Innhold:

Sentralt i samarbeidet står norsk deltakelse både i EUs programmer og i utviklingen av europeiske kunnskapsområder (ERA og EEA). Samarbeidet omfatter også innlemmelse og oppfølging av rettsakter innenfor rammen av EØS-avtalen, inkludert rettsakter for nye EU-programmer.   

Horisont Europa - EUs rammeprogram for forskning og innovasjon

Norge deltar fullt i alle deler av Horisont Europa. Kunnskapsdepartementet har et koordinerende ansvar for den norske deltakelsen. Norge deltar i forvaltningskomiteene for Horisont Europa, og er her representert ved ansvarlige departementer, Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Norsk Romsenter. 

Horisont Europa skal investere i fremragende forskning og innovasjon som gir vitenskapelige, teknologiske, økonomiske og samfunnsmessige resultater og effekter. Programmet skal styrke forsknings- og teknologibasen, styrke næringslivets konkurransekraft og innovasjon og bidra til å møte store samfunnsutfordringer, inkludert grønt og digitalt skifte og FNs bærekraftsmål. Programmet har et budsjett på om lag 1000 milliarder kroner for perioden 2021-2027. Det norske bidraget er anslått til om lag 25 milliarder kroner.

Horisont Europa har tre hoveddeler:

  1. Fremragende forskning: Det europeiske forskningsrådet (ERC), forskningsinfrastruktur, mobilitet og karriereutvikling gjennom Marie Skłodowska-Curie-tiltak.
  2. Globale utfordringer og konkurransedyktig europeisk næringsliv: Seks klynger innenfor områdene helse; kultur, kreativitet og inkluderende samfunn: samfunnssikkerhet; digital, industri og rom; klima, energi og mobilitet; mat, bioøkonomi, naturressurser, jordbruk og miljø.
  3. Innovativt Europa: Det europeiske innovasjonsrådet (EIC), europeiske økosystem for innovasjon og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT).

En fjerde aktivitet er "Utvidet deltakelse og styrking av Det europeiske forskningsområdet", med egne tiltak.

Horisont Europa omfatter ambisiøse samfunnsoppdrag ('missions') som et nytt virkemiddel og har en ny tilnærming til europeiske partnerskap, begge i samarbeid med deltakerland og industri.

I Norge organiseres støtteordninger og veiledning gjennom Norges forskningsråd og Innovasjon Norge.

Det europeiske forskningsområdet (ERA)

Norge har vært en aktiv deltaker i utviklingen av Det europeiske forskningsområdet – European Research Area (ERA) – siden starten i 2000, og deltar på embetsnivå i relevant komitéarbeid knyttet til dette. Kunnskapsdepartementet har et koordineringsansvar for norsk deltakelse.

ERA er en ambisjon om å utvikle et indre, grenseløst marked for forskning, innovasjon og teknologi i Europa hvor det er fri bevegelse av forskere, kunnskap og teknologi. ERA innebærer at EU og deltakerlandene kommer sammen for å koordinere og styrke både forskningspolitikk og forskningssystemer i Europa der det er felles interesse for dette. ERA kompletterer rammeprogrammet og rammeprogrammet understøtter utviklingen av ERA.

Arbeidet med ERA har gått i litt ulike faser. Det ble etablert et norsk veikart for ERA for perioden 2016-2020. EU innledet en forsterket satsing på ERA i 2020. Den nye satsingen skjer på bakgrunn av en egen pakt for forskning og innovasjon som ble vedtatt i EU i 2021. Pakten følges opp gjennom treårige politikkagendaer med ERA-tiltak. Norge deltar i arbeidet både med å utvikle og iverksette slike politikkagendaer. For perioden 2022-24 ble det etablert en nasjonal handlingsplan for ERA for oppfølging av den første politikkagendaen for ERA.

Erasmus+

Erasmus+ (2021 – 2027) er EU-programmet som støtter utveksling, mobilitet og samarbeidsprosjekter i hele utdanningsløpet fra barnehage til høyere utdanning, men også i opplæring, ungdoms- og idrettsarbeidet. Norge deltar fullt i Erasmus+. Det europeiske samarbeidet bidrar til kvalitet og relevans i utdanningene, ny kunnskap, interkulturell kompetanse, innovasjon og nettverk for fremtiden. Det har et budsjett på om lag 260 milliarder kroner for perioden 2021-2027. Det norske bidraget er anslått til om lag 8 milliarder kroner. I Norge organiseres støtteordninger og veiledning gjennom Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Det europeiske utdanningsområdet

EU ble i 2017 enige om en visjon om å etablere et europeisk utdanningsområde – European Education Area (EEA). Visjonen er å utvikle et felles område for høykvalitetslæring på tvers av grensene i Europa. Gjennom styrket samarbeid mellom deltakerland skal det bygges robuste og inkluderende utdannings- og opplæringssystemer. Det europeiske utdanningsområdet implementeres primært gjennom enkelttiltak (i all hovedsak i form av rådsanbefalinger) og utlysninger gjennom Erasmus+.

Europeisk utdanningssamarbeid er en integrert del av norsk politikk og Norge er en aktiv partner i utviklingen av Det europeiske utdanningsområdet. Erasmus+ og Det europeiske utdanningsområdet er også sentrale arenaer for myndighetssamarbeid mellom Norge og EU. Det europeiske utdanningssamarbeidet er frivillig og konsensusorientert, med begrenset juridisk bindende regelverk.

Norge i Brussel

Norges delegasjon til EU er et viktig kontaktpunkt for Kunnskapsdepartementet i arbeidet med norsk deltakelse i det forsknings- og utdanningssamarbeidet EU legger til rette for, særlig spesialutsendingene for henholdsvis forskning og utdanning.

Kunnskapskontoret i Brussel består av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge og Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. Kontoret gir råd og tilbyr tjenester til alle norske aktører innenfor forskning, utdanning og innovasjon.

Kunnskapsdepartementet legger også til rette for norske nasjonale eksperter i Kommisjonens generaldirektorater for henholdsvis utdanning og kultur (DG EAC), forskning og innovasjon (DG RTD) og arbeid og inkludering (DG EMPL). Nasjonale eksperter bidrar med ekspertise og fagkunnskap fra de nasjonale forvaltningene til Kommisjonens arbeid. For nasjonale forvaltninger gir ordningen gode kontakter mens eksperten arbeider ute og verdifull EU-kompetanse ved hjemkomst.