3. Samarbeidsformer

Sosialt entreprenørskap har mange former. Det finnes derfor også mange forskjellige former for samarbeid mellom en offentlig virksomhet og en sosial entreprenør.

I dette kapitlet finnes en samling eksempler på slike samarbeid. Noen faller inn under anskaffelsesregelverket, andre ikke. Noen samarbeider om å implementere en løsning som allerede eksisterer, andre jobber sammen for å utvikle nye løsninger. Arbeidet kan være rettet mot enkeltpersoner eller mot grupper. Samarbeidsformen kan være nyskapende i seg selv.

Inngikk pilotavtale

Trondheim kommune inngikk en pilotavtale med JodaCare AS , som har utviklet en kommunikasjonsløsning som kan benyttes i dialogen mellom kommunene (sykehjem og hjemmetjenestene) og pårørende til demente. Trondheim betalte for at løsningen ble testet i to institusjoner over et halvt års tid. JodaCare AS fikk anledning til å prøve ut sin løsning, og forbedret den ut fra tilbakemeldingene fra brukerne. Kommunen på sin side ble kjent med styrker og svakheter ved slike digitale kommunikasjonsløsninger. Dersom kommunen ønsker å satse mer langsiktig på en slik kommunikasjonsplattform, må kommunen gjennomføre en ordinær anskaffelse.

Identifiserte områder for videre samarbeid

Steinkjer kommune har inngått en avtale med Noen AS om en felles gjennomgang av de to partenes arbeid med demente. Ønsket er at gjennomgangen skal avdekke spesifikke områder de kan samarbeide på. Konkrete samarbeidsprosjekter kan så formaliseres gjennom en anskaffelse, forsknings- og utviklingssamarbeid, søke sammen om eksterne midler, mv.

Kommunene abonnerer på en utlånstjeneste fra entreprenøren

Kommuner kan abonnere på en utlånstjeneste for sport- og fritidsutstyr som BUA (hele landet) organiserer. BUA fakturerer kommunene en tilknytningsavgift på 5000 kroner per år. Avtaler i denne størrelsesorden ligger under terskelverdien i anskaffelsesregelverket.

Inngår løpende driftsavtaler

Kjør for livet AS (hele landet) inngår løpende driftsavtaler med kommuner om fritidstilbud for barn og unge som faller utenfor fellesskapet (dvs. utenfor skole, arbeid osv.). Avtalene er satt opp slik at resultatene er avgjørende for om avtalene videreføres. Avtalene må lyses ut med jevne mellomrom for å sikre konkurranse.

Årlig støtte og faglig samarbeid

Småjobbsentralen Jobb1 (Kirkens Bymisjon i Bodø) har et faglig samarbeid med Bodø kommune og har fått økonomisk støtte både fra Bodø kommune og fra Fylkesmannen i Nordland. «Jobb1» er et lavterskel jobbtilbud for mennesker som faller utenfor tradisjonell arbeidsliv.

Supplement til det offentlige tilbudet – kurs i naturfag

Forskerfabrikken har utviklet et supplement til det offentlige tilbudet i naturfag for barn og unge. Kursene tilbys over hele landet – f.eks. i Ullensaker, Grimstad, Hønefoss, Hokksund, Lillehammer, Voss, Mo i Rana og Hammerfest. De samarbeider med skoler og kommuner og låner eller leier skolelokalene. På hvert kurs tilbyr de to gratis plasser til barn som ellers ikke kunne ha deltatt. Målet er å vekke flest mulig barn og unges interesse for real- og teknologifag, og bidra til at alle barn mestrer disse fagene.

Samarbeider om å utvikle nye løsninger (samskaping)

NAV Nordstrand har etablert en arbeidsform der de knytter til seg relevante sosiale entreprenører inn i de ulike utviklingsprosjektene. Samarbeidet kan ofte starte med en dialog rundt utfordringene, for eksempel slik de ansatte opplever dem. Deretter utvikler NAV-kontoret de nye løsningene sammen med sosiale entreprenører og relevante aktører (eksempelvis Atlas Kompetanse og KREM ). Denne typen samarbeid starter som oftest uten midler. Når de har funnet fram til noe de vil gå videre med, søker de sammen om eksterne midler. Tiltakene blir så finansiert delvis av egne midler og delvis gjennom ordninger som er relevante for det aktuelle utviklingsarbeidet (prosjekttilskudd fra Helsedirektoratet, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, Fylkesmannen osv.) Deretter kjøper bydelen tjenester direkte fra den sosiale entreprenøren. En slik modell forutsetter at anskaffelsens totale økonomiske ramme er innenfor terskelverdiene i regelverket.

Utviklet digitalt læringsverktøy «Sjef i eget liv»

Sjef i eget liv er et nettverktøy som er utviklet i et samarbeid mellom Ungt Entreprenørskap, Husbanken, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Finans Norge. Verktøyet viser ungdom i ulike livssituasjoner hvordan de kan styre økonomien på vei til egen bolig, og er et tiltak innenfor det boligsosiale arbeidet.

Skapte arena på tvers av sektorer for å finne nye løsninger

«Hortensia: I partnerskap for fattigdomsbekjempelse» var et samarbeid om å skape nye metoder og modeller for helhetlige tjenester rettet mot utsatte barnefamilier i Horten. Prosjektet skapte en arena hvor ansatte og brukere av tjenestene fikk anledning til å eksperimentere med nye former for samhandling. Sentrale aktører var Nav Horten, Familiens hus, Telemarksforskning og KREM Norge. Prosjektet er et eksempel på samarbeid mellom det offentlige, frivillige, sosiale entreprenører og forskning. Arbeidet handlet både om medarbeiderdrevet og brukerdrevet innovasjon. Prosjektet ble finansiert av Fylkesmannen i Vestfold og Arbeids- og velferdsdirektoratet.

Inviterte til samarbeid gjennom en innovativ anskaffelse

Nord-Trøndelag fylkeskommune inviterte interesserte leverandører/sosiale entreprenører til å diskutere hvordan de burde legge opp anskaffelsen av tjenester til risikoutsatt ungdom som de skulle gjennomføre (kalt Ungdomsprosjektet). Formålet med dialogprosessen var å drøfte ulike problemstillinger og sikre en best mulig anskaffelse. Ungdomsprosjektet ble deretter lyst ut gjennom en åpen anbudskonkurranse.

Inngikk partnerskapsavtale om å utvikle et uteområde

Oppegård kommune og Skaperstedet har inngått partnerskapsavtale om å utvikle uteområdet «Generasjonsparken» i kommunen. Kommunen ønsket å utvikle en park som skaper liv i Kolbotn sentrum for alle generasjoner. Skulpturen «Hjerterom» i parken har blitt utviklet som del av samarbeidet. (Avtalen ligger vedlagt)

Fra partnerskapsavtale til samarbeidsavtale

Trondheim kommune inngikk en partnerskapsavtale med stiftelsen Livsglede for eldre som gikk over fem år. Avtalen var politisk forankret og ga muligheter for å teste ut lokale initiativ på sykehjemmene i kommunen. Trondheim kommune og Fylkesmannen i Sør-Trøndelag iverksatte et pilotprosjekt som resulterte i sertifiseringsordningen «Livsgledesykehjem», og de to første sykehjemmene ble sertifiserte i 2011. Ordningen ble nasjonal i 2012. I dag er samarbeidet mellom Trondheim kommune og Livsglede for eldre regulert gjennom en samarbeidsavtale som går frem til 2020.

Inngikk avtale om rekruttering av arbeidsledige

NAV i Sør-Trøndelag har inngått avtale med Hogst AS for å inkludere og rekruttere arbeidskraft som ikke så lett får jobb. Målgruppen er primært tidligere straffedømte. Kandidatene får nødvendig opplæring og oppfølging i jobben med økonomisk støtte fra NAV. Når de ansatte er lært opp, mottar de markedslønn fra virksomheten. NAV er aktivt med i rekrutteringen og skaffer aktuelle kandidater fra Arbeids- og velferdsetatens register over arbeidsledige. (Avtalen ligger vedlagt)

Driver kafé

«Kafé X» er en rusfri møteplass i Tromsø for folk som har eller har hatt rusutfordringer. Kafeen eies og drives av RIO – Rusmisbrukernes interesseorganisasjon, i et tett samarbeid mellom Tromsø kommune og Marborg (en organisasjon som arbeider for å styrke brukermedvirkningen på rusfeltet). Kommunen dekker faste utgifter (lønn, husleie mv.), mens alle aktiviteter finansieres gjennom et spleiselag med lokalt næringsliv. Samarbeidet har som mål å gi brukerne et helhetlig og variert tilbud.

Dialogen kan starte som del av en anskaffelsesprosess

Innovative anskaffelser

Dialog med brukere og leverandører i forkant av utlysningen

I en innovativ anskaffelse inviteres leverandører og brukere inn for å definere behovet som anskaffelsen skal løse. Dette skjer før anskaffelsen lyses ut. Innkjøperen legger da til rette for en åpen dialog med alle relevante aktører.

Ved å bruke mer tid på behovene, kan denne arbeidsformen bidra til å avdekke utfordringene, ønskede resultater og effekter. Det gjør det lettere å forhindre at den valgte løsningen bare lindrer et symptom, men heller ta tak i de bakenforliggende utfordringene.

Gjennom dialogen får de involverte bedre kjennskap til hverandres behov, muligheter og begrensninger. Kontakten kan også bidra til å gi innkjøperen bedre kunnskap om mulighetene i markedet, for eksempel blant sosiale entreprenører. Arbeidet vil også kunne føre til at oppdragsgivers behov blir bedre kjent for leverandørene, noe som er en stor fordel i den videre anskaffelsesprosessen. En slik prosess utnytter mer av det spillerommet regelverket faktisk gir.

Oppdragsgiver lager utlysning som beskriver behov og ønskede resultater/effekter

Når det konkrete behovet er dokumentert, skal oppdragsgiver fastsette hvilke resultater løsningene skal bidra til å nå. Her er det viktig at dokumentene beskriver behov, og hvilke resultater og effekter innkjøperen ønsker å oppnå, og ikke løsningene. Dersom dokumentene spesifiserer for mange detaljer i løsningen, er det ikke lenger rom for innovasjon.

Det er med andre ord ingenting i veien for at offentlige virksomheter kan snakke med potensielle leverandører. Det er heller ingenting i veien for at offentlige virksomheter kan hjelpe en gründer på veien mot en konkret løsning. Det viktige er – dersom samarbeidet ender i en anskaffelse – at den offentlige virksomheten ivaretar de kravene i lov og forskrift om offentlige anskaffelser og sørger for likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet for alle potensielle leverandører.

Nasjonalt program for leverandørutvikling har utviklet metoden gjennom flere anskaffelser, se nettsiden for konkrete erfaringer og effekter: www.innovativeanskaffelser.no .

Kilde: Direktoratet for forvaltning og IKT, statens fagorgan for offentlige anskaffelser

Mulige kilder for å finansiere samarbeidet

Tilskudd til sosiale entreprenører og sosialt entreprenørskap

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter en tilskuddsordning for utvikling av sosialt entreprenørskap rettet mot bekjempelse av fattigdom og sosial eksklusjon. Utlysning av tilskuddsmidler skjer normalt i oktober/ november, med søknadsfrist senest ved utgangen av desember samme år. Se mer informasjon på nav.no .

Velferdsobligasjoner

Velferdsobligasjoner er foreløpig ikke særlig utbredt i Norge. Men det kan være et aktuelt virkemiddel. Internasjonalt oppnås det gode resultater. Dette er en kontrakt mellom offentlig forvaltning, private investorer og leverandører av tjenester og tiltak, eksempelvis en sosial entreprenør. Målsettingen med en slik avtale er å løse et sosialt problem eller få bedre resultater på et velferdsområde. Velferdsobligasjoner skiller seg fra andre lignende avtaler ved at det offentlige kun betaler dersom leverandøren oppnår et gitt mål som er satt i kontrakten. KS arbeider med veiledningsmateriell om velferdsobligasjoner for kommunene. Se nettsiden www.ks.no .

Kriminalomsorgsdirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet har fått i oppdrag å utarbeide et forslag til en pilot hvor velferdsobligasjoner brukes som finansieringsmodell for å sikre bedre forebygging og mindre tilbakefall til kriminalitet blant unge.

Midler i helse- og omsorgssektoren (ikke fullstendig liste)

  • InnoMed – nasjonalt kompetansenettverk for behovsdrevet innovasjon i helse- og omsorgstjenesten – har øremerkede midler til kommunesektoren.
  • Sentrene for omsorgsforskning og utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester har søkbare midler til å dokumentere, samle og spre innovasjonssatsinger i og mellom kommunene.
  • Fylkesmannsembetene har skjønnsmidler som kan gis til innovasjonsprosjekter i kommunene. Se fylkesmennenes nettsider for mer informasjon.

Tilskudd til utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontorene

Arbeids- og velferdsdirektoratet forvalter et tilskudd til utvikling av sosiale tjenester i NAV-kontorene. Utlysning av midler skjer normalt i oktober/november, med søknadsfrist ved utgangen av desember samme år. Se mer informasjon på nav.no .