Kronikk: Ny statistikklov

Kronikk i Aftenposten av professor Nils-Henrik M. von der Fehr, leder av Statistikklovutvalget.

Rammeverket for offisiell statistikk trenger modernisering og bør bli mer robust overfor fremtidige utviklingstrekk.

Dagens statistikksystem fungerer alt i alt godt, men med den teknologiske utviklingen kommer det både nye muligheter og nye utfordringer. Stadig mer informasjon og økt databehandlingskapasitet gir grunnlag for mer og bedre statistikk. Samtidig blir det mer utfordrende å fange samfunnsendringene og sørge for at fakta når ut, får tillit og blir forstått.

Systemet har også måttet tåle kritikk. Et internasjonalt ekspertpanel fant at det var for dårlig samarbeid mellom statistikkprodusentene, at Statistisk sentralbyrås samordnende rolle ikke var avklart, og at det ikke var klart hva som er offisiell statistikk. Panelet anbefalte at bestemmelsene om styring og ledelse av Statistisk sentralbyrå ble revidert.

I dag leverer Statistikklovutvalget sin rapport til Finansdepartementet. Her er våre viktigste anbefalinger:

Et nasjonalt statistikkprogram
Det bør innføres et nasjonalt program for offisiell statistikk, slik man har i andre land.

Det er nødvendig for å fastlegge hva som er offisiell statistikk. Statistikk er et fellesgode, den krever tillit, og den er ressurskrevende å produsere; derfor er den et offentlig ansvar og må ha en demokratisk forankring. Gjennom å kvalitetsmerke statistikk som offisiell, bidrar myndighetene til å gi den tillit.

Et nasjonalt program er også nødvendig for å samordne offisiell statistikk. Den største delen produseres av Statistisk sentralbyrå – og slik bør det fortsatt være – men vesentlige deler vil produseres av andre. For å unngå dobbeltarbeid, og sikre at statistikkene produseres av dem som har best forutsetninger, må overordnede myndigheter legge en helhetlig plan.

Statistisk sentralbyrå skal fortsatt være den sentrale statistikkmyndigheten. Byrået vil få et større ansvar for samordning, og for å utarbeide forslag til statistikkprogram i samråd med de øvrige produsentene. Statistisk sentralbyrå bør få en lovfestet lederrolle i Statistikkrådet, samarbeidsorganet for statistikkprodusentene, og ansvar for å påse at andre produsenter etterlever kvalitetskravene til offisiell statistikk.

Mer deling av data
Det datamaterialet Statistisk sentralbyrå samler inn og bearbeider for statistikkformål, utgjør en betydelig ressurs, som også andre bør kunne nyttiggjøre seg.

Det er fullt mulig å gi vesentlig større tilgang til data enn i dag, og samtidig ivareta oppgavegivernes interesser, som personvern og kommersielle verdier.

Spesielt bør forskningsinstitusjoner få lettere, enklere og billigere tilgang. Også offentlige myndigheter med statistikk- og analysebehov bør få tilgang til mer data.

Avklaring av faglig uavhengighet
Faglige hensyn må være avgjørende i statistikkproduksjonen. Det samme gjelder andre oppgaver, som forskning og analyse. Statistisk sentralbyrå og de andre statistikkprodusentene må derfor sikres nødvendig faglig uavhengighet.

Den faglige uavhengigheten gjelder hvordan oppgavene skal utføres, ikke hvilke oppgaver man får. Det er derfor ingen motsetning mellom faglig uavhengighet og et statistikkprogram vedtatt av politisk valgte myndigheter, så lenge statistikkprodusentene har frihet til å gjennomføre programmet etter faglige kriterier. Oppdragsgivere må også kunne legge rammer for forsknings- og analyseprosjekter, så lenge de som utfører arbeidet, får anledning til å gjøre det klart hvilke rammer som er lagt, og hvordan de påvirker resultatene.

Klarere styringslinjer
Det internasjonale ekspertpanelet antydet at styringsmodellen for Statistisk sentralbyrå var vanskelig å forene med det europeiske regelverket, siden et eget styre begrenser direktørens ansvar og faglige uavhengighet.

Dette problemet kan løses ved å erstatte styret med et råd. Det viderefører viktige trekk ved dagens modell og gir en klarere styringslinje fra ansvarlig departement.

For å sikre rådets ombudsrolle, bør det være åpenhet om rådets anbefalinger.

Fortsatt forskning og analyse i Statistisk sentralbyrå
I motsetning til de fleste andre statistikkbyråer i verden, har Statistisk sentralbyrå en omfattende forsknings- og analyseaktivitet. Denne aktiviteten er utvilsomt verdifull og bør videreføres. Det er imidlertid ikke åpenbart at den bør foregå i byrået.

Forskning og analyse er vesens­forskjellig fra statistikkproduksjon, og det kan være krevende å finne en god balanse mellom dem. Forsknings- og analyseaktiviteten kan også svekke tilliten til statistikken; mens statistikk er tilbakeskuende og faktabasert, er forskning og analyse fremadskuende eller kontrafaktisk, og resultatene kan derfor fremstå som usikre og kontroversielle. Det er også fare for at intern aktivitet favoriseres på bekostning av forskning og analyse ved andre institusjoner, for eksempel med tilgang til byråets data.

For å motvirke slike ulemper, kunne man skille ut forskning og analyse i en egen institusjon, som det svenske Konjunkturinstitutet.

Det ville medføre organiserings- og etableringskostnader. Det vil også skape større avstand mellom statistikkproduksjonen og forskning og analyse, med fare for tap av samvirkegevinster. ­En nyetablering kan også rokke ved arbeidsdelingen med andre aktører, og det vil ta tid å finne frem til nye samarbeidsformer og bygge ny tillit.

Det er derfor gode grunner til å videreføre dagens organisering med et todelt samfunnsoppdrag: Statistisk sentralbyrå skal være den sentrale statistikkmyndigheten, og det skal bedrive forskning og analyse.

Det meste av byråets forskning og analyse har en anvendt karakter, i form av utredninger om konkrete politikkutfordringer. Slik bør det fortsatt være. Forskningen bør avgrenses til problemstillinger som understøtter kjerneoppgavene. Aktiviteten bør også innrettes slik at den ikke fortrenger forskning og analyse ved andre institusjoner i urimelig grad; spesielt skal ikke byråets egen forskning og analyse ha privilegert tilgang til byråets data.