Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 2/2014
Nyhet | Dato: 10.12.2014 | Landbruks- og matdepartementet
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Landbruksavdelingens kontrollarbeid.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om Landbruksavdelingens kontrollarbeid.
Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.
__________________________________
Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet.
- Landbruksavdelingens kontrollarbeid
- Laserdata – ikke bare for skogbruket
- Tenkeloft Urbant landbruk i Oslo
- Resultatløs jakt på ulv som tok mange sauer
- Norges første økolandsby vokser
- Inn på tunet-veilederen er klar!
- Med akevitt, kokebok og spennende bedrifter til Grüne Woche
- Kornprogram for Norges største kornkammer
- Inspirerende hagebruksmøte på Youngstorget
- Dyrevelferd, Nyr og tilbud til demente ble priset
Landbruksavdelingens kontrollarbeid
Fylkesmannen reiser hvert år på forvaltningskontroll til kommunene. Vi er pålagt av Landbruksdirektoratet å kontrollere minst 20 prosent av kommunene hvert år. I 2014 har vi vært i Fet, Aurskog-Høland, Nannestad og Enebakk. Det er 4 av våre 13 landbrukskontorer. Direktoratet forventer at vi i løpet av en 7 års periode skal ha vært på kontrollbesøk i alle kommunale landbrukskontorer i våre fylker.
Hva gjør vi på kontroll?
Forvaltningskontroll er ett av flere tiltak landbruksavdelingen gjør for å se til at kommunene har nok kompetanse og ressurser til å sikre en forsvarlig forvaltning etter Økonomireglementet i Staten og egne forskrifter. Kort fortalt skal kontrollen bidra til korrekt saksbehandling og riktige utbetalinger til foretakene til rett tid. Kommunene tar sitt forvaltningsoppdrag med stort alvor og har jevnt over god kjennskap til regelverket. Tiltak vi iverksetter når vi oppdager forhold der kommunen har et forbedringspotensial, er samtale der vi forklarer hvordan regelverket skal forstås og anvendes. Formelt gir vi enten en merknad eller et avvik i en etterfølgende rapport som kommunen skal følge opp innen en gitt tidsfrist. Forskjellen mellom merknad og avvik som reaksjonsform er at avvik brukes ved manglende oppfyllelse av krav fastsatt i lov, forskrift og/eller rundskriv. Merknader brukes ved forhold som ikke er i strid med formelle krav, men der det er grunn til å påpeke behov for forbedring. Selve intervjuet består av følgende faser: Innledende møte, gjennomføring av planlagte undersøkelser, og til slutt en oppsummering av funn og erfaringer. I forkant av kontrollbesøket har vi ofte innhentet dokumenter fra elektroniske fagsystemer som gir informasjoner om foretakenes søknader og om kommunenes søknadsbehandling. Dette gjelder særlig hvis det er spesielle temaer vi ønsker å undersøke nærmere.
Ved årsslutt avleverer vi en kontrollrapport til Landbruksdirektoratet der vi redegjør for årets funn og resultater. Deretter gjør vi et utplukk av nye kommuner for kontrollbesøk i 2015. Vi velger kommuner ut fra en risikobasert tilnærming. Vi hos Fylkesmannen ser frem til besøkene og har stor nytte av å bli bedre kjent med den landbrukskommunale hverdagen. Derfor er vårt arbeidsmotto: «En arena for felles læring og forbedring!».
Kontaktperson: Daniel Giske
Laserdata – ikke bare for skogbruket
Den store mengden laserdata som er etablert i Geovekst-samarbeidet har et stort brukspotensiale, som foreløpig er lite utnyttet.
I høst har «OslofjordGIS» ved landbruksavdelingen i Oslo og Akershus samarbeidet med Skog og landskap om en forbedret modell for å kunne kartfeste dråg som er aktuelle for redusert jordarbeiding og/eller gjenlegg med gras eller stubb.
Kartfestingen er tenkt benyttet i forbindelse med miljøtiltaksveiledning om regionale miljøtiltak i jordbruket. I de erosjonsutsatte drågene er det ønskelig med redusert jordarbeiding eller permanent grasdekke for å hindre avrenning fra jordbruksareal ut i vassdrag. Kartfestingen vil være nyttig i forbindelse med miljørådgivning. Et delmål er imidlertid å få kartfestingen til å bli så god at den evt. kan inngå i eStil-løsningen som et «permanent» datasett.
Terrengmodeller i ulike oppløsninger, basert på 2-punkt/m2 laserdata, er testet ut og ulike akkumulasjons-parametere er benyttet. Videre er resultatene sjekket ut ved å befare enkelte lokaliteter. Resultatene er også vist på et møte med vannområder, miljøtiltaksveiledere og landbruksforvaltningen.
Konklusjonen fra befaring og møte med forvaltning og veiledere er at resultatene er svært interessante, og at det er ønskelig med en videre uttesting der helning og kanskje vegetasjons-dekke inngår i modellen.
Veiledningstjenesten så også for seg muligheten for å kunne få tilgang til en selvbetjeningsløsning der utregning av arealtall for nedbørsfeltet, oppstrøms et valgt punkt, er automatisert. Dette ville bl.a. kunne forenkle arbeidet i forbindelse med dimensjonering av dreneringsrør.
Tenkeloft Urbant landbruk i Oslo
Mangfoldig, bærekraftig og fremtidsrettet er de ordene deltagerne av Tenkeloft Urbant landbruk bruker for å karakterisere visjonen for det urbane landbruket i Oslo.
Fylkesmannen etablerte i 2013 en ressursgruppe Tenkeloft urbant landbruk; ei gruppe av ressurspersoner som skal bidra med innspill, erfaringer om fagområdet. Etableringen og videreføringen av en slik arena er en viktig del av Fylkesmannens arbeid med urbant landbruk.
I 2014 utarbeidet Fylkesmannen i Oslo og Akershus ved hjelp av tenkeloftet rapporten; Urbant landbruk; bærekraftig, synlig og verdsatt. Den viser hvordan urbant landbruk har betydning for byens befolkning, og for landbrukets omdømme generelt. Rapporten inneholder også en anbefaling for fremtidig satsing på urbant landbruk.
Et hovedmål er å tilrettelegge for et aktivt og bærekraftig urbant landbruk i hovedstadsregionen, som et middel for å understøtte det profesjonelle landbruket, direkte og indirekte.
Hva har så Tenkeloft Urbant landbruk bidratt med så langt:
- Unikt lagspill og samarbeid mellom ulike private og offentlige aktører til det beste for det urbane landbruket.
- Holdningsendring til det urbane landbruket og dets potensialer for verdiskaping og livsglede i byen
- Større framtidstro – skaperlyst og entreprenørskap
Til sist og ikke minst, urbant landbruk er viktig for landbrukets omdømme. Bloggerne fra Grønne jenter får mer respekt for bønder ved å dyrke grønnsaker i byen. De udnerstreker at: Det å lage mat er et håndverk. Det å få jord som er dyrkbar og skjønne hva du skal putte i den jorda, det er jo mange generasjoners kunnskap og forståelse av naturen. (Kilde: MAJOBO v Helene Gallis)
Urbane landbruksaktiviteter bidrar til større forståelse for at norsk mat kan koste mer. Bybøndene erfarer hvor mye arbeid som går med til matproduksjon, - ved å så, plante og se planten vokse til høsteklare gulerøtter.
Resultatløs jakt på ulv som tok mange sauer
Beitesesongen 2014 har vært preget av gjentatte og store skader fra ulv i deler av Eidsvoll og Nes kommuner øst for Vorma i Akershus, samt Stange kommune i Hedmark. De prioriterte beiteområdene ligger vest for Glomma i randsonen til ulvesonen.
Allerede ved beiteslipp i begynnelsen av juni ble de første skadene registrert i Stange. Det ble gitt fellingstillatelse, og 9. juni ble det felt en ulv i Hedmark. Det viste seg imidlertid raskt at det var nok en skadegjørende ulv i grensetraktene mellom de to fylkene.
I Akershus ble de første skadene registrert 5. juli. Det ble dokumentert omfattende skader og mange drepte dyr siste uka i juli. Den 23. juli ble 15 søyer og lam funnet drept eller skadd ved Jøndalsvangen i Eidsvoll. Over halvparten av disse hadde skader over hals og rygg og måtte avlives. Lammene kan tilsynelatende se friske ut, men små blodflekker i ulla gir tegn på bitt og indre blødninger. Statens naturoppsyn gjorde en stor jobb med avliving, dokumentasjon og bortkjøring av kadaver.
Etter dette enkeltangrepet gikk resten av beitesesongen med til ekstraordinært tilsyn, vakthold og forsøk på skadefelling. Men tapet til ulv vedvarte, og siste registrerte skade var 27. september.
Fylkesmennene og skadefellingslagene på begge sider av fylkesgrensen har samarbeidet om skadefellingstillatelser og skadefellingsforsøk helt frem til 22. september uten at det lyktes fellingslagene å få tatt ut ulven.
Tapene i Eidsvoll øst for Vorma, som det er søkt erstatning for, utgjør 39 voksne dyr og 179 lam. Enkeltbesetninger i dette området har lidd store tap, og nesten 50 % av dyra de har sluppet på beite er mistet.
Det er sannsynlig at ulven fortsatt holder til i grensetraktene mellom Eidsvoll og Stange. Når snøen kommer vil sporing gi oss dokumentasjon på dette. Det vil foregå forsøk på å ta ut ulven på lisensfelling fram til 31. mars 2015.
Fylkesmannen følger denne situasjonen nøye og vil avholde dialogmøter med beitenæringa og skadefellingslagene, samt Statens naturoppsyn og Mattilsynet. Det kan bli aktuelt å iverksette ekstraordinær jakt dersom ulven ikke felles i lisensjaktperioden.
Norges første økolandsby vokser
I Akershus’ nordligste hjørne etableres landets første økolandsby i tett samarbeid med kommunen og ulike næringsaktører. Etableringsprosessen har pågått over ni år, og i år er salget av de første 54 miljøvennlige husene i gang. I løpet av 3 år er det planlagt å bygge totalt 200 boliger, og landsbyen vil ferdig bygget ha over 500 innbyggere. Det etableres et næringssenter på en nedlagt barneskole i området med mølle, bakeri, kafe og butikk. Gjøding gård, den tidligere prestegården, drives økologisk med grønnsaksproduksjon for beboere og besøkende. Beboerne i Økolandsbyen kan dyrke mat i eget drivhus tilknyttet huset, i hagen utenfor huset eller i parsellhager på gården. Det planlegges også lokal videreforedling på gården og på næringssenteret. Målet er å etablere en lokal bærekraftig treindustri i Hurdal, hvor det bl.a. skal produseres bygningselementer til de nye husene og hyttene er som er planlagt bygget i årene som kommer.
Hovedvisjonen i Økolandsbyen er å etablere et bærekraftig bo- og livsstilskonsept for et pilotsamfunn som i praksis viser hvordan man kan gjøre de nødvendige kuttene av CO2 og annen forurensning og samtidig øke livskvaliteten. Etablererne ønsker å vise at det med relativt enkle grep er mulig å gjøre kloke bevisste valg som bidrar til å ta vare på jorda, klimaet, menneskene og det biologiske mangfoldet, og som samtidig bidrar til bærekraftig verdiskapning og økonomisk lønnsomhet. Økolandsbyen vil sammen med kommunens innbyggere og lokale næringsaktører jobbe for å utvikle en bærekraftvisjon for hele kommunen.
Fylkesmannen støtter etableringen av Økolandsbyen og satsingen på økologisk landbruksproduksjon og en bærekraftig næringsutvikling i Hurdal.
Inn på tunet-veilederen er klar!
Det er nå laget en nasjonal veileder til hjelp for skoler og Inn på tunet-bønder som ønsker å inngå avtaler for etablering av gården som opplæringsarena.
Veilederen retter seg mot tjenesteområdet grunnskole, både allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tiltak. Den skal motivere og inspirere de som er opptatt av å se sammenheng mellom teori og praksis i det lokale læringsmiljøet.
Målgruppa for veilederen er skolen med lærere og skoleledere, den kommunale PP-tjenesten og Inn på Tunet-bønder/tilbydere som vurderer å ta i bruk gården som opplæringsarena.
Målet med veilederen er å skape større legitimitet for å ta i bruk Inn på tunet-gården som opplæringsarena. Undervisningsopplegg kan utvikles uten at det oppstår segregering og ekskludering. Lokale, gode og varierte tilbud gir lærelyst og mestring hos barn og unge. Videre ligger det i veilederen et implisitt mål om å ta Norge i bruk med fokus på natur, kultur og landbruk.
Det er viktig at tilbyder og skolen kjenner til hverandres virkeområder og målsettinger. Denne veilederen tar sikte på å gi både Inn på tunet - tilbyder og skolen kjennskap til hverandres arenaer slik at de får et felles forankringspunkt for utvikling av et best mulig tilbud til elevene. Veilederen blir en del av Matmerks kvalitetssikringssystem og sikrer en standard for pedagogisk kvalitet.
Skolene har behov for støtte og veiledning i hvordan de kan benytte Inn på tunet - tilbud på en måte som ivaretar de lover og regler som skolen er omfattet av, og som samtidig evner å opprettholde et høyt læringstrykk og undervisning av god kvalitet. Denne veilederen gir råd til både IPT-tilbyder og skolene om hvordan dette kan ivaretas.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus sammen med Hvam Agroutvikling og Matmerk har utarbeidet veilederen med økonomisk støtte fra Innovasjon Norge. Veilederen er utviklet på bakgrunn av erfaringer og med innspill fra Inn på tunet - bønder, lærere, skoleledere og –eiere, samt gjennom samarbeid og dialog med representanter fra kommuner, fylkeskommuner, fylkesmenn og utdanningsdirektoratet. Veilederen er til godkjenning hos Kunnskapsdepartementet, og vil kunne bli lastet ned fra vår hjemmeside i løpet av desember.
Med akevitt, kokebok og spennende bedrifter til Grüne Woche
I januar 2015 skal deltakere fra Oslo og Akershus være med på Grüne Woche i Berlin. Det er en spennende blanding av deltakere fra Oslo og Akershus som er valgt ut for å være med å representere Osloregionen.
– Vi gleder oss stort til å vise frem noen av de gode bedriftene vi har i denne delen av landet, sier Mary Tønder Vold hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Fra Oslo og Akershus har vi lagt vekt på å få med oss gode bedrifter som satser på lokalmat, og som har et ønske om å bli enda mer synlige i landskapet.
De utvalgte bedriftene er Markajentene, som lager spennende lokalmat av produkter de hovedsakelig finner i Nordmarka. Dette er slik som geleer, syltetøy, brød og akevitt. Tryvann Sommer- og vinterpark er også med. Her er det mye spennende som skjer, og de har blant annet satset på å være en pommes frites fri sone, med sunne aktiviteter og sunn mat som går hånd i hånd. Hurdalsjøen hotell og konferansesenter tar med seg sin rykende ferske kokebok til Berlin, der de røper noen av hemmelighetene bak den gode maten de serverer på hotellet – noe som fornøyde gjester stadig har etterspurt. Vi har også med to kokkelærlinger til messen. Lærlingene jobber til vanlig på Fru K i Oslo og Gamle Tårnhuset restaurant i Kolbotn. Den førstnevnte restauranten ligger på Tjuvholmen, og henter ut det beste fra norsk og skandinavisk mattradisjon, og gir det et nytt innhold. Gamle Tårnhuset ligger midt i Kolbotn sentrum i en 100 år gammel villa. Med toget som nærmeste nabo er de enkle å nå fra alle kanter, og de kan friste med lokale råvarer. –Vi er utrolig godt fornøyd med disse fem flotte bedriftene som vi har valgt ut, og er helt sikre på at de vil være gode representanter for Osloregionen, sier Mary Tønder Vold.
Det er også valgt ut bedrifter fra nabofylkene. Til sammen vil det i løpet av messeperioden være 33 ulike bedrifter som er med på å vise frem noe av det gode vi kan tilby fra Osloregionen.
Dette er aller første gang at alle de åtte østlandsfylkene Oslo, Akershus, Østfold, Buskerud, Vestfold, Telemark, Hedmark og Oppland samarbeider om å være med på messen. –Det er veldig naturlig å samarbeide, siden turistene vanligvis ikke tenker fylkesgrenser, men heller større regioner. Ved å stå sammen er vi også sterkere og når lettere ut med budskapet. Vi regner med at dette bare er begynnelsen på et langvarig og godt samarbeid, sier prosjektleder Kjersti Grøndahl.
Dette er 28. gangen at Norge er med på Internationale Grüne Woche i Berlin, som går av stabelen 16.-25. januar 2015. Landbruks- og matdepartementet står bak prosjektet i nært samarbeid med Innovasjon Norge og den norske ambassaden i Berlin. Gjennom flere år er det lagt ned mye ressurser i å gjøre Norges deltakelse til en viktig profileringsarena, og til en sentral møteplass for alle som arbeider i skjæringspunktet mellom mat, opplevelser og reiseliv. Målet med deltagelsen fra Norges side er å bygge nettverk, samle regionen, stimulere til produktutvikling og innovasjon, samt generell omdømmebygging av Norge og regionene.
Kontaktperson: Mary Tønder Vold. Epost: fmoamtv@fylkesmannen.no. Telefon: 22 00 35 77.
Kornprogram for Norges største kornkammer
Gjennom de 20 siste årene er norsk kornproduksjon redusert. Utviklingen er tydelig også i Akershus/Oslo og Østfold som i en årrekke har stått for 40 % av produksjonen. I disse fylkene er kornproduksjonen den største av jordbruksproduksjonene målt både i antall virksomheter og antall dekar, og har stor betydning for landbruket i regionen og for norsk kornproduksjon.
At både kornarealene og avlingene er på vei nedover (se grafer) er alvorlig for landbruket i regionen og for norsk kornproduksjon, og utfordrer det landbrukspolitiske målet om å øke matproduksjonen i takt med befolkningsveksten.
I 2013 pekte ekspertgruppa for korn på at produksjonsmålet var ambisiøst, men kunne realiseres med en markant og langsiktig innsats, blant annet gjennom forskning, rådgiving og utvikling av virkemidler.
Næringsorganisasjonene og forvaltningen har sett på dette som en av de største og viktigste utfordringene for landbruket i regionen, og gitt kornprogrammet for Akershus, Oslo og Østfold høy prioritet i regional næringsplan. Programmet er planlagt som et 3-årig prosjekt og starter denne vinteren. Bondelagene i Akershus og Østfold er prosjekteier og Akershus Bondelag vil lede prosjektet. Hovedmålsettingen med prosjektet er å utvikle og formidle kompetanse som vil bidra til å øke kornproduksjonen i regionen.
Inspirerende hagebruksmøte på Youngstorget
Fullt hus – mer enn 90 deltakere møtte opp på Kulturhuset i Oslo da Fylkesmannen inviterte til landbruksseminar med Lars Krantz, også kalt Sveriges trädgårdsmästare.
Deltakerne var en blanding av private og offentlige hageentusiaster, representanter fra landbruksforvaltningen, urbane og tradisjonelle bønder. En ting hadde de til felles: De kom for å lytte og bli inspirert. - Og de lot seg begeistre av en engasjert Krantz som delte sine erfaringer om hvordan han selv ble inspirert til å utvikle hager; enten det er takhager på Brooklyn, slottshagen Rosendal i Stockholm eller på gården i Ockelbo.
Lars Krantz bygget opp Rosendals trädgård i Stockholm til en bugnende park av grønnsaker, epletrær, komposter, kafe, bakeri, blomster og veksthus. Rosendals Trädgård er i dag en oase i Stockholm, der folk strømmer til hele året for å nyte, sanse, oppleve og la seg inspirere.
Etter å ha fornyet og utviklet Rosendal trädgård, overtok han ledelsen av Wij Herregård i Ockelbo. Der har han skapt Wij Trädgårdar. Her er spennende hagerom med grønnsaker og blomster, studenthager, en rosehage og store komposter. Gårdbruket og hagen er mye benyttet til Inn på tunet aktiviteter innen terapeutisk hagebruk og gartnerutdannelse.
Wij Trädgårdar har blitt et attraktivt møtested mellom natur, kultur og menneske. Og gitt liv til gårdsbruket og lokalsamfunnet.
Arrangementet på Kulturhuset var et ledd i faglige aktiviteter under Fylkesmannens satsing på Urbant landbruk.
Dyrevelferd, Nyr og tilbud til demente ble priset
I høst mottok Grøndalen gård i Nes BU-prisen for Akershus, mens Skjerven gård i Maridalen vant BU-prisen for Oslo.
Anne Birte Olsen og Hans Arild Grøndahl på Grøndalen Gård mottok prisen for deres arbeid med fokus på dyrevelferd og for suksessproduktet Nýr.
På Skjerven gård har Tori og Jon Ivar Bakke skapt et pionertiltak for hjemmeboende personer med demens, og for dette ble de hedret med årets BU – pris på Rådhuset i Oslo.