Fylkesnytt fra Oslo og Akershus 1/2014

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om urbant landbruk som er viktig for omdømme til landbruket.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus er ute med et nytt nummer av Fylkesnytt, blant annet med en artikkel om urbant landbruk som er viktig for omdømme til landbruket.  

Samordnet nettsatsing
Fylkesmannens landbruksavdelinger og Landbruks- og matdepartementet har inngått samarbeid om en felles nyhetstjeneste på nett. Tiltaket er et ledd i arbeidet med å videreutvikle og samordne nettsatsingen mellom Landbruks- og matdepartementet og fylkesmennene. Hvert fylke vil komme ut med et nettbasert nyhetsbrev i halvåret.

__________________________________

Om Fylkesmannen
Fylkesmannen er Kongens og regjeringens representant i fylket og skal arbeide for at Stortingets og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp. På vegne av flere departementer utfører fylkesmannen en rekke forvaltningsoppgaver i forhold til kommuner og enkeltpersoner, og er klagemyndighet og tilsynsmyndighet. 

Urbant landbruk- viktig for omdømme til landbruket

I vinter har "Tenkeloft urbant landbruk" hatt flere møter, gjennomført en studietur, drøftet begrepet om og utfordringene for det urbane landbruket i Oslo og omegn. Prosjektet er i avslutningsfasen.

Medlemmene av "Tenkeloft urbant landbruk" er representanter fra ulike deler av det urbane landbruket i Oslo.  Pernille Leivestad fra Dyrk har vært leid inn som bidragsyter til organiseringsarbeid og til rapporten som snart er klar. Gruppa har vært på studietur til Amsterdam og Rotterdam i Nederland.

Urbane grønnsaker på takhage.
Urbane grønnsaker. Mange ubrukte jordlapper i byen kan forvandles til grønne og frodige grønnsaksfelt. (Foto: Ellen Marie Forsberg)

Et sentralt spørsmål i arbeidet har vært å beskrive og definere urbant landbruk og dets betydning og eventuelt finne bedre alternativer. Urban agriculture har de senere årene blitt et kjent begrep internasjonalt. Nå som konseptet begynner å få fotfeste her til lands er det viktig å etablere et tydelig begrep og en felles forståelse for hva det dreier seg om. Urban dyrking er et begrep som er i bruk, men her utelukkes husdyrholdet, som er en viktig del av helheten. Urbant hagebruk har også blitt nevnt. Hagebruk omfatter dyrking av grønnsaker, urter, frukt og bær i egen hage, og dekker for så vidt det dyrking av mat i byen hovedsakelig handler om. Også her utelukkes deler av helheten, og det samme gjelder for urbant jordbruk.  Etter diskusjoner i tenkeloftet er vi kommet frem til at en naturlig begrepsoverføring til norsk vil kunne være å bruke urbant landbruk. Dette begrepet vil dekke alle aktiviteter og ikke utelukke noen.

Urbant landbruk beskriver dyrking av mat og husdyrhold i urbane omgivelser og inkluderer skog og parker. Hvorfor urbant og ikke by? Urban agriculture er et veletablert internasjonalt begrep og anerkjent tiltak for matproduksjon, matsikkerhet og miljø både i utviklingsland og den vestlige verden. Det representerer et kreativt og bærekraftig moderne samfunn. Det er mye som skjer på den internasjonale, urbane jordbruksarenaen både politisk og fysisk. Samarbeid og erfaringsutveksling på tvers av landegrenser er allerede veletablert, og kommer til å bli enda mer aktuelt i fremtiden, ettersom det urbane landbruket anerkjennes som en del av den totale globale matproduksjonen og matpolitikken. Ved å bruke begrepet urbant fremfor by, bringes begrepet nærmere internasjonale samarbeidspartnere. Samtidig beskriver det en del av fremtidens moderne landbruksaktiviteter og inkluderer urbane omgivelser uten bystatus. 

Urbant landbruk omfatter skog- og jordbruksaktiviteter i byer og urbane omgivelser, men må sees i sammenheng med det omkringliggende, regionale, profesjonelle landbruket. Begrepet bynært landbruk beskriver jordbruk, skogbruk og husdyrhold i randsonen av byer og omkringliggende områder.

Det urbane landbruket karakteriseres av et mangfold av utøvere, produkter, arenaer og formål. Det inkluderer hele spekteret fra skoleeleven og hobbygartneren til den grønne entreprenøren og kan utøves i alle byens rom fra parsellhager, besøksgårder, private hager og grønne lunger til trange bakgårder, vinduskarmer og tak. Tiltakene og virksomhetene kan både være private eller offentlige, kommersielle eller ideelle, temporære eller faste og omhandle hele matsystemet fra produksjon og foredling til distribusjon, salg og forbruk.

I motsetning til det tradisjonelle landbruket er ikke produksjonen nødvendigvis hovedmålet i det urbane landbruket. Sosiale relasjoner, etablering av gode møteplasser, utdanning, helse, integrering, entreprenørskap, matkultur, biologisk mangfold og vern av matjord og grøntområder er verdifulle aspekt ved urbane landbruksaktiviteter og kan ofte være et viktigere mål enn selve matproduksjonen.

Vanlige arenaer i dag er parsellhager, kolonihager, skolehager, private hager, borettslagshager, takhager, nærmiljøhager, besøksgårder, parker og andre offentlige arealer. Urbanisering, fortetting og arealpress fører til et krav om romlig kreativitet og åpner opp for innovasjon og nytenkning i byutviklingsarbeidet.

Det urbane landbruket er et synlig, vitalt, multifunksjonelt og tjenesteorientert landbruk og kan være en betydningsfull opplevelses-, lærings- og mestringsarena for byens befolkning. Det er verdi- og nyskapende og må anerkjennes som en nødvendig brikke i byens økologiske systemer. Dyrking av mat i byen er et enkelt og fremtidsrettet klima- og miljøtiltak og et verdifullt verktøy for planlegging av fremtidens bærekraftige byer.

Bynært landbruk er det profesjonelle, næringsbaserte og tradisjonelle landbruket i byens randsone og omkringliggende områder. Det omfatter jordbruk, skogbruk og husdyrhold. Det bynære landbruket omsetter hovedsakelig produkter regionalt og nasjonalt, men inkluderer også aktivitetstilbud som besøksgårder, hestegårder og lokale velferdstjenester som Inn på tunet for ulike grupper mennesker med spesielle behov.

Det bynære landbruket og det urbane landbruket utfyller hverandre. De er en del av byens helhetlige matsystem, og må sees i sammenheng. Det urbane landbruket synliggjør det tradisjonelle landbruket for byens befolkning. Det korter ned avstanden mellom produsent og forbruker og skaper en dypere forståelse for matproduksjon og landbruksnæringens unike kvaliteter hos innbyggerne. Et synlig, mangfoldig og inkluderende urbant landbruk er med på å bevisstgjøre forbrukerne, skape holdningsendringer og hensiktsmessige forbrukervaner. Det bynære landbruket er på sin side en uunnværlig kilde til kunnskaps- og erfaringsutveksling som aktørene i byen er avhengige av. I samspillet mellom det bynære landbruket og urbane landbruket oppstår det ofte nye forbindelser og verdifulle synergier, som er med på å stake ut veien for fremtidens bærekraftige landbruk regionalt og nasjonalt.

Les mer om prosjektet og erfaringene fra studieturen i Nederland på

Har du innspill og kommentarer til våre drøftinger og foreløpige konklusjoner om begrepsavklaringen for urbant landbruk, send oss gjerne en e-post innen 15. februar til fmoakrt@fylkesmannen.no.
 

Prosjektstart for "Bedre bedriftsleder - en spenelengde foran" 

TINE Øst har i samarbeid med Innovasjon Norge og Fylkesmennene i Oslo, Akershus og Østfold, etablert et 2 - årig melkeprosjekt for regionen. Alle gårdbrukere med melkekvote er inviterte til felles orientering om prosjektet i løpet av januar/februar 2014. 

Bakgrunnen for satsingen er et synkende antall melkeprodusenter og et redusert melkevolum i Østfold og Akershus. Mange bønder er usikre i forhold til framtida som melkeprodusenter. 

Noen fakta fra regionen

Akershus

Østfold

Eiendommer med grunnkvote

179

184

Samdrifter (inkl. passive)

17

19

Robotbesetninger

22

44

Økologiske besetninger

16

20

 

Prosjektet ønsker derfor de neste to årene å fokusere på mulighetene som finnes i melkeproduksjonen med mål om å sikre og styrke produksjonen i denne regionen i framtida. 

Prosjektets hovedmål er å opprettholde og helst å øke melkeproduksjonen, herunder økologisk produksjon. Gjennom prosjektet er det et mål å bevisstgjøre den enkelte melkeprodusent på hvilke ressurser som hører til eiendommen mht. bygningsmasse, areal, kvote og menneskelige egenskaper.

Siden bedre lønnsomhet er en av de viktigste faktorene for videre melkeproduksjon, er det viktig å avdekke muligheter for å øke lønnsomheten innenfor dagens rammevilkår. Videre er det et mål å øke oppslutningen om TINE Effektivitetsanalyse (EK) som et grunnlag for bedre styring og økonomisk planlegging. 

I første del av prosjektet, som legges opp som en motivasjonsdel, vil det bli arrangert flere bestemte temamøter og fagturer. I andre del av prosjektet vil den enkelte melkeprodusent få tilbud om et eget veivalgsbesøk med bruk av spesialrådgiver og regnskapsfører. 

Prosjektleder er: Gayle Culley Enger fra Tine Øst. E-post: gayle.culley.enger@tine.no.    

Lucerne smaker godt .
Lucerne smaker godt . (Foto: Gayle Culley Enger)
 

Nasjonal BU pris gikk til eggprodusent i Ås, Akershus

I november vant Moer gård og Norwegian Antibodies AS fra Ås bygdeutviklingsprisen (BU-prisen) i Akershus. Nå har de vunnet den nasjonale BU-prisen. Prisen er på 250.000 kroner, og ble utdelt i forrige uke under en tilstelning i den norske ambassaden i Berlin under Grüner Woche.

Moer gård er eid av Ole Egge, og driver stort innen konsumeggproduksjon, samt kornproduksjon og skogsdrift. I tillegg blir det drevet antistoff¬produksjon på høner. Bedriften Norwegian Antibodies AS er en bioteknologisk bedrift og er verdens største produsent av antistoff fra eggeplommen fra høner. 

Norsk dyrehelse i verdensklasse, kompetanse og teknologi er viktige konkurransefortrinn. Produksjonen skjer på bestilling etter spesifikke krav. Kunder er bioteknologiske produsenter og forskingsmiljø i EU, USA og Kina.

I alle bransjer må det stadig fornying til for å opprettholde markedsposisjon og inntjening, og det gjelder i høyeste grad også for Moer gård og Norwegian Antibodies AS. Med utgangspunkt i høykostlandet Norge må en hele tiden være på offensiven med forskning og produktutvikling. Forskningsstøtte fra EU skulle borge for kvalitet og innovasjon i dette arbeidet. 

Moer gård og Norwegian Antibodies AS er verdige vinnere av den nasjonale bygdeutviklingsprisen, sa direktør i Innovasjon Norge Finn Kristian Aamodt i talen sin under utdelingen, og la til at de også er gode representanter for nyskaping og den spennende kreativiteten som skjer innen og i tilknytning til landbruket. 

Vinneren Ole Egge, Moer gård med sine ansatte ved Antibodies AS, statsråd Sylvi Listhaug og konstituert administrerende direktør i Innovasjon Norge, Finn Kristian Aamodt ved overrekkingen av prisen på 250 000 kroner i ambassaden i Berlin i forbindelse med Internationale Grüne Woche.
Vinneren Ole Egge, Moer gård med sine ansatte ved Antibodies AS, statsråd Sylvi Listhaug og konstituert administrerende direktør i Innovasjon Norge, Finn Kristian Aamodt ved overrekkingen av prisen på 250 000 kroner i ambassaden i Berlin i forbindelse med Internationale Grüne Woche. (Foto: Innovasjon Norge)

Inn på tunet med barn og dyr.
Inn på tunet med barn og dyr. (Foto: Kari B. Vangen)
 

Inn på tunet-tilbudet skal styrkes

En ny handlingsplan for Inn på tunet (IPT) i Oslo og Akershus er under arbeid. I løpet av vinteren skal en tverrfaglig arbeidsgruppe samles om gode tiltak som kan øke bruken av Inn på tunet tjenester.

Den nasjonale handlingsplanen for Inn på tunet ble lansert høsten 2013, og bygger på den nasjonale strategien for Inn på tunet fra 2012. Handlingsplanen for IPT i Oslo og Akershus vil være basert på begge disse dokumentene.

Hovedmålsetting for planen er å utvikle kvalitetssikrede og samfunnsnyttige velferdstjenester med landbruket som arena.

Fylkesmannen i Oslo og Akershus vil samarbeide med Fylkesmannen i Østfold i forhold til noen av tiltakene. 

Regionalt næringsprogram (RNP)

Det regionale partnerskapet i Oslo og Akershus har utarbeidet "Regionalt næringsprogram for landbruket i Oslo og Akershus 2014 – 2016". Fylkesmannen har vært eier av prosjektet, og i desember ble næringsprogrammet vedtatt av Oslo kommune og et enstemmig hovedutvalg for plan, næring og miljø i Akershus Fylkeskommune.

RNP trekker opp både overordnede mål for landbruket i fylkene og mål for de prioriterte satsingsområdene matproduksjon, skog og trebruk, bygdenæringer, kompetanse, rekruttering og omdømme, fornybar energi, klima- og miljøtilpasning og urbant landbruk.

Mål og strategier vil være styrende for bruken av regionale virkemidler og innsats på landbruks- og matområdet.

Bugnende grønnsaksdisk på et marked.
Bugnende grønnsaksdisk på et marked. (Foto: Ellen Marie Forsberg)