1814-1905 Frihet og union

Statsministerens kontor og forløperne

Fra drama i 1814 til oppløsning av unionen i 1905. (Bilde: Christian Frederik i Christiania 1814).
  • 1810: Ærverdige stoler

    Det er et møterom i Glacisgaten 1 på Akershus festning som siden høsten 2011 har Statsministerens kontors mest ærverdige møblement. 11 av stolene er fra ca 1810 og bærer kronprins Carl Johans merke. Det viste en undersøkelse som firmaet Møbelverkstedet gjorde vinteren 2010.

  • 1812: Greven som skulle erobre og styre Norge

    Mens Napoleonskrigene fortsatt pågikk besluttet Sveriges kronprins Carl Johan i 1812 at feltmarskalk Hans Henrik von Essen skulle erobre og styre Norge. To år senere ble det virkelighet, men ikke helt.

  • 1814: Regjering og departementer blir til

    Det var i 1814 Norge igjen ble selvstendig stat etter tiden som del av det dansk-norske rike siden 1536-1537. Regjering, regjeringssekretariat og departementer ble etablert i Christiania i mars, riksforsamlingen vedtok grunnlov og valgte konge på Eidsvolds Værk i mai.

  • 1814: Statsrådsmøter på flere steder

    I Norges 90 år i personalunion med Sverige 1814-1905 ble statsrådsakene avgjort på ulike måter og på ulike steder. Det skjedde i Christiania, i Stockholm og andre steder der den felles kongen oppholdt seg. Og det skjedde uten kongen.

  • 1814: Visekonge, stattholder, statsminister og førstestatsråd

    I unionsårene 1814-1873 ble regjeringsarbeidet i Christiania ledet av visekongen, stattholderen eller den norske førstestatsråden. I unionsårene 1873-1905 var det Norges statsminister som ledet arbeidet i Christiania.

  • 1814: Statsrådsekretæren

    Siden 1969 har Norges riksseglbevarer - statsrådsekretæren - vært den fremste embetspersonen på Statsministerens kontor. Det dreier seg om et av de eldste embetene i denne fasen av Norge som egen stat.

  • 1814: Utenriksministeren Norge ikke fikk

    Da prins Christian Frederik utnevnte sitt regjeringsråd i Christiania 2. mars 1814, ønsket han Carl von Schmettow – kommandanten i Trondhjem - som utenriksminister. Generalen sa nei. Dermed hadde ikke utenriksfeltet noen minister da unionen med Sverige ble inngått samme høst.

  • 1816: Fortsatt svensk stattholder i Norge

    Da stattholder Hans Henrik von Essen sommeren 1816 måtte forlate Norge fordi han ikke hadde vært streng nok med dette "vilde og mørke Folk", ble en ny svensk greve og offiser sendt til Christiania: Carl Mörner. To år etter ham overtok August Sandels.

  • 1822: Brann i Ministerhotellet i Stockholm

    12. juni 1822 brøt det ut brann i Norges regjeringsbygning i Stockholm - Ministerhotellet på Blasieholmen. Det neste året holdt Statsrådsavdelingen til i Hessensteinska Palatset på Riddarholmen. Det bygget står ennå.

  • 1825: Statsrådsekretæren er ikke statsråd

    11. oktober 1825 ryddet kong Carl Johans nye regjeringsinstruks opp i det som hadde vært uklart i statssekretærens (statsrådsekretærens) stilling: han var ikke medlem av regjeringen.

  • 1827: Fra Göta kanal til Christiania

    Den siste svensken som var unionskongens stattholder i Christiania, grev Baltzar von Platen, er nok mindre kjent for det enn for sitt livsverk Göta kanal. Tre år etter hans død sto denne vannveien mellom Sveriges østkyst og Vänern ferdig i 1832.

  • 1829: Statsministersekretæren

    "Secretair hos den norske Regjerings Formand" var tittelen på en deltidsstilling som 2. juli 1829 ble opprettet ved den svensk-norske kongens stattholderkanselli i Christiania. Idag utgjør denne funksjonen det meste av Statsministerens kontor.

  • 1830: Tidlig bilde av kjent byste

    Bertel Thorvaldsens byste av Norges 1814-konge Christian Frederik ble avbildet allerede i 1830. I 1998 ble bysten innkjøpt og plassert på Statsministerens kontor, i Høyblokken i Regjeringskvartalet. I 2011 flyttet bysten med til Akershus festning.

  • 1836: Norsk stattholder i Norge

    Etter at fire svenske militære hadde vært unionskongens stattholder i Christiania (Oslo) 1814-1829, ble embetet 1836-1856 ivaretatt av to norske sivile. Først ut var Herman Wedel Jarlsberg.

  • 1841: Siste stattholder i Norge

    Den siste som innehadde embetet som unionskongens stedfortreder i Christiania, før embetet ble stående ledig i 17 år og så ble nedlagt, var statsminister Severin Løvenskiold. Han var også den av de seks stattholderne som satt lengst: femten år.

  • 1852: Interimsregjering i Stockholm

    Mellom 1852 og 1881 skjedde det syv ganger at en svensk-norsk interimsregjering styrte mens kongen var syk eller på reise utenlands. Ordningen var mer komplisert enn når det holdes «statsråd for regjeringen». De norske statsrådene måtte dra til Stockholm.

  • 1856: Ett år med visekonge i Norge

    Året fra juni 1856 til juni 1857 var den lengste perioden ordningen med visekonge i Norge ble brukt under Norges personalunion med Sverige 1814-1905. Ellers var det bare ved fem andre anledninger ordningen var i bruk, før den ble avskaffet i 1891.

  • 1867: Lenge før Y-blokken

    I 1969 ble det lagt en regjeringsbygning over den biten av Hospitalsgaten som i slutten av 1930-årene ble Arne Garborgs plass. Bildene sier sitt.

  • 1873: Statsministeren flytter til Christiania

    21. juli 1873 skiftet Norges statsminister base fra Stockholm til Christiania. Frederik Stang, siden 1861 førstestatsråd i Christiania, ble nå statsminister, mens statsminister Otto Richard Kierulf ble norsk statsminister i Stockholm.

  • 1884: Statsministerkontoret i Revisjonsdeptet

    I nesten 30 år, mellom Christian Schweigaard i 1884 og Gunnar Knudsen i 1915, var så mange statsministre også sjef for Revisjonsdepartementet at statsrådskontoret der ble kalt for "statsministerværelset". I disse årene lå departementet i Mariboegården i Prinsens gate 20.

  • 1886: Et møte i Stiftsgården i Kristiania

    En dag i 1886 fikk maleren Christian Krohg foretrede hos statsminister Johan Sverdrup i Stiftsgården i Rådhusgaten 13. Krohg lurte på om beslagleggingen av hans bok "Albertine" hadde vært drøftet i statsråd. Sverdrup var mer meddelsom fire år før.

  • 1890: Christian Holsts 60 år i tjenesten over

    Natt til lørdag 14. juni 1890 døde kammerherre Christian Holst, 81 år gammel, i sin leilighet i Kristianias tidligere kongebolig Paléet. 60 års utrettelig tjeneste for konge, regjering og universitet var over.

  • 1905: Det var den siste lørdagen i mai

    Det er lørdag 27. mai 1905. På Stockholms slott leverer Norges statsminister i Stockholm, Jørgen Løvland, regjeringen Christian Michelsens avskjedssøknad til kong Oscar II. Kongen bifaller ikke søknaden, Løvland fastholder den. Unionsoppløsningen er i gang.

Til toppen