Krigsgravtjenesten

Om krigsgravtjenestens historie, oppgaver og organisering.

Etter andre verdenskrig lå et stort antall utenlandske statsborgere gravlagt i Norge, til dels under lite verdige forhold. Samtidig var et ukjent antall norske statsborgere som hadde omkommet under krigshandlinger gravlagt på mange gravplasser utenfor Norge.

I slutten av 1945 ble det nedsatt en komité, Den norske gravkommisjonen, som i tidsrommet 1946 – 1950 arbeidet i forskjellige europeiske land med ettersøkning og hjemføring av døde nordmenn.

I et skriv fra Forsvarsdepartementet datert 20. november 1946 ble "Sentralkontoret for krigsgraver" opprettet under Hærens Overkommando.

Det ble også opprettet distriktskontorer ved hver distriktskommando, ledet av feltprestene. Disse arbeidet med registrering og flytting av utenlandske krigsgraver i Norge.

Gravkommisjonen ble nedlagt i 1950, distriktskontorene i 1955 og alt ble samlet under Krigsgravtjenesten som i 1963 ble overflyttet til Generalintendanten.

I 1966 var ettersøkningsarbeidet etter nordmenn i utlandet og sammendragning av utenlandske krigsgravlagte i Norge avsluttet. Krigsgravtjenesten ble da overført til Kirkekontoret i det daværende Kirke- og undervisningsdepartementet. Etter dette har Krigsgravtjenesten vært en del av Kirkeavdelingens ansvarsområde og ligget under det departementet som Kirkeavdelingen til enhver tid har tilhørt.

Da Kirkeavdelingen ble nedlagt som selvstendig avdeling 31. desember 2015, ble krigsgravtjenesten videreført som et ansvarsområde for den nyopprettede Avdeling for tro, livssyn og kulturvern i Kulturdepartementet.

Krigsgravtjenestens særskilte arkivmateriale er avlevert til Riksarkivet. Ansvaret for gravregister og annen dokumentasjon om krigsgravene er tillagt Falstadsenteret.