Friluftsliv i Norge

Et aktivt friluftsliv er viktig for folkehelsa. Friluftsliv er også viktig for å øke forståelsen for verdien av natur i Norge.

Friluftsliv
Spor av tidligere tideres virke i utmarka gir store opplevelsesverdier og kunnskap om fortidens levesett. Foto: Klima- og miljødepartementet

Klima- og miljødepartementet er fagdepartementet for friluftsliv, og har ansvaret for tilskuddsordninger, lovverk og andre virkemidler på området.

Barn, unge og personer som er lite fysisk aktive er prioritert i statens friluftslivsarbeid. Det viktigste målet er å stimulere til at flest mulig blir aktive deltakere i friluftsliv.

Friluftsliv er en viktig del av folkehelsearbeidet.  Friluftslivstiltak nær der folk bor, er prioritert.

Økonomisk støtte til friluftsliv

De største friluftsorganisasjonene og alle de interkommunale friluftsrådene får driftstøtte fra Klima- og miljødepartementet. Departementet gir også tilskudd til friluftslivsaktiviteter og tiltak og opplæring i friluftsliv for ulike målgrupper.

Barn, unge, personer med innvandrerbakgrunn og personer som er lite fysisk aktive, er prioritert i tilskuddsordningene.

Departementet bevilger også betydelig med midler til friluftsliv gjennom ordningen sikring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, Skjærgårdstjenesten, Nasjonale turiststier og ulike friluftslivsprosjekter.

Det gis også mye penger til friluftsliv gjennom spillemiddelordningen, som forvaltes av Kulturdepartementet. Dette er både midler til friluftslivsaktivitet og til en rekke ulike tilretteleggingstiltak.

Bevaring av viktige friluftslivsområder

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for bevaring og sikring av viktige friluftslivsområder.

Selv om vi har en allemannsrett som sikrer en vid adgang til ferdsel og opphold i utmark, er det stedvis behov for at arealer sikres til friluftsliv gjennom kjøp eller avtale. Dette gjelder særlig i pressområder og på steder hvor det er behov for tilrettelegging for ferdsel og opphold.

I dag er ca. 2200 områder over hele landet varig sikret for friluftsliv gjennom ordningen. økonomisk bidrag til kjøp av områder i regi av kommuner eller friluftsråd, eller til at disse kan inngåavtaler med grunneiere om bruk av området til friluftsliv.  

Ordningen er i hovedsak innrettet mot mindre friluftsområder, som ofte er mellom 10 og 100 dekar. Områder kan også bli sikret ved at arealer som statlige direktorater ikke lenger trenger i sin virksomhet, blir omgjort til offentlige friluftslivsområder.

Mange av Norges mest populære bade- og utfartsområder er bevart for allmennheten gjennom ordningen.  

Over 80 prosent av de sikrede friluftslivsområdene ligger langs kysten

De senere år er prioriteringen av områder dreid mer mot friluftsområder i nærmiljøet, i tråd med prioriteringene i den statlige friluftslivspolitikken.

Departementet har også en egen tilskuddsordning for opparbeiding av de sikrede friluftslivsområdene. Det er viktig å tilrettelegge slike områder for tilgjengelighet, men også for å sørge for at natur- og opplevelsesverdiene ikke går tapt som følge av økt bruk.

Departementet finansierer om lag halvparten av kostnadene til Skjærgårdstjenesten, som drifter offentlig sikrede friluftslivsområder langs kysten fra svenskegrensen til og med Møre- og Romsdal.

Overordnede planer, strategier og sentrale friluftslivstiltak

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for å utarbeide overordnede planer for statens engasjement i friluftslivet. Disse angir prioriteringer og satsinger for alle departementers og sektorers arbeid med friluftsliv.

Slike føringer kan for eksempel være hvilke grupper som er prioritert i det statlige friluftslivsarbeidet, og hvilke type friluftslivsområder det skal satses særlig på.

Departementet la i 2016 fram en stortingsmelding om friluftsliv. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv.

I 2018 ble en handlingsplan for friluftsliv lansert. Friluftsliv i nærmiljøet er prioritert, slik at alle kan delta og kan utøve friluftsliv jevnlig. Planen inneholder en rekke tiltak og føringer, og gir blant annet et løft for ferdselsårene i friluftslivet.

Miljødirektoratet satte i 2019 i gang et flerårig ferdselsåreprosjekt, der hovedmålet er å medvirke til utvikling av nettverk av turveier og turstier i kommunene.  I tillegg er et viktig mål med prosjektet at alle merkede stier og løyper skal legges inn i Nasjonal database for tur- og friluftslivsruter.

Kulturminner og historiske ferdselsårer

Kulturminner som opplevelsesverdi og motivasjonsfaktor i friluftsliv er en viktig del av arbeidet med friluftsliv. Å videreutvikle og informere om de historiske ferdselsårene er en sentral del av dette.

Det gis driftsstøtte til Den Norske Turistforening (DNT) til drift og videreutvikling av prosjektet Historiske Vandreruter, som DNT har utviklet og drifter i samarbeid med Riksantikvaren.

Pilgrimsleden og Kystpilgrimsleia vil også bli utviklet videre.  

Friluftsrådenes Landsforbund startet i 2019 et prosjekt om hvilke type friluftslivstiltak som er mest vellykkede og har høyest deltakelse hos barn og unge.

De videreutvikler disse i samarbeid med øvrige friluftslivsorganisasjoner, friluftsråd og andre aktuelle aktører. Prosjektet finansieres med midler fra Klima- og miljødepartementet.

Videre har Norsk Friluftsliv med finansiering fra departementet satt i gang et prosjekt som skal se på tilsvarende temaer innenfor barnehage, SFO og skole.

Nasjonale turiNststier

Gjennom ordningen Nasjonale turiststier gis det tilskudd til stier med ekstraordinært stort besøk, der internasjonale turister utgjør en stor andel. Midlene brukes til å redusere slitasje, bedre fremkommeligheten, ivareta naturverdier og bedre sikkerheten.

I tillegg kan inntil 15 stier få formell autorisasjon som Nasjonal turiststi. En sti kan autoriseres for fem år om gangen, og må deretter reautoriseres for å beholde statusen.

Nye friluftslivsformer

Dagens bestemmelser i friluftsloven om ferdsel har i hovedsak vært uendret siden loven ble vedtatt i 1957. Det er behov for å oppdatere noen av bestemmelsene slik at det ikke oppstår tvil om hvorvidt nyere former for friluftsliv er omfattet av allemannsretten.

Det vil derfor bli fremmet forslag om endringer i friluftsloven, slik at den også er tilpasset for nye friluftslivsformer.

Friluftsområder er kartlagt og verdsatt

For å unngå at viktige friluftsområder blir bygget ned eller forringet på grunn av manglende kunnskap, gjennomførte Miljødirektoratet i perioden 2014-2019 et prosjekt for å stimulere kommunene til å kartlegge og verdsette friluftsområder over hele landet.

Prosjektet har vært svært vellykket, og de aller fleste kommunene har nå gjennomført arbeidet. Dette kunnskapsgrunnlaget er viktig for å ivareta viktige friluftslivsområder.

Miljødirektoratet utvikler veiledning og verktøy for å oppdatere gjennomført kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.

Friluftsliv i nærmiljøet

Friluftsliv er et viktig tema i folkehelsearbeidet. Det skal være en lav terskel for å ta del i friluftsliv. Det er et mål å legge til rette for at flest mulig får et aktivt friluftsliv, og kan utøve friluftsliv jevnlig.

Friluftsliv i nærmiljøet er derfor prioritert. På den måten kan alle få økt livskvalitet og bedret helse gjennom friluftsliv, uavhengig av fysisk form og erfaring med friluftsliv. Forskning viser at folk er vesentlig mer aktive i friluftsliv hvis det ligger friluftslivsområder innen ca. 500 meter fra der de bor.   

Det er derfor viktig å bevare grøntområdene i byer og tettsteder, og tilrettelegge disse for friluftsliv. Skal målet om at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig nås, er det avgjørende med turveier og attraktive grøntområder der folk bor.

Grøntområder kan også være viktige sosiale møteplasser.

Veksten i norske byer kombinert med økt konsentrasjon av utbygging i byggesonen, har ført til stort press på arealene både i sentrum og i randsonene.

Veksten er ventet å fortsette, og dette gjør det ekstra viktig å bevare de gjenværende grøntområdene som hører til byene og tettstedene, og å utvikle nye grøntområder.

De økonomiske virkemidlene for friluftsliv prioriterer friluftsliv i nærmiljøet. I ordningen "Sikring av friluftslivsområder" skjer nå de fleste nye sikringer i og ved byer og tettsteder. En rekke grøntområder i byer og tettsteder er bevart for allmennheten gjennom denne ordningen.

Også tilskuddsordningen for for tilrettelegging av de sikrede friluftslivsområdene prioriterer friluftslivsområder i nærmiljøet.

Formidling av erfaringer og kunnskap til kommunene om stimulering og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er sentralt i friluftslivsarbeidet.

Gjennom for eksempel områdesatsingene i Oslo innhentes ny kunnskap om arbeidsmåter og virkemidler for å motivere til friluftsliv i nærmiljøet, samtidig som staten bidrar økonomisk til utvikling av grønne områder i områdesatsingene.

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder vil gi økt kunnskap om friluftslivsområder i nærmiljøet, og gjennom Miljødirektoratets ferdselsåreprosjekt er målet at kommunene etablerer flere nettverk av stier og turveier, blant annet i nærmiljøene.

I departementets tilskuddsordninger til friluftslivsaktivitet blir aktivitet og tiltak som ligger i nærmiljøet prioritert. På den måten blir befolkningen gjort oppmerksom på mulighetene for friluftsliv som finnes i nærmiljøet.

Samarbeidspartnere

Departementet prioriterer samarbeidet med de frivillige friluftslivsorganisasjonene og friluftsrådene. Disse er sentrale både ved utforming av ny friluftslivspolitikk og når den settes ut i livet.

Miljødirektoratet er fagdirektorat for friluftsliv

Mye av det daglige og operative arbeidet på dette feltet er delegert til Miljødirektoratet. Både departementet og direktoratet er involvert i prosesser og forhold som berører friluftsliv i andre sektorer.

Dette kan være fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet, friluftsliv i skoler og barnehager, landbruks- og reiselivsutvikling, spillemidler til idrett og fysisk aktivitet, arbeid med tilrettelegging for gange og sykkel i regi av Vegdirektoratet, universell utforming av friluftsområder med mer.

Nasjonalparker også viktige for friluftslivet

Mange store og viktige områder for friluftsliv er vernet som nasjonalparker. På Fastlands-Norge er det nå 40 nasjonalparker.

Departementet har ansvaret for disse arealene. Selv om hovedbegrunnelsen for vernet er ivaretakelse av viktige naturområder og naturverdier, er områdene også i mange tilfeller viktige for friluftslivet.  

For flere nasjonalparker er hensynet til friluftslivet en del av verneformålet.

Aktuelt lovverk

Departementet forvalter flere lovverk som er viktige for friluftsliv. Blant annet.

Plan- og bygningsloven, herunder ansvaret, ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ansvaret for jakt av høstbare arter og for fritidsfiske ligger i Landbruks- og matdepartementet og i Klima - og miljødepartementet.