REMIT-forordningen (forordningen om integritet og gjennomsiktighet i energimarkedet) har som overordnet formål å bidra til mer velfungerende elektrisitets- og gassmarkeder i Europa, gjennom å hindre markedsmanipulasjon og utnyttelse av innsideinformasjon. Forordningen har som formål å avdekke og forhindre markedsmisbruk i engrosmarkedene for elektrisitet og gass. Den inneholder regler om innsidehandel og forbud mot markedsmanipulasjon. Begrunnelsen er blant annet at forbrukerne må ha tillit til energimarkedenes integritet.

Regelverket skal forebygge og avdekke markedsmanipulasjon og innsidehandel, slik at aktører konkurrerer på like vilkår og at forbrukerne kan ha tillit til at priser og handelsmønstre dannes på et rettferdig grunnlag. REMIT etablerer et felles rammeverk for overvåking og sanksjonering av uønsket atferd, og legger til rette for tett samarbeid mellom myndigheter på tvers av landegrenser.

Forbud mot innsidehandel og markedsmisbruk ved handel av strøm reguleres i Norge i dag i forskrift om nettregulering og energimarkedet.

Samtidig er det viktig at prisdannelsen i energimarkedene som Norge er en del av, skjer på riktige premisser, med felles regler som motvirker markedsmanipulasjon og innsidehandel. REMIT-regelverket øker effektiviteten i markedsovervåkingen i hele det indre energimarkedet. En riktig prisdannelse i markedet vil også komme norske strømkunder til gode.

Nei, REMIT er ikke en del av «Ren energi»-pakken.

Den består av følgende rettsakter:

  • ACER-forordningen
  • Elmarkedsdirektivet
  • Elektrisitetsforordningen
  • Fornybardirektivet
  • Energieffektivitetsdirektivet
  • Bygningsenergidirektivet
  • Forordningen om et styringssystem for energiunionen og EUs klimainnsats
  • Forordning om beredskap i elektrisitetssektoren

Ja, forordningen er EØS-relevant og Norge er forpliktet til å innlemme regelverket i EØS-avtalen.

Det er viktig at prisdannelsen i energimarkedene som Norge er en del av, skjer på riktige premisser, med felles regler som motvirker markedsmanipulasjon og innsidehandel. REMIT-regelverket øker effektiviteten i markedsovervåkingen i hele det indre energimarkedet. En riktig prisdannelse i markedet vil også komme norske strømkunder til gode.

I de enkelte landene har de nasjonale reguleringsmyndighetene rollen som tilsynsmyndighet. ACER (Agency for the Cooperation of Energy Regulators - Byrået for samarbeid mellom energireguleringsmyndigheter) er tilsynsmyndighet ved grensekryssende brudd på REMIT, og skal sammen med de nasjonale reguleringsmyndighetene overvåke handelen i energimarkedene i EU. Forordningen har blant annet bestemmelser om informasjonsutveksling mellom ACER og de nasjonale reguleringsmyndighetene.

I Norge er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er nasjonal reguleringsmyndighet. ACERs og RMEs myndighet vil bli definert gjennom et EØS-vedtak, slik som det ble gjort i tilsvarende vedtak som innlemmet tredje energimarkedspakke i EØS-avtalen.

REMIT innebærer rapporteringsforpliktelser, og forplikter hvert land til å sanksjonere brudd på markedsreglene. Representanter fra alle EU-landene bistår EU-kommisjonen gjennom en komite i å utarbeide og vedta nye rettsakter som utfyller REMIT-regelverket. Norge deltar som observatør i komiteen.

Forordningen trådte i kraft i EU-landene 28. desember 2011. En gjennomføringsforordning (delegated act) ble vedtatt i EU 17. desember 2014. Denne gir nærmere bestemmelser om datarapportering (se eget EØS-notat om denne forordningen).

I 2024 vedtok EU å utvide forordningen, blant annet knyttet til harmonisering av overtredelsesgebyr ved brudd på forordningen, styrket samarbeid mellom nasjonale myndigheter og en styrket rolle for ACER til å sanksjonere blant annet brudd på rapporteringsforpliktelsene i noen begrensede tilfeller.

Tilsyn med energimarkedene og kontroll med regelverket skal i utgangspunktet fortsatt ligge hos nasjonale myndigheter, men ACER får med forordningen av 2024 en styrket subsidiær
rolle i grensekryssende saker. REMIT gir imidlertid ikke økt myndighet til EU eller ACER over norske energiressurser.

Representanter fra alle EU-landene bistår Kommisjonen i å utarbeide og vedta utfyllende regelverk til REMIT. Disse rettsaktene må innlemmes i EØS-avtalen gjennom ordinære prosesser. Norge deltar som observatør i gruppen.

EU-regelverket vil bli gjenstand for vanlig EØS-behandling. Energidepartementet foretar en grundig vurdering av REMIT, for å analysere hvilke konsekvenser forordningen har for Norge, avklare norske posisjoner og ivareta norske interesser. I tråd med vanlig EØS-prosess er Energidepartementet i dialog med Island, Liechtenstein og EU om eventuelle EØS-tilpasninger til forordningen.

Nei. REMIT er en forordning som skal bidra til velfungerende markeder i Norge og hindre markedsmanipulasjon og utnyttelse av innsideinformasjon.

De grunnleggende elementene i norsk energipolitikk ligger fast. Regjeringen vil føre en politikk som sikrer at vi beholder kontroll over alle avgjørelser med betydning for energisikkerheten i Norge, for den videre utbyggingen av norsk kraft og energimiks. Det offentlige eierskapet til vannkraftressursene i Norge ligger også fast.

Innlemmelse av REMIT i EØS-avtalen endrer ikke dette.

REMIT påvirker det norske elektrisitetsmarkedet ved at aktørene har et felles rammeverk mot innsidehandel og markedsmanipulasjon. De viktigste bestemmelsene om forbud og overvåking gjelder allerede i Norge. Regelverket innebærer krav til rapportering av transaksjoner og kapasitetsdata, som styrker muligheten til å avdekke uønsket atferd. Regelverket fremmer også samarbeid mellom norske myndigheter, andre lands reguleringsmyndigheter og ACER. Dette gir mer åpenhet og tillit i markedet, men kan medføre noe økt administrativ byrde for markedsaktørene.

Innlemmelse av REMIT i norsk rett sikrer norske selskaper like rammevilkår som selskaper i resten av EU.

Eksporten av gass fra Norge til EU-land er i likhet med kraftutveksling allerede dekket av REMIT.  Ved implementering av REMIT i norsk rett vil transaksjoner fra selskaper som handler gass til det norske markedet, også bli omfattet av regelverket. Dette markedet er lite i volum sammenlignet med andre land på kontinentet. Forordningen vil også være relevant for hendelser i det norske oppstrømssystemet; på felt og i transportsystemet (f.eks. stans i gassproduksjonen eller gassleveransene). 

En ekspertgruppe bestående av representanter fra alle EU-landene bistår Kommisjonen i å utarbeide og vedta nye rettsakter som utfyller allerede eksisterende forordninger. Norge deltar som observatør i gruppen, og kan i kraft av denne rollen bidra med faglige innspill og synspunkter inn mot EUs regelverksutvikling. De nye rettsaktene må innlemmes i EØS-avtalen gjennom ordinære prosesser.

Nei. Formålet med REMIT er å bidra til mer velfungerende elektrisitets- og gassmarkeder i Europa og hindre markedsmanipulasjon og utnyttelse av innsideinformasjon.

ACER skal sørge for koordinering og samarbeid på EU-nivå. ACER er tilsynsmyndighet ved grensekryssende brudd på REMIT, og skal sammen med de nasjonale reguleringsmyndighetene overvåke handelen i energimarkedene. Medlemslandene er etter REMIT pålagt å utpeke de nasjonale reguleringsmyndighetene som tilsynsmyndighet i sine respektive land.  Forordningen har derfor bestemmelser om samarbeid mellom ACER og reguleringsmyndighetene om informasjonsutveksling. I Norge er det Reguleringsmyndigheten for energi (RME) som er nasjonal reguleringsmyndighet etter REMIT. 

I 2024 vedtok EU en endringsforordning som blant annet innebar harmonisering av overtredelsesgebyr ved brudd på forordningen, styrket samarbeid mellom nasjonale myndigheter og en styrket rolle for ACER ved håndheving av regelverket.

Tilsyn med energimarkedene og kontroll med regelverket skal i utgangspunktet fortsatt ligge hos nasjonale myndigheter. ACER er tilsynsmyndighet ved grensekryssende brudd på REMIT, og skal sammen med de nasjonale reguleringsmyndighetene overvåke handelen i energimarkedene i EU. Forordningen har blant annet bestemmelser om informasjonsutveksling mellom ACER og de nasjonale reguleringsmyndighetene.

Norge og de andre EFTA-landene må bli enige med EU-siden om ev. tilpasninger til REMIT-forordningen før REMIT kan innlemmes i EØS-avtalen.

Nei. Med REMIT reduseres risikoen for manipulering av markedet. Dermed reduseres også risikoen for en kunstig høy kraftpris. Mer åpenhet og bedre overvåking av energimarkedene vil styrke tilliten til markedet, som igjen fører til en mer effektiv og forutsigbar prissetting.

Ansvaret for å straffe eventuelle brudd på forordningen ligger på det enkelte land. Etter forordningen er det de nasjonale reguleringsmyndighetene som har myndighet til å vedta overtredelsesgebyrer overfor markedsaktørene.

Energidepartementet har vurdert forordningen slik at myndighetene i dag ikke har tilstrekkelige sanksjonsmuligheter til å oppfylle kravene på alle områder som omfattes av REMIT. Departementets foreløpige vurdering er derfor at en implementering av forordningen krever lovendring.

EØS-notat om REMIT-forordningen

EØS-notat om oppdatering av forordningen