Spørsmål og svar om energieffektivitetsdirektivene fra 2012 og 2018
Artikkel | Sist oppdatert: 23.01.2025 | Energidepartementet
EUs direktiver om energieffektivitet fra 2012 og 2018 ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2025. Direktivene er en del av Ren energi-pakken som ble vedtatt i 2018 og 2019 og som støtter opp om EUs mål på energi- og klimaområdet. Energieffektivitetsdirektivet ble revidert i 2023, men det er foreløpig ikke tatt stilling til det reviderte direktivet. Her finner du svar på noen aktuelle spørsmål.
Spørsmål og svar om energieffektiviseringsdirektivet
Formålet med energieffektivitetsdirektivene fra EU er å legge opp til mer effektiv bruk av energi for å bidra til lavere energipriser for forbrukerne, økt forsyningssikkerhet og reduserte klimagassutslipp.
Du kan lese direktivene på EUs lovdatabase:
Vi må bruke samfunnets ressurser effektivt, også på energiområdet. Energieffektivisering er bra for den enkelte og bra for samfunnet. Energieffektivisering vil være et viktig bidrag for å redusere veksten i kraftforbruket. Nytten av energieffektivisering er ofte størst om vinteren, når behovet for kraft er størst og prisene ofte er høyere enn om sommeren.
Mer effektiv og fleksibel energibruk gir reduserte kostnader for den som gjør tiltak. Det er også bra for samfunnet. Det kan redusere behovet for ny utbygging av kraftproduksjon og strømnett. Dette vil igjen gi mindre inngrep i natur og miljø. Energieffektiviseringstiltak vil ofte kunne gjennomføres raskere enn utbygging av ny fornybar kraftproduksjon og nytt strømnett.
Energieffektivitetsdirektivet av 2012 og 2018 (EED 2012/2018) legger en overordnet ramme for hvordan landene skal legge til rette for energieffektivisering. Direktivet gir stor frihet ved valg av virkemidler for å fremme målet om energieffektivisering, og Norge har allerede etablert politikk og virkemidler på området.
Direktivene inneholder bestemmelser knyttet til energikartlegging i foretak, utnyttelse av overskuddsvarme og krav til måling og fakturering av varme og kjøling. I tillegg stiller direktivet krav til årlig energisparing på nasjonalt nivå. EED 2018 inneholder et energieffektivitetsmål for EU for 2030 og krav om at medlemslandene setter egne nasjonale indikative mål som skal legge til rette for at EU når sitt felles mål.
Ja, energieffektivitetsdirektivene fra 2012 og 2018 er EØS-relevante og Norge har innlemmet disse i EØS-avtalen.
Ja, EØS-notatene om energieffektivitetsdirektivene inneholder en gjennomgang av direktivene:
Nei, Norge, Liechtenstein og Island bidrar ikke til EUs mål. EFTA-landene har fått EØS-tilpasning på dette punktet. Norge og øvrige EFTA-land skal sette indikative, nasjonale mål for energieffektivisering. Norges mål er energiintensitetsmålet som er vedtatt av Stortinget. Målet innebærer å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2015.
Ja, Norge har et nasjonalt energiintensitetsmål vedtatt av Stortinget. Målet innebærer å forbedre energiintensiteten med 30 prosent innen 2030 sammenlignet med nivået i 2015.
Energiintensiteten måles som innenlands sluttbruk av energi dividert på bruttonasjonalprodukt (BNP) for Fastlands-Norge:
BNP for Fastlands-Norge baseres her på faste 2015-priser.
Direktivet har bestemmelser om individuell måling og fakturering av varme, kjøling og varmt tappevann i flerbolighus og flerbruksbygg. Bestemmelsene innebærer at landene skal ta hensyn til om innføring av individuell måling er teknisk mulig, og om kostnadene det vil medføre står i et rimelig forhold til energibesparelsene man kan oppnå . Hva som kreves for å gjennomføre artiklene i norsk regelverk er fortsatt til vurdering, og NVE bistår departementet i arbeidet med utarbeidelse av forslag til forskriftsbestemmelser. Departementet vil sende forslag til forskriftsbestemmelser om måling og fakturering på offentlig høring så snart som mulig.
Direktivene er i tråd med etablert norsk energipolitikk, og vil kun kreve mindre endringer i virkemiddelapparatet.
Det vil ikke være behov for lovendringer for å gjennomføre direktivene.
Det er kun artiklene om måling og fakturering av varme, kjøling og naturgass som fortsatt ikke er innført i norsk regelverk. Departementet vil sende forslag til forskriftsbestemmelser om måling og fakturering på offentlig høring så snart som mulig.
Energidepartementet sendte direktivet på høring i januar 2024. Departementet jobber nå med å vurdere bestemmelsene i direktivet og utarbeide norsk posisjon.