

• Ekstraordinære investeringstiltak i landbruket på 200 mill. kroner for 2009.

• Økt låneramme for rentestøtte med 300 mill. kroner per år fra 2009.

• Økning i bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler med 40 mill. kroner i 2010.

• Ungdom prioriteres ved tildeling av nyetableringskvote for melk.

• Fylkeskommunene gis økt ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etterutdanning i landbruket, med en avsetning fra jordbruksavtalen på 20 mill. kroner.

• Økning i satsene for avløsertilskuddene som også styrker finansieringen av landbruksvikarordningen.

Partene er også enige om å utrede mulighet for støtteordning til ungdom innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

6.7.3 Miljø- og klimatiltak

Det foreslås at samlet bevilgning til miljøtiltak økes med om lag 170 mill. kroner, fordelt på følgende ordninger (jf. kapittel 7.2 og 7.4):

• Nasjonalt miljøprogram økes med i underkant av 160 mill. kroner, inkl. økologisk jordbruk.

• Regionale miljøprogram (RMP) økes med 24 mill. kroner, inkl. pilot for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel.

  • RMP økes med 10 mill. kroner som avtalt i 2008 og 10 mill. kroner ekstra til Oslo, Akershus og Østfold for å styrke arbeidet med å bedre vannkvaliteten, samt tiltak for kulturlandskapet og biologisk mangfold.

• Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond økes med 5 mill. kroner, ekskl. utviklingstiltak økologisk.

  • Bevilgning til utvalgte kulturlandskap økes med 3 mill. kroner.

  • Det avsettes 120 mill. kroner til den kommunale ordningen Spesielle miljø­tiltak i jordbrukets kulturlandskap. I tillegg avsettes 6 mill. kroner til organisert beitebruk.

6.7.4 Økologisk jordbruk

Det foreslås at samlet bevilgning til økologisk jordbruk økes til 165,5 mill. kroner i 2010. Partene legger vekt på stabilitet og forutsig­bar­het i tilskudds­ordningene rettet mot primær­produsentene. Veilednings- og informa­sjonstiltakene rettet mot produsentene skal forsterkes. Partene er enige om å avsette 43 mill. kroner til utviklingstiltak på Landbrukets utviklingsfond.

Partene opprettholder planene om å bruke inntil 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje for å øke den økolo­giske kornproduksjonen. Midlene kommer til utbetaling og fordeles mellom årene 2011 og 2012, som et tilskudd på om lag 100 kroner per dekar for alt korn til modning. Tilskuddet kommer som et tillegg til ordinære arealtilskudd til økologisk kornproduksjon.

6.7.5 Direkte tilskudd og velferds­ordningene

Avtalen innebærer:

• Satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 4 ½ pst. og maksimal­beløpet per foretak heves med 3 000 kroner. Avløsertilskuddet til hold av ammekyr økes med 25 pst.

• Maksimalbeløpet for tilskudd til husdyr settes til 250 000 kroner for alle typer foretak.

• Avgrensingen i produksjonstilskudd for enkeltpersonforetak, hvor innehaveren er over 70 år, avvikles. Dette krever om lag 15 mill. kroner over post 74.

• Maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom mv. økes fra 1 130 til 1 200 kroner. Det vil også styrke landbruksvikarordningen.

• Det foreslås å videreføre bevilgningen på 16 mill. kroner til Landbrukets HMS-tjeneste for 2010. Innenfor bevilgningen settes det av midler til en fullstendig gjennomgang av organisering og arbeidsmetoder i HMS-tjenesten.

Partene er enige også om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå innretningen på og effektene av arealtilskuddene for grovfôr og korn. Elementer som skal vurderes er bl.a. strukturelle elementer og forholdet til driftsfellesskap, arealbruk, kantsoner og miljø.