IEA (International Energy Agency) ble opprettet i november 1974 i etterkant av oljekrisen ved årsskifte 1973/74. Virksomheten i organisasjonen var i utgangspunktet fokusert på oljeforsyningssikkerheten til OECD-landene, og organisasjonen har etablert et krisefordelingsprogram for oljeprodukter. For dette formål har virksomheten vært konsentrert om analyser av oljemarkedet og innsamling av energistatistikk, samt reduksjon av oljeavhengigheten gjennom bl.a. satsing på energiforskning og energiøkonomisering, herunder bl.a. fornybare energikilder.

IEA er en frittstående organisasjon innenfor rammen av OECD. Norge har deltatt i IEA-samarbeidet siden februar 1975. Antall deltakerland har nå kommet opp i 32. EU-kommisjonen deltar også i arbeidet til IEA. I tillegg er 13 sentrale land utenfor OECD blitt assosiert til IEA.

IEA har gradvis utviklet seg til et sentralt samarbeidsforum om globale energiutfordringer. Deltagerlandenes suverenitet over egen energipolitikk er innarbeidet som et etablert prinsipp. Forsyningssikkerhet er fortsatt et viktig samarbeidsområde. Dette ble for eksempel illustrert våren 2022 da IEA-landene kollektivt frigjorde olje fra sine beredskapslagre for å stabilisere oljemarkedet etter Russlands invasjon av Ukraina. Samtidig har nye problemstillinger fått økt betydning for organisasjonen, som f.eks. energirelaterte utfordringer knyttet til miljø og klimaendringer og forsyningssituasjonen for kritiske mineraler. IEA er også blitt en aktiv deltager i den globale energidialogen mellom produsenter og konsumenter.

IEAs energistatistikk omfatter alle land og alle energiformer. Organisasjonen publiserer en rekke energianalyser og -rapporter. De mest kjente er den månedlige oljemarkedsrapporten og den årlige energirapporten «World Energy Outlook» med prognoser for energietterspørselen frem til 2050.

Hvert femte år blir medlemslandene dybdehørt gjennom en «peer review»-prosess. Siste dybdehøring av Norges energipolitikk er fra 2022. Dybdehøringsrapporten fokuserte på at Norge som et energirikt land er i en unik posisjon når det gjelder energitransisjonen, og er godt posisjonert til å lede an i nye teknologier for å dekarbonisere sektorer der utslipp er vanskeligere å kutte, som elektriske biler, karbonfangst og -lagring og hydrogen. Det ble også poengtert at Norge er en godt ansett og pålitelig energiprodusent som har spilt en stabiliserende rolle i verdens olje- og gasstilbud, spesielt når det gjelder å møte etterspørselen i Europa.