3 Utviklingen i jordbruket

3.1 Innledning

Dette kapitlet belyser utviklingen i jordbruket i forhold til de mål og retnings­linjer Stortinget har trukket opp. Det er imidlertid ikke mulig å avlese virkningene av den løpende politikken i utviklingen fra år til år. Virkningen av endringer i virke­middel­bruken vil først vise seg over tid. Videre vil det i de fleste sammenhenger ikke være mulig å vurdere utviklingen i relasjon til enkeltvirkemidler, da utviklingen i jordbruket må vurderes i forhold til den helhetlige virkemiddelbruken.

Budsjettnemnda for jordbruket (BFJ) har som hovedoppgave å legge fram og bearbeide et grunnlagsmateriale for jordbruksoppgjøret. Materialet består av følgende tre rapporter:

• Totalkalkylen for jordbruket: Jordbrukets totalregnskap og budsjett. Beregningene viser registrerte og normaliserte tall for inntekter, kostnader, arbeidsforbruk og vederlag til arbeid og egenkapital.

• Referansebruksberegninger for jordbruket: Beregningene er basert på Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) driftsgranskninger og brukes til å vurdere utslag av et oppgjør for ulike produksjoner, distrikter og bruksstørrelser.

• Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken: Her rapporteres det om utviklingen innenfor sentrale områder.

For mer utfyllende statistikk vises det til disse publikasjonene.

3.2 Inntektsutvikling for jordbruket

Inntektsutviklingen for jordbruket vurderes med utgangspunkt i normaliserte regn­skaper i Totalkalkylen. Den omfatter inntekter fra tradisjonelt jord- og hagebruk, og inkluderer strukturendringer. For jordbrukere som selvstendig næringsdrivende, er det mange forhold, også utenfor forhandlingene, som påvirker inntektene det enkelte år. Høykonjunkturen har blitt avløst av en internasjonal finans-/økonomikrise. Det har bl.a. gitt store endringer i rentene og variasjon i valuta­kurser, og det påvirker etterspørselen og utviklingen i prisene. Den internasjonale matkrisen har også påvirket norsk jordbruk, spesielt i form av meget stor prisøkning på gjødsel og prisøkning på fôrråvarer, selv om norsk matsektor og norske forbrukere i større grad enn i de fleste land er skjermet mot de store svingningene internasjonalt. Budsjettnemnda understreker derfor at det er større usikkerhet enn normalt i budsjettet for 2009.

Årets materiale viser en betydelig økning i driftskostnadene i jordbruket, spesielt i 2008, men også i 2009, knyttet til gjødsel og kraftfôr. Allikevel øker resultatmålet «Vederlag til arbeid og egen­kapital» i budsjettet for 2009, særlig som følge av betydelig rentefall fra 2008 til 2009.

Tabell 3.1 viser utviklingen i vederlag til arbeid og egenkapital fra 2007 til bud­sjett­­erte tall for 2009 i følge Budsjettnemndas normaliserte regnskaper. Det presiseres at beregnet resultatmål i Totalkalkylen ikke fullt ut er sammenlignbart mellom beregningsår, pga. revisjon av dataserier når nytt datagrunnlag foreligger.

Inkludert virkningen av jordbruksfradraget, økte inntektene med 24 600 kroner per årsverk fra 2006 til 2007, eller over 15 pst. Det er en større vekst enn lagt til grunn for oppgjøret i 2007, som skyldes bl.a. produksjons- og etterspørselsøkning, bedre markedsbalanse i svineholdet og stor utbetaling av utbytte på melkeprisen fra TINE Industri.

Årets beregn­inger viser en inntektsnedgang fra 2007 til 2008 på 1,4 pst., eller 2 600 kroner per årsverk. 2008 ble dårligere enn forutsatt i fjor, bl.a. som følge av uforutsett stor vekst i rente-energi- og kraftfôrkostnadene. I tillegg økte inntektene fra melkeproduksjon vesentlig mindre enn budsjettert.

* Budsjett

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Fra 2008 til 2009 budsjetteres det med en inntektsøkning på 12,7 pst., tilsvarende 22 800 kroner per årsverk. Det budsjetteres en reduksjon i produksjonen og en brutto prissvikt i forhold til målpris på vel 200 mill. kroner, samtidig som kraftfôr og spesielt gjødselkostnadene øker sterkt. Det er særlig en reduksjon i normalisert realrentekostnad på over 1 mrd. kroner som bidrar til inntektsøkningen. Fjorårets avtale skulle, iht. protokollen, legge til rette for en inntektsvekst i 2009 på om lag 22 000 kroner.

Årets normaliserte totalregnskap viser en gjennomsnittlig inntektsøkning per årsverk på om lag 2,2 pst. per år for de siste 10 regnskapsår (t.o.m. 2008), og 2,8 pst. for de siste 5 regnskapsår, når effekten av jordbruks­fradraget er inkludert. Dette er lavere tall enn fjorårets totalregnskap viste. Inntekts­varia­sjon mellom år gjør at gjennom­snittet påvirkes relativt betydelig av hvilke år som inngår i beregn­ingen. Økningen for andre grupper har vært 4,5 pst. per år de siste 5 årene.

Både i 2007 og i første halvdel av 2008 har etterspørselen økt og gitt rom for volum- og prisvekst for flere viktige jordbruksprodukter. Produksjons­volumet i jordbruket økte med 1,9 pst. i 2008, men i 2009 budsjetterer BFJ med en reduksjon i produksjonen på 1,3 pst. Produsentprisene økte med 6,3 pst. i 2008 og budsjetteres opp med 3,6 pst. i 2009. Samtidig øker produksjonskostnadene, som omtales i kapittel 3.4.

Figur 3.1 viser vederlag til arbeid og egenkapital etter normaliserte regnskaper i Totalkalkylen, med og uten inntektsvirkningen av jordbruksfradraget. BFJ anslår at jordbruksfradraget i 2009 har en samlet verdi tilsvarende 1,3 mrd. kroner i inntekt før skatt.

Inntekter, kostnader og arbeidsforbruk knyttet til skogbruk og en del tilleggs­næringer er ikke med i Totalkalkylen, med unntak av kjøreinntekter for maskiner som også er kostnadsført i totalregnskapet. Totalkalkylens normaliserte regnskaper gir derfor ikke et fullstendig bilde av utviklingen i landbruksbefolkningens samlede næringsinntekter.

Totalkalkylen er et sektorregnskap for selvstendig næringsdrivende, og har ikke, og kan ikke ha, samme presisjonsnivå som lønnsstatistikk. I tillegg kan revisjon av dataserier og beregningsprinsipper gjøre at både beregnet inntektsnivå og inntektsutvikling endres mellom beregningsår. Til årets beregninger er det mindre endringer, knyttet til energiforbruk og blomster.

Referansebrukene

Tabell 3.2 viser Budsjettnemndas beregninger av vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk for referansebrukene i årene 2007 til 2009.

Gjennomsnittlig var inntektsvekst for alle referansebruk grovt regnet lik null fra 2007 til 2008. Brukene med korn, sau og frukt/bær og sau viser relativt sett den største økningen. Bruk med sau skiller seg ut med en inntektsvekst på 20 pst. i 2008.

For 2009 viser beregningene en inntektsvekst på i underkant av 6 pst. i gjennomsnitt. Bruk med egg og planteprodukter og ammkyr har den største økningen på hhv. 27 og 23 pst., mens bruk med poteter og korn og bare korn har den dårligste utviklingen (-13 og -12 pst.).

For toårsperioden under ett viser referansebrukene svakere inntekts­utvikl­ing enn normaliserte regnskaper. En viktig forklaring ligger i at avskrivningene i NILFs drifts­granskinger beregnes etter historiske kostnader og at lånt kapital godtgjøres med betalt nominell rente. I Totalkalkylen inflasjonsjusteres kapitalsaldoen før beregning av kapitalslit, og lånt kapital godtgjøres med normalisert realrente. Det gir ulik utvikling mellom enkeltår. Samtidig er inntektsnivået høyere i referanse­brukene. Det henger også sammen med at deltakerbrukene er rekruttert blant de 60 pst. av jordbruksforetakene som har størst driftsomfang.

Som tidligere år, er inntektsnivået i regnskapsåret 2007 lavest for refe­ranse­brukene med sau og ammeku, men saueholdet nærmer seg gjennomsnittet vesentlig i 2008 og 2009. Inntektsnivået for referansebruket med økologisk melkeproduksjon ligger om lag på høyde med øvrige bruk med noenlunde tilsvarende driftsomfang.

3.3 Lønnsutvikling for andre grupper

Tabell 3.3 viser lønnsutviklingen fra 2007 til 2008, samt for perioden 1998-2008 for to hovedgrupper av lønnsmottakere i samfunnet. Tallene er hentet fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene og Statistisk sentralbyrå. Inntektsutviklingen for selvstendige næringsdrivende er ikke tatt med. Det statistiske materialet er svakere for nærings­drivende og vil normalt svinge mer enn for andre.

3.4 Kostnadsutvikling

Som det fremgår av tabell 3.1, har kostnadene ekskl. renter, i følge Budsjett­nemnda økt med nesten 3,1 mrd. kroner fra 2007 til 2009. Økningen er fordelt med 9,5 pst. i 2008 og 5,3 pst. i 2009. I 2008 var kostnadsveksten høy for de fleste poster, men spesielt for kraftfôr (14,5 pst.), energi (vel 21 pst.), gjødsel (9 pst.), og kapitalkostnader inkl. renter, som økte med 10,2 pst. Kostnadsendringene inkl­uderer både volum- og prisendringer.

For gjødsel og kraftfôr har kostnads­økningen fortsatt. For 2009 budsjetterer BFJ med en kostnadsøkning for gjødsel og kalk på vel 600 mill. kroner (46 pst.) og vel 460 mill. kroner (8 ½ pst.) for kraftfôr. Økningen på disse postene kan ses i sammenheng med den internasjonale matkrisen og prisøkning internasjonalt, men har også bakgrunn i økte kornpriser i Norge.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Den meget sterke prisøkningen på gjødsel har gitt tilpasninger hos produsentene, med redusert og utsatt kjøp og sterk dreining i retning av rimeligere, mer ensidige N-gjødselslag. Budsjettnemnda har budsjettert med en reduksjon i totalt handelsgjødselforbruk på 12 pst. for 2008-2009-sesongen, som regnskapsføres på kalen­deråret 2009. Endret innkjøp gjør at reduksjonen i tilført mengde nitrogen i handelsgjødsel bare reduseres med 4,4 pst. Signaler tyder på at gjødselkjøpet reduseres mer i husdyrområdene enn i områder med mindre husdyr.

Som følge av de endrede tilpasningene er kostnadsøkningen fra 2008 til 2009 beregnet å bli vel 300 mill. kroner lavere enn det anslaget som lå til grunn for justerings­forhandlingene mellom jordbruksavtalepartene som ble avsluttet 9. januar 2009. Store endringer i kjøpsmønster og forventninger om vesentlig prisreduksjon gjør at kostnadsanslaget for 2009 fortsatt er usikkert.

Prisene på kraftfôr øker også vesentlig. Budsjettnemnda har beregnet en økning i gjennomsnittsprisene i 2008 og 2009 på hhv. 9,2 og 10,2 pst., eller nesten 1,2 mrd. kroner i toårsperioden. Prisutviklingen på sentrale driftsmidler er gjengitt i figur 3.2.

Figur 3.3 viser at bruttoinvesteringene i nominelle verdier har økt med om lag 90 pst. siden 2000. Volumveksten i investeringene er på nesten 34 pst. Inngåtte leasing­kon­trakter ekskl. rentene, er da inkludert. På grunn av svak krone øker prisen på importert kapitalutstyr også i 2009. Samtidig øker gjeldsmassen til om lag 41 mrd. kroner i 2009.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

3.5 Arealutvikling

I perioden 1989-1999 økte det registrerte jordbruksarealet med 4,4 pst. Denne utviklingen har senere flatet ut, og i perioden 1999-2008 er det estimert en reduksjon i totalt jordbruk­s­areal på ca. 1,4 pst., jf. tabell 3.4. Registrert totalareal var på sitt høyeste i 2001 og er siden da redusert med om lag 2 ¼ pst. Nedgangen i jordbruksareal skyldes i all hovedsak reduk­sjon i areal med korn og oljevekster og andre åpenåkervekster. Areal med eng og beite har økt i perioden 1999-2007, men har hatt nedgang fra 2007 til 2008.

Fra 2004 har nye digitale kart gradvis gitt nytt kontrollgrunnlag for jordbruks­arealet. I 2008 hadde ca. 130 kommuner tatt i bruk det nye kartgrunnlaget. Tall fra Statens landbruksforvaltning (SLF) viser at innføringen av nye kart i gjennomsnitt har medført en engangsreduksjon i godkjent jordbruksareal på ca. 2 pst. det året kartverket tas i bruk.

Arealreduksjonen kan derfor både være areal som har gått ut av drift, men kan også ha sammenheng med over­gangen til nye kart og forbedret registrering.

3.6 Utvikling i sysselsetting i jordbruket

Jordbruket sto for 2,7 pst. av samlet sysselsetting i 2008, mot 5,5 pst. i 1990. I tillegg leverer mange foretak varer og tjenester til landbruket, og det er en omfatt­ende virksomhet knyttet til foredling og omsetning av landbruksvarer.

Tabell 3.5 viser utviklingen i antall jordbruksbedrifter i drift og antall årsverk siden 1979. På 90-tallet var den gjennomsnittlige årlige nedgangen i antall årsverk 2,4 pst. Etter 2000 har den årlige nedgangen vært klart høyere.

Etter 2005 viser tallene fra Budsjettnemnda imidlertid en redusert avgangstakt for både antall årsverk og antall jord­bruks­­bedrifter. Det anslås en reduksjon i antall årsverk fra 2007 til 2008 på 2,8 pst. og fra 2008 til 2009 på 2,5 pst. Fra 2009 til 2010 anslår Budsjettnemnda en reduksjon i antall årsverk på om lag 2,2 pst.

3.7 Strukturutvikling

I perioden 1989 til 2008 har totalt antall jordbruksbedrifter gått ned med vel 50 pst. (fra 99 400 til 48 835). Gjennomsnittlig antall dekar per jordbruksbedrift har økt fra 100 dekar i 1989 til 210 dekar i 2008. Siden 1999 har en stadig større andel av jordbruks­bedriftene som går ut av drift hatt mer enn 200 dekar jord. Arealet til jord­bruks­­bedrifter som går ut av drift, overtas i hovedsak av andre jordbruks­bedrifter og i hovedsak ved leie, men også ved salg.

Andelen leid areal er om lag 40 pst. SLFs registrering av jordleiepriser viser at leieprisene for arealer til korn- og potetdyrking har økt siden 2000, mens prisene for grasareal er noe redusert.

I 2008 var det 12 540 jordbruksbedrifter med melkeproduksjon, når samdrifter regnes som én bedrift. Dette innebærer en reduk­sjon i antall bedrifter med melke­produksjon på 45 pst. i perioden 1999 til 2008. Gjennomsnittlig antall melkekyr per melkebruk økte fra 14 i 1999 til 20 i 2008. I 2006 hadde 3,5 pst. av melke­produsentene over 240 000 liter i kvote, mens denne andelen har økt til 5,2 pst. i 2007.

Antallet samdrifter med melkeproduksjon har vært økende fram til 2008. Nedgangen fra 2008 til 2009 skyldes i all hovedsak innføringen av kvoteleie fra 1. mars 2009, gjennom fjorårets jordbruksoppgjør. Ved kvoteårets start i 2008 var det registrert 2 068 samdrifter, mens det ved samme tidspunkt i 2009 var registeret 1 894 samdrifter. Dette er en netto reduksjon (opprettede fratrukket avviklede bedrifter) på 174 samdrifter på ett år.

Per 01.01.09 utgjorde samdrifter 16 pst. av alle foretak med melke­produksjon. 71 pst. av samdrift­ene består av to eiendommer.

De senere år har det vært en vesentlig strukturendring i alle produksjoner. Antall dekar per bruk i kornproduksjon økte fra 153 dekar til 216 dekar fra 1999 til 2008. I samme periode økte gjennomsnittbesetningen i saueholdet fra 42 til 58 sauer per bruk. Antallet verpehøner per bruk økte fra 780 til 1 950 fra 1999 til 2008, mens gjennomsnittlig besetningsstørrelse for jordbruksbedrifter med purker har økt fra 27 til 59 purker per bedrift i samme periode.

3.8 Geografisk utvikling

Den relative fordelingen av antall jordbruksbedrifter har holdt seg forholdsvis stabil mellom regioner siden 1989. Fra 1999 til 2008 har den årlige prosentvise reduksjonen relativt sett vært størst i Nord-Norge, Agder og på Vestlandet. I 2008 var 38 pst. av alle bruk lokalisert på Østlandet, 21 pst. på Vest­landet, 10 pst. i Rogaland, 7 pst. i Agder og Telemark, 15 pst. i Trøndelag og 9 pst. i Nord-Norge. Denne fordelingen er helt lik som i 2007.

Den marginale reduksjonen i jordbruksareal i drift fra 1999 til 2008 har først og fremst skjedd på Vestlandet, i Agderfylkene og Telemark. Reduksjonen i areal på Vestlandet skyldes til dels at Ølen kommune med 23 000 dekar jordbruksareal ble flyttet fra Hordaland til Rogaland i 2001. Hordaland har relativt sett hatt den største reduksjonen i jordbruksareal i drift i perioden, på 11 pst., ikke korrigert for Ølen kommune. Generelt har det vært en nedgang i åpenåkerarealer og en økning i eng- og beitearealer.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Reduksjonen i arbeidsforbruk viser ikke markante forskjeller om kommunene deles inn etter sentralitet eller etter virkeområde for distriktspolitiske virkemidler. Men materialet viser at den største prosentvise reduksjonen i arbeidsforbruk i jord­bruket etter århundreskiftet har skjedd i de typiske primærnærings­kommunene og i sone III og IV i virkeområdene for distriktspolitiske virkemidler. Det kan ha sammenheng med at melkeproduksjonen veier tungt i disse kommunene og at strukturendringene har gått raskere i melkeproduksjonen etter 2000.

Vestlandet har hatt den svakeste produksjonsutviklingen, og også størst reduksjon i arbeidsforbruket. Figur 3.4 viser den prosentvise endringen i produksjon på landsdelsnivå fra 1999 til 2008.

3.9 Produksjons- og markedsutvikling

Det siste tiåret har produksjonsvolumet i jordbruket vært svakt økende. Økningen har vært størst for kjøtt og egg, mens kornproduksjonen har blitt litt redusert. Det er stor variasjon mellom produksjonene. De siste årene har produksjonsutviklingen vært svakest for sau/lam, mens kylling hadde en produksjonsøkning på 60 pst. fra 2004 til 2008.

Kilde: Budsjettnemnda for jordbruket

Fra 2008 til 2009 regner Budsjettnemnda imidlertid med en ­reduksjon i produk­sjonsvolumet på 1,3 pst. Det regnes med en liten reduksjon både for plante- og husdyrprodukter. Også for kylling regnes det med redusert produksjon i 2009. Figur 3.5 viser produksjons­utviklingen for husdyrprodukter fra 2004 til 2009.

På slutten av 90-tallet påførte overproduksjon produsentene store inntektstap, og bidro til uønskede samfunnsøkonomiske kostnader. Mellom 2001 og 2004 var markedet i langt større grad i balanse. Fra 2005 har markedsoverskudd tidvis vært tilfellet for svin.

For 2009 prognoseres engrosprisen for svin å ligge 55 øre under målprisen. For storfe og sau er det ikke ubetydelig underdekning med norsk prod­uksjon, men prisøkning og etterspørselseffekt av økonomikrisen bidrar til at underdekningen er mindre enn regnet med tidligere.

Fjorårets jordbruksavtale, inkl. justeringsforhandlingene, ga en relativt stor økning i målprisene. Budsjettnemndas tall viser at de økte målprisene tas ut, men med noen unntak i grøntsektoren og for svin. For melk tas ikke 10-øringen som ble avtalt under justeringsforhandlingene ut. Brutto pristap for melk og svin i forhold til målprisnivå, utgjør til sammen vel 200 mill. kroner.

Omsetnings­avgiftene er redusert de siste årene, og vil i følge prognosene være om lag uendret fra 2008 til 2009.

3.10 Overføringene til jordbruket

Netto overføringer i faste kroner var høyest i første halvdel av 1980-årene og ble betydelig redusert fram til 1997. Siden 2000 er overføringene redusert noe hvert år. Tall fra OECD viser at Norge sammen med Sveits, Korea, Japan og Island, har den mest omfattende jord­bruksstøtten blant OECD-landene.

OECDs PSE-analyser (Producer Support Estimate) viser næringsstøttens andel av jordbrukets samlede brutto inntekt. Beregningene omfatter både budsjettstøtte og virkning av importbeskyttelsen (skjermingsstøtte), dvs. forskjellen mellom ver­densmarkedspris og norsk pris. Beregningene skal i prinsippet gi et totalmål for støtten til produsentene.

For Norges del er jordbruksfradraget i skatte­ligningen og avgiftsfritak på diesel eksempler på avgiftslettelser som også inkluderes i beregn­ingene.

PSE-prosenten gir med andre ord en indikasjon på støttenivået. Den bør ikke brukes til nøyaktig sammenligning mellom land, fordi det varierer hvor stor andel av jord­bruksproduksjonen og hvilke virke­midler som er inkludert.

Støttenivået i Norge, målt ved PSE-prosenten, har ligget stabilt mellom 65 og 72 pst. de siste årene. I 2007 gikk den imidlertid ned til 53 pst. pga. høye verdensmarkedspriser på en rekke landbruksprodukter. PSE-prosenten var i gjennomsnitt for OECD 23 pst. i 2007.

Endringer i PSE-prosenten kan skyldes både end­ringer i det interne støttenivået og valu­takurser, men særlig vil endringer i verdens­markedspriser ha stor betydning.

Det siste tiåret har det skjedd en betydelig dreining i virkemiddelbruken fra pris- og produksjonstil­skudd til mer produksjonsnøytrale virkemidler både i Norge og i andre land. Dette har vært gjort bl.a. for å redusere tilskuddenes produksjons­drivende effekt og for å redusere intensiteten i produksjonen.

OECDs system for støtte målt i PSE kan ikke sammen­lignes direkte med WTOs inndeling av intern­støtte, bl.a. fordi WTO-beregningene benytter administrerte priser og verdens­markedspriser fra 1986-1988 til å beregne "skjermingsstøtten". WTO-beregning­ene angir derfor ikke et lands oppdaterte skjermings­støtte. Når det gjelder Norges for­pliktelser på internstøtte, vises det til kapittel 5.

CSE (Consumer Support Estimate) er et uttrykk for den implisitte skatt som på­legges forbrukerne som følge av landbrukspolitikken (negativ verdi fordi det er en overføring fra forbrukerne). Norges prosentvise CSE var i 2007 på 33 pst. I gjen­nomsnitt for OECD var CSE på 12 pst.

3.11 Nærings- og bygdeutvikling

En rekke virkemidler som skal bidra til næringsutvikling i landbruket, er finansiert over jord­bruksavtalen. Landbruks- og matdepartementet sin strategi fra 2007 «Ta landet i bruk!» er førende for arbeidet. Strategien bygger opp under hovedmålene i landbrukspolitikken og danner et rammeverk for alle typer lønnsom næringsvirksomhet med utgangs­­punkt i gårdens menneskelige og materielle ress­urser.

I tillegg til den nasjonale strate­gien fra Landbruks- og matdepartementet, har alle fylker utarbeidet en regional strategi for næringsutvikling som skreddersyr virkemiddelbruken til de mest aktuelle utfordr­ingene i regionen. De regionale strategiene er utarbeidet av det regionale partner­skapet bestående av Fylkesmannen (FM), Innovasjon Norge (IN), Fylkes­kom­munen (FK), kommunene, landbrukets organisasjoner med flere.

Støtten IN yter til landbrukets verdikjeder utgjør vel 38 pst. (inkl. låneramme for rentestøtte) av INs finansielle tjenester i 2008, og spiller en viktig rolle for videreutvikling av eksisterende, og utvikling av ny næringsvirksomhet i tilknytning til norsk landbruk.

Når det gjelder investeringsvirkemidler, er det langt større etter­spørsel enn det som er tilgjengelig innenfor de aktuelle programmene. Mange av søknadene gjelder midler til oppgrad­ering av eksisterende driftsapparat for å imøtekomme nye krav til driftsbygninger og dyre­velferd, men det er også stor interesse for midler til utvidelser av drifts­omfang og nye næringer.

Tabell 3.7 gir en oversikt over de ulike ordningene. I tillegg kommer bevilgning til rentestøtte i 2008 med en låneramme på 700 mill. kroner. I avsnittene under og i kapitlene etter, omtales noen av ordning­ene.

3.11.1 Stiftelsen KSL Matmerk

Stiftelsen KSL Matmerk har som formål å styrke konkurranseevnen til norsk matproduksjon. Dette gjøres blant annet gjennom å arbeide med merkeordninger, kvalitetssystemer og kompetanse, for på den måten å synliggjøre konkurranse­fortrinn overfor forbruker og marked.

Stiftelsen har opp­gaver knyttet til å administrere og videreutvikle Kvalitetssystem i landbruket (KSL), merkeordningene Beskyttede betegnelser og Spesialitet, Kompetanse­utviklingsprogrammet i landbruket (KIL), samt generisk markedsføring av økologisk mat. Stiftelsen har også en viktig oppgave i å bidra til profilering og markedsadgang for norske matspesialiteter.

I 2008 har stiftelsen prioritert arbeidet med å utvikle en ny merkeordning og et helhetlig kvalitetssystem for norsk mat, «Nyt Norge».

Kvalitetssystem i landbruket (KSL)

Formålet med KSL er å dokumentere for forbrukerne, varekjedene og myndig­hetene hvordan produksjonen på norske gårdsbruk foregår, og å være et styr­ings­­system for den enkelte bonde. I 2008 ble det gjennomført ca. 5 500 eksterne KSL-revisjoner over hele landet. Dette er en økning på 500 revisjoner (12 pst.) fra året før. Det anslås at omlag 40-41 000 bønder har gjennomført KSL-egenrevisjon i 2008.

Merkeordningen Beskyttede betegnelser

Merkeordningen Beskyttede betegnelser er en viktig konkurransestrategi for norsk matproduksjon. Merkeordningen hadde 15 godkjente prod­ukter per 31.12.08. Det ble ikke godkjent nye produkter i 2008, men KSL Matmerk har levert to nye innstillinger til Mattilsynet per 31.12.08. For å nå stiftelsens resultatmål om å levere 11 innstillinger til Mattilsynet i perioden 2007 til 2011, har Landbruks- og matdepartementet bedt stiftelsen å prioritere arbeidet med å mobilisere nye merkebrukere.

Merkeordningen Spesialitet og aktiviteter knyttet til markedsadgang og kommunikasjon

Merkeordningen Spesialitet hadde per 31.12.08 168 godkjente produkter fra 43 bedrifter. Tilsvarende tall ved utgangen av 2007 var 122 produkter fra 35 virksom­heter. Dette viser at det er en betydelig interesse for ordningen og at stiftelsen bruker ressurser på å mobilisere merkebrukere.

Stiftelsen arbeider aktivt for å bistå produsenter, i hovedsak merkebrukere av Beskyttede betegnelser og Spesialitet, med å bedre markedsadgangen. Samtlige merkebrukere har, gjennom KSL Matmerks kjedeavtaler, adgang til et stort antall butikker. Det har vært arbeidet med i alt 32 prosjekter/tiltak innenfor markedsadgang i 2008, hvorav 17 prosjekter var med enkeltbedrifter. Bistand til etablering av det produsenteide distribusjonsselskapet Lokalmat BA og andre produsentsammenslutninger har vært prioriterte oppgaver i 2008.

Utvikling av merkeordningen Nyt Norge

Med basis i jordbruksoppgjørene i 2007 og 2008 er det lagt til grunn at utvikling og eventuell innføring av en ny nasjonal merkeordning, vil være en sentral oppgave for Stiftelsen KSL Matmerk i 2009, jf. St.prp. nr. 69 (2007–2008) om jordbruksoppgjøret 2008. Det legges vekt på at en etablering av merkeordningen Nyt Norge bidrar på følgende områder:

• styrke norsk mat sin markedsposisjon i en skjerpet internasjonal konkurranse

• dokumentere produksjonen av norsk mat overfor forbrukere, dagligvarekjeder og myndigheter

• synliggjøre landbrukets verdier knyttet til blant annet kulturkvalitet

• fremme miljøverdier, dyrevelferd og råvarekvalitet.

Kompetanseutviklingsprogrammet i landbruket (KIL)

Innvilgingsrammen for KIL var på 6 mill. kroner i 2008. Formålet med KIL er å utvide og utvikle tilbudet av etter- og videreutdanningstilbud i landbruket. I 2008 har KSL Matmerk behandlet 30 søknader om støtte til utviklingsprosjekter, og samlet søknadsbeløp var på nærmere 13 mill. kroner. Det ble innvilget 13 søknader i 2008, der det største prosjektet var 800 000 kroner i støtte til Kompetanseutviklingsprogram for Norsk Gardsost.

3.11.2 Verdiskapingsprogrammet for ­matproduksjon (VSP mat)

VSP mat har som hovedmål å bidra til økt verdiskaping innen primærproduksjon og foredling, samt utvikling av norsk landbruk gjennom innovasjon og produktmangfold. Innovasjon Norge har nylig foretatt en evaluering av programmet som viser at det er positive lønnsomhetseffekter av tiltaket, og at bøndene er relativt mer fornøyd med lønnsomhetseffektene enn andre støttemottagere.

I 2008 har IN utviklet nye tilbud innenfor programmet, knyttet til en egen satsing på vekstbedrifter. Satsingen består av et tilpasset tilbud som omfatter besøksordning med bl.a. kartlegging og analyse av bedriften, mentorordning, tilbud om styrekompetanse og etablering av Fram Mat, et kompetansetilbud innen bedriftsutvikling, ledelse og strategi.

Etterspørselen etter VSP mat sine midler har vært om lag stabil i 2008. Programmet mottok vel 210 søknader, som er en nedgang på ca. 20 i forhold til 2007, men totalt omsøkt beløp økte med i overkant av 5 mill. til 102 mill. kroner. Totalt ble det bevilget 68,6 mill. kroner til 183 prosjekter. Det er betydelig variasjon i bevilgningene mellom fylkene.

Offentlige strategier

Offentlige strategier finansieres over VSP mat, og disponeres av Landbruks- og matdepartementet. Formålet er å profilere norsk mat nasjonalt og internasjonalt. Midlene skal gi grunnlag for nye produkter og næringsutvikling, bl.a. i kombinasjon med reiselivet. Prosjektene tar sikte på å forsterke landbrukets mat- og reiselivssatsing gjennom koordinering med NHD og INs implementering av den nasjonale reiselivsstrategien. Det legges vekt på at mat- og reiselivsprosjektene skal bidra til å ivareta, forsterke og fremheve et steds lokale egenart knyttet til miljø, estetikk og kulturarv.

Av viktige prosjekter i 2008 kan nevnes Norges årlige stand på Internationale Grüne Woche i Berlin i samarbeid med IN og Utenriksdepartementet, samarbeidsavtalen med Det norske kokkelandslaget, medfinansiering av Bocuse d’Or og den landsomfattende samarbeidsavtalen med Ungt Entreprenørskap. Videre omfattet satsingen for 2008 midler til Matfestivalen i Ålesund samt grunnfinansiering av Stiftelsen Norsk Matkultur sammen med Nærings- og handelsdepartementet, Utenriksdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Kultur- og kirkedepartementet.

3.11.3 Fylkesvise bygdeutviklingsmidler (BU-midlene)

BU-midlene skal legge til rette for næringsutvikling som danner grunnlag for langsiktig, lønnsom verdiskaping og desentralisert bosetting med utgangspunkt i landbrukets ressurser generelt og landbrukseiendommen spesielt. Forvaltnings­ansvaret fordeles mellom Innovasjon Norge (IN) og Fylkesmannen (FM) på regionalt nivå. Det er IN som forvalter de bedriftsrettede midlene, og FM som forvalter de øvrige midlene til utviklings- og tilretteleggingstiltak.

Det ble i 2008 gjort en gjennomgang av forskrift om midler til bygdeutvikling, først og fremst for å tydeliggjøre målene og retnings­linjene for BU-midlene, men også for å implementere økningen av den øvre grensen for investeringsmidler og noen andre justeringer i forskriften. Formålet med BU-midlene er nå utdypet ved at det er gjort et tydeligere skille mellom midler som skal brukes til å støtte utvikling av ny næringsvirksomhet på landbrukseiendommen, og midler som skal brukes til å støtte utvikling av det tradisjonelle landbruket.

Det er igangsatt en evaluering av de fylkesvise BU-midlene som skal gjennomføres av NILF i samarbeid med Bygdeforskning. Evalueringen har et tredelt formål; den skal dokumentere resultater av virkemiddelbruken, gi innspill og forslag til forbedringer av ordningen, og foreslå resultatindikatorer for løpende dokumentasjon av resultater. IN har det operative og administrative ansvaret for evalueringen, som etter planen skal ferdigstilles i juni 2009.

For 2008 fikk fylkene til sammen tildelt 380 mill. kroner i BU-midler ekskl. rentestøtte. Tabell 3.8 viser oversikt over de fylkesvise BU-midlene i 2008. Som det fremgår av tabellen, er forsøket i Valdres og Nord-Gudbrandsdal finansiert innenfor den ordinære rammen for fylkesvise BU-midler. Forsøket er nå forlenget til ut 2010.

I følge INs oversikt over fylkenes bruk av BU-midler for 2008 kom det inn 1 632 søknader om bedriftsrettede midler. 1 379 søknader ble innvilget, og dette omfattet 1 453 bedriftsrettede tiltak. Søknadsmassen og antall innvilgede søknader har gått noe ned siden 2007, selv om samlet innvilget beløp har økt. Det foretas fortsatt en omfattende siling av prosjekter på kommunenivå for å utnytte de begrensede rammene best mulig. FM har i 2008 innvilget BU-midler til 755 utrednings- og tilrette­leggingstiltak, og dette er på samme nivå som i 2007. Utrednings- og tilretteleggingstiltak omfatter mange ulike tiltak, som næringsutviklings- og mobiliseringsprosjekter på matområdet, reiseliv og opplevelsesproduksjon, Inn på tunet, kunnskapsbasert næringsutvikling, økologisk landbruk, skogbruk, bioenergi mv.

Tabell 3.9 viser fordelingen av midler og tiltak fordelt på ulike formål, og hvor stor andel av tiltakene som er gjennomført av kvinner. Det er fremdeles betydelig høyere kvinneandel blant tilskudd gitt til ny næringsutvikling enn til tradisjonelt landbruk, selv om forskjellen har jevnet seg noe ut i 2008. Av 1 453 bedriftsrettede tiltak er 630 registrert som kvinnetiltak. Dette utgjør 43 pst., som er 3 prosentpoeng mer enn i 2007. Av de bedriftsrettede midlene har kvinnelige søkere mottatt 40 pst., en økning på 2 prosentpoeng fra 2007. 35 pst. av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk har gått til kvinner, dette er 5 prosentpoeng opp fra 2007.

Rapporten viser at 70 pst. av BU-midlene gikk til tiltak innenfor det distrikts­politiske virkeområdet i 2008, en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2007. Av midlene til tradisjonelt jord- og hagebruk er tildelingen til kommuner med distriktspolitisk status 71 pst. Dette er også en nedgang på 2 prosentpoeng fra 2007.

Investeringsstøtte til tradisjonelt jord- og hagebruk skal avpasses de nasjonale markedsforholdene. I 2008 ble det innvilget 661 søknader om tilskudd til invest­eringer for tradisjonelt dyrehold. Ved investering i tradisjonelt landbruk foretas det vanligvis en betydelig modernisering av drifta på eiendommene. En slik modernisering fører vanligvis til at arbeids­forbruket blir redusert per produsert enhet og at arbeidstid frigjøres til andre områder. I 554 saker (84 pst. av sakene) førte invest­eringene til økt produksjonsomfang.

For eggsektoren trer nye forskrifter i kraft fra 2012, noe som krever betydelige investeringer innenfor sektoren de kommende årene. I 2008 ble det innvilget 31 søknader innen eggproduksjon, noe som utgjør om lag 5 pst. av investeringssakene innenfor tradisjonelt husdyrhold.

Rentestøtte

Ordningen med rentestøtte ble etablert med virkning f.o.m. 2003. Støtten utgjør en nedskriving av lånets rente i hele tilbakebetalingstiden. Rentestøtten settes til 50 pst. av risikofri rente 3 år stat (ST4X) for foregående år.

I 2008 kunne det gis rentestøtte til lån innenfor en låneramme på 700 mill. kroner. Det ble gitt tilsagn på i alt 735,6 mill. kroner. Etterspørselen etter rente­støtte er stor i de fleste fylkene, bortsett fra Finnmark og Troms. På grunn av til dels store ubrukte rammer i 2008, ble det ved fordeling for 2009 gjort en omfordeling av låneramme for tildeling av rentestøtte fra Finnmark til fylkene med størst etter­spørsel. Det vises til kap­ittel 7 vedrørende utviklingen av ansvar og utbetaling for rentestøtteordningen.

Risikolån

Det ble åpnet for å sette av midler til et taps- og rentestøttefond innenfor rammen av de fylkesvise BU-midlene fra og med 2006. Avsetningen til et slikt fond var i 2008 på 1,1 mill. kroner. Det er innvilget 2 søknader om risikolån til utvikling av nye næringer (0,5 mill. kroner), og 12 søknader til utvikling av tradisjonelt jord- og hagebruk (7,5 mill. kroner). Det gjøres løpende risikovurderinger av prosjekt­porteføljen i ordningen.

3.11.4 Sentrale BU-midler

De sentrale BU-midlene brukes til prosjektrettet virksomhet og tiltak av lands­omfattende karakter. I likhet med i 2007, ble størsteparten av midlene fordelt i separate møter mellom avtalepartene, mens 10 mill. kroner ble forvaltet av Landbruks- og matdepartementet.

Rammen for de sentrale BU-midlene var i 2008 på 27 mill. kroner. Av midlene fordelt av avtalepartene, ble bl.a. 3 mill. kroner bevilget til Inn på tunet-tiltak, 3 mill. kroner bevilget til grunnfinansiering av organisasjoner og om lag 9 mill. kroner ble bevilget til ulike prosjekter etter søknad. Av midlene som Landbruks- og matdepartementet disponerte, gikk 2 mill. kroner til matpolitiske prosjekter, 2,5 mill. kroner til regionale utviklingsprosjekter og areal- og bosettingspolitikk, mens 5,3 mill. kroner gikk til ulike landbrukspolitiske prosjekter/diverse småprosjekter.

Inn på tunet

Inn på tunet (IPT) har blitt en viktig næring på mange gårdsbruk. Om lag 800 gårdsbruk tilbyr slike tjenester. Handlingsplan for Inn på tunet (LMD 2007) er utgangspunkt for en målrettet innsats på viktige utviklingsområder. Kvalitetssikring av tjenestene, forskning, kompetanse, nettverk og samarbeid mellom tilbydere og det offentlige er sentrale temaer for videre utvikling av tjenesteområdet.

Norges Bondelag har ansvaret for et nasjonalt kvalitetssikringsprosjekt. Nettstedet Innpåtunet.no er en viktig formidlings- og markedsføringskanal som drives i regi av Norges Vel. Prosjektene er finansiert over sentrale BU-midler. Rapporten «Kunnskapsstatus og forskningsbehov for Inn på tunet »(UMB 2008) peker på et stort behov for systematisk kartlegging og dokumentasjon av tjenestenes omfang, kvalitet og effekt.

3.11.5 Utviklingsprogram for grønt reiseliv

Utviklingsprogrammet for grønt reiseliv skal bidra til å videreutvikle det bygdebaserte reiselivet. Bruken av natur- og kulturressurser skal skje på en bærekraftig måte og utviklingen av reiselivsproduktet skal bygge på lokal kultur og tradisjoner. Programmets innsatsområder er produktutvikling, kompetanseutvikling, markedsføring og samarbeid, nettverk og allianser.

Med overførte midler hadde programmet en disponibel ramme på 31 mill. kroner for 2008. Det ble bevilget 26 mill. kroner. Av dette er 14,5 mill. kroner fordelt til nasjonal og internasjonal profilering og markedsføring, herunder 9 mill. kroner til Norgeskampanjen og Bygdeturismekampanjen. De resterende 11,5 mill. kroner er tildelt nasjonale utviklingsprosjekter og lokale og regionale samarbeids- og pilotprosjekter. 

3.11.6 Utviklingsprogram for innlandsfisk

Utnyttelsen av utmarksressurser er et viktig supplement til det tradisjonelle landbruket. Gjennom utviklingsprogram for innlandsfiske søker departementet å stimulere til næringsutvikling tuftet på de tre pilarene fisketurisme, næringsfiske og fiskeoppdrett. Innenfor programmet skal det utvikles kunnskap om lønnsomhet innenfor de tre innlandsfiskenæringene, samt suksesskriterier og tiltak som fremmer økt lønnsomhet.

Interessen for programmet har vært stor. I 2008 kom det inn 32 søknader med et samlet søknadsbeløp på over 11 mill. kroner. Fisketurisme ble tildelt 2 060 000 kroner (52 pst.), næringsfiske 850 000 kroner (21 pst.) og innlands fiskeoppdrett 650 000 kroner (16,2 pst.).

3.11.7 Skogbruk og bioenergi

Skogen er en fornybar ressurs, og er rik på både tømmer og verdifulle miljø­kvaliteter. Målbevisst ressursoppbygging og forvaltning har gitt stor verdiskaping i skogsektoren til nytte for distriktene og landet i et hundre­årsperspektiv, og har samtidig gitt grunnlag for både framtidig verdiskaping, karbonbinding, opplevelses­kvaliteter og biologisk mangfold.

Den samlede produksjonsverdien i skogsektoren ligger på vel 40 mrd. kroner. Skogbruket skaper også store lokale verdier. Førstehåndsverdien av det tømmeret som blir hogd og omsatt ligger årlig på cirka 3 mrd. kroner.

Stående kubikkmasse er større enn noen gang tidligere i moderne tid, og det er stort potensial for å øke avvirkningen. Avvirkningen i norske skoger har de senere årene ligget på om lag 8-11 mill. m³ . Vurderinger gjort ved Norsk institutt for skog og landskap viser at det er fullt mulig å øke denne til 15 mill. m³ innenfor de rammer som er fastlagt i hen­hold til bransjestandarden Levende Skog og skogbruksloven med tilhørende forskrifter. Avvirkning med påfølgende aktiv skogskjøtsel for å sikre etablering av ny og veksterlig skog gjør at man i framtiden kan øke avvirkningen ytterligere på de samme arealene som der det i dag drives skogbruk.

Skogressursene har gitt og skal gi grunnlag for næring og verdiskaping i norske distrikter og bygder. Et aktivt skogbruk som også bidrar til økt bruk av bioenergi og mer bruk av tre framfor mer energikrevende materialer, gir i tillegg positive klima- og energieffekter. Skogen i Norge tar årlig opp CO₂ til­svarende cirka 50 pst. av de norske utslippene av klimagasser. En bevisst innsats over flere tiår for å bygge opp skogressursene og for å øke produksjonen på eksisterende skogarealer har ført til en betydelig økning i opptak av CO₂ og lagring av karbon i norsk skog.

Skogbruket har imidlertid flere viktige miljøutfordringer. Om lag halvparten av artene på rødlisten er knyttet til skog. Andelen skogsarter på rødlisten avspeiler trolig omtrent den andelen som skogsarter utgjør av alle arter. Skogbruk er vurdert å være den klart viktigste påvirkningsfaktoren i skog. Skogbruk i ulike former er oppført som en negativ faktor for ca. 78 pst. av de 1 267 tilnærmet rene skogsartene på rødlisten (Gjerde m.fl. 2009). Når det gjelder utarbeidelser av rødlister, er det knyttet store utfordringer til å forstå sammenhengen mellom populasjonsutvikling og påvirkningsfaktorer, og det er stort behov for mer presis kunnskap knyttet til påvirkning og metodeutvikling for å vurdere påvirkning. En annen utfordring for skogbruket er forholdet mellom nybygging av skogsveger og bevaring av inngrepsfrie naturområder i Norge (INON), jf. kapittel 7.3.10.

Bioenergisatsingen gjennom bioenergiprogrammet bidrar til mer miljøvennlige energiløsninger i Norge, samtidig som det gir et næringspotensial for skogeiere. Bioenergiprogrammet hadde et budsjett på 35 mill. kroner for 2008. Siden etableringen i 2003 er det gitt støtte til nesten 500 gårdsvarmeanlegg med et energiutbytte på i underkant av 40 GWh. Videre har 15 veksthus fått støtte til å installere bioenergikjele, dette gir til sammen om lag 14 GWh.

Bioenergiprogrammet finansierer også biogassanlegg i tilknytning til jordbruket. Det er ferdigstilt ett biogassanlegg i 2008 med støtte fra Innovasjon Norge. Dette anlegget ligger i Halden og er nå i prøvedrift. I tillegg er to andre anlegg under bygging med støtte fra Innovasjon Norge.

Skogfondsordningen er utvidet og forbedret de siste årene, og er viktig for å sikre langsiktige investeringer i skogbruket. Dette styrker finansieringen av etablering av ny skog og infrastrukturtiltak i skogbruket.

Det er siden 2005 gjort flere forbedringer i virkemidlene rettet mot skogsektoren, og dette har også gitt positive effekter for skogbruk i kyststrøkene fordi skogstrøk med lavt avvirkningsnivå i forhold til potensialet er blitt favorisert ved tildeling av ordinære tilskuddsmidler. Fra 2008 har man i tillegg bevilget særskilte midler til prosjektet Kystskogbruket. Dette må ses på som en overgangsfase med sikte på å støtte opp om en nødvendig aktivitetsøkning i regioner som tradisjonelt har hatt lav skogbruksaktivitet, men der ressursgrunnlaget i seg selv bør gi en god basis for et lønnsomt skogbruk.

Tilskuddsmidlene over LUF kan brukes både til miljøregistreringer i forbindelse med skogbruksplanleggingen og til miljøhensyn gjennom tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket.

På miljøregistreringsområdet er man nå i ferd med å sluttføre første omdrev, det vil si at gammelskogområdene på gode boniteter snart er dekket. Gjennom utvelgelsen av hensynsområder har skogbruket – med en klar «føre-var-profil» – satt til side deler av de beste skogområdene, med til dels betydelige tømmervolumer. Det er nå aktuelt å gå videre med miljøregistreringer også på de resterende områdene, og dette vil etter hvert kunne gi grunnlag for nye utvelgelsesprosesser der man formodentlig i større grad kan gjøre nytte-/kostnadsvurderinger av hvilke forekomster som skal velges ut. Dette bidrar til at like gode miljøhensyn kan gjennomføres med lavere næringsmessige konsekvenser for skognæringen.

Når det gjelder tilskuddene til miljøhensyn, er disse blant annet blitt brukt til å støtte opp om skogbrukets frivillige miljøhensyn. Det kan gis tilskudd til å iverksette miljøhensyn som anses nødvendige og som ellers ville medført tyngende kostnader for den enkelte skogeier.

Endret klima vil stille andre krav til skogstrærnes evne til klimatilpasninger. På denne bakgrunn har man sett det som nødvendig å øke innsatsen rettet mot utvikling av mer klimatilpasset plantemateriale i skogbruket. For 2008 ble det bevilget 1 mill kroner til dette formålet over LUF, og for 2009 ble det bevilget 2 mill kroner over statsbudsjettet til samme formål. Det er nødvendig å gå videre med dette arbeidet.

Bevilgningene til skogbrukstiltak og bioenergi over LUF i 2008 utgjorde 190 mill kroner. Midlene ble fordelt med 109 mill kroner til tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket, 5 mill kroner til Kystskogbruket, 30 mill kroner til tilskudd til skogbruksplanlegging med miljøregistreringer, 11 mill kroner til sentrale tiltak og 35 mill kroner til bioenergi.

Gjennom ordningen for tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket ble det i 2008 gitt tilskudd til skogkultur, vegbygging, miljøtiltak i skog, drift med taubane og hest og andre tiltak i skogbruket. Midlene til veibygging ble forvaltet av Fylkesmannen, mens de øvrige midlene ble forvaltet av kommunene sammen med midlene til ordningen for tilskudd til spesielle miljøtiltak i jordbrukets kultur­landskap (SMIL). Midlene fordelte seg med 44 pst. til skogkultur, 44 pst. til vegbygging, 3 pst. til miljøtiltak, 5 pst. til drift med taubane og hest og 4 pst. til andre tiltak. Fordelingen varierer en god del fra fylke til fylke.

I tråd med St. meld. nr. 26 (2006–2007), Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand, skal det sikres at bygging av skogsveier og påfølgende hogster ikke ødelegger viktige leveområder som grunnlag for biologisk mangfold eller områder med nasjonalt viktige verneverdier. Åpenhet og medvirkning vil bli vektlagt i saksbehandlingen rundt skogsveibygging. Blant annet vil dette bli fulgt opp ved revidering av regelverket for planlegging og godkjenning av landbruksveier i 2010, med sikte på større treffsikkerhet med hensyn til viktige miljøverdier som truede arter og annet.

3.11.8 Utviklingstiltak for geit

Prosjektet Friskere Geiter

Målet er å sanere opptil 75 pst. av geitebestanden for sjukdommene CAE, paratuberkulose og byllesjuke innen utgangen av 2010. Påmeldinger pr. april 2009 innebærer at 311 besetninger vil være sanert innen utgangen av 2010. Dette utgjør ca. 70 pst. av geitebesetningene. Besetninger følges opp regelmessig med prøvetaking på mjølketank, enkeltprøver og kliniske undersøkelser. Det arbeides parallelt med regelverksutvikling i samarbeid med prosjektet for å kunne vurdere sjukdommens status. Prosjektet vurderes å ha stor nasjonal verdi og medfører sunne dyr, høyere ytelse og bedre dyrevelferd.

3.11.9 Forskning

Forskningsmidlene fra jordbruksavtalen (JA) forvaltes av et eget styre bestående av avtalepartene. Midlene brukes i hovedsak til anvendt forskning, men kan også nyttes til utredninger. I 2008 var rammen for JA 44,5 mill. kroner. Hele rammen ble disponert.

I 2008 ble det innvilget 13,2 mill. kroner til nye flerårige prosjekter. Av disse gikk om lag 5 mill. kroner til prosjekter innen området mat/miljø der JA sammen med Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL), hadde egen utlysing av midler. I denne utlysingen gikk FFL inn med over 24 mill. kroner.

Videre deltok JA i en fellesutlysing med programmet Natur og næring i Norges forskningsråd. JA har også gitt en rammebevilgning til programmet Miljø 2015 med i gjennomsnitt 4 mill. kroner per år for perioden 2008-2011.

Norge og Sverige har inngått et historisk samarbeid om hesteforskning til en verdi av 70 mill. kroner. Av disse bidrar JA med til sammen 8 mill. kroner fordelt over perioden 2010-2013.

3.11.10 Andre utviklingstiltak i landbruket

Seterprosjektet i Hedmark, Oppland og Møre og Romsdal

Prosjektet er 5-årig og startet i 2006. Midlene har gjort det mulig å sette i verk tiltak som er nødvendige for å ta vare på og utvikle seterholdet. Fylkesmannen i Oppland utgav våren 2008 en rettleder for istandsetting og vedlikehold av gamle seterbygninger. Erfaring viser at det er en stor utfordring å opprettholde setring i områder med utvikling mot større driftsenheter og samdriftsfjøs.

3.11.11 Tilbakeførte reguleringsmidler

I jordbruksoppgjørene 2007 og 2008 ble det enighet om å tilføre bevilgningen til LUF til sammen 56,5 mill. kroner av tilbakebetalte investeringsmidler gitt til reguleringsanlegg som ikke lenger benyttes til formålet. Dette skulle kombineres med å etablere et uviklings­program for frukt og grønt under den ordinære innvilgningsrammen for LUF. De tilbakebetalte reguleringsmidlene er for 2008 og 2009 disponert til ulike satsningsområder i henhold til tabell 3.10.

Ut over denne fordelingen går nasjonalt program for landbruksbygg og kulturlandskap og utviklingsprogrammet for frukt og grønt videre i 3 år med 2 mill. kroner per år, og energi i veksthusnæringen går i ytterligere 2 år med 1 mill. kroner per år.

Av midlene til utviklingsprogrammet for frukt og grønt var 22,5 mill. kroner satt av til investeringstiltak i frukt- og grøntsektoren i 2008. Avtalepartene bevilget i 2008 13 mill. kroner og 2,3 mill. kroner til hhv Sagaplant AS og Overhalla Klonavlssenter. Det gjenstår en rest av udisponerte midler på 7,2 mill. kroner. Videre ble 2 mill. kroner fordelt til satsningen på frukt/bær/kulturlandskap/reiseliv på Vestlandet og 0,5 mill. kroner til videre utredning av epler til industriell foredling.

3.12 Likestilling og rekruttering

«Strategi for likestilling i landbruket» (Landbruks- og matdepartementet 2007) har som mål at kvinner og menn skal ha samme reelle muligheter til å drive næringsvirksomhet i og i tilknytning til landbruket. Kvinner eier i dag 25 pst. av alle landbrukseiendommer og andelen aktive kvinnelige gårdbrukere er 14 pst. Kvinner driver og eier ofte de mindre gårdsbrukene.

Norsk Landbrukssamvirke har gjennom mentorprogrammet «Ta grep» satset målrettet på rekruttering av kvinner til organisasjoner og styrer. Flere av samvirke­organisasjonene har nådd målet om minst 40 pst. representasjon av hvert kjønn i styrene.

Norges Bygdeungdomslag har ansvaret for «Nå er det min tur» som er en oppfølging av programmidler avsatt over Jordbruksavtalen i 2007 til rekruttering og likestilling i landbruket. Programmet har en ramme på 2 mill. kroner og midlene brukes til fylkesvise samlinger, arrangementer og lokale prosjektmidler som fremmer aktivitet og oppmerksomhet rundt temaet.

Når det gjelder de økonomiske virkemidlene som Innovasjon Norge forvalter, har det vært en positiv utvikling i andelen etablerertilskudd og BU-midler til kvinner de siste årene. I 2008 gikk 40 pst. av BU-midlene og 75 pst. av etablererstipendene til kvinner. Kvinner markerer seg meget positivt innenfor etablering av nye næringer i landbruket, bl.a. innen Inn på tunet, utviklingen av grønt reiseliv og også innen økologisk drift.

3.13 Miljø

Dette kapitlet beskriver miljøstatus i jordbruket, med hovedvekt på resultater av jordbruksavtalens virkemidler. Tiltak for økologisk jordbruk er omtalt i eget kapittel 3.14.

3.13.1 Generelle utviklingstrekk

Landbruks- og matdepartementet har overvåkningsprogram for å kunne dokumentere miljøstatus og endringer knyttet til vannforurensing og kulturlandskapsverdier. Videre har Miljøverndepartementet flere overvåkingsprogram. Det er likevel vanskelig å måle effekter av tiltak i naturen da det er mange faktorer som spiller inn. Mange av resul­tatene er derfor presentert i form av aktivitetstall, mer enn kvantifisert miljøeffekt.

Det er kun ca. 3 pst. av Norges areal som er dyrket og det totale arealtallet er for­holdsvis stabilt. Jordbruksaktiviteten foregår i tillegg på et langt større areal gjennom beiting og bruk av utmarksressurser. Jordbruket påvirker miljøet, både positivt og negativt, gjennom sin aktivitet. Viktige miljø­faktorer er biologisk mangfold, jordbrukets genetiske ressurser, kulturlandskap, kulturminner, vannforurensning, luftforurensing, klimagassutslipp og -opptak.

Kulturlandskapsovervåkingsprogrammet 3Q måler endringene i jordbrukslandskapet i en forholdsvis kort tidshorisont (5-6 år). I denne perioden har det normalt bare skjedd mindre endringer i bruk av arealene som påvirker landskapet, biologisk mangfold og kulturminner.

Reduksjon av vannforurensning (avrenning av næringssalter og plantevernmidler) er en viktig del av miljøarbeidet i jordbruket. Aktiviteten har de siste årene vært rettet mot å følge opp EUs rammedirektiv for vann, som har som mål at ferskvann, grunnvann og kystnært sjøvann skal ha god økologisk kvalitet i første programfase. Forvaltningsplaner og tiltaksplaner skal foreligge i 2009 for i alt 30 vannområder som er med i første fase for oppfølging av direktivet.

Arbeidet med næringssaltavrenning har de senere årene hatt hovedvekt på å redusere miljøbelastningen i de mest jordbrukspåvirkede vassdragene. Statens forurensingstilsyn har kartlagt vannforekomstene i Norge, og ca. 5 pst. har dårlig miljøstatus på grunn av forurensing. Jordbruket er en viktig påvirkningskilde i flere av disse. Til tross for at det er gjennomført en rekke tiltak i disse områdene, er det ikke påvist forbedringer i vannkvalitet gjennom Jord- og vannovervåkningsprogrammet (JOVA). Dette skyldes trolig at det samtidig har vært mer nedbør og ustabile vintre som har gitt økt avrenning i perioden.

Klimagassutslippene fra jordbruket er stabile og er nært relatert til antall husdyr, bruken av mineralgjødsel og jordarbeidingsmetodene. Samtidig bidrar skogen til betydelig binding av karbon gjennom økning i utbredelse og volum. Tabell 3.11 viser landbrukets andel av de totale norske utslippene, samt binding i voksende skog.

I tillegg til metan, lystgass og utslipp fra fossil energi, er karbonbalansen i jordbruksjord en viktig faktor for klimaregnskapet i jordbruket. I dag rapporter Norge et utslipp på 2,4 mill. tonn CO₂ fra dyrket myrjord og åpen åkerdyrking. Internasjonal forskning har vist at grasdyrking og beitearealer kan ha betydelig innlagring av karbon. Dette er imidlertid avhengig av jordsmonn og klima, og potensialet i Norge er ikke kartlagt.

3.13.2 Rullering av nasjonalt miljøprogram og regionale miljøprogram

Nasjonalt miljøprogram har blitt revidert i 2008. Programmet setter mål for det nasjonale miljøarbeidet på dette området, angir retningslinjer for regionale miljøprogram og gir oversikt over miljøstøtteordninger på nasjonalt nivå.

Regionale miljøprogram (RMP) inngår som en viktig del av miljøsatsingen i jordbruket. I forbindelse med etableringen ble flere tidligere nasjonale miljøtilskudd regional­isert, og programmet ble tilført større ramme for å gi rom for nye miljøtiltak. Første programperiode for RMP gikk ut 2008. I løpet av høsten 2008 og vinteren 2009 har de regionale miljøprogrammene blitt revidert.

3.13.3 Evaluering av tilskuddsordningen Spesielle tiltak i jordbrukets kulturlandskap (SMIL-ordningen)

I jordbruksoppgjøret 2008 var det enighet om å gjennomføre en evaluering av SMIL-ordningen. SLF har hatt ansvaret for å gjennomføre evalueringen.

Det har blitt gjennomført fire eksterne evalueringer. NTNU Vitenskapsmuseet har undersøkt i hvilken grad ordningen har bidratt til biologisk mangfold gjennom etablering av dammer. Bioforsk Midt-Norge/Bioforsk Nord har evaluert ordningen for effekter på gammel kulturmark, herunder effekter på biologisk mangfold. Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har evaluert effekten av ordningen for kulturminnetiltak, og Bioforsk Jord og Miljø har undersøkt miljøeffekten av fangdammer som tiltak for å redusere tilførsel av fosfor og jord til vassdrag. I tillegg til dette har SLF laget en egen rapport som analyserer tiltaksstatistikken, sammenstiller de øvrige rapportene, og gir anbefalinger i forhold til hva som er bra og hva som bør endres.

Evalueringen viser at ordningen i all hovedsak fungerer etter intensjonen. Tilskudd til dammer i kulturlandskapet har gitt god miljøeffekt. Når det gjelder fredede og verneverdige bygninger, treffer også ordningen godt. Når det gjelder spesielt verdifulle kulturlandskap/gammel kulturmark, så har ordningen hatt en mer varierende effekt. Dette skyldes at arealene som det er gitt tilskudd til, ikke alltid har hatt høy miljøverdi. Fangdammer har god miljøeffekt når de også blir satt i sammenheng med andre miljøtiltak.

Forvaltningen av SMIL-ordningen er gjennomgående bra, men det er stor variasjon mellom kommunene.

SLF foreslår i sin evalueringsrapport flere endringer i SMIL-ordningen og i forvaltningen av den. De sentrale forslagene er å skille bevilgningene for SMIL og den kommunale skogordningen (nærings- og miljøtiltak i skogbruket) på kommunalt nivå. Ordningene er forskjellige, og det ser ikke ut som den økte fleksibiliteten som har vært tilsiktet gjennom en samordnet tildeling av midler har blitt utnyttet. SLF foreslår også å ta ut investeringstøtte til organisert beitebruk fra SMIL-ordningen fordi dette tiltaket i liten grad samsvarer med formålet med ordningen. Videre foreslår SLF å revidere forskriften for å tydeliggjøre formålet og virkeområdet.

3.13.4 Evaluering av Handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler

Vinteren 2009 har en gruppe sammensatt av Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Landbruks- og matdepartementet, Miljøverndepartementet, SLF, Statens forurensningstilsyn og Mattilsynet evaluert Handlingsplan for redusert risiko ved bruk av plantevernmidler (2004-2008). Målsetningene i denne planen har vært å gjøre norsk landbruk mindre avhengig av kjemiske plantevernmidler, samt redusere miljø- og helserisikoen med 25 pst. i planperioden. Samlet mål for perioden 1998-2008 har vært å redusere risikoen med 50 pst.

Gruppa har konkludert med at de ambisiøse målsetningene ikke har blitt nådd. Mange av tiltakene har vært en videreføring fra forrige planperiode. Disse tiltakene har ikke ført til en ytterligere reduksjon av bruk og risiko, men må forventes å ha bidratt til å holde bruk og risiko på det nivået som ble oppnådd i forrige planperiode, og kan forventes å gi effekt på lenger sikt.

Målsetningene for perioden har vært ambisiøse, og de var påvirket av at man ved evalueringen av forrige handlingsplan trodde at man hadde hatt en større nedgang i risiko enn det statistikken i ettertid viser at var tilfellet. Utgangspunktet er også at det anvendes forholdsvis moderate mengder med plantevernmidler i norsk jordbruk i forhold til sammenlignbare land.  

Evalueringen viser at regelverk og forvaltning på området i stor grad ser ut til å fungere etter hensikten, og at det er stor bevissthet rundt helse- og miljørisiko hos brukerne. Likevel har gruppa konkludert med at det fortsatt er behov for innsats på området, særlig i lys av de forventede klimaendringene som trolig vil føre til økte problemer med skadegjørere. Gruppa mener det er rom for en ytterligere reduksjon i risiko, og anbefaler en ny handlingsplan for perioden 2010 til 2014 hvor integrert plantevern, kunnskaps­oppbygging om rett bruk av kjemiske plantevernmidler og alternativer til slike midler blir vektlagt.

3.13.5 Klimaarbeidet

Utviklingsprogrammet for klimatiltak fungerer som et viktig bindeledd mellom forskning, forvaltning og aktiv jordbruksdrift. Programmet har i sitt første år prioritert å kjøpe ulike utredninger fra forskningsmiljøer for raskt å bygge opp kunnskap i forvaltningen og organisasjonene. Dette har bidratt til økt kunnskap og forståelse om sammenhengene mellom klimagassutslipp/opptak og jordbruk, og hvordan norsk jordbruk kan tilpasse seg for å kunne redusere framtidige utslipp/øke opptak. Sentrale elementer her er bedre kunnskap om karbon i jord og redusert tap av klimagasser fra husdyrgjødsel, herunder biogass.

Pilotordningen for miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel startet i 2008. Oppslutningen har vært større enn prognosert i alle de tre fylkene som deltar i ordningen (Rogaland, Buskerud og Hedmark). Ordningen er også utvidet til områder i Sogn og Fjordane for 2009. Det er igangsatt prosjekter gjennom utviklingsprogrammet for å vurdere effekter og kostnader ved pilotordningen.

Det er ferdigstilt ett biogassanlegg i 2008 med støtte fra Innovasjon Norge over bioenergiprogrammet (se også kapittel 3.11.7).

3.13.6 Resultater av miljøvirkemidler over jordbruksavtalen

Areal

Jordbruksarealet er forholdsvis stabilt. Det er en svak nedgang i åpenåkerarealet og fulldyrket eng. Deler av denne nedgangen relateres til bedret kartgrunnlag, som har medført mer presis oversikt over dyrkede arealer. Kommuner med nytt kartverk har hatt en nedgang i arealet på 2 pst. i gjennomsnitt. Økningen av innmarksbeite som var framtredende på 90-tallet og tidlig på 2000-tallet, har flatet ut. Det ble tillatt nydyrking av ca. 13 000 dekar i 2007, mens det ble omdisponert ca. 8 500 dekar dyrka mark.

Beiting

Beiting er en vesentlig faktor for å bevare et åpent kulturlandskap og kultur­betinget biologisk mangfold. Det er en nedgang av antall grovfôrdyr i Norge. Det har likevel vært en liten økning i antall storfe på beite fra 2007 til 2008, slik at det er grunn til å anta at beitetilskuddet som ble innført i 2006 har en positiv effekt for å få storfe på beite. I 2008 var 65 pst. av alle storfe på beite mer enn 12 uker, mens 98 pst. av sauene var på beite.

Bruken av utmarksbeite har vært avtagende i mange år. Totalt sett er det 22 pst. færre dyr på utmarksbeite i 2008 enn i 1985. Antall storfe på utmarksbeite har økt litt fra 2007 til 2008, til tross for at totalt antall storfe har gått ned.

Genetiske ressurser – Bevaringsverdige storferaser

Antallet bevaringsverdige storfe er svakt økende, og ligger på ca. 2 900 dyr. Bestandene av Dølafe, Østlandsk rødkolle og Vestlandsk rødkolle er fortsatt lave (rundt 200 hunndyr per rase).

Regionale miljøprogram

De regionale miljøprogrammene (RMP) er en sentral del av de miljørelaterte tiltakene og virkemidlene over jordbruksavtalen. Kulturlandskap er et viktig mål innenfor regionale miljøprogram med en rekke forskjellige ordninger. I tillegg er det flere tiltak for å redusere forurensing.

Tabell 3.12 viser fordelingen av midler over RMP på hovedområder for årene 2005 til og med 2008. De hovedområdene som får mest midler i hele perioden er tiltak for å redusere gjengroing, tiltak for ivaretakelse av verdifulle kulturlandskap, og tiltak for å redusere avrenning til vassdrag. Til sammen får disse hovedområdene mer enn 90 pst. av midlene. Tilskudd til seterdrift er et viktig tiltak under hovedområde verdifulle kulturlandskap. Det er fortsatt en nedgang i antall setre. Antall setre det søkes tilskudd for, er nå i overkant av 1 300.

For å begrense avrenning av næringssalter til vassdrag, er endra jordarbeiding (ikke høst­pløying - areal i stubb om vinteren) den klart største ordningen. Andelen stubbåker har økt jevnt siden innføringen av regionale miljøprogram. Arealet i stubb om vinteren har økt med ca. 200 000 daa fra 2005 til 2008. Tiltaket bidrar også til å redusere CO₂ -utslipp fra jordbruksjord. Det er også en klar vekst i tiltak som grasdekte vannveier og buffersoner/vegetasjonssoner.

Spesielle miljøtiltak i jordbruket

Tilskuddsordningen Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL-ordningen) er forval­tet av kommunene og var for 2008 på 130 mill. kroner. I tillegg kommer overførte midler og inndratte midler, slik at total bevilgning i 2008 var på i overkant av 145 mill. kroner. Innenfor dette programmet har 16 pst. blitt brukt til forurensningsrettede tiltak, og om lag ¾ av midlene har gått til kulturlandskapstiltak og verneverdige bygninger. De øvrige har gått til investeringstøtte til organisert beitebruk og til planlegging og koordinering av fellestiltak. Hydrotekniske anlegg og fangdammer er de tiltakene som fikk størst bevilgning relatert til forurensning, mens verneverdige bygninger (ca. 42 mill. kroner fordelt på 900 bygninger) og gammel kulturmark er de største post­ene knyttet til kulturlandskap. Ordningen forvaltes samlet med nærings- og miljø­tiltak i skogbruket (NMSK) i kommunene (omtalt under).

Tiltak for å redusere beiteskader av gjess

Norsk institutt for naturforskning (NINA) gjør årlige registreringer av trekk og landingsmønstre for hvitkinngås og kortnebbgås (som er de gåseartene ordningen over jordbruksavtalen omfatter). NINA gjorde i 2007 en evaluering som også har blitt fulgt opp i 2008. Konklusjonen fra evalueringene er at tilskuddsordningen reduserer konfliktene mellom landbruksinteresser og rastende gjess til et minimum. Både i Nord-Trøndelag og i Vesterålen virker tilskuddet godt fordi gjessene beiter på de avsatte friarealene.

Det er ca. 15 000 daa fordelt på ca. 160 bønder som kommer inn under ordningen.

Nasjonalt program for landbruksbygg i kulturlandskapet

Det er behov for økt kunnskap og informasjon om utforming og bruk av nye og gamle landbruksbygg for å sikre kulturlandskapsverdiene i jordbrukslandskapet. I Jordbruksoppgjøret 2007 ble det derfor vedtatt å sette i gang et 5-årig program for landbruksbygg i kulturlandskapet. Tre arbeidsgrupper er nedsatt; en på tema nye landbruksbygg i kulturlandskapet, en på ny bruk av ledige landbruksbygg og en med mandat å utvikle metode for kartlegging av kulturhistorisk viktige landbruksbygg.

MORSA- prosjektet

MORSA-vassdraget (Hobøl-Vansjø vassdraget) er sterkt påvirket av næringssalter. Det har derfor i flere år foregått et arbeid for å redusere utslippene til vassdraget. Jordbruket forårsaker de største utslippene til vassdraget, og det har derfor vært satt i gang en rekke tiltak og virkemidler for å redusere jordbruksforurensningen.

For 2006 og 2007 ble det brukt 10,4 mill. kroner per år til MORSA-prosjektet over jordbruksavtalens virkemidler (hovedsakelig RMP og SMIL). For 2008 er det brukt 11,7 mill. kroner. Økningen skyldes et eget treårig prosjekt for Vestre Vansjø med en ramme på 1,5 mill. kroner for 2008. Tabell 3.13 viser bevilgning av midler til MORSA-området over jordbruksavtalen.

3.14 Økologisk produksjon og forbruk

Regjeringen har som mål at 15 pst. av matproduksjonen og matforbruket skal være økologisk i 2015. Satsingen på dette området skjer nå videre med utgangspunktet i Landbruks- og matdepartementets handlingsplan «Økonomisk, agronomisk – økologisk!».

3.14.1 Markedsutvikling

Omsetningen av økologisk mat i dagligvare- og faghandel har økt kraftig de siste årene. I 2008 var samlet omsetning på nesten 1 mrd. kroner. Dette var en økning på 25 pst. fra 2007. I tilegg kommer omsetning gjennom direkte salgskanaler som abonnementssalg og Bondens marked.

Dagligvarehandelen satset videre på økologiske produkter i 2008, og 3 av 4 kjeder har utviklet egne satsinger på økologisk mat. Produktspekteret øker stadig, og det var ca. 1 100 ulike produkter til salgs i norske butikker ved utgangen av 2008. I tillegg har det blitt flere aktører som satser på økologiske serier med enhetlig profil fra både industriens og dagligvarehandelens side.

Alle produktgrupper viser økning i omsetning. Meierivarer er den varegruppen av økologiske varer med størst omsetning målt i verdi (278 mill. kroner). Omsetningen av økologiske meierivarer økte med 29 pst. i 2008, mot 17 pst. i 2007. Økologiske egg hadde en omsetningsvekst på hele 37 pst, økologiske bakevarer og korn 14 pst. og kjøtt 53 pst. Likevel er volumene av økologisk kjøtt fortsatt små. Til tross for en vekst i de ulike varegruppene, er det store variasjoner mellom ulike produkter. For eksempel viser omsetningen av økologisk melk en nedgang på 4,8 pst. Økningen i omsetningen av økologiske meierivarer kommer som følge av en sterk økning i omsetning av ost (360 pst.), og da hovedsakelig importerte oster.

Samlet for alle produktgrupper utgjorde omsetningen av økologiske produkter (målt i kroner) 1,3 pst. av total omsetning innen sammenlignbare varegrupper. De største prosentandelene er på økologisk barnemat og egg med henholdsvis 14,9 og 4,7 pst. Den økologiske andelen av varegruppene meierivarer og grønnsaker var hver på ca. 2,2 pst. Økologisk gulrot utgjorde 7-8 pst. av totalt omsatt gulrot i 2008.

Antallet næringsmiddelbedrifter med Debiogodkjenning økte med 30 pst. fra 2007 til 2008. Det har vært en fordobling i antallet bedrifter fra 2006. Den sterkeste veksten er i bransjene servering og grossister.

3.14.2 Produksjonsutvikling

I 2008 var det 2 702 økologiske driftsenheter, en økning på 3,5 pst. fra året før (91 driftsenheter). De økologiske arealene var på 402 633 dekar, og utgjorde 3,9 pst. av totale jordbruksarealer (5,1 pst. medregnet karensarealene). De økologiske arealene hadde en liten økning fra året før, mens karensarealene økte med hele 36 pst. Forutsetningene for økt produksjon av norske økologiske råvarer er derfor gode.

Eng-, beite- og fôrarealer utgjør hoveddelen av de økologiske jordbruksarealene, tilsvarende 81 pst. i 2008. Fra 2000 har det totale økologiske jordbruksarealet økt med nærmere 130 pst. Størst er veksten i økologiske arealer innen korn og oljevekster, som har økt med over 400 pst. i den samme perioden. Det siste året har dette arealet økt med 7 pst.

Det er store regionale variasjoner i andelen av jordbruksarealer som er i økologisk drift. Sør-Trøndelag (8,8 pst. inkl. karens), Buskerud (8,6 pst. inkl. karens) og Telemark (7,9 pst. inkl. karens) hadde de høyeste andelene økologiske arealer i 2008, mens Rogaland hadde lavest andel (0,8 pst. inkl. karens).

Det har vært en økning i totalt antall dyr i økologisk husdyrproduksjon for alle husdyrslag. Antallet melkekyr økte med 7,4 pst. til ca. 6 850, antallet slaktegriser med 34 pst. til ca. 1 600, antallet vinterfôra og andre sau og lam med 12 pst. til ca. 41 000 og antallet verpehøner med 41 pst. til ca. 119 000. Også økologisk produksjon av slaktekylling har for alvor kommet i gang.

Produksjonen av økologisk korn til fôr og matmel er begrenset, og importbehovet ligger i overkant av 60 pst. Også internasjonalt er produksjonen av økologisk korn begrenset. Følgelig har økologisk korn i 2008 vært vanskelig tilgjengelig også i internasjonale markeder, og med en betydelig merkostnad sammenlignet med konvensjonelt dyrket korn. Tilgangen og prisen på økologisk kraftfôr er en utfordring for videre utvikling av den økologiske landbrukssektoren.

Avtalepartene har i de siste jordbruksoppgjørene stimulert til økt økologisk kornproduksjon gjennom et relativt høyt tilskuddnivå. Det ble i 2008 vedtatt å starte opp en egen kampanje i 2009 for å verve flere økologiske kornprodusenter, og det ble besluttet å innføre et eget tidsavgrenset arealtilskudd for økologisk korn i årene 2011 og 2012.

Veksten innenfor primærproduksjon har ikke vært stor nok til å dekke etterspørselen etter økologiske produkter slik den har vært de siste årene. Tilgang på råvare begrenser også mulighetene for produktutvikling. Begrenset produktsortiment og høye priser antas å være noen av de viktigste ­barrierene for økt salg av økologiske produkter framover. Det er på den andre siden usikkert i ­hvilken grad finanskrisen vil påvirke etterspørselen av økologisk mat.

3.14.3 Annet

Det ble for 2008 satt av 41 mill. kroner til ­disposisjon for prosjekter som skal utvikle økologisk produksjon og forbruk. Disse utviklingsmidlene er forvaltet av SLF og går til fylkenes handlingsplaner, og til utvik­lingsprosjekter innen veiledning, produktutvikling og markedsutvikling. Det ble i 2008 omsøkt 97,28 mill. kroner i utviklingsmidler.

I 2008 ble blant annet prosjektet «økobonden skal lykkes» startet opp. Dette er et samarbeid mellom Debio, KSL Matmerk og Norsk Landbruksrådgiving som skal styrke arbeidet rundt rådgivning og sertifisering for å sikre at de som starter opp omlegging av økologisk drift ikke legger tilbake. Økoløft i kommuner er et felles prosjekt finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet og Landbruks- og matdepartementet for å styrke arbeidet med økologisk forbruk og produksjon i kommunene. 52 kommuner er blitt oppnevnt som «Økoløftkommuner».

Det er opprettet et regelverksutvalg som ­inkluderer representanter fra næringen og ­sertifiserings- og rådgivningsapparatet, og der Mattilsynet har sekretariatsansvaret. Utvalget skal sikre en bedre forutsigbarhet og dialog rundt regelverks­utviklingen for økologisk produksjon.