Landbrukseiendom
Artikkel | Sist oppdatert: 09.10.2025 | Landbruks- og matdepartementet
Reglene om eierskap og forvaltning av arealressurser i landbruket kan spores mer enn 1000 år tilbake i tid. I dag legger særlig tre sentrale lover grunnlaget for bruk og bevaring av landbrukseiendommer: odelsloven, konsesjonsloven og jordloven.
Odel
Odelsretten er en slektsrett som gir bestemte arvinger fortrinnsrett til å overta en landbrukseiendom.
Odelsretten eksisterte allerede på Harald Hårfagres tid, da han ”samlet” Norge på 800-tallet.
Fordi odelsretten er en slektsrett, har den hindret landbrukseiendommer fra å bli kjøpt opp og brukt som kapitalplassering, og retten har sikret stabilitet for både slekten og næringen.
Konsesjon
Konsesjonsloven innebærer at den som skal overta en eiendom i mange tilfeller må søke konsesjon – tillatelse – til å eie den. Konsesjonsloven har også regler om boplikt.
Konsesjonsloven omfatter i utgangspunktet alle typer eiendom, men en rekke unntak gjør at de fleste eiendommer i Norge er konsesjonsfrie.
Konsesjonsloven har størst betydning for landbrukseiendommer. Hensikten er å verne om landbruksarealer, ved å ha kontroll over omsetningen av bestemte typer eiendom. Les mer om konsesjon og boplikt her.
Driveplikt, omdisponering og deling
Jordlova krever at jordbruksareal skal drives (I tillegg har loven regler om blant annet av landbrukseiendom og omdisponering av dyrka eller dyrkbar jord.
Hensikten er å verne om landbruksarealer ved å ha kontroll over bruken.