1825: Statsrådsekretæren er ikke statsråd

11. oktober 1825 ryddet kong Carl Johans nye regjeringsinstruks opp i det som hadde vært uklart i statssekretærens (statsrådsekretærens) stilling: han var ikke medlem av regjeringen.

Uklarheten skyldtes den foregående instruksen, fra 1820, het det i innledningen til 1825-instruksen:

"Paa flere Steder i den gjeldende Instruction er Statssecretairen i Christiania omtalt som om han var Medlem af den norske Regjering, hvilket dog, efter den bestaaende Organisation ei kan have været Hans Majestæts Mening, hvorfor Statssecretairen ... (nu) er betegnet som den, der i Egenskab af Chef for Regjeringens Cancellie, assisterer Regieringen".

Det var blant annet denne formuleringen i 1820-instruksen som skapte uklarheten:

"Statsraadet i Norge (skal) indtil videre bestaa af 5 Statsraader og en af Os udnevnt Statssecretair".


Første og siste side av Carl XIV Johans "Kongeligt Rescript inneholdende Instruction for den i Norge under Kongens Fraværelse indsatte Regjering" gitt i Christiania 11. oktober 1825. Kontrasignaturen tilhører trolig kongens stattholder Johan August Sandels. Nede til høyre har statssekretær Ludvig Stoud Platou parafert dokumentet. (Foto: Statsministerens kontor).

Oppgavene de samme
Når det gjelder statsrådsekretærens sentrale oppgaver er det imidlertid ikke store endringene fra 1820-instruksen til i dag:

"Statssecretairen er Chef for det Norske Statssecretariat og fører Protokollerne i Statsraadet over de Sager som forhandles. Statssecretairen parapherer og er saaledes ansvarlig for, at alle Acter og Documenter, der underskrives af Os og udfærdiges af Regjeringen er fuldkommen overensstemmende med de ergagne Resolutioner".

Det heter også i 1820-instruksen at statsrådsekretærens oppgave er å oppbevare rikets segl og påse at dette ikke blir påtrykt noe dokument "... uden høieste Bemyndigelse og ikke forinden Vor og Regjeringens Underskrift er erholdt, samt Statssecretairens Parapheren paafulgt".

Den regjeringsinstruksen som nå gjelder, fra 23. mars 1909, har en utelatelse i forhold til de tidligere instruksene (1814, 1820, 1825 og 1881). Det heter nemlig ikke lenger at statssekretæren (siden 1926 statsrådsekretæren) er sjef for regjeringens kontor, bare at "Statsraadet bistaas av en statssekretær".

"... konstitueres til at tage Sæde"
Likevel, om det skulle knipe for beslutningsdyktigheten, åpner Grunnlovens paragraf 29 for at andre enn regjeringsmedlemmene kan "konstitueres til at tage Sæde i Statsraadet".

I sin tid som statsrådsekretær (1966-1969 og 1974-1992) opplevde departementsråd Dag Berggrav bare én gang at han var nær ved å bli konstituert som statsråd for en time, men det løste seg ved at en ekstra statsråd ble pisket inn.

Går vi lenger tilbake, ser vi at statssekretær (statsrådsekretær) Nils Otto Hesselberg var konstituert statsråd i statsrådsmøtet flere ganger høsten 1909 - under Gunnar Knudsens første regjering.

Kilder:
Statsministerens kontors opptegnelser og dokumenter
Berggrav, Dag: Slik styres Norge, Oslo 1994
Kolsrud, Ole: Maktens korridorer. Regjeringskontorene 1814-1940, Oslo 2001

Til toppen