Friluftsliv i Norge

Et aktivt friluftsliv er viktig for folkehelsa. Friluftsliv er også viktig for å øke forståelsen for verdien av natur. Klima- og miljødepartementet er fagdepartementet for friluftsliv, og har ansvaret for tilskuddsordninger, lovverk og andre virkemidler på området.

Barn, unge og personer som er lite fysisk aktive, er prioritert i statens friluftslivsarbeid Den viktigste målsetningen er å stimulere til at flest mulig blir aktive deltakere i friluftsliv. Friluftsliv er en viktig del av folkehelsearbeidet. Friluftslivstiltak nær der folk bor, er prioritert.

Les regjeringens handlingsplan for fysisk aktivitet her.

Økonomisk støtte til friluftsliv

De største friluftsorganisasjonene og alle de interkommunale friluftsrådene får driftstøtte fra Klima- og miljødepartementet. Departementet gir også tilskudd til friluftslivsaktiviteter, tiltak og opplæring i friluftsliv for ulike målgrupper. Barn, unge, personer med innvandrerbakgrunn og personer som er lite fysisk aktive, er prioritert i tilskuddsordningene.

Klima- og miljødepartementet bevilger også betydelig med midler til friluftsliv gjennom blant annet ordningen statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder, Skjærgårdstjenesten, Nasjonale turiststier og ulike tidsbegrensede prosjekter.

Det gis også mye penger til friluftsliv gjennom spillemiddelordningen, som forvaltes av Kulturdepartementet. Dette er både midler til friluftslivsaktivitet og til en rekke ulike tilretteleggingstiltak.

Friluftsliv
Spor av tidligere tideres virke i utmarka gir store opplevelsesverdier og kunnskap om fortidens levesett. Foto: Klima- og miljødepartementet

Sikring av arealer til friluftsliv

Klima- og miljødepartementet har ansvaret for statlig sikring av friluftslivsområder.

Selv om vi har en allemannsrett som sikrer en vid adgang til ferdsel og opphold i utmark, er det stedvis behov for at arealer sikres til friluftsliv gjennom kjøp eller avtale. Dette gjelder særlig i pressområder og på steder hvor det er behov for tilrettelegging for ferdsel og opphold.

I dag er ca. 2200 områder over hele landet varig sikret for friluftsliv gjennom ordningen. Staten sikrer friluftsområder ved å gi økonomisk bidrag til kjøp eller til inngåelse av avtaler med grunneiere om bruk av området til friluftsliv.  Ordningen er i hovedsak innrettet mot mindre friluftsområder, som ofte er mellom 10 og 100 dekar. Mange av Norges mest populære bade- og utfartsområder er sikret for allmennheten gjennom ordningen.  Over 80 prosent av de sikrede friluftslivsområdene ligger langs kysten. De senere år er prioriteringen av områder dreid mer mot friluftsområder i nærmiljøet, i tråd med prioriteringene i den statlige friluftslivspolitikken. Departementet har også en egen tilskuddsordning for opparbeiding av de statlig sikrede friluftslivsområdene. Det er viktig å tilrettelegge slike områder for tilgjengelighet, men også sørge for at natur- og opplevelsesverdiene ikke går tapt som følge av økt bruk.

Departementet finansierer om lag halvparten av kostnadene til Skjærgårdstjenesten, som drifter offentlig sikrede friluftslivsområder langs kysten fra svenskegrensen til og med Møre- og Romsdal.

Overordnede planer, strategier og sentrale friluftslivstiltak

Departementet har ansvaret for å utarbeide overordnede planer for statens engasjement i friluftslivet. Disse angir prioriteringer og satsinger for alle departementers og sektorers arbeid med friluftsliv. Slike føringer kan for eksempel være hvilke grupper som er prioritert i det statlige friluftslivsarbeidet, og hvilke type friluftslivsområder det skal satses særlig på.

Departementet la i mars 2016 fram en stortingsmelding om friluftsliv. Meldingen omfatter tiltak og føringer innenfor både motivering og rekruttering til friluftsliv, og innenfor forvaltning av områder for friluftsliv. Sommeren 2018 ble regjeringens handlingsplan for friluftsliv lansert. Regjeringen vil prioritere friluftsliv i nærmiljøet, slik at alle kan delta og slik at alle kan utøve friluftsliv jevnlig. Handlingsplanen inneholder en rekke tiltak og føringer, og gir blant annet et løft for ferdselsårene i friluftslivet. Et eget flerårig ferdselsåreprosjekt ble igangsatt i 2019, der hovedmålet er å medvirke til utvikling av nettverk av turveier og turstier i kommunene.  I tillegg er et viktig mål med prosjektet at alle merkede stier og løyper skal legges inn i Nasjonal database for tur- og friluftslivsruter.

Regjeringen vil også videreutvikle de historiske ferdselsårene i friluftslivet, som del av satsingen på kulturminner som opplevelsesverdi og motivasjonsfaktor i friluftsliv. Fra 2019 gir regjeringen driftsstøtte til DNT til drift og videreutvikling av prosjektet Historiske Vandreruter, som DNT har utviklet og drifter i samarbeid med Riksantikvaren. Pilgrimsleden og Kystpilgrimsleia vil også bli utviklet videre.  

Regjeringen ga i 2019 økonomisk støtte til Friluftsrådenes Landsforbund, for å utvikle og drifte et prosjekt som skal kartlegge hvilke type friluftslivstiltak som er mest vellykkede og har høyest deltakelse når det gjelder barn og unge,  og videreutvikle disse i samarbeid med øvrige friluftslivsorganisasjoner, friluftsråd og andre aktuelle aktører. Videre har Norsk Friluftsliv med finansiering fra Klima- og miljødepartementet igangsatt et prosjekt som skal se på tilsvarende temaer innenfor barnehage, SFO og skole.

Ordningen med Nasjonale turiststier vil også bli videreutviklet. Gjennom ordningen gis det tilskudd til stier med ekstraordinært stort besøk, der internasjonale turister utgjør en stor andel. Midlene brukes til å redusere slitasje, bedre fremkommeligheten, ivareta naturverdier og bedre sikkerheten. Inntil 15 stier kan autoriseres som Nasjonal turiststi. En sti kan autoriseres for fem år om gangen, og må deretter reautoriseres for å beholde statusen.

Regjeringen vil også fremme forslag om endring  i friluftsloven, for at den skal tilpasses nye friluftsformer. Dagens bestemmelser om ferdsel har i hovedsak vært uendret siden loven ble vedtatt i 1957, og det er behov for å oppdatere noen av bestemmelsene slik at det ikke oppstår tvil om hvorvidt nyere former for friluftsliv er omfattet av allemannsretten.

For å unngå at viktige friluftsområder blir bygget ned eller forringet pga manglende kunnskap, gjennomførte Klima- og miljødepartementet i perioden 2014_2019  et prosjekt for å stimulere kommunene til å kartlegge og verdsette friluftsområder over hele landet. Prosjektet har vært svært vellykket, og de aller fleste kommunene vil ha gjennomført arbeidet i løpet av 2020. Dette kunnskapsgrunnlaget vil være  viktig for å ivareta viktige friluftslivsområder. Miljødirektoratet utvikler nå veiledning og verktøy for å oppdatere gjennomført kartlegging og verdsetting.

Friluftsliv i nærmiljøet

Friluftsliv er et viktig tema i regjeringens folkehelsearbeid. Det skal være en lav terskel for å ta del i friluftsliv. Regjeringen ønsker å legge til rette for at flest mulig får et aktivt friluftsliv, og kan utøve friluftsliv jevnlig. Friluftsliv i nærmiljøet er derfor prioritert. På den måten kan alle få økt livskvalitet og bedret helse gjennom friluftsliv, uavhengig av fysisk form og erfaring med friluftsliv. Erfaring og forskning viser at folk er vesentlig mer aktive i friluftsliv hvis det ligger friluftslivsområder innen ca. 500 meter fra der de bor.   

Det er derfor viktig å bevare grøntområdene som hører til byer og tettsteder, og tilrettelegge disse for friluftsliv. Skal målet om at en stor del av befolkningen utøver friluftsliv jevnlig nås, er det avgjørende med turveger og attraktive grøntområder er lett tilgjengelige og er nær der folk bor. Grøntområder kan også være viktige sosiale møteplasser.

Veksten i norske byer kombinert med økt konsentrasjon av utbygging i byggesonen, har ført til stort press på arealene både i sentrum og i randsonene. Veksten er ventet å fortsette, og dette gjør det ekstra viktig å bevare de gjenværende grøntområdene som hører til byene og tettstedene, og eventuelt utvikle nye grøntområder.

Regjeringens økonomiske virkemidler for friluftsliv prioriterer friluftsliv i nærmiljøet. I ordningen statlig sikring av friluftslivsområder skjer nå de fleste nye sikringer i og ved byer og tettsteder. En rekke grøntområder i byer og tettsteder er varig sikret for allmennheten gjennom denne ordningen. Også tilskuddsordningen for for tilrettelegging av de statlig sikrede friluftslivsområdene prioriterer friluftslivsområder i nærmiljøet.

Formidling av erfaringer og kunnskap til kommunene om stimulering og tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet er sentralt i regjeringens friluftslivsarbeid. Gjennom for eksempel områdesatsingene i Oslo innhentes mye kunnskap om arbeidsmåter og virkemidler for å motivere til friluftsliv i nærmiljøet, samtidig som staten bidrar økonomisk til utvikling av grønne områder i områdesatsingene.

Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder vil gi økt kunnskap om friluftslivsområder i nærmiljøet, og gjennom Miljødirektoratets ferdselsåreprosjekt er målet at kommunene etablerer flere nettverk av stier og turveier i nærmiljøene.

I departementets tilskuddsordninger til friluftslivsaktivitet blir aktivitet og tiltak som ligger i nærmiljøet prioritert. På den måten blir befolkningen gjort oppmerksom på mulighetene for friluftsliv som finnes i nærmiljøet.

Samarbeidspartnere

Departementet prioriterer og styrker samarbeidet med de frivillige friluftslivsorganisasjonene og friluftsrådene. Disse er sentrale både når det gjelder utforming av ny friluftslivspolitikk, og når det gjelder å sette den ut i livet.

Miljødirektoratet er fagdirektorat for friluftsliv. Mye av det daglige og operative arbeidet på dette feltet er delegert til direktoratet. Både departementet og direktoratet er involvert i prosesser og forhold som berører friluftsliv også i andre sektorer. Dette kan være fysisk aktivitet i folkehelsearbeidet, friluftsliv i skoler og barnehager, landbruks- og reiselivsutvikling, spillemidler, strategi for gang og sykkel i regi av Vegdirektoratet, universell utforming av friluftsområder mv.

Nasjonalparker også viktige for friluftslivet

Mange store og viktige områder for friluftsliv er vernet som nasjonalparker. På Fastlands-Norge er det nå 40 nasjonalparker. Departementet har ansvaret for disse arealene. Selv om hovedbegrunnelsen for vernet er ivaretakelse av viktige naturområder og naturverdier, er områdene også i mange tilfeller viktige for friluftslivet.  For en del nasjonalparker er hensynet til friluftslivet en del av verneformålet.

Aktuelt lovverk

 

Departementet forvalter flere lovverk som er viktige for friluftsliv, blant annet friluftslovennaturmangfoldlovenmarkalovenmotorferdsellovenkulturminnelovenviltloven og laks- og innlandsfiskeloven. Ansvaret for plan- og bygningsloven, herunder ansvaret for Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen, ligger i Kommunal- og moderniseringsdepartementet.

Ansvaret for jakt av høstbare arter og for fritidsfiske ligger i hhv. Landbruks- og matdepartementet og i Klima - og miljødepartementet.