Gravene

Gravene er inndelt i utenlandske krigsgraver i Norge og norske krigsgraver i Norge og i utlandet.

1. Utenlandske krigsgraver i Norge

1.1 Sovjetsamveldet

Under krigsårene 1941 -1945 var anslagsvis 100 000 sovjeter i tysk fangenskap i Norge. Etter krigen ble om lag 13 000 av dem funnet omkommet, spredt over hele landet, av okkupasjonsmakten stort sett gravlagt i terrenget i umiddelbar nærhet av fangeleirene, i steinjord, myrjord og leirjord uten drenering. På flere steder var de omkomne gravlagt i store fellesgraver og i flere høyder. Et betydelig antall døde ble funnet i fjellterreng, uten veiforbindelse, og ofte uten markering av gravene i terrenget. De fleste omkomne sovjetere ble funnet i Nord-Norge.

I 1951 besluttet den norske regjering at Norge skulle påta seg å sørge for verdige graver for de falne sovjetere, vedlikeholde gravene og dekke utgiftene forbundet med dette. For dem som ble funnet i Nord-Norge anla Forsvarsdepartementet en krigsgravplass på øya Tjøtta i Helgeland, og Krigsgravtjenesten overførte de omkomne fra forskjellige steder i nord til denne gravplassen.

Bauta på Tjøtta sovjetiske og Tjøtta internasjonale krigsgravplass i Alstahaug kommune.
Bautaen på Tjøtta sovjetiske og Tjøtta internasjonale krigsgravplass i Alstahaug kommune. Foto: Per-Otto Gullaksen/Kulturdepartementet

Lasteskipet M.S. ”Rigel”, som var under tysk kommando og fullastet med fanger, var på vei sydover langs Helgelandskysten da det 27. november 1944 ble angrepet og senket av allierte fly ved Rosøya, vest for Tjøtta. I følge skipsførerens rapport omkom 2 456 mennesker som følge av angrepet. Vraket av ”Rigel” ble i første omgang betraktet som skipsgrav, men etter hvert ble det funnet nødvendig å bringe de omkomne i land. Bergingen ble påbegynt våren 1969 og avsluttet høsten 1970. De omkomne som ble funnet i og omkring vraket ble gravlagt i en egen internasjonal krigsgravplass ved siden av den sovjetiske krigsgravplassen på Tjøtta. Skipspapirene for M. S. ”Rigel” forsvant under angrepet på skipet. De omkomne er derfor gravlagt som ukjente.

De sovjetiske krigsgravene i Norge omfatter russere, ukrainere, kasakhstanere og en rekke andre nasjonaliteter som utgjorde det tidligere Sovjetsamveldet. Bortsett fra de som er gravlagt i Rana, ligger alle i Nord-Norge på Tjøtta sovjetiske krigsgravplass og Tjøtta internasjonale krigsgravplass.

De fleste sovjetiske falne er i Sør-Norge samlet på seks sovjetiske krigsgravplasser som Krigsgravtjenesten har anlagt. Det gjelder Verdalsøra krigsgravplass, Vinjeøra krigsgravplass, Oppdal krigsgravplass, Sunndal-Hoel krigsgravplass, Jørstadmoen krigsgravplass og Haslemoen krigsgravplass.

Videre er det større felt med mange sovjetere gravlagt på Vestre Gravlund i Oslo, på Nygård i Laksevåg i Bergen, på Vanse i Lista, på Lademoen i Trondheim og på Eiganes i Stavanger. De øvrige sovjeterne ligger gravlagt i enkeltgraver på 46 ulike gravplasser i Sør-Norge.

Søk etter navn og persondata for sovjetiske krigsgravlagte i Norge

1.2 Tyskland

Det er 11 500 tyske krigsgraver i Norge. De er samlet på fem særskilt anlagte tyske krigsgravplasser. Disse er Alfaset tyske krigsgravplass, Botn tyske krigsgravplass i Saltdal, Narvik tyske krigsgravplass, Havstein tyske krigsgravplass i Trondheim og Solheim tyske krigsgravplass i Bergen. I tillegg er én gravlagt på Sæbø kyrkjegard i Hjørundfjord.

Søk etter navn og persondata for tyske krigsgravlagte i Norge gjennom den søkertjeneste som Volksbund har ansvar for.

1.2.1 Alfaset, Oslo

Under krigen 1940-1945 anla tyske myndigheter en krigsgravplass på Ekeberg ved Oslo. Med hjemmel i Stortingets vedtak av 8. oktober 1952 ble de falne som lå gravlagt der overført til en ny krigsgravplass anlagt på Alfaset i Groruddalen i Oslo. Overføringen av de falne ble påbegynt 16. oktober 1952 og fullført 17. november samme år.

Tysk krigsgravplass på Alfaset i Oslo. Mange kors som markerer hver grav.
Tysk krigsgravplass på Alfaset i Oslo. Foto: Per-Otto Gullaksen/Kulturdepartementet

Til Alfaset tyske krigsgravplass ble det også overført falne fra Bogstad, Bolærne, Borre, Bragernes, Brevik, Dovre, Drammen, Eidanger, Elverum, Ekeberg, Fredrikstad, Folldalsfjella, Gol, Grefsen, Hagaskogen, Hamar, Hedenstad, Herad, Hole, Hovin, Lillehammer, Midtronden-Storronden, Rossabø, Røros, Stavern, Vågsvåg og noen andre steder.

På Alfaset tyske krigsgravplass finnes i tillegg til de gravlagte etter andre verdenskrig, også et antall tyske krigsgraver etter første verdenskrig.

Navneplatene i granitt ble bekostet av den norske stat, mens Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge besørget oppsetting av korsgrupper, inngangsport, minnehall og redskapshus med toalett. De liggende navneplatene er senere erstattet med stående granittkors.

3 209 falne er gravlagt på Alfaset tyske krigsgravplass.

1.2.2 Botn, Saltdal

Botn tyske krigsgravplass ligger i Botn, Saltdal, og ble opprettet i 1954. De falne som ligger der var tidligere gravlagt på andre steder i Nord-Norge. De ble overført fra Alta-Elvebakken, Banak, Bodø, Djupvik, Fauske, Hammerfest, Hatteng, Hatterfjellet, Karasjok, Kirkenes menighetskirkegård, Prestøya, Neiden, Nesseby, Nordreisa, Øvergård, Sandnessjøen, Setermoen, Sommerlyst, Tajord, Tromsø, Vardø, Vassmo og noen andre steder.

Identifiseringen og overføringen av de falne ble gjennomført av norske myndigheter assistert av den tyske krigsgravtjeneste – Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V.

Navneplatene i Oppdal-skifer, oppsetting av mur rundt gravplassen og grøntanlegg ble bekostet av den norske stat, mens Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V. sto for den øvrige utforming av gravplassen.

2 742 falne er gravlagt på Botn tyske krigsgravplass.

1.2.3 Narvik

Under krigen anla tyske myndigheter en krigsgravplass i tilknytning til Narvik nye gravlund.  Ved krigens slutt lå 1 250 tyske falne gravlagt der. 221 falne som lå gravlagt på andre steder ble etter krigen overført til denne gravplassen fra Skjold (Kvesmesnes), Hatteng, Nordmo, Målselv, Finneidfjord, Balsfjord, Sørreisa, Andenes, Lund, Evenes, Skånland, Lenvik, Beisfjord, Ballangen, Lødingen, Våg (Engeløya), Kittdal, Bjerkvik, Kjøpsvik, Sagelv (Storsteinnes) og noen andre steder.

Ved samlingen av de falne er Narvik krigsgravplass blitt den nordligste tyske krigsgravplassen. Tyske falne som opprinnelig var gravlagt i områdene rundt Nordkapp og Hammerfest ble av trafikkmessige forhold ikke bragt til Narvik, men sendt sjøveien til Botn tyske krigsgravplass i Saltdal.

1 471 falne er gravlagt på Narvik tyske krigsgravplass.

1.2.4 Havstein, Trondheim

I Trondheim ble tyske falne opprinnelig gravlagt på et eget felt på Stavne sivile gravlund. Da dette gravfeltet ble for lite, anla tyske myndigheter i 1943 en egen krigsgravplass på Havstein gård på Byåsen.

Inngangsporten til den tyske krigsgravplassen på Havstein gård på Byåsen.
Inngangsporten til den tyske krigsgravplassen på Havstein gård på Byåsen. Foto: Per-Otto Gullaksen/Kulturdepartementet

Ved krigens slutt var det gravlagt 1 061 falne her. I 1955 ble ytterligere 1 931 tyske falne flyttet hit fra Arendal, Aukra, Austad, Bolsøy, Egersund. Falnes, Grong, Kopervik, Kristiansand, Lademoen, Levanger, Lyngdal, Mandal, Molde, Namsos, Nærbø, Ølen, Oppdal, Sauda, Snåsa, Søgne, Sola, Soma, Spangereid, Stavanger, Stavne, Tromøy, Tveit, Vanse, Værnes, Verdal, Åkra, Åsen-Ålesund, Åndalsnes og noen andre steder.

De som ble flyttet fra andre steder ble gravlagt i enkeltgraver på Havstein tyske krigsgravplass.

Tysk krigsgravplass på Havstein gård på Byåsen. Liggende gravsteiner i front med stående steinkors i bakgrunnen.
Tysk krigsgravplass på Havstein gård på Byåsen. Foto: Per-Otto Gullaksen/Kulturdepartementet

Navneplatene ble bekostet av den norske stat, mens Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge sørget for oppsetting av korsgrupper, inngangsport, minnehall og redskapshus med toalett.

2 992 falne er gravlagt på Havstein tyske krigsgravplass.

1.2.5 Solheim, Bergen

I 1940 ble tyske falne gravlagt i et eget felt på Solheim kommunale gravplass i Bergen. Dette var en provisorisk ordning i påvente av en egen tysk krigsgravplass utenfor byen. Noen ny krigsgravplass ble imidlertid ikke anlagt, og etter krigen bestemte norske myndigheter at de tyske falne skulle bli liggende på Solheim gravplass. Dit ble det også overført tyske falne fra Ådland, Fana, Florø, Fosen, Lærdal, Møllendal, Nesttun, Stokkenes, Voss, Ytre Arna og noen andre steder.

Navneplatene ble bekostet av den norske stat. Disse ble senere erstattet med granittkors betalt av Volksbund Deutsche Kriegsgräberfürsorge e.V.

1 085 falne tyskere er gravlagt på Solheim tyske krigsgravplass.

1.3 Jugoslavia

Det er 2 410 jugoslaviske krigsgraver i Norge. Disse omfatter graver etter omkomne fra de ulike nasjoner og etniske grupper som tilhørte det tidligere Jugoslavia. Det gjelder den særskilt anlagte Botn jugoslaviske krigsgravplass i Saltdal. I tillegg er det jugoslaviske graver på Lademoen og Moholt i Trondheim, Os kyrkjegard på Osøyro og på Jørstadmoen krigsgravplass.

Botn jugoslaviske krigsgravplass i Saltdal. Bauta "Til minne om de jugoslaver som mistet livet i Nord-Norge under krigen 1940-1945".
Botn jugoslaviske krigsgravplass i Saltdal. Foto: Per-Otto Gullaksen/Kulturdepartementet

De fleste av de gravlagte er registrert ved navn. Krigsgravtjenesten har anskaffet og vedlikeholder jugoslaviske gravstøtter og graver.

Jugoslaviske falne gravlagt i Norge etter krigen 1940-1945 (.pdf)

1.4 Samveldestatene

Det er om lag 1 150 krigsgraver etter falne fra Samveldestatene (Storbritannia, Canada, Australia og New Zealand). Disse ble ikke sammenflyttet etter krigen, og ligger på 74 ordinære gravplasser i nord og sør.

De fleste gravlagte er registrert ved navn. Commonwealth War Graves Commission (CWGC) har levert og vedlikeholder selv steinutstyr.

Du kan søke etter gravplasser, gravlagtes navn og persondata for samveldestatenes krigsgravlagte i Norge gjennom den søkertjeneste som CWGC har ansvar for. Den finner du øverst til høyre på organisasjonens hjemmeside.

Barn i bunad og med norske flagg stilt opp ved graver på 17. mai-markering ved krigsgraver på Nes kirkegård.
17. mai-markering ved krigsgraver på Nes kirkegård. Foto: Nes kirkelige fellesråd

1.5 Andre nasjoner

Det er 164 polske krigsgraver i Norge. De ligger på gravplasser i Narvik, Håkvik, Moholt i Trondheim og Oslo. Navneliste over polske falne gravlagt i Norge (.pdf) 

Det er 131 franske krigsgraver. De ligger på gravplasser i Namsos og i Narvik. Navneliste over franske falne gravlagt i Norge (.pdf)  

Det er 92 svenske krigsgraver. Navneliste over gravlagte svenske falne i norsk tjeneste (.pdf)

Det er 54 nederlandske krigsgraver på Vestre Gravlund i Oslo. Navneliste over nederlandske falne gravlagt i Norge (.pdf)

1.6 Minnelunder og minnesmerker

I møte 26. juli 1954 ble partene i den norsk-sovjetiske krigsgravkommisjonen enige om hvor det skulle settes opp offisielle minnesmerker på tidligere gravsteder for sovjetiske falne. Det var også enighet om minnesmerkenes utforming og tekst. Minnesmerkene fikk følgende tekst på norsk og russisk:

”Til minne om de sovjetiske soldater som mistet livet i Norge i 1941 -1945 og som var gravlagt her”.

Sovjetisk minnesmerke i Sør-Varanger. En bauta i stein med påskriften (på russisk og norsk) "Til minne om de sovjetiske soldater som mistet livet i Norge 1941-1945 og som var gravlagt her".
Minnesmerke Skafferhullet i Sør-Varanger. Foto: Per-Otto Gullaksen/Kulturdepartementet

Slike minnesmerker ble oppsatt på følgende steder:

  • Skafferhullet, Noselva Høybuktmoen, Klubben Indre Billefjord og Elvebakken Alta i Finnmark.
  • Skibotn kirkegård, Lulle Skibotndalen, Skjold gård Øvergård, Hatteng kirkegård, Kittdal, Bardu kirkegård, Tromsø kirkegård, Haraldshaugen Øverbygd, Sørreisa gamle kirkegård og Abaja Storfjord i Troms. 
  • Furumoen Narvik, Vassmo Hamarøy, Kobbvassgrend, Elvkroken, Helland kirkegård, Fauske kirkegård, Bodin kirkegård, Bodø kirkegård, Botn og Hestbrinken Saltdal, Bolna, Krokstrand, Nabbvollen og Mosjøen gravlund i Nordland.
  • Nesheimmarka Lista i Vest-Agder.

I tillegg til gravene og de oppsatte minnesmerkene på tidligere gravplasser omfatter tilskuddsordningen også minnelunden på Vestre Gravlund, der det er minnestøtter over en rekke ulike lands falne.

2. Norske krigsgraver

2.1 Norske krigsgraver i Norge

I 1945 besluttet regjeringen etter forslag fra Stortingets presidentskap å utgi et minneskrift om dem som falt eller omkom på grunn av krigen. Det 4-binds verket Våre Falne inneholder ca. 11 000 biografier. 

De fire bindene av Våre Falne er tilgjengelig i Digitalarkivet:

De finnes også i Nasjonalbiblioteket: http://www.nb.no/ (Søk på tittel Våre Falne)

Statistisk Sentralbyrå har utarbeidet statistikk over krigsdødsfallene fra 9. april 1940 til 8. mai 1945, og har registrert 10 262 dødsfall. Tallet omfatter også 689 falne i tysk tjeneste på Østfronten.

Gravene etter disse om lag 10 000 falne nordmenn befinner seg på de fleste av de om lag 2000 gravplassene i Norge. Dette er i utgangspunktet private graver, hvilket innebærer at det er de nærmeste pårørende/fester som rår over graven, som dermed har det praktiske og økonomiske ansvar for den, og også rett til å beslutte om den. Det er ikke fastsatt særskilte fredningsbestemmelser som generelt gjelder for slike graver.

Disse norske krigsgravene i Norge har ikke vært en del av Krigsgravtjenestens ansvarsområde, og de omfattes ikke av krigsgravforskriften og tilskuddsordningen.

I en del tilfeller har lokalsamfunnet, kommunen eller gravplassmyndigheten, i samråd med de pårørende, reist og bekostet en mer offisiell minnestøtte på graver til lokale krigshelter. I slike tilfeller er det rimelig at gravplassmyndigheten sørger for stell av graven, at kommunen finansierer dette over sine budsjetter og at graven underlegges varig vern. Dette forutsetter at de nærmeste pårørende ikke motsetter seg dette, i det minste vil deres samtykke måtte foreligge for den ordinære fredningstiden da de rår over graven.

 

Gravferdsforskriften § 27

Etter Gravferdsforskriften § 27 kan lokal gravplassmyndighet (Kirkelig fellesråd)

"vedta at områder av gravplassen eller enkeltgraver med gravminner og annet utstyr skal bevares. Slikt vedtak kan bl.a. gjøres dersom gravminner på et område av gravplassen eller en grav er av en viss alder, at det representerer en stilhistorie, har et lokalt særpreg i form av materialbruk, gir uttrykk for interessant personalhistorie eller er unikt."

Departementet har i rundskriv bedt lokal gravplassmyndighet vurdere å anvende bestemmelsen for å bevare grav og gravminner etter nordmenn som falt i krig.

2.2 Norske krigsgraver i utlandet

Gravkommisjonen og Krigsgravtjenestens opprinnelige oppgave omfattet også oppsporing, identifisering og registrering av falne norske krigsmenn, hjemføring av falne som pårørende ønsket hjemført og istandsettelse, merking og vedlikehold av gravene til falne som ikke ble hjemført.

Det ble i årene etter krigen gjennomført omfattende og grundige undersøkelser i Europa, og i samarbeid med andre nasjoners myndigheter ble 367 falne norske krigsmenn identifisert.

Av disse ble 296 hjemført til Norge og overlevert til sine pårørende. Gravene til dem som ikke ble hjemført ble satt i stand og merket med offisielle norske krigsgravstøtter.

Navneliste over norske krigsgraver i utlandet (.pdf) 

Sjøfartsmyndighetene hadde ansvaret for sivile sjøfolks krigsgraver i utlandet. Etter anmodning fra det tidligere Industri-, handels- og sjøfartsdepartementet, har Krigsgravtjenesten påtatt seg ansvaret for istandsettelse, merking og vedlikehold av et antall av disse gravene.

Industri- håndverk- og skipsfartsdepartementets "Fortegnelse over norske sjømenn som døde i utenriksfart 1940-1960"