7 Nærmere om viktige politikkområder

7.1 Skadefondet for landbruks­produksjon

Ved inngangen til 2009 var fondskapitalen 66 mill. kroner. Dette er 21 mill. kroner mer enn året før til tross for betydelige skadeutbetalinger i 2007/2008. Dette skyldes blant annet at 45,5 mill. kroner av overførte midler fra 2007 til 2008 ble omdisponert til fondet ved jordbruksoppgjøret i 2008. Utbetalingene fra fondet var henholdsvis 51,5 mill. kroner i 2007 og 74,0 mill. kroner i 2008. I budsjett 2009 er bevilgningen til fondet 30,0 mill. kroner, mens prognoserte utbetalinger er 40,0 mill. kroner. Partene har vurdert at en videreføring av bevilgningen på 30 mill. kroner i 2010 er tilstrekkelig til å sikre den nødvendige fondskapital.

Samlet utredning av regelverk

Til årets jordbruksoppgjør har SLF lagt fram en utredning som peker på flere sider ved dagens ordning som bør gjennomgås ytterligere. Partene har sluttet seg til dette og har blitt enige om en ny utredning fram til jordbruksoppgjøret i 2010, som både går gjennom prinsipielle og beregningstekniske sider ved ordningen. Både hensyn til enkel forvaltning og rimelig grad av likebehandling skal vektlegges. SLF får ansvaret for å gjennomføre utredningen. Avtalepartene skal involveres på en hensiktsmessig måte.

Rognebærmøll

Ved jordbruksoppgjøret i 2008 var partene enige om å utrede en midlertidig ordning som kan gi epleprod­usenter som får store avlingsskader forårsaket av rognebærmøll, en økonomisk sikkerhet inntil det er tilgjengelige metoder eller midler som kan gi en tilfreds­stillende beskyttelse mot slike angrep. SLF har gjennomført utredningen, og partene er enige om at det innføres en midlertidig ordning for erstatning av tap i epleproduksjon som følge av rognebærmøll. Ordningen etableres med en egen forskrift og finansieres over Skadefondet for landbruksproduksjon.

7.2 Landbrukets utviklingsfond

Landbruks- og matdepartementets strategi «Ta landet i bruk!» fra januar 2007, utgjør den nasjonale strategien for næringsutvikling. Alle fylker har også utviklet egne strategier for arbeidet med næringsutvikling innen og i tilknytning til land­bruket.

De faglige møte­arenaene på områdene mat, tre, bioenergi, reiseliv, Inn på tunet og økologisk landbruk er i godt arbeid. Det er Innovasjon Norge som har ansvar for drift av de fem første møtearenaene, mens SLF har ansvar for faglig møtearena for økologisk landbruk.

7.2.1 Økonomisk oversikt over fondet

Landbrukets utviklingsfond (LUF) hadde per 31. desember 2008 en egenkapital på 2 016,1 mill. kroner. Av kapitalen var 971 mill. kroner innestående i Norges Bank og 1 075 mill. kroner var i form av utlån. Tabell 7.1 viser kapitalsituasjonen i LUF, herunder endring i egenkapital og likviditet.

Fondet har også et ansvar i form av innvilgede, men ikke utbet­alte tilskudd. Dette ansvaret var 1 787 mill. kroner i 2008, og framgår ikke av tabell 7.1. Ansvaret må sees i sammenheng med tallene for utvikling i egen­kapital, ettersom ansvar i realiteten er gjeld fondet har knyttet til framtidige utbet­alinger. LUF sitt totale ansvar har hatt en betydelig økning etter innføring av rentestøtte­ordningen. Mens de fleste tilsagn om tilskudd kommer til utbetaling i løpet av en 5-årsperiode, har rentestøtteordningen en planlagt utbetalingstid på 15 år. De faktiske utbetalingene er imidlertid i betydelig grad også avhengige av det generelle rentenivået. Ordningen ble avviklet i 2003, og lånene betales tilbake over 15 år. De siste lånene vil etter dette være nedbetalt i 2018.

Innvilgingsrammen til LUF økes med 95 mill. kroner, til totalt 1 098 mill. kroner ekskl. rentestøtte. Som et engangstiltak har Regjeringen i Revidert nasjonalbudsjett foreslått å bevilge 200 mill. kroner til investeringstiltak i landbruket for 2009.

Midlene tilføres Landbrukets utviklingsfond.

LUF tilføres 73 mill. kroner i engangsmidler i 2009. Bevilgningen for 2010 øker med 90 mill. kroner. I tillegg rammeoverføres 5 mill. kroner fra Landbruks- og matdepartementets budsjett i forbindelse med overføring av oppgaver til fylkeskommunene.

Kapitalsituasjonen og likviditets­utviklingen for LUF må fortsatt holdes under oppsyn.

7.2.2 Innvilgningsramme for Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Tabell 7.3 viser innvilgingsramme for Landbrukets utviklingsfond (LUF) i 2009 og 2010.

7.3 Næringsutvikling

7.3.1 Ekstraordinære investeringstiltak i landbruket

Det er stort behov for investeringer innenfor det tradisjonelle landbruket, både til nye driftsbygninger og i modernisering av gamle bygg, bl.a. som følge av nye krav til dyrevelferd, modernisering i forbindelse med nyrekruttering til næringen, og nye driftsformer, jf. også kapittel 6.7.2. I lys av dagens svekkede konkurransekraft i næringslivet og et ustabilt arbeidsmarked er det viktig å satse på utvikling av arbeidsplasser i distriktene, og på tiltak som kan realiseres raskt.

En tilførsel av ekstra investeringsmidler vil kunne iverksette mange prosjekter i løpet av andre halvår 2009, som vil kunne gi umiddelbare effekter også for hele verdikjeden for skog og for bygg- og anleggsbransjen.

Lån innenfor landbruket er utløsende for lån i det private lånemarkedet og for å få i gang større byggeprosjekter, og representerer slik et viktig bidrag til å opprettholde aktiviteten både i finansmarkedet og i byggenæringen. For å få full effekt av økte tilskuddsrammer, er det derfor viktig at også lånerammene økes.

I Innovasjon Norges systemer ligger mange søknader på vent. I tillegg vil det være flere potensielle investeringer som pga. knappe økonomiske rammer, ikke er registrert. Innovasjon Norge har videre anslått at 200 mill. kroner over Landbrukets utviklingsfond kan utløse invest­eringer på 1 mrd. kroner og gi en sysselsettingseffekt på ca. 530 årsverk.

Den internasjonale økonomiske krisen og konjunktursituasjonen har rammet skogbruksnæringen kraftig. Blant annet viser tall for tømmerinnmåling for januar og februar i år en nedgang på vel 20 pst. i forhold til i fjor. Likevel er lagrene til industrien svært store. Tidligere inngåtte kontrakter for både sagtømmer og massevirke forhandles ned på grunn av stadig vanskeligere avsetningsforhold. Avsetningen for massevirke er svært problematisk. Det fryktes at en lengre stopp vil kunne medføre flere konkurser og varig tap av driftskapasitet og kvalifisert personell, spesielt i entreprenørbransjen.

Den økonomiske situasjonen bidrar også til å redusere nivået på investeringer i skog, som er viktig for framtidig ressursutnytting og skogens rolle i klimaarbeidet. Økt bevilgning til skogbruk og bioenergi bidrar til å avdempe effektene av den økonomiske situasjonen.

Som et engangstiltak har Regjeringen foreslått å bevilge 200 mill. kroner til en ekstraordinær investeringspakke for landbruket gjennom Revidert nasjonalbudsjett 2009. Av dette disponeres 150 mill. kroner til investeringer under fylkesvise bygdeutviklingsmidler og 50 mill. kroner til skogtiltak, i hovedsak til utsiktsrydding langs veier og bioenergi. Midlene tilføres Landbrukets utviklingsfond i 2009.

I tillegg økes låneramme for rentestøtte i 2009 med 300 mill. kroner, til 1 000 mill. kroner. Nivået for maksimal sats til rentestøtte justeres fra 5 til 4 pst.

7.3.2 KSL Matmerk

Stiftelsen KSL Matmerk har ansvaret for ordninger og oppgaver av stor betydning for næringsutvikling på matområdet. Arbeidsoppgavene er knyttet til å administrere og utvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), utvikling av merkeordningen «Nyt Norge», merkeordningene Beskyttede Betegnelser og Spesialitet, ivareta generisk markedsføring av økologisk mat, forvalte Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL), arbeide med profilering og synliggjøring av konkurransefortrinn, samt bidra til økt markedsadgang for norsk mat.

KSL er grunnleggende for arbeid med å sikre en trygg og etisk forsvarlig matproduksjon og for å sikre at forbrukerne har tillit til norskproduserte matvarer. Det er viktig å prioritere arbeidet med å videreutvikle KSL til å bli et verktøy som dekker alle behov innenfor kvalitetssikring i landbruket, også som bransjeveileder for primærlandbruket. Samarbeidet med Mattilsynet må prioriteres og Stiftelsen KSL Matmerk må bidra til at varemottakerne utarbeider rutiner som sikrer troverdigheten til KSL.

Arbeidet med å bedre oppslutningen om HMS-tiltak i landbruket er et prioritert område. Utvikling av HMS-standarden i KSL er i den sammenheng viktig. Det vises i den sammenheng til kapittel 7.11.5 Landbrukets HMS-tjeneste.

Utviklingen og innføring av «Nyt Norge» vil være en sentral oppgave for stiftelsen KSL Matmerk i 2010. Den nye merkeordningen skal bidra til økt verdiskaping for aktørene i matsektoren. For å lykkes med etablering av merkeordningen, er det nødvendig med et bredt samarbeid mellom sentrale aktører i matbransjen, og det er behov for en ekstra innsats i forbindelse med at det nye merket skal etableres i markedet. Den løpende driften av ordningen finansieres av merkebrukere og Stiftelsen KSL Matmerk. Det avsettes 8 mill. kroner til markedsføring av Nyt Norge i 2010. Det forutsettes at næringen bidrar med tilsvarende beløp fra Fondet for omsetningsavgiftene. Det avsettes 2 mill. kroner av overførte og udisponerte midler til markedsføring av Nyt Norge i 2009.

Merkeordningen Beskyttede betegnelser har som hovedmål å bidra til næringsutvikling og verdiskaping i norsk matproduksjon gjennom synliggjøring av produkters historie, geografiske opprinnelse og utvikling av produsentsamarbeid. Det må arbeides målrettet for å gjøre merket synlig i det norske matmarkedet og med å rekruttere nye merkebrukere. Det legges vekt på at KSL Matmerk bidrar til å utvikle nye og eksisterende produsent­sammenslutninger, både innenfor merkeordningen Beskyttede betegnelser og uavhengig av denne. Arbeidet med å øke markedsadgangen for matspesialiteter skal også være et prioritert område for Stiftelsen KSL Matmerk.

KSL Matmerks ansvar for generisk markedsføring av økologisk mat er omtalt under økologisk jordbruk (jf. kapittel 7.5).

Bevilgningen til Stiftelsen KSL Matmerk videreføres med 38 mill. kroner, inkludert 2 mill. kroner til generisk markedsføring av økologisk mat.

7.3.3 Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL)

Stiftelsen KSL Matmerk har hatt ansvaret for forvaltningen av Kompetanseprogrammet i landbruket (KIL) siden 1. januar 2007. Det er lagt til grunn at det er hensiktsmessig å gjennomgå retningslinjene for KIL, slik at de bedre blir tilpasset næringsaktørenes behov. Aktivitetene som støttes av KIL må sees i sammenheng med forvaltningsreformen og fylkeskommunenes rolle i arbeidet med utdanning og kompetanse, jf. kapittel 7.3.4. Det settes av en ramme på 6 mill. kroner til KIL for 2010.

7.3.4 Rekruttering og kompetanseheving i landbruket

I Ot.prp. nr. 10 (2008-2009) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. (gjennomføring av forvaltningsreformen) og Innst. O. nr. 30 (2008-2009) styrkes innsatsen innenfor området rekruttering og kompetanseheving i landbruket gjennom å overføre 20 mill. kroner fra jordbruksavtalen til fylkeskommunenes arbeid på dette feltet.

Med de overordnede målsettingene og intensjonene som nå er nedfelt i forvaltningsreformen på landbruksområdet, legges det dermed til rette for å opp-prioritere arbeidet innen rekruttering og kompetanseheving.

Fylkesmannens arbeid på dette området har hovedsakelig vært knyttet til oppfølgingsansvar for sakene i etterutdanningsutvalgene i fylkene i forbindelse med tildeling av midler fra EVL-fondet. Ved jordbruksoppgjøret for 2008 ble det besluttet at ansvaret for å yte støtte til gjennomføring av etterutdanningskurs for bønder legges til fylkesmannen, og at aktiviteten må prioriteres innenfor den andelen av de fylkesvise BU-midlene som fylkesmannen forvalter.

Fylkeskommunens kommende ansvar for dette området må ses i sammenheng med fylkeskommunens eksisterende rolle som utdannings- og regionalpolitisk aktør, samt den styrkede innflytelsen fylkeskommunen ellers vil få på landbruksområdet gjennom forvaltningsreformen.

Den enkelte fylkeskommune vil være regional tilskuddsforvalter av ordningen. Det forutsettes at fylkeskommunen skal samhandle med næringen og det regionale partnerskapet i utarbeidelsen av fylkesvise planer for hvordan midlene skal benyttes. Næringen vil bli involvert i det videre arbeidet med utformingen av ordningen.

Til sammen 20 mill. kroner stilles til disposisjon for fylkeskommunene fra og med 2010 innenfor tildelingsrammen til LUF. 5 mill. kroner rammeoverføres fra statsbudsjettet kapittel 1144, post 77 og kapittel 1149 post 71, til LUF kapittel 1150, post 50. Det legges til grunn at denne reformen og bevilgningen over jordbruksavtalen vil legge til rette for at fylkeskommunene vil kunne forsterke sitt arbeid rettet mot rekruttering og kompetanseheving i landbruket, og videre at en slik forsterket innsats også vil kunne innebære økt tilførsel av ressurser til dette formålet fra fylkeskommunenes egne budsjetter.

7.3.5 Verdiskapningsprogrammet for matproduksjon

Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon (VSP mat) er et tiårig utviklingsprogram som ble etablert i 2001. Det betyr at 2010 er siste år i den ordinære programperioden. Programmet realiserer prosjekter som bidrar til økt verdiskaping for primærprodusentene og til styrking av konkurranseevnen til små og mellomstore matbedrifter. NILF har, på oppdrag fra Innovasjon Norge, evaluert lønnsomhetseffekter i de bedriftsrettede prosjektene i VSP mat. I tillegg er Nettverksprogrammet, som er en egen aktivitet under VSP mat, evaluert. Generelt viser resultatene at virkemidlene oppfattes å gi positiv effekt for lønnsomheten i virksomhetene som mottar støtte. Bøndene er mer fornøyd med lønnsomhetseffektene enn andre bedrifter som mottar støtte fra programmet.

Programmet videreføres i sin nåværende form ut programperioden. Satsingen på bedrifter med vekstpotensial og Kompetansenettverk for småskala matproduksjon skal prioriteres. Det er igangsatt et eget Inkubatorprogram for mat- og natur­basert næring. Programmet ledes av SIVA, i samarbeid med Innovasjon Norge. Programmet skal bidra til at mat- og naturbaserte forretningsideer dyrkes fram til kommersiell næringsvirksomhet gjennom forretningsutvikling, kompetansenettverk, finansiering, administrative tjenester og en fysisk møteplass. Programmet strekker seg over fem år og finansieres av regionale utviklingsmiljøer, Kommunal- og regionaldepartementet og jordbruks­avtalemidler. I 2010 innvilges 2 mill. kroner fra VSP mat.

Det er nedsatt en partssammensatt arbeidsgruppe bestående av LMD, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Innovasjon Norge og leder for Faglig møtearena mat, for utarbeidelse av en rapport med anbefalinger om hvordan satsingen på småskala matproduksjon og produksjon av norske matspesialiteter kan videreføres etter at Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon avsluttes i 2010. Rapporten skal behandles i Jordbruksoppgjøret 2010.

Bevilgningen til VSP mat videreføres med 67 mill. kroner i 2010.

Måltidets hus

Måltidet Hus er nå åpnet på universitetsområdet i Stavanger. Eiere av selve bygget er Stiftelsen ­Norconserv og Rogaland Kunnskapspark Eiendom AS med 50 pst. hver. I tillegg til det fysiske bygget på 8 000 m2 er et utviklings- og innovasjonsselskap, Måltidets Hus AS, under etablering. Dette skjer gjennom fusjonering med nettverksorganisasjonen Fagforum for Mat og Drikke, med til sammen 110 aksjonærer, herunder Rogaland fylkeskommune. Måltidets Hus AS skal ivareta de faglige utviklingsoppgavene i Måltidets Hus.

Måltidets Hus er på denne bakgrunn et regionalt initiativ, men med målsetting og oppgaver av nasjonal karakter, som koblingsboks mellom matbedrifter og FoU-miljøer. Siktemålet er å styrke nyskaping, produktutvikling og markedsføring i små og store matbedrifter i grønn og blå sektor. Måltidets Hus rommer derfor kunnskapsbedrifter og nettverk med dette som formål, samt lokaler for sensorikk, kjemi, mikrobiologi, prøvekjøkken, undervisning m.v. På industrisiden finner vi bl.a. leietakere som Tine FoU, Nofima Mat, bedriftsklyngen NCE Culinology, EWOS Innovation, Marin Harvest og Blue Planet/Biomarin Vest. I nettverket av småbedrifter, matkultur og gastronomi finner vi bl.a. Stiftelsen Norsk Matkultur, Norges Kokkemesteres Landsforening, Gastronomisk Institutt AS og Gladmat AS.

Måltidets Hus AS tar mål av seg til å bli det ledende nasjonale matmiljøet og en internasjonal møteplass for matfaglig spisskompetanse i skjæringspunktet mellom industri og «handverksgastronomi» i småbedrifter. Etablering av Måltidets Hus er ett av de viktigste tiltakene de seinere år for utvikling og nyskaping på matområdet på nasjonalt nivå. Det er en betydelig klyngedannelse som i kraft av sin egentyngde og kompetanse vil få stor innflytelse på matområdet i åra som kommer.

På sikt forutsettes det at Måltidets Hus AS vil ha full kostnadsdekning gjennom egne driftsinntekter. I oppstartfasen, som er beregnet til å ta 3 år, er det behov for økonomisk støtte for at driften skal gå i balanse, beregnet til 1 mill. kroner årlig. ­Landbruket er tilbudt en aktiv rolle i den videre utvikling av Måltidets Hus. For å bidra til å sikre nasjonal forankring av landbrukets interesser og småbedriftenes kunnskapsbehov bevilges det 1 mill. kroner over Jordbruksavtalen til formålet innenfor rammen til VSP mat, offentlige strategier.

7.3.6 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler

Det legges opp til en videreføring av hovedprinsippene i forvaltningen av dagens bygdeutviklingsmidler (BU-midler), basert på den nasjonale strategien «Ta landet i bruk!». Målet med BU-midlene er å legge til rette for langsiktig og lønnsom verdiskapning, samt desentralisert bosetting, med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt.

Forskrift om midler til bygdeutvikling (BU-forskriften) ble endret med virkning fra januar 2009. Endringene tydeliggjør det todelte formålet med BU-midlene, der det ene er å bidra til utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen og det andre å bidra til utvikling og modernisering av det tradisjonelle landbruket. Det pågår nå en evaluering av de fylkesvise BU-midlene som skal ferdigstilles i løpet av 2009, jf. omtale under kapittel 3.11.3.

Innenfor landbruket er det et stort behov for investeringer, både i nye driftsbygninger og i utbedringer av gamle bygg, bl.a. som følge av nye krav til dyrevelferd, modernisering i forbindelse med nyrekruttering til næringen, og nye driftsformer. I eggsektoren vil det blant annet være et betydelig behov for investeringer fram til 2012 på grunn av pålegg om omlegging til nye driftssystemer.

Samtidig er det et stort potensial for videre utvikling av nye næringer med utgangspunkt i landbrukets ressurser. En satsing på nye næringer vil for landbruket som helhet bety et mer diversi­fisert landbruk med økt innslag av alternativ sysselsetting. Dette vil bidra både til å sikre primærproduksjon og bosetting i distriktene. For å få et taktskifte i utviklingen av nye næringer, er det behov for å øke tilgangen på investeringsmidler.

Det vises til kapittel 7.3.1 om bevilgning til ekstraordinære investeringstiltak i 2009 på 200 mill. kroner.

Andelen av midlene som brukes til utrednings- og tilretteleggingstiltak reduseres i 2010. Dette ses i sammenheng med overføringen av 20 mill. ­kroner til fylkeskommunens arbeid innenfor rekruttering og kompetanseheving i landbruket. Omleggingen gjør det nødvendig å supplere de regionale strate­giene for næringsutvikling på dette området.

Lønnsomhetsvurdering av prosjektene skal ligge til grunn for tildeling av midler. Det understrekes at lønnsomhet ikke er ensbetydende med strukturrasjonalisering. Ulike eierformer skal likestilles ved prioritering av søkn­ader. Nye krav til dyre­velferd og fornyelse av driftsapparatet skal vektlegges.

Lån med rentestøtte

Med bakgrunn både i investeringsbehov i land­bruket generelt og uro i finansmarkedet, utvides utlånsrammen for lån med rentestøtte til 1 000 mill. kroner også i 2010. Nivået på rentestøtten blir fastsatt årlig for alle lån som er inne i rentestøtte­ordningen. Rentestøtten settes til 50 pst. av Risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år. Nivået for maksimal sats til rentestøtte justeres fra 5 til 4 pst.

Grøfting legges inn i formålet for rentestøtte. Det blir dermed opp til de regionale partner­skapene å vurdere om grøfting skal legges inn de regionale strategiene for næringsutvikling.

Risikolån

Risikolån videreføres innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene.

7.3.7 Sentrale bygdeutviklingsmidler

Midlene går til prosjekter av landsomfattende og fylkes­over­gripende karakter med innovasjon og næringsutvikling som siktemål. De sentrale BU-midlene kan også finansiere nødvendig utredningsarbeid og profilerings­akti­viteter for å styrke arbeidet med landbrukspolitikken. Støtten til organisasjonene Norsk Bygdeturisme og Gardsmat, Norsk Innlandsfiskelag, Norske lakseelver, Norsk seterkultur, Norsk Gardsost og Småkraftforeninga videreføres. Det foreslås at midlene som har vært øre­merket Inn på tunet-aktiviteter, dvs. 2 mill. kroner, tas ut av sentrale BU-midler og synliggjøres som en egen satsing. jf. omtale i kapittel 7.3.8. Det øremerkes 1 mill. kroner til konflikt­forebyggende tiltak mellom reindrift og jordbruk.

Rammen for de sentrale BU-midlene for 2010 settes til 18 mill. kroner. Fordelingen av halvparten av disse midlene gjøres i et separat møte mellom avtalepartene, etter tilsvarende praksis som tid­ligere år.

7.3.8 Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) tilbyr tilrettelagte tjenester på gårdsbruk til utdannings-, oppvekst-, helse- og omsorgssektoren. I dag er det om lag 800 IPT- ­tilbydere og potensialet for vekst i næringa anses som betydelig.

Handlingsplanen for Inn på tunet fra 2007 peker på behovet for et tettere samarbeid mellom gårdbrukere og offentlig sektor for å utvikle IPT- næringen. I dag er IPT et prioritert satsingsområde i mange av de regionale næringsstrategiene, og fylkene har en aktiv tilrettelegger- og utviklerrolle i samarbeid med næringsorganisasjonene i landbruket og aktuelle brukergrupper.

Kommunene er den største kjøpergruppen for IPT-tjenester, men har i varierende grad innarbeidet IPT som strategi i sine planer og virksomheter. I mange tilfeller inngår kommunene kun kortvarige avtaler med tilbyderne, og dette kan være uheldig for behovet for langsiktighet i planer og investeringer. Videre er kommunene førstelinje­tjeneste for lokal næringsutvikling og innovasjon, og har dermed også en sentral posisjon i forhold til eksisterende og nye etableringer innenfor IPT.

Det er tidligere avsatt midler over Jordbruksavtalen til bl.a utvikling av et nasjonalt kvalitets­sikringssystem for tjenestene og til videreutvikling av nettsted og markedskanal for næringen. Det foregår også en utstrakt nettverks- og kompetansebygging internt i næringen. En rapport om kunnskapsstatus for IPT fra 2008 peker på et stort behov for mer dokumentasjon på området og mer forsk­ning på omfang, kvalitet, økonomi og effekter av tjenestene.

For å styrke arbeidet med IPT innføres en todelt satsing. Det avsettes 3 mill. kroner til videre oppfølging av handlingsplan for Inn på tunet. Midlene brukes til nasjonale prosjekter, herunder å videreføre arbeidet med det nasjonale kvalitets­sikringsprosjektet i regi av Norges Bondelag, og Norges Vels arbeid med nettstedet innpåtunet.no og prosjektet med kompetanseformidling og markedsføring.

For å styrke arbeidet med tjenesten i kommunene, igangsettes en særskilt satsing med «Inn på tunet-løftet i kommunene». Prosjektet skal bidra til næringsutvikling og verdiskaping lokalt. Satsingen er 3-årig og det legges opp til et samarbeid med aktuelle fagdepartement. Målet er å skape bevissthet om mulighetene som ligger i tjenesten og forankring av Inn på tunet i kommuner og regionale partnerskap, samt å stimulere til etablering av nye IPT- tilbud. Arbeidet organiseres etter mal fra «økoløft i kommuner». Innovasjon Norge får i oppdrag å utarbeide forslag til mandat for, og organi­sering av, arbeidet, som skal godkjennes av avtalepartene. Det settes av 5 mill. kroner per år i tre år til satsingen. Den samlede bevilgningen til Inn på tunet er dermed 8 mill. kroner i 2010.

7.3.9 Grønt reiseliv

Grønt reiseliv er landbrukets bidrag til Regjeringens reiselivssatsing for økt verdiskaping og lønnsomhet, levedyktige distrikter gjennom flere arbeidsplasser og utvikling av Norge til et bærekraftig reisemål. For Grønt reiseliv er det viktig å utvikle helhetlige, landbruksbaserte turistprodukter som gir større lønnsomhet, og å styrke den lokale og regionale verdiskapingen og innovasjonsevnen gjennom samarbeid og fellestiltak.

Grønt reiseliv er nå et etablert og positivt begrep, og omfatter en rekke reiselivsrelaterte aktiviteter innenfor mat- og landbruksområdet. For å synliggjøre satsingen samles disse under hovedparolen Grønt reiseliv.

Utviklingsprogrammet i regi av Innovasjon Norge videreføres, og i tillegg opprettes en ny satsing innenfor reiselivsområdet; prosjektet Mat langs Nasjonale Turistveier. Satsingen legger regional utførelse til grunn og representerer muligheter for lokal verdiskaping.

Landbruks- og matdepartementet har i tillegg flere reiselivsrelaterte satsinger, som Norges stand på Internationale Grüne Woche (IGW), Utviklingsprogrammet for innlandsfiske, setersatsing, utvikling av verdensarvområdene og satsing på frukt og bær/kulturlanskap/reiseliv på Vestlandet. Flere av disse programmene og satsingene har i tillegg andre viktige formål, men reiseliv utgjør en sentral dimensjon. Både setersatsingen og satsingen i verdensarvområdene er rettet mot et aktivt landbruk og kulturlandskapspleie, noe som er avgjørende for et autentisk reiselivsprodukt. Tabell 7.4 gir en oversikt over satsinger innenfor Grønt reiseliv.

Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv i regi av Innovasjon Norge

Satsingen er et viktig bidrag for å utvikle det bygdebaserte reiselivet og Norge som reisemål, både for innenlandske og utenlandske reisende. De prioriterte arbeidsområdene er produktutvikling og infrastruktur, kompetanseutvikling, markeds­føring og samarbeid, nettverk og allianser.

En relativt stor andel av midlene er bundet opp i internasjonale og nasjonale markedsføringskampanjer i regi av Innovasjon Norge og VisitNorway. Markedsføringen bør være på et overordnet nivå for Grønt reiseliv, og andelen av midler som disponeres til dette holdes på dagens nivå. Utviklingsprogrammet skal være rettet inn mot nasjonale prosjekter, herunder ulike temasatsinger, og det er viktig å stimulere til gode prosjekter på regionalt nivå innenfor de prioriterte arbeidsområdene.

Utviklingsprogrammet må fortsatt markeds­føres på en måte som bedrer pågangen av relevante prosjektsøknader. I tillegg er det viktig å utvikle tiltak som fremmer samarbeid med reiselivet for­øvrig.

Utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv videre­føres med 18 mill. kroner i 2010.

Saksbehandling og innstillinger til søknader innenfor programområdet vil skje ved hovedkontoret til Innovasjon Norge. Faglig møtearena reiseliv og Innovasjon Norge vil på et overordnet nivå diskutere om søknadene er i samsvar med Utviklingsprogrammets formål. Det skal legges til rette for utvikling av tiltak for jakt og vilt innenfor programmet. Det legges videre til grunn en tett kobling mellom utviklingsprogrammet for Grønt reiseliv og utviklingsprogrammet for innlandsfisk gjennom Faglig møtearena reiseliv.

Mat langs Nasjonale turistveier

Det er behov for å styrke og utvikle mat- og reiselivssatsingen i samarbeid med andre nasjonale aktører med forretningsinteresser langs verdikjedene mat og reiseliv, med tanke på å høyne kvaliteten og å øke synergien mellom bransjer. Med bakgrunn i Landbruks- og matministerens dialogkonferanse med næringslivsdelegasjonen under IGW-09 i Berlin om konkrete samarbeidstiltak for å fremme matens betydning i reiselivssatsingen, igangsettes et treårig utviklingsprosjekt for mat og matopplevelser langs Nasjonale turistveier. Prosjektet er et samarbeid med Samferdselsdepartementet og Statens vegvesen, og tar utgangspunkt i sammenfallende mål om å utvikle produktet Nasjonale turistveier.

Prosjektet skal bidra til å profesjonalisere produksjon og bedre kvalitet, distribusjon, service og tilgjengelighet av lokal mat, matspesialiteter og matopplevelser langs turistveiene. Arbeidet inngår som en del av sluttføringen av attraksjonen Nasjonale turistveier. Prosjektet utføres i regi av lokale og regionale myndigheter, organisasjoner og næringsliv, med sikte på å utvikle operative samarbeidsmodeller med nasjonal overføringsverdi. Det satses i denne fasen på de fire nasjonale turistveiene med utgangspunkt i Nord-Gudbrandsdalen:

1. Sognefjellet (Lom-Gaupne)

2. Gamle Strynefjellsvegen (Grotli i Skjåk-Stryn)

3. Rondane (Folldal – Storelvdal)

4. Geiranger – Trollstigen; fra Strynefjellet til Åndalsnes

Det er lagt opp til at Sognefjellsvegen blir pilotprosjekt i denne satsingen, med oppstart i 2009, og deretter en gradvis innfasing av de øvrige veiene.

Ramme for prosjektet er 2 mill. kroner årlig over 3 år.

På nasjonalt nivå nedsettes en styringsgruppe av avtalepartene i fellesskap med representasjon fra Norges Bondelag/Norsk Småbrukarlag, Landbruks- og matdepartementet, Statens vegvesen og Innovasjon Norge. Styringsgruppen skal utforme mandat for prosjektet og følge opp gjennomføringen av prosjektet.

For å sikre lokalt eierskap og engasjement opprettes bredt sammensatte prosjektgrupper på regionalt nivå for hver turistvei.

Utviklingsprogram for innlandsfiske

Utviklingsprogrammet for innlandsfiske tar sikte på å utvikle en samlet, offentlig politikk på innlandsfiskeområdet og gjøre tre umodne verdikjeder til velfungerende næringer, herunder næringsfiske, innlands fiskeoppdrett og fisketurisme.

Programmet videreføres med 4 mill. kroner i 2010. Det legges til grunn en tett kobling mellom utviklingsprogrammet for innlandsfisk og utvik­lingsprogrammet for Grønt reiseliv gjennom Faglig møtearena reiseliv.

Verdensarvområdene

Landbrukets kulturlandskap er en viktig del av ­verdiene som ligger i verdensarvområdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Det er et mål å stimulere til drift og utvikling av områdene slik at det levende kulturlandskapet blir ivaretatt for framtiden. Det er satt av 3 mill. kroner i perioden 2008–2010. Satsingen blir sett i sammenheng med Miljøverndepartementets og Kommunal- og regional­departementets tiltak i verdensarvområdene. Det er innledet en dialog mellom Landbruks- og matdepartementet og Nærings- og handels­departementet for å se satsingene på landbruk og reiseliv i verdensarvområdene i sammenheng. I markedsføringen av Norge som reisemål blir kulturlandskapet i verdensarvområdene aktivt profilert. På visitnorway.no er det egen søkekategori for ­verdensarv. Vega er valgt ut som pilotkommune for utvikling av bærekraftige reiselivsdestinasjoner. (Se også kapittel 7.4.7).

Frukt- og bærkulturlandskap og reiseliv på Vestlandet

Satsingen på frukt- og bærkulturlandskap og reiseliv på Vestlandet ble startet opp i 2008, og skal gå over fem år. Det er etablert en styringsgruppe som har utarbeidet en kortfattet strategiplan for programmet. Hovedmålet er å utvikle eller videreu­tvikle salgbare produkter og tjenester, særlig knyttet til reiseliv, med utgangspunkt i profesjonell frukt- og bærproduksjon. I tillegg til midler over jordbruksavtalen, satte LMD krav om 50 pst. medfinansiering regionalt. Det settes av 2 mill. kroner til videreføring av prosjektet i 2010.

Seterprosjektet i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal

Prosjektet er med på å gi økt oppmerksomhet om verdien av seterholdet som igjen er en viktig inspira­sjonskilde for brukerne til å opprettholde den tradisjonelle setringen. Tradisjonelle setermiljøer er i flere om­råder også avgjørende for et autentisk reiselivsprodukt. Det settes av 2 mill. kroner til prosjektets siste år i 2010.

Internationale Grüne Woche (IGW) som arena for mat og reiseliv

Norge har i regi av Landbruks- og matdepartementet vært representert med stand på mat- og reiselivsmessen Internationale Grüne Woche i Berlin i 22 år. I 2009 var det 30 utstillere fra Norge med. Målet med deltakelsen er å bidra til økt turiststrøm til Norge, øke kjennskap og kunnskap om Norge og norsk matkvalitet både nasjonalt og internasjonalt, samt å være en politisk møtearena for landbruks-, mat- og reiselivssektoren.

IGW-satsingen omfatter ikke bare mat, men mat og reiseliv ut fra de geografiske dimensjonene: Nord, Fjord og Innland. Bedriftene som deltar på IGW blir bevisstgjort viktigheten av bedre tilgjengelighet, kvalitet, service og effektivitet knyttet til mat og regional matkultur og hvordan maten framstår der kundene, herunder turistene, møter den; i butikkene, veikroene, spisestedene, hotellene, bensinstasjonene mv.

7.3.10 Skogbruk og bioenergi

I Klimameldingen og Klimaforliket er det uttrykt en klar politisk vilje om økt satsing på skog som nødvendig tiltak for å nå nasjonale energi- og klimamål. Med bakgrunn i dette, skal det legges ytterligere til rette for et aktivt skogbruk. Et aktivt skogbruk vil bidra til bl.a.:

1. økt skogproduksjon og tilvekst,

2. at mer CO₂ lagres i skog,

3. mer trevirke til produkter som kan erstatte mindre miljøvennlige materialer,

4. mer trevirke til energiformål, sammen med jordbruksavfall, som kan redusere bruken av fossile, ikke-fornybare, energikilder.

St.meld. nr. 26 (2006-2007) «Regjeringens miljø­politikk og rikets miljøtilstand» slår fast at klimamotiverte tiltak og virkemidler skal utformes innenfor rammer som sikrer ivaretakelse av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier på området. Det forutsettes derfor at miljøhensyn knyttet til biologisk mangfold, kulturverdier og opplevelseskvaliteter blir ivaretatt i denne type tiltak.

Den globale finanskrisen har medført dramatiske fall i etterspørsel etter tømmer og treprodukter. Dette påvirker hele verdikjeden, og bidrar med usikkerhet og lavere motivasjon for næringsut­øvere til å satse på langsiktige investeringer i ­skogen. Det er derfor særlig viktig å stimulere til økt innsats, investeringer og framtidstro, i påvente av en bedring i markedsforhold og internasjonal økonomisk utvikling, og for å unngå varige negative effekter av lavkonjunkturen. Skogfondsordningen er et bærende element i finansieringen av langsiktige investeringer i skogbruket, men ordningen svekkes som følge av fallende avvirkning og tømmeromsetning. Det er derfor viktig å styrke bevilgningene til nærings- og miljøtiltak i skogbruket som bidrag for nå nevnte mål.

Biologisk mangfold

Økt utnytting av skogressursene krever økt satsing på miljøregistreringer for å sikre at det tas hensyn til biologisk mangfold. På denne bakgrunn er det nødvendig å øke rammene til de virkemidlene som kan bidra til å sikre slike løsninger, dvs. miljøregistreringer i skogbruksplanleggingen og tiltak for å sikre miljøhensyn i det praktiske skogbruket.

Forbedret tilgjengelighet til skogressursene er avgjørende for et lønnsomt skogbruk og for å legge til rette for økt bærekraftig uttak av råstoff til tradisjonelle anvendelser av tømmer og tre, bioenergi m.v. På denne bakgrunn utnyttes rammen til tilskudd til veibygging, samtidig som det på en aktiv måte må gjøres grep for å unngå uheldige miljøkonsekvenser.

I tråd med St. meld. nr. 26 (2006–2007) «Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand» skal det samtidig sikres at bygging av skogsveier og påfølgende hogster ikke ødelegger viktige leveområder som grunnlag for biologisk mangfold eller områder med nasjonalt viktige verneverdier, og at åpenhet og medvirkning blir vektlagt i saksbehandlingen knyttet til skogsveibygging. Det skal fastsettes nytt regelverk som mer systematisk og målrettet skal sikre slike avveiinger mellom næringstiltak og miljøhensyn, og som forutsettes å tre i kraft fra 1. januar 2010. Landbruks- og mat­departementet vil videre i samarbeid med Miljøverndepartementet i løpet av 2009 forbedre datakvaliteten for skogsveier i forhold til inngrepsfri natur og INON-basen og vurdere virkemidler for å unngå at bygging av skogsveier medfører miljømessig forringelse av viktige inngrepsfrie områder.

Planting

Planteomfanget i dag er for lavt til å kunne forsvare vesentlig økt avvirkning uten å få påfølgende reduksjoner i skogvolum og redusert karbonlager i framtida. På denne bakgrunn må rammene for tilskudd til planting og stell av skogen økes for å legge til rette for et planteantall på minst 50 mill. planter per år. Dette er et nivå som fortsatt er lavt sammenlignet med hva det var på 1980- og 1990-tallet.

Kystskogen

Kystskogfylkene har, som følge av aktiv skogreising etter siste krig, betydelige skogressurser og høy tilvekst. Samtidig har disse fylkene liten skogbruksvirksomhet og særskilte utfordringer, som bl.a. dårlig infrastruktur og vanskelig tilgang til skogressursene. Det er viktig å videreutvikle og styrke skogbruksmiljøet mht. kompetanse, forbedret infrastruktur og tilstrekkelig kapasitet for å nyttiggjøre disse ressursene til økt verdiskaping, sysselsetting og til energi- og klimatiltak. I tillegg til å styrke de ordinære virkemidlene omtalt over, vil Landbruks- og matdepartementet legge opp til å videreføre den særskilte bevilgningen til kystskogbruket også i 2010.

Bioenergi

Økt produksjon av biobrensel og leveranser av ­biovarme fra landbruket vil gi økt verdiskaping og bidra til å nå Regjeringens mål i klima- og energi­politikken. Landbruket har en viktig rolle i å sikre råstoff i takt med veksten i utbyggingen av bioenergi. Videre er det et mål å få økt bruken av fornybar energi internt i landbruket.

Det har vært en betydelig økning i etterspør­selen etter midler over bioenergiprogrammet de siste årene. I 2008 økte innvilget beløp med 50 pst. i forhold til 2007, og forbruket ble 14 millioner kroner høyere enn bevilget ramme. Bioenergiprogrammet må styrkes dersom en skal sikre en videre positiv utvikling og økende aktivitetsnivå på dette området.

Biogassproduksjon basert på matavfall og husdyrgjødsel er i tillegg til å produsere energi, et godt tiltak for å redusere metanutslipp fra gjødsellager. En studie fra Østlandsforskning og Universitet for miljø og biovitenskap viser at det tekniske potensialet for biogass er på ca 6 TWh, og hvor husdyrgjødsel utgjør 40 pst. Innovasjon Norge arbeider nå med å kartlegge prosjekter som er under planlegging, for å vurdere hvilke som kan være aktuelt å støtte.

Bevilgningene til skogbruk og bioenergi økes med 25 mill. kroner til 223 mill. kroner i 2010. Fordelingen av midlene vil skje på bakgrunn av et eget drøftingsmøte mellom avtalepartene, slik det er blitt gjort de siste åra, og i tråd med føringene omtalt ovenfor.

7.3.11 Utviklingstiltak for geit – Prosjektet «Friskere geiter»

Målet med prosjektet er å få kontroll med utbredte sykdommer i geitebesetninger, og dermed friskere dyr og bedre dyrevelferd. Gjennomføring av saneringsprosjektet Friskere geiter del II (2005-2010) vil ut fra antall planlagte saneringer i 2010, og tidligere gjennomførte tiltak, omfatte en stor andel av den norske geitebestanden. Erfaringene med de gjennomførte saneringene gir et godt grunnlag for å fortsette prosjektet i 2010. Målet må være full sanering av hele geitebestanden, inkludert sanering for byllesjuke hos sau i kombinerte besetninger.

Bevilgningen videreføres med 15 mill. kroner i 2010. Av midlene avsettes 11 mill. kroner til sanering av besetninger og 4 mill. kroner til kompen­sasjon for bortfall av produksjons­tilskudd og avløser­tilskudd ferie og fritid.

Del II av prosjektet vil være fullført i 2010. Det legges til grunn at styringsgruppa for prosjektet framlegger forslag om videre­føring av tiltaket før neste års jord­bruks­oppgjør. Det må i denne sammenheng avgis en statusrapport og forslag til endelig mål for prosjektet, inkl. sluttidspunkt for tiltaket. Det må videre fremmes forslag til en siste frist for påmelding til deltakelse i prosjekt Friskere geiter.

7.3.12 Forskning

Forskning og forskningsbasert innovasjon er nødvendig for å øke konkurransekraften og verdiskapingen i landbruks- og matsektoren, og er et virkemiddel for å bidra til bosetting i distriktene og til en bærekraftig samfunnsutvikling.

Regjeringen la i vår fram en egen forskningsmelding (St.meld. nr. 30 (2008-2009) Klima for forsk­ning) hvor matsikkerhet og mattrygghet har en tydelig plass. Landbruks- og matdepartementet la i mars 2007 fram en ny strategi for forskning og forsk­ningsbasert innovasjon. Her er prioriterte forsk­ningsoppgaver for sektoren synliggjort i detalj.

Landbrukssektoren har et omfattende kunnskapsbehov. Bevilgningen til forskning over jordbruksavtalen er 44 mill. kroner i 2010. Forskning innen klima, økologisk produksjon, plante- og dyrehelse og integrert plantevern er prioriterte områder. Det er videre behov for økt forsknings­basert kunnskap relatert til Inn på tunet, HMS, samt skatte- og avgifts­politikk. På bakgrunn av de store svingningene i mineralgjødselprisene de siste årene, skal det gjennomføres en utredning av de nordiske gjødselmarkedene og hvordan disse fungerer.

Forskningsmidlene over jordbruksavtalen må ses i sammenheng med Fondet for forsknings­avgift på landbruksprodukter og Norges fors­ningsråd sine programmer, slik at forskningsinnsatsen for landbruket optimaliseres.

7.3.13 E-sporing

Målet med e-sporingsprosjektet er å etablere en nasjonal, elektronisk infrastruktur for effektiv utveksling av informasjon i matproduksjonskjeden.

Det er iverksatt fire piloter i den «grønne sektoren» av e-sporingsprosjektet for hhv melk, kjøtt, frukt- og grønt og korn.

Pilotene gjør en viktig jobb i e-sporingsprosjektet for å kartlegge bransjenes behov ved å beskrive verdikjeder og -system innen egen bransje, utvikle bransjestandarder, kvalitetssikre og teste løsningen, samt utvikle og implementere e-sporingsløsningen i bransjer og bedrifter. Alle pilotene har deltagere fra de fleste aktørene innen de aktuelle bransjene.

Det anses som myndighetenes ansvar å finansiere utvikling av en fellesløsning for sporing, mens næringen selv må ta ansvar for drift av fagpilotene. Det settes av 2 mill. kroner til medfinansiering av utviklings- og administrasjonsoppgaver knyttet til arbeidet med pilotprosjektene i 2010. Landbruks- og matdepartementet vil i tillegg avsette 2 mill. kroner over øvrig budsjett til finansiering av arbeidet med fagpiloter.

7.3.14 Beiteprosjektet

Tap av sau og lam på beite ligger generelt på et for høyt nivå og dokumentasjon om tap og andre ­forhold knyttet til utmarksbeiteperioden må bli bedre. Fra en tapsprosent på omlag 4 rundt 1990, har den fra slutten av 90-tallet stabilisert seg på mellom 5,8 og 6,9 pst. Den viktigste årsaken til økningen antas å være rovvilt. Områder uten rovvilt har imidlertid også hatt utfordringer med økende tap på grunn av flåttbårne sjukdommer, alveld og andre sjukdommer. I tillegg kommer tap av ukjente årsaker.

Målet med prosjektet er å få til et bedre sauehold med mindre tap av dyr på beite. Prosjekter som har fått støtte fra avsatte midler fram til 2009, skal rapportere innen utgangen året. Denne dokumentasjonen legges til grunn for vurdering av videre­føring av påbegynte prosjekter og utvidelse til flere prosjekter og områder.

Rammen for Beiteprosjektet økes fra 5,5 mill. kroner til 6,5 mill. kroner i 2010. Arbeidet med utprøving av radiobjeller for å redusere tap av husdyr i utmark ses i sammenheng med organisert beitebruk, jf. kap.7.4.7.

7.3.15 Fotråte – Prosjektet «Friske føtter»

Prosjektet «Friske føtter» har gitt kunnskap om at ulike varianter av fotråtebakterien finnes i relativt mange sauebesetninger i Norge. Blant disse er det både besetninger med alvorlig sykdomsbilde og besetninger med lite eller ingen symptomer.

Den faglige anbefalingen er at man må søke å utrydde den varianten av fotråtebakterien som forårsaker alvorlig sykdom. Det vil imidlertid ikke være mulig å fjerne de mildere variantene av bakterien, men det anbefales å gjøre tiltak for å avgrense utbredelsen, da også denne varianten under dårlige miljøforhold kan fremkalle sykdom.

Bekjempelse av bakterien som forårsaker alvorlig sykdom, er nødvendig for å ivareta god dyrehelse i saueholdet. Videre utbredelse av sykdommen vil ha store økonomiske konsekvenser for de som rammes, og er ikke forenelig med den høye standarden for dyrehelse- og velferd i norsk husdyrhold.«Føre var»-prinsippet må legges til grunn i denne saken, og det må gjennomføres preventive tiltak. Økende problemer knyttet til fotråte i saueholdet pga. manglende oppfølging, kan bidra til problemer med sykdommen også innen storfe- og geiteholdet.

Prosjekt «Friske føtter» har for 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009 vært finansiert med omset­nings­avgift og avsetning på 4,6 mill. kroner over kap. 1150, post 77. Den samlede rammen for prosjektet i samme periode har vært på 18,6 mill. kroner. Det vises til referat fra møtet 27.10.08 mellom avtalepartene om tiltak mot fotråte.

Avtalepartene er enige om å videreføre prosjektet «Friske føtter». Det settes av 2 mill. kroner fra overførte og udisponerte midler for 2009 til kompensasjon ved sanering. På grunn av usikkerhet knyttet til hvor mange besetninger som kan få påvist alvorlig fotråte, settes det foreløpig av 2 mill. kroner til sanering i 2010. Partene er enige om at det skal gjøres en ny vurdering av behovet ved neste års jordbruksoppgjør. Kompensasjonen kan gå til å dekke direkte kostnader ved sanering. Partene legger til grunn at styringsgruppa for prosjektet vurderer innføring av en egenandel ved sanering, slik at flest mulig av besetningene med alvorlig fotråte kan omfattes av prosjektet.

Partene henstiller til Omsetningsrådet om å sette av nødvendige midler for å videreføre prosjektet, etter søknad fra styringsgruppen for prosjektet.

Det er behov for forskning på området. I tildelingsbrev til Norges forskningsråd for 2009 står det at «Forskning på sauesykdommen fotråte vil være en prioritering i 2009». Videre er forskning på dyre- og plantehelse pekt på som ett av flere områder med forskningsutfordringer i kapittel 7.3.12 om forskningsmidler over jordbruksavtalen.

7.3.16 Overføring til Samisk utviklingsfond (SUF)

Overføringen til SUF holdes på samme nivå som i 2009, det vil si 2 mill. kroner. Det forutsettes at samarbeidet og koordineringen mellom SUF, Innovasjon Norge og fylkesmennene i Finnmark og Troms videreutvikles for å få best mulig effekt av midlene til næringsutvikling i disse fylkene.

7.3.17 Ungdom/rekruttering/likestilling

Det er viktig å sikre rekruttering til landbruket. For ungdom som skal overta en landbrukseiendom, er både økonomiske og sosiale forhold avgjørende for valget som skal tas.

Gjennom jordbruksavtalen 2009 legges det til rette for ungdom som ønsker å satse i landbruket gjennom en kraftig økning av rammen for lån med rentestøtte og ekstraordinære investeringstiltak allerede i 2009, samt en økning i rammen til investeringsmidler også i 2010. Denne satsningen er også ment å være et tilbud til alle andre som er villige til å satse og investere i landbruket, uavhengig av produksjon, størrelse, omfang eller alder.

BU-midlene generelt har en god innretning mot ungdom. Bl.a. er BU-midlene innrettet mot investeringer i forbindelse med generasjonsskifter. I tillegg er ungdom (kvinner) særlig prioritert gjennom deler av regelverket, bl.a. ved at det kan gis tilskudd til bedriftsutvikling for personer under 35 år basert på en større andel av kostnadsoverslag enn hva den generelle regelen tillater.

Gjennom å stimulere til entreprenørskap, kompetanse og utvikling av nye nær­inger, legges det til rette for å gjøre landbruket mer attraktivt for ungdom med høyere utdannelse å komme tilbake til bygda, og for kvinner å gå inn i landbruket.

For å tilrettelegge for økt rekruttering, igangsettes et arbeid med å vurdere en egen støtteording for ungdom. Avtalepartene skal involveres i arbeidet. Ordningen skal i tilfelle avgrenses til å gjelde innenfor det distriktspolitiske virkeområde og den skal være enkel å forvalte. Partene er enige om at dette spørsmålet skal drøftes ved neste års jordbruksoppgjør.

I jordbruksoppgjøret 2008 ble det innført en ordning for tildeling av nyetableringskvote for melk hvor søkere under 35 år prioriteres. Ordningen videreføres.

Velferdsordningene er viktige for å bidra til rekruttering til landbruket, derfor økes satsene for avløsertilskuddene. Det styrker også finansieringen av landbruksvikar­ordningen.

Forvaltningsreformen iverksettes fra 2010. I den forbindelse vil fylkeskommunene få økt ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etter- og videreutdanning i landbruket. Fylkeskommunen har i dag ansvar for utdanning og utdanningsprogrammet for naturbruk og er også delaktige i programmene for ungt entreprenørskap på landbruks- og matområdet. Endringene vil medføre en styrking av området også ved at fylkeskommunene tildeles 20 mill. kroner over jordbruksavtalen.

Den samlede satsningen for å fremme rekruttering til landbruket inneholder følgende elementer:

• Ekstraordinære investeringstiltak i landbruket på 200 mill. kroner for 2009.

• Økt låneramme for rentestøtte med 300 mill. kroner fra og med 2009.

• Økning i bedriftsrettede bygdeutviklingsmidler med 40 mill. kroner i 2010.

• Utrede mulighet for støtteordning til ungdom innenfor det distriktspolitiske virkeområdet.

• Ungdom prioriteres ved tildeling av nyetableringskvote for melk.

• Fylkeskommunene gis økt ansvar for rekruttering, kompetanseheving, likestilling og etterutdanning i landbruket. Arbeidet styrkes med 20 mill. kroner.

• Økning i satsene for avløsertilskuddene, som også styrker finansieringen av landbruksvikarordningen.

7.3.18 Disponering av tilbakebetalte reguleringsmidler

I jordbruksoppgjørene 2007 og 2008 ble det enighet om å tilføre LUF til sammen 56,5 mill. kroner av tilbakebetalte investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Dette skulle kombineres med å etablere et uviklingsprogram for frukt og grønt under den ordinære innvilgningsrammen for LUF.

De resterende midler under utviklings­programmet, øremerket investeringer i frukt- og grøntsektoren, disponeres med inntil 7,2 mill. kroner til Fellespakkeriet SA i tråd med føringer fra jordbruksoppgjøret 2007, jf. sluttprotokoll av 16.05.2007.

De tilbakebetalte reguleringsmidlene øremerket investeringer i frukt- og grøntsektoren, vil etter dette være fullt ut disponert i løpet av 2010.

Det er lagt til grunn at ulike pakkerier og andre samarbeidsprosjekter på ordinær måte kan søke Innovasjon Norge om midler.

7.4 Miljø

7.4.1 Miljømål i jordbruket

Regjeringen har miljømål på en rekke områder som berører jordbruket. I lys av jordbrukets sektoransvar har Landbruks- og matdepartementet laget en egen miljøstrategi for 2008-2015 som synliggjør mål, strategier og tiltak.

7.4.2 Miljøsatsing i jordbruksavtalen

Kulturlandskap, vannmiljø og klima er spesielt prioritert i årets avtale. Landbruks- og matdepartementet vil i tillegg komme med egen stortingsmelding om landbruk og klimautfordringene før sommeren, som synliggjør mål og aktuelle tiltak for årene som kommer.

Ordningene som er gjengitt i tabell 7.6, angir virkemidlene på jordbruksavtalen på miljøområdet. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene er generelle ordninger som er bærebjelker for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet. De andre ordningene er innrettet for spesielle miljøutfordringer. Teksten videre i dette kapittelet omhandler ordninger der miljø er hovedformålet.

7.4.3 Nasjonalt miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram ble opprettet i 2004 for å styrke miljø­arbeidet i jord­bruket, og for å synliggjøre jordbrukets miljøinnsats. Hovedmålene for nasjonalt miljø­progr­am er å sikre et åpent og variert jordbruks- og kulturlandskap. Det skal videre sikre at et bredt utvalg av landskapstyper, særlige verdifulle biotoper og kulturmiljøer, ivare­tas og skjøttes. Programmet skal bidra til at jordbruksproduksjonen medfører minst mulig foru­rensning og tap av næringsstoffer. Det nasjonale programmet inneholder en virke­middel­pakke bestå­ende av Areal- og kulturlandskapstilskuddet (AK), tilskudd til øko­logisk produksjon, tilskudd til dyr på utmarksbeite, generelt tilskudd til dyr på beite, tilskudd til bevaringsverdige storferaser, informasjons- og utviklingstiltaks­midler samt miljøplan­krav. Areal- og kulturlandskapstilskudd og beitetilskuddene er bærebjelkene for å opprettholde et variert og levende kulturlandskap i hele landet.

Bevaring av genetisk variasjon hos husdyr er en del av landbrukets ansvar for å opprettholde biologisk mangfold. Tilskuddet til bevaringsverdige storferaser har bidratt til å få antallet dyr i de ulike norske storferasene opp på bærekraftige nivåer. Det er viktig å satse videre på dette arbeidet for å sikre at dyretallet holder seg oppe. Satsen for bevaringsverdige storferaser videreføres med 1 300 kroner per dyr.

Landbruks- og matdepartementets klimapolitikk vil bli innarbeidet i Nasjonalt miljøprogram i løpet av 2009.

7.4.4 Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

For å oppnå en videre reduksjon i risiko ved bruk av plantevernmidler, skal innsatsen dreies mot å øke kunnskapen om rett bruk av plantevernmidler og alternativer til kjemiske midler. Det skal satses mer på integrert plantevern, og målsettingen er at minst 60 pst. av bøndene skal ha gode kunnskaper om dette temaet, mens minst 50 pst. skal benytte integrert plantevern i produksjonen ved utgang av den nye planperioden.

For 2010 avsettes 11 mill. kroner over post 77.15 til tiltak for riktig bruk og dermed redusert risiko ved bruk av plantevernmidler. Av dette rammeoverføres 3,5 mill. kroner til Bioforsks budsjett (kapittel 1112 post 51), til videre drift av varslingsordningen som er etablert (VIPS).

Brukerrettet forskning knyttet til metoder og tiltak som kan redusere risiko ved bruk av plantevernmidler, og utvikling av alternativer til kjemiske plantevernmidler, blir også viktig for å kunne nå målsetningene (se kapittel 7.3.12).

7.4.5 Regionale miljøprogram

Regionale miljøprogram (RMP) ble innført med virkning fra 2005. De regionale miljøprogr­ammene med tilliggende tilskuddsordninger, skal gi en målretting av miljø­innsatsen i jordbruket ut over det som er mulig gjennom nasjonale ordninger. Det er egne progr­am i hvert fylke som dekker en lang rekke miljøområder. Kulturland­skap, kulturminner, biologisk mangfold, redusert plantevernmiddelbruk, reduk­sjon av næringssaltavrenning og erosjon er hovedområdene i programmene.

Rullering av regionale miljøprogram

I forkant av fjorårets jordbruksoppgjør gjennomførte SLF en evaluering av regionale miljøprogram (RMP) etter 3 års virketid. Evalueringen viser bl.a. at RMP representerer en miljøsatsing som har virket etter hensikten. RMP-ordningene treffer gjennomgående godt ut fra målsetningene med ordningene. I løpet av høsten 2008 og vinteren 2009 har fylkene rullert de regionale miljøprogrammene for i enda større grad å målrette ordningne for den kommende 4-årsperioden. Programmene har blitt godkjent i eget møte med avtalepartene.

Programmene for Østfold og Akershus ble godkjent for ett år fordi partene ønsket en avklaring i jordbruksoppgjøret 2009 av i hvilken utstrekning juridiske virkemidler, jf. prod­uksjons­tilskudds­forskriftens § 8 om miljøkrav, skal brukes.

Østfold og Akershus har flere vassdrag med dårlig vannkvalitet. I det første året for oppfølgingen av rammedirektivet for vann har derfor disse fylkene fått flere vassdrag som inngår i oppfølgingen. Disse er Haldenvassdraget og Vansjø-Hobølvassdraget (Morsa). I tillegg videreføres innsatsen i Isesjø. Disse nedbørdfeltene vil bl.a. bli ilagt restriksjoner på jordarbeiding gjennom fylkesvise forskrifter hjemlet i paragraf 8 i produksjonstilskuddsforskriften.

Når det gjelder implementeringen av rammedirektivet for vann, er de 30 første vassdragene og kystområdene valgt ut og planene er på høring. Fra neste år skal man begynne planleggingen for hele landet. Planleggingen skal gjøres med grunnlag i en god faglig dokumentasjon. Videre innføring av mål og tiltak gjøres ut fra kost/nytte-vurderinger. Det er viktig med tilrettelagt informasjon som sikrer gode prosesser og forutsigbarhet ved implementeringen. Økonomiske virkemidler og informasjonstiltak er viktig for å oppnå nødvendige resultater. Juridiske virkemidler skal brukes der det er nødvendig for å sikre måloppnåelse i sårbare områder.

Jordarbeiding

Omtrent 50 pst. av åkerarealet høstpløyes ikke i dag. En ytterligere reduksjon av høstpløyingen vil redusere utslippene av CO₂ , og redusere utvasking av nitrogen, slik at også lyst­gass­tapet kan reduseres. Økt areal i stubb om vinteren vil ha positiv effekt på erosjon og avrenning av næringsstoffer, som vil bidra til bedret vannkvalitet. Andelen åkerareal i stubb gjennom vinteren bør økes vesentlig gjennom de virkemidlene som i dag brukes. Dette må ses i sammenheng med implementeringen av rammedirektivet for vann.

For å sikre økt oppslutning innenfor begrensede økonomiske rammer, bør tilskuddssatsene til endra jordarbeiding, i løpet av den kommende fireårsperioden, harmoniseres på tvers av erosjonsklasser og geografiske områder. I tillegg til at endra jordarbeiding er et viktig tiltak for å bedre vannmiljøet, er det også et godt klimatiltak fordi det bidrar til å redusere utslipp av CO₂ fra jordbruksjord. Klimaeffekten er uavhengig av arealenes erosjonsrisiko, slik at en harmonisering av satser vil gi et riktig insitament for å redusere de samlede klimagassutslippene fra åkerdyrking.

CO₂ -utslipp fra åkerjord inngår ikke i Norges Kyotoforpliktelser, men utslippet blir rapportert til FN. Tiltaket vil derfor ikke i seg selv bidra til oppfylling av Norges Koyotoforpliktelser i perioden 2008-2012.

Dyrking av høstkorn er en stor miljøutfordring på erosjonsutsatte arealer, samtidig som høstkorn ofte gir gode avlinger på disse arealene. Miljøutfordringen bør løses gjennom videre forskning og utvikling av høstkornsorter og driftsmetoder som gir gode avlinger med redusert jordarbeiding.

Bevilgning til regionale miljøprogram

Bevilgningen til regionale miljøprogram er 410 mill. kroner i 2010, hvor 400 mill. kroner er i tråd med intensjonene i fjorårets avtale. Bevilgningen økes med 10 mill. kroner til Østfold og Akershus, slik at arealet i stubb raskt kan øke betydelig, uten at satsene må reduseres tilsvarende. I tillegg har disse fylkene utfordringer som er knyttet til kulturlandskap og biologisk mangfold, som i dag har blitt nedprioritert. Satsingen i Morsa videreføres på minst samme nivå. Fordeling av rammen framgår av tabell 7.7.

Elektronisk løsning for innlevering og behandling av søknader til regionale miljøprogram

Ved innføringen av regionale miljøprogram (RMP) ble det lagt til grunn at det ville være nødvendig å etablere et fagsystem for registrering og behandling av søknadsdata, og innhenting av faglig og økonomisk styringsinformasjon. Det ble også forutsatt at «administrasjonen av de nye virkemidlene/ ordningene må være brukerorienterte, og den må være godt koordinert med øvrig tilskuddsforvaltning» (jf. St.prp. nr. 70 (2002-2003)).

Dagens system med egen papirsøknad og manuell behandling i kommunene og hos fylkesmannen, påfører både søkere og forvaltningen betydelig ekstraarbeid. I tillegg er IT-plattformen som tilskuddet forvaltes på foreldet og er lite driftssikker.

Ved innføringen av programmene var partene klar over at de regionale miljøprogrammene ville medføre økte administrative kostnader, men partene var også enige om at den økte måloppnåelsen på miljø mer en veide opp for dette (jf. rapporten fra partsammensatt arbeidsgruppe, mars 2003).

Landbruks- og matdepartementet ser det som uheldig at RMP ikke har elektronisk søknadsmulighet på linje med produksjonstilskuddene. Dette fører til at færre søkere går over på den elektroniske løsningen for produksjonstilskudd, siden de likevel må søke på papir for RMP.

SLF vil i 2009 gjennomføre et pilotprosjekt i to fylker for utprøving av elektronisk søknad for RMP. Dette vil danne grunnlaget for hvordan en fullskala overføring til nytt elektronisk system kan gjennomføres. Nytt elektronisk system for RMP kan ha en betydelig overføringsverdi for andre ordninger, som også må fases over på andre IT-løsninger. Dette må også ses på som en investering som reduserer de løpende transaksjonskostnadene betydelig.

Det skal nedsettes en partsammensatt arbeidsgruppe som får i mandat å komme med en anbefaling av hvordan effektivisering av forvaltningen av RMP bør gjennomføres. Erfaringene fra det igangsatte pilotprosjektet skal legges til grunn for arbeidet. Gruppa får også i mandat å vurdere muligheter for en viss harmonisering av ordningene og effektivisering av programmene med tanke på en enklere forvaltning. Mandat for arbeidsgruppa fastsettes i eget møte mellom avtalepartene i løpet av juni 2009. Gruppa skal avgi rapport med anbefaling innen 15.02.2010.

7.4.6 Virkemidler knyttet til husdyrgjødsel

Regelverk

Hovedstrategien for å redusere klima- og vann­miljøbelastningen fra husdyrgjødsel er strengere krav til lagring og spredning av husdyrgjødsel. Landbruks- og matdepartementet vil i løpet av høsten starte opp en helhetlig gjennomgang av regelverket som omhandler håndtering av husdyrgjødsel. Målet med gjennomgangen er å forbedre utnyttelsen av husdyrgjødsel, slik at klima- og vannmiljøbelastningen blir redusert. Organisasjonene i jordbruket vil bli holdt orientert om arbeidet og hørt gjennom ordinære høringsprosesser.

Nasjonalt pilotprosjekt for mer miljøvennlig hånd­tering av husdyrgjødsel

Husdyrgjødsla utgjør ca ¼ av alt nitrogenet som blir brukt i jordbruket. Gjennom vanlig bred­spredning forsvinner mye av nitrogenet i form av ammoniakk (NH3). Ammoniakktapene fører også indirekte til økt utslipp av lystgass. I tillegg vil tiltak som reduserer tapet av ammoniakk, redusere behovet for nitrogengjødsling fra mineral­gjødsel, og dermed gi et vesentlig bidrag til å redusere ­lystgasstapene. Dagens spredemåte av husdyrgjødsel bidrar også til lokal luftforurensning i form av lukt.

Det er nødvendig å få til en raskere omlegging til miljøvennlig håndtering av husdyrgjødsel, og å øke andelen av gjød­sel som blir spredt med en mer miljøvennlig spredeteknologi og/eller at gjødsla raskt blir ned­moldet.

Pilotprosjektet som ble igangsatt i 2008, fikk større oppslutning enn estimert. Partene i jordbruksoppgjøret ble derfor enige om å omdisponere midler, slik at de varslede satsene kunne beholdes. Det blir i 2009 utbetalt 6,8 mill. kroner for søknadsomgangen 2008. For utbetaling i 2010 avsettes det 11 mill. kroner. I år er også utvalgte områder i Sogn og Fjordane tatt med. Fylkene er varslet om denne rammen for sin planlegging av områder som er innenfor ordningen. Dette legger også til rette for en viss økning av arealet.

Prosjektet skal utvides til utvalgte områder i Nord-Trøndelag. Fylkene innenfor ordningen vil få i oppdrag å planlegge aktivitet i 2010, med utbetaling i 2011, ut fra en ramme på 14 mill. kroner.

7.4.7 Miljøvirkemidler over Landbrukets utviklingsfond (LUF)

Spesielle miljøtiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL)

Evalueringen av SMIL-ordningen viser at den i hovedsak har gitt gode resultater, og at organiseringen virker etter hensikten.

SLF fremmer forslag til endringer for å bedre forvaltningen av ordningen ytterligere. Forslagene er fulgt opp i jordbruksforhandlingene. Det innebærer at forskriften skal revideres for å innrette ordningen mot de viktigste miljøtemaene. Kommunene vil fra og med 2010 tildeles SMIL-midler og skog- og miljømidler i to separate tildelinger. Investeringstøtte til organisert beitebruk tas ut av SMIL-ordningen, og tilbakeføres fylkes­mannen som en egen ordning med en samlet ramme på 6 mill. kroner for 2010. I tillegg til de tradisjonelle tiltakene innenfor investeringstøtte til organiserte beitebruk, kan fylker med rovdyrutfordringer bruke midler til innkjøp av radiobjeller for å bidra til å redusere tap til rovdyr. Det er også mulig å søke støtte til dette fra miljøvernforvaltningens tilskudd til forebyggende og konfliktdempende tiltak.

Det er gjennom SMIL-ordningen mulighet til å gi støtte til skjøtsel av de biologisk mest verdifulle arealene, til ivaretakelse av verneverdige bygninger, til bygging av fangdammer og hydrotekniske anlegg som reduserer forurensning av vass­drag. Kommunene er derfor pålagt et stort ansvar ved å plukke ut de prosjektene som bidrar til å løse de viktigste miljøutfordringene. Kommunene bør også arbeide for å koble aktive jordbruksforetak og eiere av viktige miljøverdier hvor driften har opphørt, slik at også slike verdifulle arealer kan bli skjøttet.

SMIL-ordningen innebærer blant annet at jordbruket allerede har et virkemiddel som langt på vei fyller sektoransvaret ved innføringen av ny naturmangfoldlov.

Bevilgnigen til SMIL-ordningen er 120 mill. kroner for 2010. I tillegg kommer 6 mill. kroner til investeringstøtte til organisert beitebruk.

Informasjons- og utviklingstiltak, miljø

Det er store forvaltningsutfordringer knyttet til å få best mulig samsvar mellom de miljø­messig mest verdifulle arealene, og de som faktisk skjøttes og beites. Dette relaterer seg til at det er om lag 180 000 landbrukseiendommer i Norge og ca 50 000 aktive jordbruksforetak. Fylkesmannen har en ­viktig oppgave i å informere komm­uner, passive grunneiere og aktive jordbruksforetak om hvor disse miljøverdiene er, og hvordan miljøverdiene kan ivaretas.

Ved forurensede vassdrag må alle som driver jordbruksforetak aktiviseres for å gjøre de nød­vendige miljø­tiltakene som skal til for å redusere forurensningen. Arbeidet med tiltaksplaner for å følge opp rammedirektivet for vann er i gang. Direktivet forutsetter aktiv medvirkning fra lokalt hold. Behovet for informasjon og for aktiv involvering er derfor stort.

Det er nødvendig å bidra til at kunnskap fra forskning blant annet relatert til erosjon og nærings­saltavrenning, blir fulgt opp gjennom informasjons- og utviklingstiltak, slik at kunnskapen når fram til jordbruksforetakene. Det er også behov for å styrke samfunnets kunnskap om miljøverdiene som jordbruket forvalter.

Bevilgningen til informasjons- og utviklingstiltak økes med 1 mill. kroner til 10 mill. kroner.

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak i jordbruket

Nasjonalt utviklingsprogram for klimatiltak ble startet opp i 2008, og har i 2009 en bevilgning på 6 mill. kroner.

Kunnskapsbehovet er stort på området klima og jordbruk. Jordbruket er en del av naturens naturlige kretsløp, samtidig som et høyproduktivt jordbruk også bidrar til klimagassutslipp. Temaområdet er stort og komplekst. Det er behov for utredninger blant annet knyttet til lagring og bruk av husdyrgjødsel, biogass, metanutslipp fra drøvtyggere og lagring av karbon i jord. Bevilgningen videreføres med 6 mill. kroner for 2010.

Utvalgte kulturlandskap

Det er pekt ut 20 utvalgte kulturlandskap i jordbruket med minimum ett i hvert fylke. Landskapene omfatter områder med kulturhistoriske og biologiske verdier, og de er kilder til kunnskap og opplevelse av vår felles natur og kultur. De 20 områdene utgjør et eksklusivt utvalg der grunneiere/drivere er nøkkelspillere i synliggjøring og verdiskaping. Å stanse tap av biologisk mangfold innebærer aktiv skjøtsel av slike landskap, da disse områdene inneholder særegne og svært artsrike naturtyper. 38 pst. av rødlisteartene finnes i kulturlandskapet, og flertallet av disse er truet på grunn av opphør av drift. Det er behov for å øke rammen for å sikre at motivasjonen hos grunneierne holdes oppe, og at det sikres midler til både drift og skjøtsel.  Rammen økes med 3,0 millioner kroner til 8,0 millioner kroner. Det forutsettes samtidig at Miljøverndepartementet samfinansierer ordningen innenfor rammen av de årlige budsjetter.

Morsaprosjektet

Det er igangsatt et eget underprosjekt av Morsaprosjektet som er spesielt rettet mot nedbørsfeltet til Vestre Vansjø. Her er det nødvendig å forsterke innsatsen og for­bedre vannkvaliteten ytterligere. Prosjektet omfatter utprøving av nye tiltak bl.a. for redusert gjødsling med fosfor også på arealer med grønnsaksdyrking. Prosjektet går over 3 år og er på til sammen 3,5 mill. kroner, hvorav 1,5 mill. kroner er avsatt i 2008, 1 mill. kroner i 2009 og 1 mill. kroner i 2010. Midlene skal nyttes som kompensasjon til bøndene for merarbeid og risiko for reduserte inntekter. Parallelt gjennomfører Bioforsk et forskningsrettet prosjekt for å kunne dok­umentere resultater, utvikle ny kunnskap og formidle informasjon om miljøeffekter av tiltakene, slik at det danner grunnlag for tilsvarende miljøtilpasninger i andre deler av landet.

Dette gir en samlet satsing i Morsa-området på anslagsvis 13 mill. kroner over jordbruksavtalen i 2008, og minst 12,5 mill. kroner i 2009 og 2010. Men dette forutsetter at fylkene og kom­munene faktisk prioriterer å utnytte de betydelige økonomiske mulighetene som er stilt til rådighet gjennom Regionale miljøprogram (RMP) og SMIL (se også omtale av RMP i kapittel 7.4.5).

Nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap

Avtalepartene ble i jordbruksoppgjøret 2007 enige om at det er behov for mer infor­masjon og kunnskap om utform­ing og bruk av nye og gamle landbruksbygg for å sikre at kulturland­skaps­verdiene blir ivaretatt, og slik at foretak og offentlig forval­tning har bedre grunn­lag når beslutn­­inger skal tas. I tillegg ble avtalepartene enige om at det gjennom programmet også skal gjennomføres en kartlegging av tilstand til kulturhistorisk viktige landbruksbygg.

Programmet skal vare i 5 år og siste bevilgningsår er 2012. Det avsettes 2 mill. kroner per år til prosjektet.

Verdensarvområdene

Landbruket og landbrukets kulturlandskap er en viktig del av verdiene som ligger i verdensarv­områdene Vegaøyene og Geirangerfjorden/Nærøyfjorden. Jordbruket i disse områdene er i tilbakegang, og det er behov for å se på hvordan jordbruket kan drives og utvikles slik at kulturlandskapet blir ivaretatt for fram­tiden.

Det er nødvendig med fortsatt ekstrainnsats i verdensarvområdene for å opprettholde jordbrukets kulturlandskap. Satsingen videreføres med 3 mill. kroner til prosjektene i verdensarvområdene Vestnorsk fjordlandskap og Vegaøyan.  Satsingen ses i sammenheng med Miljø­vern­departementets og Kommunal- og regionaldepartementets tiltak i verdensarvområdene. Bevilgningen fra jordbruks­avtalen gjøres ut fra en forutsetning om at Miljøverndepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet viderefører sin satsing i verdensarvområdene.

Det legges opp til en egen evaluering av verdensarvsatsingen over LUF i forkant av jordbruksoppgjøret 2010, slik at partene kan ta stilling til eventuell videre oppfølging.

Etter så kort virketid er det vanskelig å måle konkrete resultater for kulturarv og miljø som følge av satsingen. Det legges derfor opp til at evalueringen vektlegger hvorvidt den valgte forvaltningsmodellen for avsatte midler og målsettingene i tiltaksplanene, som er utgangspunktet for prioritering av tiltak, er hensiktsmessig.

SLF gis fullmakt til å belaste avsetningen til Verdensarvområdene over Landbrukets utvik­lingsfond med inntil 100 000 kroner til evalueringen. Se også kapittel 7.3.9.

Beiteareal for gjess

Ordningen med tilskudd for tilrettelegging for beitearealer for gjess (kortnebbgås og kvitkinngås) har nå fungert i 3 år. Det rapporteres at ordningen fungerer etter hensikten. Ordningen videreføres med 2,5 mill. kroner. Miljøverndepartementet støtter opp om ordningen gjennom overvåking og tilrettelegging av kunnskap. Det er igangsatt et overvåkningsprogram som gjennomføres i samarbeid med blant annet Danmark, hvor trekkruter og hekkeplasser registreres. Overvåkningen gir godt grunnlag for å målrette jordbrukstiltakene.

7.4.8 Grøfting

Budsjettnemda for jordbruket har anslått at det grøftes ca. 40 000 daa årlig. Dette utgjør ca. en halv pst. i året av det norske jordbruksarealet, noe som mest sannsynlig er for lavt for å opprettholde gode avlinger over tid.

Hovedgrunnen for å grøfte er selvsagt å øke avlingen per arealenhet. Grøfting av eksisterende jordbruksareal kan også være miljøvennlig. Det vil gi mindre lystgassutslipp (en sterk drivhusgass), siden lystgass dannes når jorda blir vannmettet, i overgangen mellom aerobe og anaerobe forhold i jorda. Grøfting bidrar også til mindre fare for erosjon, og dermed til mindre forurensning av vassdrag. På den andre siden kan det være miljømessig gunstig å la myrjord som har fått dårlig dreneringsstatus, gå ut av drift, siden dyrket myrjord bidrar til forholdsvis store utslipp av karbondioksid (CO₂ ).

Grøfting er en naturlig del av en langsiktig og bærekraftig jordbruksdrift, og bør derfor inngå som en naturlig del av drifta. Ved enkelte tilfeller kan det likevel oppstå situasjoner hvor grøfting blir et stort økonomisk løft for enkelte, og at det ved enkelte tilfeller derfor kan være aktuelt å stimulere grøfting økonomisk. Avtalepartene er derfor enige om å legge grøfting inn i formålet for låneordningen med rentestøtte(se kap. 7.3.6). Det blir opp til de regionale partnerskapene å vurdere om grøfting skal legges inn de regionale strategiene for næringsutvikling. Med denne endringen er partene enige om at dette er en langsiktig løsning for økonomisk stimulering til grøfting.

7.4.9 Ny naturmangfoldlov

Norge får, gjennom naturmangfoldloven, nye virkemidler for å kunne ta vare på natur gjennom bærekraftig bruk. Blant annet innebærer loven:

• Utvelgelse av truede og sårbare naturtyper som såkalte «utvalgte naturtyper».

• Etablering av økologiske funksjonsområder (leveområder) for prioriterte arter.

• At høsting og annet uttak av arter bare tillates når arten produserer et høstingsverdig overskudd.

• At fremmede organismer ikke tillates innført til Norge eller settes ut i naturen hvis det medfører vesentlige uheldige følger for det biologiske mangfold.

Det skal utarbeides handlingsplaner for de naturtyper som velges ut og de arter som prioriteres. I handlingsplanene defineres skjøtsel eller andre typer aktive tiltak som er en forutsetning for ivaretakelse av naturtyper eller arten. Mange truede og sårbare naturtyper og arter befinner seg i landbrukslandskapet, og landbruket har også ansvar (jf. forvalteransvaret) for selv å sørge for at naturtyper og arter tas vare på. Handlingsplanene skal følges opp med egne tilskuddsordninger over Miljøvern­departementets budsjett, slik at kommuner og grunneiere kan få økonomisk støtte til aktiv ivaretakelse av naturtyper og leveområder for arter. Disse virkemidlene skal ses i sammenheng med landbrukets egne virkemidler og andre statlige virkemidler.

7.5 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringens mål er at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015, jf. Soria Moria-erklæringen.

De siste årene har veksten i etterspørsel vært klart større enn økningen i produksjonen. Økningen i etterspørsel etter økologisk mat siste halvår 2008, var likevel lavere enn for første halvår. Det er usikkert i hvor stor grad finanskrisen også påvirker etterspørselen av økologisk mat, men i noen land synes dette å være tilfellet.

I handlingsplanen for å nå 15 pst. målet, «Økonomisk, agronomisk – økologisk!», er det lagt vekt på at svingninger i markedet ikke skal underminere de langsiktige målsetningene. Det skal derfor arbeides parallelt med strategier innenfor produksjon og forbruk, men der vektingen må avveies i forhold til hva som er den mest dominerende utfordringen til enhver tid.

Dekningsbidragskalkyler fra Bioforsk, samt NILFs driftsgranskninger, viser at økonomien for de ulike økologiske produksjonene gjennomgående er god, forutsatt at det er god tilgang på arealer og at behovet for å investere i driftsbygninger ikke er for stort. Dette tyder på at målsetningen om at økonomien i økologisk produksjon skal være på linje med øvrig landbruksproduksjon, er i ferd med å bli nådd. For å sikre en ønsket rekruttering av primærprodusenter med økologisk drift, er det viktig å sikre stabilitet og forutsigbarhet i tilskuddsordningene rettet mot primærprodusentene. Dette innebærer en offensiv satsning for å øke økologisk kornproduksjon, samtidig som tilskuddsnivået til øvrige økologiske produksjoner sikres.

En videreføring av eksisterende satser for omleggings-, areal- og husdyrtilskudd, innebærer som en konsekvens av vekst i økologisk drevet areal og husdyr, en økning i posten for direkte tilskudd. Samlet avsetning til økologisk produksjon for 2010 er på 165,5 mill. kroner (se tabell 7.8). Videre er anslåtte beløp til prisnedskrivning for økologisk korn på 5,9 mill. kroner for kornåret 2009 - 2010.

I tillegg oppfordres fylkene til å prioritere økologisk produksjon ved tildeling av de fylkesvise BU-midlene og at det innvilges forskningsmidler til forskning på økologisk produksjon og forbruk. Det gis også tilskudd til innfrakt av økologisk korn.

I 2008 ble det avsatt opp til 30 mill. kroner til en tidsavgrenset kampanje for å øke den økologiske kornproduksjonen, som kommer til utbetaling i 2011 og 2012.

7.5.1 Økologisk kornproduksjon

I dag er tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr den største utfordringen for videre utvikling av den økologiske sektoren. Over 60 pst. av kornet som benyttes i kraftfôr blir importert. Høye priser på råvarer på verdensmarkedet er den vesentligste årsaken til at prisene på økologisk kraftfôr blir høye.

En økning av norsk økologisk kornproduksjon er avgjørende for å imøtekomme etterspørselen etter økologisk kraftfôr, økologisk matkorn og bidra til et mer akseptabelt prisnivå på kraftfôret.

I jordbruksforhandlingene i 2008 ble det besluttet å etablere en tidsavgrenset kampanje for å stimulere ytterligere til rask omlegging og økning i produksjonen av økologisk korn. Kampanjen består av veilednings- og informasjonsinnsats i tilegg til et økonomisk insitament for 2011 og 2012 på i utgangspunktet 100 kr ekstra utbetalt per daa.

Motivasjonsprosjektet for økologisk kornproduksjon styrkes ved at det også settes av midler til dette arbeidet fra utviklingsmidlene, jf. kapittel 7.5.5.

7.5.2 Premieringsordningen for økologisk kjøtt

Ordningen ble i 2008 justert til å gjelde i tre år per kjøttslag. Det gis et tilskudd på 4 kroner per kilo ved salg av stykket, skåret eller foredlet vare av storfe, småfe, svin og fjørfe. Bedrifter kan maksimalt motta støtte ut 2010 for de kjøttslagene som var inne i ordningen i 2008.

Økt omsetning og økte priser på økologisk kjøtt medfører økt behov for avsetning til ordningen. SLF forventer at kostnadene i 2010 øker fra 3,0 til 4,5 mill. kroner. Det forventes samtidig en stor nedgang på ordningen i 2011. Det avsettes 4,5 mill. kroner til premierings­ordningen for økologisk kjøtt i 2010.

7.5.3 Kumelkkvoter

Omsetningen av økologiske meierivarer målt i kroner økte med 29 pst. i 2008. Veksten kom i hovedsak som en følge av sterk økning i omsetning av ost, og da i betydelig grad importerte oster.

Samtidig har Tine registrert en nedgang i salget av økologisk drikkemelk, og anvendelses­graden gikk ned fra 74 til 61 pst. I 2008 fikk 100 pst. av de som ønsket å kjøpe økologisk kvote innvilget ønsket mengde. Økningen i omsetning av meierivarer tyder på at det er potensial for flere norskproduserte økologiske meieriprodukter, men Tine har rapportert at tilgangen på råvare i 2010 er bra. Det avsettes derfor ikke egne kvoter for økologisk melkeproduksjon nå. Behovet vurderes løpende ut fra utviklingen i markedet.

7.5.4 Generisk markedsføring av økologiske produkter

Ansvaret for generisk markedsføring knyttet til økologisk mat er lagt til KSL Matmerk.

I en periode med ny usikkerhet rundt utviklingen i etterspørsel av økologisk mat, er det viktig å målrette aktiviteten for forbrukerrettet informasjonsvirksomhet, og for å sikre at markedsarbeid følger opp produktutviklingen.

Det avsettes 2 mill. kroner over KSL Matmerks bevilgning over LUF til arbeidet med generisk markedsføring i 2010. Medfinansiering fra Omsetningsrådet og handelen legges til grunn for det markedsrettede arbeidet.

7.5.5 Utviklingsmidler

Økologisk jordbruk skal ha en spydspissfunksjon innen landbrukets arbeid med miljø og dyrevelferd. For å sikre en slik funksjon er det avgjørende med kompetansebygging om økologisk drift i landbruket generelt, samtidig som kompetansen styrkes og systematiseres. Det skal derfor legges vekt på en forsterket satsing på veilednings- og informasjonstiltak rettet mot produsenter. Dette arbeidet skal sees i sammenheng med det regionale arbeidet med økologiske foregangsfylker. Det skal også avsettes midler til informasjons- og veiledningsarbeid knyttet til kornkampanjen i 2010 (jf. kapittel 7.6).

Det er stor regional og lokal variasjon i utviklingen av økologisk areal. Så langt er det over 30 kommuner som har nådd målsetningen om 15 pst. økologisk areal. Variasjonene kan ikke alene forklares ut fra forskjeller i rammevilkår eller naturgitte forutsetninger for økologisk produksjon. Mye tyder på at sosiale og kollegiale nettverk er viktige for å øke omlegging. Fylkene skal i større grad målrette sitt arbeid for å styrke en slik naboeffekt.

For å målrette utviklingsarbeidet, legges det i handlingsplanen « Økonomisk, agronomisk- økologisk!» opp til å opprette økologiske foregangsfylker. Foregangsfylker gis et særskilt ansvar for utviklingen innen et innsatsområde av økologisk produksjon og forbruk. Foregangsfylkene skal fremskaffe og formidle kunnskap om sitt innsatsområde, slik at den kan overføres til resten av landet. Ved opprettelsen av foregangsfylker er hensikten å forsterke utviklingsarbeidet gjennom å stimulere de som kan vise til resultater, styrke kompetansebygging og å forsterke «naboeffekten».

Ordningen med foregangsfylker starter opp i 2009 med budsjettmessige konsekvenser i 2010. Det er aktuelt med foregangsfylker innen ansvarsområdene melk, frukt, grønt, jordkultur og forbruk.

Fylkenes arbeid med de fylkesvise handlingsplanene skal evalueres i 2010. Fylker som ikke kan vise tilfredsstillende resultater vil ikke bli prioritert i 2011. Midler til fylkesvise handlingsplaner videreføres på dagens nivå i 2010.

Prosjektet «Økoløft i kommuner» videreføres ut perioden på 2 år slik som forutsatt. På grunn av sen oppstart i 2008, vil dette for flere kommuner innebære at prosjektperioden strekker seg ut i 2010. Det er tidligere gjort årlige bevilgninger til prosjektet fra utviklingsmidlene på 5 mill. kroner, samt 5 mill. kroner over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett for hvert av årene. Prosjektet vil bli evaluert med tanke på en eventuell videreføring i forbindelse med jordbruksoppgjøret i 2010.

Midlene til utviklingstiltak økes med 2 mill. kroner til 43 mill. kroner. Økningen skal gå til satsningen på foregangsfylker, styrket veilednings- og informasjonsarbeid om økologisk produksjon generelt og veiledning og informasjonsarbeidet i 2010 i forbindelse med kornkampanjen spesielt. I tillegg skal arbeidet med helkjedeprosjekter sikre nødvendig markedsaktivitet.

7.6 Korn, kraftfôr og mel

Markedssituasjonen

Mengdemessig var 2008 et godt kornår med en totalavling på omlag 1 350 000 tonn, herav ca 460 000 tonn hvete. På grunn av vanskelige innhøstningsforhold på Østlandet med mye regn, ble nær 330 000 tonn av hveten avregnet som fôr. Matandelen for hvete siste sesong ser ut til å bli 30 pst., mens gjennomsnittet for perioden 2003 – 2007 til sammen­ligning var 83 pst. Med så lite norsk mathvete tilgjengelig, må matmelmøllene supplere med mye importert mathvete inneværende sesong, ca 57 pst. sammenlignet med 23 pst. i sesongen 2007/2008. Samtidig er det blitt mye fôrhvete tilgjengelig for den norske kraftfôrindustrien, med relativt små importkvoter for råvarer til kraftfôr som en konsekvens. Det vil kunne bli en utfordring å få brukt opp det norske fôrkornet før ny kornsesong.

I kornsesongen 2007/2008 var de internasjonale prisene så høye at det var tollfritt å importere korn, og det ble stor konkurranse om det norskproduserte kornet. I løpet av høsten 2008 har prisene internasjonalt kommet tilbake til et mer «normalt nivå», og tollsatser har blitt gjeninnført for de fleste kornvarene og på øvrige råvarer til kraftfôr.

Opplegget for kornsesongen 2009/2010

Avtalen innebærer at målprisene for korn og oljevekster ikke endres ut over det som følger av protokollen fra justeringsforhandlingene 9. januar 2009, der det ble vedtatt å øke målprisene for korn og oljevekster med henholdsvis 13 øre og 28 øre per kg fra 01.07.09.

Partene er videre enige om å øke satsen for prisnedskrivingstilskudd for korn tilsvarende 5 øre per kg for korn og fôrerter, samt 10 øre per kg for oljefrø og økologisk korn. Dette gir grunnlag for tilsvarende lavere kraftfôrpris og melpris. Endringen iverksettes fra 1. juli 2009, og krever økt bevilgning i 2009 tilsvarende 40 mill. kroner. «Målprisen» på protein­kraftfôr, som nyttes til å fastsette prisutjevningsbeløp for å regulere prisforholdet mellom korn og proteinråvarer, økes tilsvarende 13 øre per kg (soyamel) som en konsekvens av prisøkningen på korn i justeringsforhandlingene og økt prisnedskrivingsbeløp i dette oppgjøret. Forutsetningene om utviklingen i kraftfôrpris er omtalt i kapittel 6.6.3.

Frakttilskuddsordningene til korn og kraftfôr er et viktig virkemiddel for å bidra til å utjevne regionale forskjeller i kraftfôrpris. På denne bakgrunn er partene enige om å øke bevilgningen til stedfrakttilskudd på kraftfôr med 8 mill. kroner.

Det legges i dag avgift (prisutjevningsbeløp) på kraftfôrråvaren urea. Satsen for prisutjevningsbeløp på kraftfôr og råvarer til kraftfôr skal fastsettes slik at norskprodusert korn og oljefrø sikres muligheter til avsetning til de priser som er avtalt i jordbruksoppgjøret. Urea er en nitrogen­forbindelse som bidrar til produksjon av bakterieprotein i vomma til drøvtyggere. Urea inneholder ikke karbohydrater og vil ikke konkurrere med norsk korn som råvare til kraftfôr. Partene er enige om å avvikle prisutjevningsbeløpet på urea.

7.7 Melk

7.7.1 Prioritering av melkeproduksjonen

Det er behov for å styrke økonomien i melkepro­duk­sjonen, bl.a. på grunn av det store behovet for inve­steringer i drifts­bygninger, som følger av nye krav til dyrevelferd, moderni­ser­ing i forbindelse med rekruttering til næringen og nye driftsformer. På bakgrunn av dette har avtalepartene prioritert melkesektoren i årets jordbruks­oppgjør, gjennom å styrke tilskuddsordningene og øke investerings­midlene.

Driftstilskuddet for både ku- og geitmelk, tilskudd til husdyr for melkekyr og beitetilskuddet for storfe økes. I tillegg er partene enige om en styrking av avløserordningen ferie og fritid for både melkekyr og storfe og økning av distrikts­tilskudd for melk i sone D til J, jf. kapittel 7.10. For geit styrkes grunntilskudd til melk.

7.7.2 Kvoteordningen for melk

Under forårets jordbruksoppgjør ble avtalepartene enige om å innføre kvoteleie for enkeltbruk. Dette førte til store endringer i regelverket for kvoteordningen for melk, og fra 1. mars 2009 ble det åpnet for at enkeltbruk kunne leie inn kvote opp til 400 000 liter. De store endringene i regelverket, og det at ordningen kun har fått virke i kort tid gjør at regelverket nå bør få ligge i ro. Avtalepartene er derfor enige om at det ikke gjøres endringer i kvoteordningen for melk på dette området.

Nyetablering av kumelkforetak

Partene er enige om å videreføre ordningen med nyetablering, som ble innført i jordbruksoppgjøret i 2008. Ordningen gjelder både for konvensjonelle og økologiske bruk og det avsettes 5 mill. liter kumelk­kvote. Nyetableringskvoten er en forhåndsdefinert mengde innenfor vanlig salg­s­runde. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetnings­regioner. Inndrag­ningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle fylker/ omsetnings­regioner. Kvoten må kjøpes til statens pris, og settes til maksimum 150 000 liter per søker. Prioritering av søknader skal skje etter en samlet vurdering der følgende forhold skal vektlegges:

• Etableringen bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer.

• Investeringene sikrer langsiktig økonomisk driveverdige enheter.

• Tidsperiode fra det har foregått kvotesalg fra eiendommen.

Videre skal søkere som oppfyller følgende kriterier prioriteres:

• Søkere som er under 35 år.

• Landbrukseiendommer som ligger i næringssvake områder, jf. distriktspolitiske virkeområder.

• Landbrukseiendommer som ligger i rovdyrutsatte områder.

Nyetablering av geitemelkforetak

For å styrke produksjonsmiljøet for geitemelk er partene enige om å åpne for nyetablering innenfor satsingsområdene for geitmelkproduksjon. Det settes av 150 000 liter geitmelkkvote. Nyetableringskvoten er en forhåndsdefinert mengde innenfor vanlig salg­s­runde. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte geitmelkkvoter fra omsetnings­regionene. Inndrag­ningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra omsetningsregionene. Kvoten må kjøpes til statens pris, og settes til maksimum 50 000 liter per søker. Prioritering av søknader skal skje etter en samlet vurdering der følgende forhold skal vektlegges:

• Etableringen bidrar til å oppfylle landbrukspolitiske mål og retningslinjer.

• Investeringene sikrer langsiktig økonomisk driveverdige enheter.

• Tidsperiode fra det har foregått kvotesalg fra eiendommen.

Søkere med landbruks­­eiendommer som ligger i næringssvake områder og søkere under 35 år, skal prioriteres.

Finnmarkskvote

Partene er enige om å avsette en kvoteramme på 1 mill. liter kumelkkvote til melkeproduksjonen i Finnmark, som vil inngå i den ordinære statlige salgsrunden for kvoteåret 2009/2010. Kvoterammen oppfylles ved å omfordele statens oppkjøpte kumelkkvoter fra landets øvrige fylker/omsetningsregioner. Inndrag­ningen av kvoter blir gjennomført ved prosentvis likt bidrag fra alle øvrige fylker/omsetningsregioner. Ved etterspørselsoverskudd i Finnmark i salgsrunden for kvoteåret 2009/2010 skal alle kvotekjøpere få kjøpt lik kvotestørrelse begrenset oppad til 5 000 liter. For øvrig skal fordeling av kvote mellom kjøpere foretas iht. forskrift om kvoteordningen for melk § 19, om fordeling av kvote ved statlig salg.

7.7.3 Prisutjevningsordningen for melk

Høring av satser

SLF har sendt på høring forslag til satser i prisutjevnings­ordningen for melk for kommende avtaleperiode. Effekten av høringsforslaget er at råvarekostnadene i de fleste gruppene reduseres med 5 øre. Det gjøres en tilpasning slik at råvarekostnaden for geitmelksprodukter til dagligvare (prisgruppe 6) reduseres med 20 øre per liter og satsen for den tilsvarende industrigruppen økes med 10 øre. Det er ingen endring i satsen for tørrmelk og kasein (prisgruppe 7). Satsen i gruppen for ikke smakssatte produkter i dagligvaremarkedet (prisgruppe 2) reduseres med 10 øre. Satsen for flytende produkter til industri (prisgruppe 8) økes med 15 øre. For biproduktgruppene økes satsen for fløte til smør i dagligvaremarkedet med 20 øre og satsen i industrigruppen med 10 øre. For de andre biproduktgruppene er det ingen endringer.

SLF har også foreslått å endre satsforskriften. All anvendelse av myse og derivater av myse til mysoster og mysostlignende produkter skal heretter svare biproduktavgift. Andel norsk melk anvendt i modnede oster som inngår i blandinger med analog ost og/eller importert ost, som omsettes i dagligvaremarkedet, skal heretter rapporteres i gruppe 5 (modnede oster, dagligvaremarkedet).

Satsene i prisutjevningsordningen fastsettes av SLF etter ordinære forvaltningsmessige prosedyrer, men avtale­partene i jordbruksoppgjøret kan gi føringer. Partene mener det er viktig at inntektsgrunnlaget i prisutjevningsordningen sikres gjennom at det blir innbetalt biproduktavgift på produktene som er med i ordningen og slik at man sikrer like vilkår mellom aktørene, og at produktene rapporteres i henhold til markedsinndelingen i ordningen. Aktørene vil også samlet sett, være tjent med at inntektsgrunnlaget fra myseavgiften er stabil for framtiden for å kunne gjennomføre formålet med ordningen.

7.8 Frukt, grønt og poteter

7.8.1 Tilskudd og målpriser for grønt­sektoren

Målpriser og målprisordningen

Målprisen for potet økes med 15 øre per kg og målprisene for frukt og grønt økes innenfor en ramme på 4,4 pst.

Avtalepartene er enige om at rapidsalat, kruspersille, reddik og plommer tas ut av dagens målprisordning. Landbruksmyndighetene vil håndtere tollvernet for disse produktene som tidligere.

Tilskudd til frukt og bær

Satsene i distrikts- og kvalitetstilskuddet for frukt og bær endres tilsvarende en samlet økning i bevilgningen til ordningen på 2 mill. kroner. Arealtilskuddet for frukt og bær økes med 200 kroner per dekar i intervallet 0-40 dekar i sone 5. Tilskuddet til fruktlager økes med 1 mill. kroner.

7.8.2 Epler til industriell foredling

I tråd med fjorårets jordbruksoppgjør ble det foretatt en utredning for å se nærmere på bl.a. økonomi og interesse for produksjon av epler til industriell foredling blant produsenter og industri. Rammevilkår for produksjon av epler til industriell foredling ligger blant annet i konservesforskriften. Landbruks- og matdepartementet planlegger å starte en gjennomgang av konservesforskriften, med sikte på å endre forskriften før neste års jordbruksoppgjør. Aktuelle tiltak og virkemidler for å øke produksjonen av epler til industriell foredling vil bli vurdert etter at arbeidet med konservesforskriften er avsluttet.

7.8.3 Differensiering av avrensprisen

Avtalepartene er enige om at avrensprisen på 55 øre per kg avrenspoteter kan betales ut som gjennomsnitt for avrenssesongen. Avrensprisen fastsettes for tre år av gangen. Produsent av rektifisert potetsprit som mottar prisnedskrivingstilskudd til potetsprit, er ansvarlig for at den avtalte gjennomsnittsprisen tas ut.

7.9 Kjøtt og egg

7.9.1 Markedsordningene for kjøtt og egg

Rapport fra arbeidsgruppe

Ved jordbruksoppgjøret i 2008 ble det satt ned en arbeidsgruppe som skulle utrede markedsordningene for kjøtt og egg. Gruppen fikk følgende mandat:

«Arbeids­gruppen skal, med en bred tilnærming, utrede mulige endringer i markeds­ordningene for kjøtt og egg. Utredningen skal ha en mer fleksibel prisdannelse og redusert AMS som siktemål, samtidig som det skal gjøres en nøye avveining i forhold til behov og muligheter for tiltak som kan bidra til stabilitet i pris­dannelsen i gitte situasjoner. Det skal også vurd­eres hvordan ulike løsnings­modeller vil påvirke forutsetningene for og gjennom­føringen av jordbruksavtalen og -forhandlingene, samt bidra til å gjennomføre landbruks­politikken i tråd med vedtatte mål og retningslinjer. Endringer i markeds­ordningene må kunne gjennomføres fra 01.07.09, slik at Norges forpliktelser iht. WTO-avtalen overholdes.»

Gruppa har hatt en bred representasjon med deltakelse fra HSH, COOP, Nortura, Kjøtt- og fjørfebransjens lands­forbund (KLF), Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Finansdepartementet, Fornyings- og administrasjonsdepartementet, og fra Landbruks- og matdepartementet, som også ledet arbeidet. Sekretariats­arbeidet ble utført av LMD og SLF i fellesskap, med vesentlige bidrag fra deltagerne i gruppa.

Arbeidsgruppen avga rapport 18.02.09 og utredet omlegginger i to hovedgrupper: (i) alternativer som opprettholder en målpris og (ii) alternativer uten målpris.

Arbeidsgruppa konkluderte med at det bare er endringer hvor målprisen fjernes som har potensial til å gi tilstrekkelig reduksjon i AMS, når arbeidet er avgrenset til kjøtt- og eggsektoren.

Av alternativene uten målpris anbefalte arbeidsgruppa overgang fra prisbasert markeds­regulering, med grunnlag i målprisen, til en volumbasert modell uten målpris. I denne modellen ­opprettholdes øvre prisgrense, som grunnlag for tollforvaltningen. Reguleringslagring begrenses til et forhåndsdefinert kvantum med grunnlag i sesongbehov. Reguleringseksport skal normalt ikke benyttes. Produksjonsregulering videreføres. Øvre prisgrense forutsettes fastlagt av jordbruksavtalepartene ut fra historisk prisnotering. Norturas rolle som markedsregulator, med mottaks-, forsynings- og informasjonsplikt, videreføres. Ordningen tilfredsstiller kravet om vesentlig reduksjon i AMS, opprettholder vesentlige elementer i gjennomføringen av landbrukspolitikken, og kan gjennomføres fra 1. juli 2009.

Når det gjelder hvor mange sektorer som bør overføres til en volumbasert regulering av råvaremarkedet, kan ulike hensyn tillegges vekt. Arbeidsgruppa viser til innsparings­potensialet for de ulike sektorene, jf. tabellen over, og at det gir avtalepartene grunnlag for å ta stilling til valg av løsning.

Når målpriser og noen tilhørende markeds­reguleringstiltak avvikles, bortfaller pris­forhand­l­inger for disse sektorene i jordbruksavtalen og prisdannelsen blir mer markedsbasert. Det betyr også at avtalepartenes, og offentlige myndigheters, virkemidler for å legge til rette for en ønsket inntektsutvikling blir noe redusert. Det er sannsynlig at det også vil bli noe større prisvariasjon. For å unngå at overskudds­volumer blir produsert, er det sannsynlig at den løpende produksjon over tid vil måtte ligge på et litt lavere nivå enn i dag i forhold til etterspørselen, og at produksjonsregulering og import til redusert toll vil kunne bli brukt i noe større omfang for å balansere markedet.

Arbeidsgruppas medlem fra KLF mente at en skrittvis overgang, der behovet for frigjøring av AMS styrer overgangstempoet, er en forutsetning for anbefalingen av volumbasert markeds­regulering. Arbeidsgruppas medlem fra HSH hadde som primær tilråding en modell tilsvarende den som ble gjennomført for kylling fra 2007. HSH anser volummodellen som en subsidiær løsning.

Reform av markedsordningene

Det er nødvendig å gjennomføre endringer i markedsordningene fra 1. juli 2009 for at Norge skal overholde sine forpliktelser iht. WTO-avtalen. Landbruks- og matdepartementet viser til rapporten fra arbeidsgruppen som har utredet alternativer til dagens prisbaserte markedsregulering for kjøtt og egg. Partene er enige om å velge den såkalte ’volum­modellen’ som framtidig løsning for markedsregulering for storfe, svin, sau/lam og egg.

I Regjeringens Soria Moria-erklæring er det nedfelt at markedsord­ningene skal videreføres og at samvirkets rolle som markedsregulator skal sikres. Volummodellen forutsetter at det er en markedsregulator med mottaksplikt som kan sikre avsetnings­mulighet for alle produsenter, og som viderefører forsynings­- og informasjonsplikten overfor andre markedsaktører.

Partene er enige om at det kun er eksisterende markedsordning og volummodellen som er aktuelle for de nevnte produksjoner, og som kan oppfylle de landbrukspolitiske målsettinger fastsatt av Stortinget. Partene legger til grunn at overgang til volumbasert markedsregulering kan gjennomføres uten endringer i Hovedavtalen og at jordbruksavtalesystemet kan videreføres, men med mindre regulert prisdannelse etter overgang til volummodellen.

I første omgang overføres storfekjøtt til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli 2009. Storfekjøtt er det eneste kjøttslaget som alene klarerer WTO-forpliktelsene ved å bli tatt ut av målprissystemet, også med halvårseffekt for notifiseringen for 2009. Valget er basert på en langsiktig vurdering av markedene for kjøtt, og videre at disse markedene er svært forskjellige. Storfekjøtt har en lang produksjonssyklus, der det tar lang tid fra en beslutning om økt produksjon til faktisk økt produksjon, noe som gjør at det i hovedsak er etterspørselen som endrer markedsbalansen på kort sikt. For produksjoner med kortere produksjonssyklus er potensialet for markedsforstyrrelser langt større, på grunn av at det kan være store svingninger på ­produksjonssiden. En av hoved­funksjonene til markeds­reguleringen er å redusere svingningene i markedet. Partene vil vurdere overflytting av svin, sau/lam og egg til volummodellen, dersom dette viser seg å bli nødvendig for å overholde forpliktelsen i WTO.

Øvre prisgrenseprosent for avtaleåret 2009/2010 settes til 10 pst. over gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i inneværende avtale­år. For senere år fastsetter avtalepartene øvre prisgrense med utgangspunkt i gjennomsnittlig oppnådd noteringspris i foregående 12 måneders periode. Ved fastsetting av denne prosenten er partene enige om å ta hensyn til at midlertidig overproduksjon kan ha presset innenlandsk prisnivå.

Markedsregulator Nortura skal, med grunnlag i informa­sjons­plikten, varsle planlagt gjennomsnittlig engrospris for minst 6 måneder. Den varslede engrosprisen skal være bindende oppover.

SLF har ansvar for å følge opp regelverket på området, og kan iverksette import med administrative tollnedsettelser om bestemmelsene vedrørende øvre prisgrense blir overskredet to uker på rad. Det kan også fastsettes administrative tollnedsettelser etter anmodning, dersom det prognoseres underdekning med norsk råvare ut fra planlagt gjennomsnittlig engrospris, selv om det ikke er notert priser over øvre prisgrense. Tollreduksjon skal gjøre det mulig å importere slakt til markedsregulators forhåndsfastlagte og kjente engrosprisløype.

Innenfor volummodellen skal det etter vedtak i Omsetningsrådet, fortsatt være adgang for markedsregulator til å gjennomføre produksjonsregulering. Regulerings­lagring kan fortsatt gjennomføres, men begrenset til et forhåndsfastsatt volum fastsatt med grunnlag i normale sesongvariasjoner. Omsetningsrådet har ansvaret for å fastsette de aktuelle årlige kvanta.

Reguleringseksport kan bare unntaksvis benyttes. Dersom det i alvorlige markedssituasjoner åpnes for regulerings­eksport, må markedsregulator også ha mottaksplikt fra uavhengige aktører ut fra deres relative andel av det volumet som planlegges eksportert. Andelen skal tilsvare de uavhengige aktørenes andel av slaktingen de siste 12 måneder.

Overgang for storfe og videre prosess

I første omgang er partene enige om at storfekjøtt overføres til volummodellen. Dette skjer fra 1. juli 2009. Hvilken sektor som overføres til volummodellen ble avklart under forhandlingene. Av praktiske hensyn ble derfor målprisendringene behandlet på vanlig måte i rammesammenheng, med grunnlag i jordbrukets krav og innspill om mulig prisøkning. Målprisen for storfe avvikles som nevnt fra 1. juli 2009. Dersom det hadde vært avklart før forhandlingene, ville tilsvarende prognose om prisutviklingen for storfe ligget utenfor rammen både i krav og tilbud.

Endringene i markedsordningene som beskrevet ovenfor krever endringer i Landbruks- og matdepartementets regelverk på området. Departementet har derfor sendt på høring forslag til endringer i forskrift 1. juli 2003 nr. 919 om Omsetningsrådets myndighet vedrørende markedsregulering for jordbruksråvarer (rammeforskriften) og forskrift 22. desember 2005 nr. 1723 om administrative tollnedsettelser for landbruksvarer (FAT-forskriften). Forskriftsendringene trer i kraft fra 1. juli 2009, samtidig med at målprisen for storfekjøtt avvikles. I høringsdokumentene er det tatt forbehold om at Stortinget gjennom behandlingen av jordbruksoppgjøret gir sin tilslutning til de endringer i markedsordningene som avtalepartene har blitt enige om.

7.9.2 Tiltak for grovfôrbasert husdyr­produksjon

Ved årets jordbruksoppgjør er det lagt vekt på å styrke lønnsomheten i grovfôrbasert husdyrhold gjennom prioritering av produksjon av melk og kjøttproduksjon med storfe og sau/lam. Det vises til kap. 7.7 når det gjelder melk.

Det legges til rette for prisøkning for sau/lam og storfe. Satsene for husdyrtilskudd til ammekyr, sau over 1 år og lammeslakt heves. Videre økes satsene vesentlig for både beitetilskuddet og tilskuddet til dyr på utmarksbeite. Arealtil­skudd grovfôr heves i sone 7 (Finnmark og deler av Troms). Maksimalbeløpet og satsene for tilskudd til avløsning til ferie og fritid blir også økt, med en særskilt heving av satsen for ammekyr. De nye satsene framgår av vedlegg 1.

7.9.3 Kompensasjon for kostnadsøkning i konsumeggproduksjon

Det er fastsatt offentlige krav om omlegging av konsumeggproduksjon til nye drifts­systemer, som medfører store investeringer og høyere produksjonskostnader. Mer enn halvparten av eggproduksjonen skjer nå i hønehus med nye drifts­systemer.

For å gjenspeile kostnadene knyttet til omleggingen av drifts­systemer i egg­produksjonen, økes målprisen for egg med 1,29 kroner per kg.

Representantvaren for egg er ikke knyttet til et spesifikt driftssystem. Det legges derfor til grunn at egg fra produksjon i både tradisjonelle bur og nye driftssystemer, skal inngå i prisnoteringsgrunnlaget for målprisrapporteringen til SLF.

7.9.4 Teknisk justering av målpris for svinekjøtt

Med grunnlag i økningen i kjøttprosenten for slaktegris over en lengre periode, og endring av klassifiseringsbestemmelsene, gjennomføres det en teknisk justering av målprisen for gris. Målprisen justeres derfor fra 27,96 til 29,06 kroner per kg.

Med grunnlag i de samme endringer i svineproduksjonen, endres representantvaren for svinekjøtt i målprissystemet. Ny representantvare blir etter dette: «Slaktegris klasse E og S med et gjennomsnitt for alle kjøttprosenter og alle vektgrupper under 85 kg».

7.9.5 Frakttilskudd slakt

Kostnadene til inntransport av dyr til slakt fra jordbruksforetakene har vært økende. Bevilgningen til innfrakttilskudd kjøtt økes med 16 mill. kroner, for å bidra til utjevning av kostnadene uavhengig av geografi.

Partene er videre enige om å sette ned en partssammensatt arbeidsgruppe som skal utrede innfrakttilskudd slakt til neste års jordbruks­for­hand­linger. Utgangspunkt for utredningen er gjennomgang av behovet for utjevning av innfraktkostnadene vurdert i en distrikts­politisk sammen­heng. Utredningen skal også omfatte miljømessige sider ved tilskuddet. Arbeidsgruppen skal vurdere alternative former for finansiering av fraktordningen for slakt. Aktørene i kjøttsektoren skal involveres i arbeidet. Jordbruket som avtalepart skal bistå i sekretariatsarbeidet.

7.9.6 Andre tiltak kjøtt- og eggsektoren

Distriktstilskudd gris Agder og Vestlandet

For å styrke lønnsomheten i svineholdet i Agder og fylkene Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal, økes satsene for distriktstilskudd gris i disse regionene med 16 øre per kg.

Utrangering av verpehøner – Nord-Norge

Tilskudd til utrangering av verpehøner hos produsenter i Nordland, Troms og Finnmark kan etter forskriften for tilskuddsordningen kun gis til produsenter som har leverings­avtale med godkjent eggpakkeri. Begrunnelsen for dette vilkåret om leveranse­avtale med pakkeri, var å sikre nødvendig informasjon om eggproduksjonen i landsdelen.

Nytten ved denne informasjonen er imidlertid begrenset, og gir urimelige kostnader og konkurranse­ulemper for eggprodusenter i Nord-Norge som faller utenom refusjonsord­ningen. Det er derfor ikke lenger grunnlag for å videreføre en slik avgrensing av hvem som kan motta tilskuddet. Vilkåret tas derfor ut av forskriften for ordningen, slik at alle eggprodusenter i regionen kan motta tilskuddet.

7.10 Produksjonstilskudd

Grunnvilkår og bunnfradrag videreføres jf. vedlegg 1.

7.10.1 Tilskudd til dyr på utmarksbeite

Beiting er en vesentlig faktor for å bevare et åpent kulturlandskap og biologisk mangfold. De seneste årenes satsing på beiting i jordbruksoppgjørene har bidratt til at en større andel av husdyrene i grovfôrbaserte produksjoner går på beite, til mer pleie av kulturlandskapet og økt biologisk mangfold.

Satsingen på beiting videreføres ved å øke satsene for beitetilskuddet med 25 kroner per dyr for gruppen småfe m.m. og 100 kroner per dyr for storfe m.m. I tillegg økes satsene i utmarksbeitetilskuddet med hhv. 50 kroner per dyr for kyr, storfe og hest og med 10 kroner per småfe.

Fylkes­menn­ene rapporterer at kravet i utmarksbeitetilskuddet om at dyrene må ha beitet minst 8 uker i utmark for å gi grunnlag for tilskudd, begrenser mulighetene for en tilpasset beiteperiode. Kravet til minste beitetid i utmark settes derfor ned fra 8 til 5 uker. Dette vil kunne redusere en vesentlig del av utfordringene for produsenter med forsinket slipp av dyra og tidlig sanking, fordi ordningen blir mer fleksibel i forhold til å kunne variere beite­tiden.

7.10.2 Avgrensing i produksjonstilskudd for pensjonister

Ved jordbruksoppgjøret i 2008 ble deler av avgrens­ingen i produksjonstilskudd for pensjonister avviklet. Det ble ved jordbruksforhandlingene i 2008 også nedfelt at partene tok sikte på å avvikle den resterende avgrensingen ved jordbruksoppgjøret i 2009.

I samsvar med de overnevnte føringene, er partene enige om å fjerne avgrensingen i produk­sjons­tilskudd for enkeltpersonforetak hvor innehaveren er over 70 år.

7.10.3 Arealtilskudd grovfôr og korn

Behovet for grovfôrareal i sone 7, som dekker Finnmark og deler av Troms fylke, er stort pga. liten grasavling per dekar. Partene er derfor enige om en harmoni­sering av satsene i intervallene for arealtilskudd grovfôr i sone 7, jf. vedlegg 1.

Partene er enige om at det nedsettes en partssammensatt arbeidsgruppe som skal gjennomgå innretningen på og effektene av arealtilskuddene for grovfôr og korn. Elementer som skal vurderes er bl.a. strukturelle elementer og forholdet til driftsfellesskap, arealbruk, kantsoner og miljø. Nærmere mandat for arbeidet fastsettes av avtalepartene.

7.10.4 Harmonisering av utmåling av produksjonstilskudd for samdrifter og andre foretak

I jordbruksforhandlingene i 2004 ble det vedtatt at utmålingsbestemmelsene for driftstilskudd til melkeproduksjon for samdrifter etablert før 01.07.04, over tid skal harmoniseres med satsene for andre typer foretak med melkeproduksjon. Harmoniseringen videreføres ved at satsene reduseres med 10 000 kroner per foretak med to medlemmer, og med 20 000 kroner per foretak med flere enn to medlemmer.

Partene er videre enige om å harmonisere maksimalbeløpet for tilskudd husdyr til 250 000 kroner for alle foretak.

7.10.5 Pilot for bruk av husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd

Ved flere tidligere jordbruksoppgjør har partene vurdert hvordan Husdyrregisteret eventuelt kan nyttes til utmåling av produksjonstilskudd for storfe. Partene har lagt til grunn at dataene i registeret må ha den nødvendige kvalitet før registeret kan brukes som grunnlag for beregning av produksjonstilskudd. Ved jordbruks­oppgjøret i 2008 la SLF og Mattilsynet fram en felles framdriftsplan for hvordan Husdyrregisteret kan tas i bruk til dette formålet.

Som en oppfølging av planen iverksettes et delprosjekt ved søknads­omgangen i august 2009 for et begrenset geografisk område. Prosjektet har som formål å identifisere årsaker til avvik i dyretall for storfe mellom registreringer knyttet til produksjonstilskudd og Husdyr­registeret, og å redusere denne differansen. Partene er enige om å avsette 200 000 kroner på underpost 74.14 til delprosjektet.

7.10.6 Digitalt markslagskart (DMK)

Partene er enige om at digitale markslagskart er et nyttig og nødvendig verktøy i jordbruket, og at kvaliteten må opprettholdes gjennom et framtidig ajourhold. Det bevilges derfor 7 mill. kroner til DMK for 2010 over underpost 74.17. I tillegg avsettes 1 mill. kroner av midlene til skogbruk m.m over LUF til formålet, som grunnlag for skogbruks­planlegging. Øvrige midler som er nødvendig for å finansiere hhv. ajour­holdet av DMK og kontantbidraget for landbrukssektorens deltakelse i Geovekst-samarbeidet, dekkes utenfor avtalen.

7.11 Velferdsordninger

7.11.1 Tilskudd til avløsning ved ferie og fritid

Partene er enige i at det er viktig å ha gode velferdsordninger, og at det må vektlegges å ha kostnadseffektive rutiner for utbetaling av avløsertilskudd knyttet til ferie og fritid. Satsene for tilskudd til avløsning ved ferie og fritid økes med 4,5 pst. Maksimal­beløpet for tilskuddsordningen økes tilsvarende med 3 000 kroner til 61 000 kroner per foretak. Satsen for ammekyr styrkes særskilt med 25 pst., til 750 kroner per dyr.

Endringene av satser og maksimalbeløp gjøres gjeldende for avløsergrunnlaget allerede i 2009, slik at økningene får effekt på utbetalingene av tilskuddet i 2010.

7.11.2 Tilskudd til avløsning ved sykdom m.v.

Som et ledd i å styrke velferdsordningene økes maksimal dagsats for tilskudd til avløsning ved sykdom m.v. fra 1 130 til 1 200 kroner. Det vises til kapittel 7.11.3 om betydningen av dette tiltaket for landbruksvikarordningen.

7.11.3 Tilskudd til landbruksvikarordningen

Inneværende år er første år hvor det ikke lenger gis tilskudd til kommunale landbruks­vikar­­ordninger, men kun til den landsdekkende landbruksvikarordningen i regi av avløserlagene. Det forventes derfor en økning i antall årsverk innenfor avløserlagene, og partene legger til grunn at stillingsrammen på 240 årsverk vil kunne fylles i løpet av 2009. Behovet for bevilgning til ordningen reduseres noe fordi det i 2010 ikke lenger er kostnader knyttet til landbruks­vikarordningen i regi av kommunene.

Heving av den maksimale dagsatsen for tilskudd til avløsning ved sykdom, vil bidra til å styrke finansieringen av produsentenes bruk av landbruks­vikarordningen ved alvorlig skade / sykdom. Det vises til kapittel 7.11.2 om forslag til nytt nivå for dagsats i tilskudd til avløsning ved sykdom mv.

7.11.4 Dispensasjon fra avhendingskravet ved søknad om tidligpensjon

I samsvar med vedtak ved jordbruksforhandlingene i 2008 har SLF gjennomgått bestemmelsene vedrørende dispensasjon fra avhendingskravet knyttet til land­bruks­eiendom. Det er et vilkår at eiendom ikke skal være i drift hvis den skal defineres som fritidseiendom. Partene er enige om å videreføre gjeldende bestemmelser om dispensasjon.

7.11.5 Landbrukets HMS-tjeneste

Det er et stort antall arbeidsulykker i landbruket hvert år, inkludert et altfor høyt antall dødsulykker. Ifølge Arbeidstilsynet kan de samfunnsøkonomiske kostnadene knyttet til ulykker i landbruket anslås til 1,45 mrd. kroner i året.

I lys av manglende reduksjon i antall arbeidsulykker i næringen, er partene enige om å foreta en fullstendig gjennomgang av organisering og arbeidsmetoder i HMS-aktiviteten innenfor landbruket med sikte på samordning og effektivisering av HMS-arbeidet. Det settes ned en arbeidsgruppe med representanter fra avtalepartene, Landbrukets HMS-tjeneste og Stiftelsen KSL Matmerk. Gruppen skal ha som mandat å komme med anbefalinger om framtidig organisering av arbeidet med HMS, som er forankret i landbruket, og som kan bidra til en vesentlig grad av måloppnåelse og mer effektiv resursbruk. Rapport fra gruppen skal foreligge i god tid før jordbruksforhandlingene i 2010, slik at saken kan behandles ved neste års jordbruksforhand­linger.

Bevilgningen til Land­brukets HMS-tjeneste på 16 mill. kroner videreføres i 2010. Det kommende arbeidet med gjennom­gang av organiseringen av HMS-tiltak i landbruket, finansieres innenfor bevilgningen til ordningen.

7.12 Andre politikkområder

7.12.1 Tilskudd til dyreavl mm.

Tilskudd til dyreavl mm. omfatter tre delordninger, hhv. tilskudd til avlsorganisa­sjoner, tilskudd veterinærreiser og tilskudd til utjevning av seminkostnader. For 2009 er samlet bevilgning på 86,1 mill. kroner, med en fordeling til de tre tiltakene på hhv. 12,8, 43,3 og 30,0 mill. kroner.

Bevilgningen for tilskudd til avlsorganisa­sjoner økes med 0,5 mill. kroner til 13,3 mill. kroner. For de to andre delordningene foreslås uendret bevilgning, slik at samlet bevilgning til underposten i 2010 blir 86,6 mill. kroner.

7.12.2 Finansiering av opplysningskontorene i landbruket

Ved jordbruksoppgjøret i 2008 fikk SLF i oppdrag å vurdere ulike finansieringsmodeller for Opplysningskontoret for kjøtt og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt. I sluttprotokollen fra forhandlingsmøtet 16. mai, pkt 16 heter det:

«Finansiering av opplysningskontorene i landbruket

Avtalepartene er enige om at SLF, i nær dialog med aktørene, foretar en vurdering av ulike finansieringsmodeller for Opplysningskontoret for kjøtt og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt. Hovedformålet med arbeidet er å finne en finansieringsform som sikrer en effektiv og kritisk bruk av omsetningsavgiftsmidler. Avtalepartene er videre enige om at det i jordbruksavtaleteksten tas inn en formulering der partene forutsetter «en nøktern og kritisk bruk av midler til opplysningsvirksomhet i lys av de løpende behov for markedsreguleringstiltak.».»

SLF besvarte oppdraget i rapporten Utredninger til jordbruksavtalepartene av 13.02 2009. SLF foreslår der at Opplysningskontoret for kjøtt og Opplysningskontoret for egg og hvitt kjøtt fullfinansieres med omsetningsavgiftsmidler på samme nivå som tildelingen for 2009.

SLF tar avtalepartenes syn på effektiv og kritisk bruk av omsetningsavgiftsmidlene til etterretning, og foreslår en endring i budsjettering og tildeling av midler til kontorene. Budsjettet skal deles i to, med én del (80-90 pst.) til langsiktig, holdningsskapende arbeid for å øke forbruket av kjøtt og egg og én del (10-20 pst.) knyttet til opplysningskontorenes bidrag til løsninger ved aktuelle markedsutfordringer for den norske kjøttbransjen. Den siste delen av budsjettet gjøres overførbar. Landbruks- og matdepartementet slutter seg til dette forslaget fra SLF og legger opp til at Omsetningsrådet, som ansvarlig for budsjettene til opplysningskontorene, følger opp forslaget.

For å sikre en effektiv, nøktern og kritisk bruk av midler til opplysnings­virksomhet for kjøtt og egg, legger avtalepartene til grunn at kjøtt- og eggsektoren bør bidra med en begrenset egenfinansiering til den generiske markedsføringen som gjennomføres av kontorene. Partene henstiller til Omsetningsrådet å lage en finansieringsmodell som sikrer at omsetningsavgiften maksimalt dekker 95 % av Opplysningskontorenes utgifter til generisk markedsføring, fra og med budsjettåret 2010.

7.12.3 Norsk landbruksrådgiving

Norsk landbruksrådgiving (NLR) er et viktig bindeledd mellom forskningen og jordbruksforetakene. Rådgivingen bidrar til at ny kunnskap kommer ut til bonden på en effektiv måte. Med endret klima vil de agronomiske utfordringene bli større både med hensyn til økonomisk og miljømessig tilpasning. Riktige plantevalg, vekstskifte, gjødsling, jordstruktur, grøfting og erosjon er eksempler på temaer hvor bøndene vil ha behov for ny kunnskap. Det vil også bli økt oppmerksomhet på bygningenes plass i kulturlandskapet. Ny Plan- og bygningslov vil kreve et solid planleggings- og rådgivningsapparat. Kunnskapsformidling og planlegging blir derfor et viktig aktivitetsområde i landbruket.

I fjorårets jordbruksoppgjør fikk NLR ansvaret for å tilby en landsdekkende tjeneste knyttet til teknisk planlegging i landbruket fra 01.01.10. I etterfølgende prosess viste det seg at de impliserte partene i Troms og Nordland allerede ville overføre tjenesten fra 01.01.09. Det bevilges 1 mill. kroner til drift i 2009 finansiert over overførte og udisponerte midler.

For å finansiere overføring av teknisk planlegging bevilges det 1,5 mill. kroner til prosess og 6 mill. kroner til drift i 2010.

Det er ønskelig at flest mulig av de ansatte følger overføringen av teknisk planlegging fra fylkesmennene til landbruksrådgivingen for å ivareta den kompetanse som finnes i dag. Et viktig virkemiddel for å gjøre denne overgangen så attraktiv som mulig er å la de ansatte beholde sitt medlemskap i Statens Pensjonskasse. Det øremerkes 1 mill. kroner til disse ekstrakostnadene i 2010.

Den totale bevilgningen til Norsk landbruksrådgiving blir 46,4 mill. kroner i 2010.

I forbindelse med overføringen vil det bli rammeoverført 2,5 mill. kroner fra Fornyings- og administrasjonsdepartementets budsjettkapittel 1510 Fylkesmannsembetene til Landbruks- og matdepartementets budsjettkapittel 1150 fra og med 2010.

7.12.4 Birøkt

Det produseres årlig mellom 1 500 og 2 000 tonn honning i Norge fordelt på 3 000 produsenter med 60 000 bikuber. I tillegg til honningproduksjonen utfører biene et viktig pollineringsarbeid for norsk landbruk, spesielt for frukt, bær og oljevekster. Økonomien i næringen har vist en negativ trend de siste årene.

For å bedre lønnsomheten i birøkt er partene enige om å innføre et produksjonstilskudd per kube. Det settes en nedre grense for å kunne oppnå et slikt tilskudd på 25 kuber. Maksimalt tilskudd oppnås ved et omfang på 250 kuber. Satsen settes til 300 kroner per kube. Maksimalt tilskudd til produsenter med mer enn 250 kuber blir 75 000 kroner. Samlet bevilgningsbehov anslås til 9 mill. kroner.

7.12.5 Eksportrestitusjon for kjøtt (XRK)

Ordningen med eksportrestitusjon for kjøtt (XRK) avvikles. Formålet med ordningen er å bidra til at norsk næringsmiddel­industri kan levere kjøttvarer til enkelte spesialmarkeder basert på norske kjøttråvarer bearbeidet i Norge. Disse markedene er ikke beskyttet av import­vernet, og eksportrestitusjon skal utligne råvareprisforskjeller mellom det norske markedet og verdensmarkedet. Ordningen er begrenset til kjøttvarer av storfe, svin og sau.

I 2008 ble det over ordningen utbetalt 4,7 mill. kroner i eksportrestitusjon for 140 tonn norske kjøttråvarer. Om lag 70 pst. av dette kvantumet gikk til proviantering av skip i utenriksfart. Ordningen vurderes derfor å ha begrenset markedsføringsverdi for norske kjøttråvarer, og har liten betydning for avsetning av norske jordbruksvarer og for norsk næringsmiddelindustri. En avvikling vil bidra til forenkling av tilskuddsystemene i landbruket.

Eksportrestitusjon for varer som eksporterte i november og desember 2009 vil først komme til utbetaling i 2010. Det settes derfor av en bevilgning på 1,6 mill. kroner for 2010 for å effektuere disse utbetalingene.