3 Forberedelser til opptelling – klargjøring

3.1 Hvilke forberedelser kan gjøres før opptellingen starter

En rekke prosesser kan forberedes i forkant av selve opptellingen av stemmer. I forarbeidene har departementet skilt mellom aktiviteter som regnes som forberedelser til opptellingen og selve opptellingen, jf. Prop. 95 L (2021–2022) s. 14. Et slikt skille er særlig viktig i store kommuner, da det gjør at resultatet fra den første opptellingen av forhåndsstemmingen blir raskere ferdig.

En viktig del av denne forberedelsen er å prøve stemmegivninger og stemmesedler. I tillegg følger det av valgforskriften § 11-1 at stemmesedlene før den første opptellingen skal sorteres i separate bunker for de ulike listene samt blanke og tvilsomme stemmesedler. Bunkene skal deretter kontrolleres for sorteringsfeil. Det er ikke krav om at det skal være andre valgmedarbeidere som kontrollerer de ulike bunkene for sorteringsfeil, enn de som sorterte stemmesedlene i ulike bunker.

3.2 Prøving av stemmegivninger

3.2.1 Innledning

Prøving av stemmegivninger innebærer å kontrollere at vilkårene for å godkjenne en stemmegivning er oppfylt. Kontrollen skal sikre at bare velgere med stemmerett får stemme, og at hver velger kun får godkjent én stemme.

Prøving av en stemmegivning skjer på ulike måter avhengig av om stemmeseddelen er lagt rett i en urne eller om stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt.

3.2.2 Godkjenning av stemmegivninger når stemmeseddelen legges rett i urnen

Stemmegivninger der stemmeseddel er lagt rett i en urne uten bruk av stemmeseddelkonvolutt, godkjennes når stemmemottakeren har krysset av ved velgerens navn i manntallet, jf. valgloven § 10-1.

I disse tilfellene er det altså stemmemottaker som godkjenner stemmegivningen.

3.2.3 Godkjenning av stemmegivninger når stemmeseddelen legges i konvolutt

3.2.3.1 Når skal en stemme tas imot i konvolutt?

Hvis det ikke er mulig å sette kryss i manntallet, skal stemmeseddelen legges i konvolutt, og ikke rett i urnen. Hensikten er å kunne kontrollere om velgerens stemmegivning kan godkjennes på et senere tidspunkt, uten å se hva vedkommende har stemt. Det er flere årsaker til at en stemme må tas imot i konvolutt.

Velgere som forhåndsstemmer utenfor egen kommune, kan ikke krysses av i manntallet, ettersom hver kommune bare har adgang til å krysse av de velgerne som tilhører kommunens manntall. Slike stemmer må derfor tas imot i konvolutt og sendes til kommunen der velgeren er manntallsført.

Ved ambulerende stemming eller stemming på helse- og omsorgsinstitusjoner vil det ofte ikke være mulig å krysse i det elektroniske manntallet.

Velgere på hemmelig adresse vil ikke stå i det ordinære manntallet. Stemmer fra slike velgere må derfor tas imot i konvolutt.

Norske statsborgere som har bodd i utlandet i mer enn 10 år, står ikke i manntallet. Valgloven § 2-6 fjerde ledd slår fast at disse velgere skal føres inn i manntallet i den kommunen der de sist var folkeregistret, dersom de stemmer. Før stemmegivningen kan godkjennes må velgeren innføres i manntallet slik at det kan krysses ved vedkommende navn. Stemmer fra disse velgerne må derfor alltid tas imot i konvolutt.

3.2.3.2 Vilkår for å godkjenne stemmegivninger avlagt i konvolutt

Vilkårene for å godkjenne stemmegivninger hvor stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt, er de samme for forhåndsstemmegivninger og valgtingsstemmegivninger.

Kravet om at stemmegivningen er levert et sted der velgerne kan stemme, gjelder ikke for brevstemmer, jf. § 10-2 andre ledd.

Valgloven § 10-2 første ledd bokstav f fastslår at stemmegivninger der stemmeseddelen er lagt i stemmeseddelkonvolutt, må komme inn til valgstyret etter at forhåndsstemmingen har startet og før kl. 17 dagen etter valgdagen. Dette skiller seg fra tidligere valglov, hvor det var et vilkår at stemmegivningen måtte være «avgitt til rett tid». Regelen har primært relevans for brevstemmer, siden oppnevnte stemmemottakere ikke kan ta imot stemmer før 1. juli og ikke etter kl. 21 fredagen før valgdagen. Dersom det skulle komme inn en stemmegivning til kommunen før 1. juli, skal den altså forkastes. En stemmegivning som er avgitt etter at forhåndsstemmeperioden er avsluttet, skal ikke forkastes, det avgjørende er om stemmegivningen er mottatt før fristen kl. 17. dagen etter valgdagen. I realiteten vil dette omhandle svært få stemmer, men innebærer at kommunen ikke trenger å kontrollere når en stemme er avlagt.

Forhåndsstemmegivninger skal så langt det er mulig godkjennes før valgtinget, jf. valgloven § 10-2 fjerde ledd.

Brevstemmegivninger skal godkjennes etter at andre forhåndsstemmegivninger som skal godkjennes før valgtinget, er godkjent, jf. valgloven § 10-2 fjerde ledd.

3.2.3.3 Ansvar for å godkjenne stemmegivninger når stemmeseddelen er lagt i konvolutt

Dersom stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt, skal stemmegivningen godkjennes av valgstyret, jf. valgloven § 10-2. Dersom stemmegivningen kan godkjennes, settes det kryss i manntallet, og informasjon om velgeren skal skilles fra stemmeseddelkonvolutten før denne åpnes, se punkt 3.3. Å godkjenne stemmegivninger kan delegeres til administrasjonen.

3.2.4 Forkasting av stemmegivninger

Dersom stemmegivningen ikke kan godkjennes, skal den forkastes. Det er bare valgstyret som kan forkaste en stemmegivning. Normalt vil administrasjonen gå gjennom og prøve stemmegivningene og eventuelt foreslå forkastelser. Foreslått forkastede stemmegivninger må legges frem for valgstyret før valgoppgjøret godkjennes. Se også punkt 3.5.

Dersom en stemmegivning forkastes fordi vedkommende ikke er manntallsført, skal det ved angivelse av forkastelsesgrunn i EVA skilles mellom personer som ikke har stemmerett, og personer som har møtt opp i en annen kommune enn der vedkommende er manntallsført på valgdagen. Dette vil gi bedre informasjon om hvorfor stemmegivningene blir forkastet.

3.3 Åpning av konvolutter og stempling av stemmesedler

Der stemmeseddelen er lagt i konvolutt, må konvoluttene åpnes før stemmeseddelen kan prøves. Det skal være to valgmedarbeidere til stede når omslagskonvoluttene, beredskapskonvoluttene og stemmeseddelkonvoluttene åpnes, jf. valgforskriften § 10-2 første ledd. Hvis stemmeseddelkonvoluttene åpnes rett etter omslagskonvoluttene eller beredskapskonvoluttene, kan de samme valgmedarbeiderne ikke åpne både stemmeseddelkonvoluttene og omslagskonvoluttene eller beredskapskonvoluttene, jf. andre ledd. Denne regelen skal sikre at en valgmedarbeider ikke får kjennskap til hva en bestemt velger har stemt.

Noen stemmesedler som er lagt i konvolutt, er ikke stemplet. Dette kan skyldes at det i noen tilfeller ikke har vært mulig å stemple stemmeseddelen tidligere, eller at stemmemottaker har gjort en feil. For at stemmesedler skal kunne godkjennes må de derfor stemples i forbindelse med åpning av konvolutten. Det kan også hende at det feilaktig legges mer enn én stemmeseddel i en konvolutt.

3.4 Prøving av stemmesedler

3.4.1 Innledning

Før stemmesedlene kan telles opp må det kontrolleres at stemmesedlene følger lovens krav og kan godkjennes. Dette kalles prøving av stemmesedler. Hensikten er blant annet å sikre at ingen får avlagt mer enn én stemme. Generelt er det få krav til å godkjenne en stemmeseddel og det er ønskelig at så få stemmer som mulig forkastes.

3.4.2 Vilkår for godkjenning

En stemmeseddel for et annet valgdistrikt kan godkjennes bare hvis den gjelder et registrert politisk parti eller er blank. Videre slår loven fast at hvis en trykt stemmeseddel avviker fra valglisten, skal den regnes som likelydende med valglisten.

En blank stemmeseddel skal godkjennes hvis den har offentlig stempel og det fremgår hvilket valg den gjelder for.

Dersom velgeren skriver eller tegner på stemmeseddelen, har ikke dette noen innvirkning på godkjenningen av stemmeseddelen. Dersom valgmedarbeideren er usikker på hvilket parti eller liste velgeren stemmer på, bør stemmeseddelen legges til side som en tvilsom stemmeseddel.

3.4.3 Ansvar for godkjenning

Når det gjelder stemmesedler som er lagt rett i urnen, kan de godkjennes av de som gjennomfører opptellingen. Dersom stemmesedler legges til side som tvilsomme i denne prosessen, skal stemmesedlene vurderes og eventuelt godkjennes av valgstyret på et senere tidspunkt, se punkt 3.5.

Valgloven § 10-4 slår fast at det er valgstyret som avgjør om stemmesedler fra godkjente stemmegivninger der stemmeseddelen er lagt i stemmeseddelkonvolutt, skal godkjennes. Valgstyret avgjør også om tvilsomme stemmesedler som er lagt til side, skal godkjennes. Å godkjenne en stemmeseddel kan delegeres til administrasjonen, mens det å forkaste en stemmeseddel er en prinsipiell avgjørelse – og kan dermed ikke delegeres. Dette har betydning for hvordan opptellingen å organiseres. Se punkt 3.5.

3.5 Valgstyrets rolle i forkastelse av stemmegivninger og stemmesedler

Det er valgstyret selv som må foreta den endelige vurderingen av om stemmegivninger skal forkastes. Dette er en prinsipiell avgjørelse som ikke kan delegeres. Det samme gjelder endelig vurdering av om stemmesedler skal forkastes.

Forarbeidene til valgforskriften legger opp til at valgstyret bør ta stilling til om stemmegivningene skal forkastes før opptellingen av stemmesedler starter. I en tolkningsuttalelse har imidlertid departementet åpnet for at dette kan gjøres på en annen måte, da det kan være uhensiktsmessig å involvere valgstyret på dette tidspunktet. Departementet legger til grunn at det også er mulig å la valgstyret ta stilling til om stemmegivninger skal forkastes på et senere tidspunkt forutsatt at hensynet til hemmelig valg blir ivaretatt på en god måte . Foreslått forkastede stemmegivninger som godkjennes av valgstyret på et senere tidspunkt, må korrigeres i EVA. Deretter må stemmesedlene prøves, godkjente stemmesedler telles to ganger og legges til i opptellingskategorien.

Valgloven § 10-2 fastsetter vilkår for godkjenning av stemmegivninger hvor stemmeseddelen er lagt i en stemmeseddelkonvolutt. Etter departementets vurdering er det lite skjønn knyttet til de ulike vilkårene. Dersom kommunens administrasjon (valgmedarbeidere) foretar en grundig vurdering av om stemmegivningene skal godkjennes eller forkastes, er det etter departementets vurdering ikke grunn til å tro at valgstyret på et senere stadium i opptellingen vil godkjenne stemmegivninger som administrasjonen har foreslått å forkaste. Det vil da ikke bli noen nye stemmesedler å telle opp, og hensynet til hemmelig valg vil være ivaretatt.

I tolkningsuttalelsen fremgår det at departementet antar at opptellingen av valgtingsstemmer som skal telles samlet (kalt «valgtingsstemmer – øvrige» i EVA), jf. valgforskriften § 11-6, også kan gjennomføres på følgende måte. Tilsvarende vil gjelde for forhåndsstemmer.

1. Kommunen (sentralt) mottar stemmegivninger (omslagskonvolutter og beredskapskonvolutter) og stemmesedler det er tvil om skal godkjennes fra valglokalene etter at valgtinget er avsluttet.
2. Administrasjonen vurderer om stemmegivningene og stemmesedlene skal godkjennes eller forkastes.
3. De stemmegivninger og stemmesedler som administrasjonen foreslår å forkaste, legges til side og fremlegges for valgstyret for godkjenning eller forkasting på et senere tidspunkt, se nr. 6.
4. Stemmegivninger og stemmesedler som administrasjonen mener skal godkjennes, blir godkjent, og de godkjente stemmesedlene telles opp manuelt (første opptelling).
5. Deretter telles stemmesedlene opp en gang til (andre opptelling).
6. Etter at den andre opptellingen av stemmesedlene er ferdig legges stemmegivninger og stemmesedler som administrasjonen har foreslått å forkaste, frem for valgstyret som tar stilling til om de skal godkjennes eller forkastes. Av hensyn til prinsippet om hemmelig valg bør dette så langt som mulig gjøres på en slik måte at hverken valgstyrets medlemmer eller andre som er til stede i møtet får kjennskap til hvem som har avlagt de ulike stemmegivningene.
7. Dersom noen av stemmegivningene eller stemmesedlene godkjennes, telles de godkjente stemmesedlene to ganger.
8. Resultatet av denne opptellingen legges til resultatet i nr. 5.