2 Prinsipper for opptelling

2.1 Alle stemmer skal telles to ganger i kommunen

Valgloven § 10-5 første ledd slår fast at alle stemmesedler skal telles to ganger i kommunen. Først skal det gjennomføres en «første opptelling», og så en «andre opptelling». Med valgloven fra 2023 er begrepet «foreløpig opptelling» endret til «første telling». Begrepsendringen understreker at den første opptellingen er en selvstendig opptelling, som skal være så korrekt som mulig.

Bestemmelsen innebærer at det ikke er noen kategorier stemmesedler som kan telles bare én gang. Også tvilsomme stemmesedler som er lagt til side skal, dersom de godkjennes, telles to ganger.

2.2 Forhåndsstemmer og valgtingsstemmer telles hver for seg

Forhåndsstemmer og valgtingsstemmer skal telles hver for seg. Dette har betydning for hvordan opptellingen organiseres og for hvilke opptellingskategorier det er.

2.3 Distriktsvalgstyret og valgstyret har ansvar for opptellingen

Det er valgstyret som har hovedansvaret for kommunens opptelling av stemmer. Lederen i valglokalet har imidlertid ansvaret for den første opptellingen av stemmesedler avgitt på valgtinget i sitt valglokale. Distriktsvalgstyret har ansvaret for opptelling av stemmer i valgdistriktet.

Distriktsvalgstyret og valgstyret har dermed et ansvar for å organisere opptellingen, lære opp medarbeidere og legge til rette for en sikker og korrekt opptelling. Det er disse organene som har kompetanse til å beslutte viktige elementer i opptellingen, inkludert om opptellingen skal gjøres maskinelt eller manuelt.

Valgloven og valgforskriften har detaljerte regler om hvordan stemmene skal telles opp. Det følger av valgloven § 10-5 tredje ledd at dersom det ikke følger av loven hvor stemmene skal telles opp, er det distriktsvalgstyret og valgstyret som bestemmer dette. Dette er en beslutning som ikke kan delegeres.

Valgstyret skal føre protokoll over forberedelsene og gjennomføringen av valget i kommunen, dette inkluderer hvordan opptellingen er gjennomført. Distriktsvalgstyret skal føre protokoll over sin opptelling og kontroll med gjennomføringen av stortingsvalget i kommunene.

Flere av oppgavene som er lagt til valgstyret eller distriktsvalgstyret, kan delegeres, og i praksis vil det være administrasjonen i kommunen eller fylket som utfører sentrale oppgaver knyttet til organisering, forberedelse og gjennomføring av opptellingen. Merk at enkelte oppgaver og kompetanse som er lagt til valgstyret og distriktsvalgstyret, ikke kan delegeres.

Personer som er oppført på en valgliste ved stortingsvalget, kan ikke delta i den praktiske opptellingen av stemmer i valgdistriktet eller i en av kommunene i valgdistriktet, jf. valgloven 10-6.

2.4 Opptellingen skal være offentlig

Det følger av § 10-5 fjerde ledd at opptellingen av stemmesedlene skal være offentlig. Dette innebærer at allmennheten har en rett til å overvære opptellingen uavhengig av hvordan den foregår. Hensikten er å sikre åpenhet og legge til rette for at folk kan ha tillit til hvordan opptellingen foregår. Dette gjelder både opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer, og både den første og den andre tellingen, og for distriktsvalgstyrets kontroll.

Lokalene der stemmene telles, vil nødvendigvis sette fysiske begrensninger på hvor mange som kan være til stede under opptellingen. Valgmyndigheten kan derfor sette begrensninger på antall tilskuere av hensyn til opptellingens fremdrift og sikkerhet. Slike begrensninger må være saklige og nødvendige, og tilgangen til opptellingen må håndheves nøytralt og upartisk. Å overvære opptellingen betyr ikke at man skal få kjennskap til valgresultatet eller hva enkeltpersoner har stemt. Det kan være lurt å tenke gjennom hvordan man skal legge til rette for at allmennheten kan overvære opptellingen på en hensiktsmessig måte på forhånd.

Denne bestemmelsen kommer i tillegg til valgloven § 21-7 om valgobservasjon. Å overvære opptelling av stemmer krever ikke forhåndssøknad eller akkreditering.

2.5 Opptellingen skal ivareta hemmelig valg

Et sentralt prinsipp er at valget skal være hemmelig. Som del av det å ha ansvar for opptelling av stemmer, inngår det også et ansvar for å tilrettelegge og organisere opptellingen på måte som ivaretar hemmelig valg. Det skal så langt som mulig ikke være mulig for valgmedarbeidere å se hva en enkelt velger har stemt, og informasjon om valgresultatet skal ikke bli kjent under opptellingen.

Personer som fordi de har oppgaver knyttet til valget får kjennskap til hvordan en velger har stemt, har taushetsplikt om dette.

Det er ikke tillatt å gi ut informasjon om eller offentliggjøre valgresultater før kl. 21 på valgdagen. Dette gjelder også for kommuner som har lokaler som stenger tidligere enn kl. 21, jf. valgloven § 21-8. Denne bestemmelsen betyr at valgmyndighetene på lokalt og sentralt nivå ikke har lov til å gi ut informasjon om valgresultatet til andre før kl. 21 på valgdagen. Dersom media og andre aktører likevel får tak i slik informasjon, innebærer bestemmelsen et forbud mot å offentliggjøre slik informasjon, før kl. 21 på valgdagen.

Brudd på denne bestemmelsen kan føre til overtredelsesgebyr, jf. valgloven § 21-9. Det er også mulig å ilegge enkeltpersoner overtredelsesgebyr.