Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Morskap

Kvinnen som har født barnet, regnes som barnets mor.

Dette gjelder også ved assistert befruktning i utlandet, der det benyttes egg fra en annen kvinne.

Eventuelle utenlandske avgjørelser om at en kvinne som ikke har født barnet er juridisk mor, legges dermed ikke til grunn i Norge. Overføring av morskap kan etter norsk rett bare skje ved adopsjon.

Regler om morskap står i barneloven § 2.

Medmorskap

Barneloven regulerer etablering av medmorskap for tilfeller der lesbiske par får barn sammen ved hjelp av assistert befruktning i Norge eller i utlandet.

Biologisk mors samboer eller ektefelle kan få status som medmor dersom

  • hun har gitt samtykke til assistert befruktning
  • befruktningen har skjedd på godkjent helseinstitusjon i Norge eller utlandet, og
  • sædgivers identitet er kjent.

Medmoren regnes rettslig som en forelder til barnet på lik linje med moren. Det har bl.a. betydning ved barnelovens regler om foreldreansvar, fast bosted, samværsrett og underholdsplikt.

En medmor får samme rett som en far til foreldrepenger og samme plikt til å ta ut fedrekvoten. Barnet vil etter arveloven ha krav på pliktdelsarv etter medmoren, og medmoren har på sin side arverett etter barnet.

Reglene om medmorskap gjelder for barn født etter 1. januar 2009. For barn født før dette tidspunkt, må foreldreskap for mors partner/ektefelle eventuelt fastsettes ved stebarnadopsjon. Det samme gjelder hvis vilkårene for å fastsette medmorskap ikke er oppfylt.

Til toppen