Det finnes flere økonomiske ordninger som gjør seg gjeldende i situasjoner som oppstår under ekstremvær. Kommuner som er hardt rammet kan søke om skjønnstilskudd via statsforvalteren, mens fylkeskommuner kan søke direkte til Kommunal- og distriktsdepartementet. For private boligeiere og næringsdrivende finnes det naturskadeforsikring som gjør at man ikke står på bar bakke hvis hjemmet blir ødelagt av naturskader. For bønder og andre grunneiere finnes statens naturskadeordning som blant annet omfatter dyrket mark, broer og veier.

Flom og skred påvirker mange sektorer som har et eget ansvar for å forebygge og håndtere flom og skred. De økonomiske støtteordningene er derfor fordelt på flere departementer.

Skjønnsmidler (Kommunal- og distriktsdepartementet)

Gjennom skjønnsmidlene kan kommuner og fylkeskommuner som blir rammet av naturskader, få en delvis kompensasjon for utgiftene. Ordningen sikrer at kommuner og fylkeskommuner som får store skader, får utbetalt penger raskt.

Utgifter som kan bli dekket, er blant annet kostnader knyttet til opprydning, kostnader i forbindelse med den akutte fasen og kostnader til gjenoppbygging og reparasjon av kommunal infrastruktur til den opprinnelige standarden.

  • Kommunene og fylkeskommunene må fortsatt dekke deler av kostnadene selv, men dersom kostnadene er høye, kan de søke om å få dekket deler av regninga.
  • Kommuner som har utgifter som overstiger 250 kroner per innbygger, kan få dekket halvparten av de medgåtte utgiftene. Dersom utgiftene overstiger 500 kroner per innbygger, kan kommunene få dekket alle utgifter utover 250 kroner per innbygger.
  • Fylkeskommuner som har utgifter på mer enn 150 kroner per innbygger, eller som totalt overstiger 75 millioner kroner, kan søke om å få dekket deler av disse.

Naturskadeforsikring (Justis- og beredskapsdepartementet)

Bygninger og løsøre som er forsikret mot brannskade, er automatisk også forsikret mot naturskade. Det er de ordinære forsikringsselskapene som utbetaler naturskadeerstatning etter skade. I mange land risikerer man å stå på bar bakke hvis hjemmet blir ødelagt av naturskader. I Norge sikrer ordningen trygghet for den enkelte.

  • Forsikringen gjelder både for private boligeiere og næringsdrivende.
  • For bolighus eller fritidshus som er forsikret, omfatter forsikringen også naturskader på hage, hageanlegg og gårdsplass opp til 5 dekar.
  • Det gjelder noen unntak for hva som er omfattet av ordningen. Blant annet omfattes ikke naturskade på skog, avling på rot, varer under transport, motorvogn og tilhenger til bil. Erstatning for disse avhenger av den forsikringsdekningen man har ellers.
  • Naturskadeforsikringsordningen bygger på et solidaritetsprinsipp. Forsikringspremien er den samme uansett hvor man bor eller hvor utsatt boligen er for skred, flom eller andre naturkatastrofer. Kostnadene blir fordelt slik at risikoen for hvor vi bor, fordeles på alle landets innbyggere.
  • Prisen for naturskadedekningen er for tiden 0,065 promille av brannforsikringssummen. Den sikrede bærer for hver naturskadehendelse en egenandel på 8.000 kroner.
  • Forsikringsselskapenes samlede ansvar ved en enkelt naturkatastrofe er begrenset til 16 Dersom dette mot all formodning skjer, må forsikringstagerne (boligeieren) tåle en forholdsmessig reduksjon av erstatningsbeløpene.

Dekning over naturskadeforsikring når man må flytte på grunn av naturfare (Justis- og beredskapsdepartementet)

Reglene for naturskadeforsikring gjelder hvis en brannforsikret bygning blir skadet i en naturulykke og kommunen ikke gir tillatelse til å reparere eller gjenoppbygge bygningen på skadestedet på grunn av fare for ny naturskade.

Retten til naturskadeforsikring ble utvidet 1. januar 2018, for bedre å ivareta skadelidte som må flytte på grunn av fare for ny naturskade.

For bolighus og fritidshus skal forsikringsselskapet erstatte både tomta og bygningene. Forsikringsselskapet skal erstatte tomtas omsetningsverdi før skaden, oppad begrenset til fem dekar. Det skadede huset og eventuelle forsikrede uthus skal erstattes som om de var totalskadet. For andre bygninger enn bolighus og fritidshus (bl.a. næringsbygg) skal den skadete bygningen erstattes som om den var totalskadet.

 Plan- og bygningsloven stiller krav om tilstrekkelig sikkerhet mot blant annet skred og flom for å kunne bygge. Det er ikke tillatt å bygge på steder hvor det er markert risiko for at fare kan oppstå. Dette gjelder også gjenoppføring etter naturskade. Er ikke kravet til sikkerhet oppfylt, er kommunen forpliktet til å avslå, med mindre den som skal bygge kan dokumentere at tomten er tilstrekkelig sikker eller at slik sikkerhet kan oppnås gjennom sikringstiltak.

Kommunen kan risikere erstatningsansvar dersom det gis tillatelse uten at kravet i plan- og bygningsloven til tilstrekkelig sikkerhet er oppfylt.

Naturskadeerstatningsordningen (Landbruks- og matdepartementet)

Statens naturskadeordning gir erstatning for skader på privat eiendom som ikke kan forsikres gjennom en ordinær forsikringsordning. Det gjelder blant annet dyrket mark, broer og veier.

  • Erstatning over naturskadeordningen ytes ved skade som direkte skyldes en naturulykke, så som skred, storm, flom, stormflo, jordskjelv og vulkanutbrudd.
  • Erstatningen skal dekke nødvendige kostnader ved gjenoppretting av skadeobjektet. Kostnader ved opprydning av avfall på arealer med bruksverdi – f.eks. jordbruksarealer og andre produksjonsarealer – dekkes også over ordningen.
  • Av fastsatt erstatning trekkes en egenandel på 30 prosent opp til 100 000 kroner og 15 prosent av den del som overstiger 100 000 kroner.
  • Ordningen er en vilkårsbasert rettighetsordning – dvs. at dersom skadelidte fyller vilkårene, har han/hun rett til erstatning.
  • Skade på hageanlegg, gårdsplass og tilførselsvei som ligger innenfor 5 dekar rundt bolighus eller fritidshus dekkes ikke, da dette omfattes av forsikring.
  • Landbruksdirektoratet er ansvarlig myndighet for den statlige naturskadeordningen. Skaden må meldes til Landbruksdirektoratet innen 3 måneder etter at skaden har skjedd.

Reparasjon av infrastruktur (Samferdselsdepartementet)

Samferdselsmyndighetene har ansvar for reparasjoner av statlige veier, broer og jernbane.  

Sikringstiltak og forebygging (Energidepartementet)

I tillegg til overnevnte ordninger, finnes det støtteordninger til forebyggende tiltak.

Kommuner kan søke Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om støtte til gjennomføring av sikringstiltak for områder med bebyggelse hvor man har identifisert og kartlagt fare.

Sikringstiltak er fysiske tiltak som for eksempel beskytter mot skredmasser og flomvann, hindrer erosjon eller reduserer sannsynligheten for at skred utløses.

NVEs bistand  er primært rettet mot forebygging knyttet til eksisterende bebyggelse.