1829: Statsministersekretæren

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

"Secretair hos den norske Regjerings Formand" var tittelen på en deltidsstilling som 2. juli 1829 ble opprettet ved den svensk-norske kongens stattholderkanselli i Christiania. Idag utgjør denne funksjonen det meste av Statsministerens kontor.

Da stillingen ble opprettet, var Statssekretariatet allerede godt etablert som den norske regjeringens felleskontor i Christiania, med kanselli også ved den norske statsrådsavdelingen i Ministerhotellet i Stockholm - der Norges statsminister og to statsråder holdt til siden like etter personalunionen med Sverige var blitt inngått i november 1814.

Statsministeren hadde i Stockholm 1814-1873 sekretærbistand også i administrative saker fra Statssekretariatets kanselli, i Kristiania 1873-1905 fra stillingen som «Sekretær for den norske regjerings formann». Sekretærstillingen ble etter hvert plassert i det departementet som statsministeren samtidig var sjef for.

For førstestatsråden
Den nye sekretærstillingen i 1829 ble opprettet av kong Carl XIV Johan for å bistå stattholderen og førstestatsråden i Christiania - det vil si det norske regjeringsmedlemmet som rangerte etter statsministeren - med administrative og protokollære oppgaver som ikke lå under Statssekretariatets konstitusjonelle ansvar for regjerings- og statsrådsaker.

Stillingen ble lagt til Stattholderens kanselli i Paléet (fra 1849 Slottet) og Stiftsgården, ikke til Statssekretariatet. Den ble dermed finansiert av svenske midler.

Den første innehaveren av den nye sekretærstillingen var student Christian Holst, sønn av justisminister og tidligere statssekretær Poul Christian Holst.

Stattholderen tok en pause
Stillingen ble opprettet omtrent samtidig som finansminister Jonas Collett, statsråd siden 1814 og førstestatsråd siden 1822, i 1829 fikk ansvar for den delen av stattholderens oppgaver som omfattet rollen som regjeringssjef.

Årsaken til dette var at stattholderen siden 1827, den svenske grev Baltzar von Platen, nå hadde tatt seg noen måneder i hjemlandet - både på grunn av sviktende helse og på grunn av motstanden mot ham etter demonstrasjonen 17. mai 1829, "Torvslaget". Platen døde i Christiania senere samme år. Det skulle gå mer enn seks år før neste stattholder ble utnevnt i 1836 – den første nordmannen i embetet, tidligere statsråd Herman Wedel Jarlsberg.

 

 

Det var da førstestatsråd Jonas Collett (til høyre) fra 1829 også måtte ivareta stattholderoppgaver etter Baltzar von Platen, at stillingen som sekretær for den norske regjerings formann ble opprettet.
(Foto: Wikipedia og Eidsvoll1814 (Collett)
).

Christian Holst - mangfoldig herre
Da han ble ansatt i den nye stillingen var Christian Holst bare tyve år og fortsatt student ved Det kongelige Frederiks Universitet.

Holst skulle komme til å inneha stillingen i 47 år, til 1876, delvis kombinert med flere andre stillinger og verv. Han var jusstudent fra 1829 og tok juridisk embetseksamen i 1832. Fra 1834 var han også bestyrer av Den kongelige kasses ekstraordinære fond, fra 1841 til 1878 var han også universitetssekretær (universitetsdirektør), fra 1846 til 1890 bestyrte han også Bygdøy kongsgård og fra 1872 til 1890 var han også sjef for Den kongelige hofforvaltning i Kristiania.

Det var mot slutten av Holsts tid som sekretær, 21. juli 1873, at rollen som Norges statsminister flyttet fra statsministerembetet i Stockholm til et nytt statsministerembete i Kristiania, da stattholderembetet ble opphevet. Den første innehaveren av det nye statsministerembetet i Kristiania, førstestatsråd siden 1861 Frederik Stang, skulle det meste av tiden før sin avgang i 1880 ikke kombinere embetet med å lede noe departement. Han ble betjent av Holst (og hans etterfølger), uten at begrepet Statsministerens kontor ser ut til å ha blitt brukt om annet enn eventuelt Stangs arbeidsværelse i Stiftsgården i Rådhusgaten 13.

Det går en direkte linje fra Christian Holsts og hans etterfølgeres rolle som sekretær for stattholder, førstestatsråd og statsminister, og fram til Statsministerens kontors rolle som sekretariat for statsministeren.

Personer 1876-1906
Mellom 1876 og 2014 finner vi drøyt 30 personer som Holsts etterfølgere i linjen fram til Statsministerens kontors politiske stabssjef, og snaut 20 i linjen som Holsts etterfølgere fram til kontorets administrative sjef, regjeringsråden.

I perioden 1876-1906 var Holsts etterfølgere som statsministersekretær disse:

1876-1886: byråsjef Carl L. C. Ingstad
1886-1889: fullmektig William Collett
1889-1891: byråsjef Carl L.C. Ingstad
1891-1893: fullmektig Edvard K. S. Blom
1893-1895: byråsjef Carl L.C. Ingstad
1895-1898: byråsjef Jacob von der Lippe
1898-1900: fullmektig Edvard K.S. Blom
1900-1902: byråsjef Jon H. Hektoen
1902-1903: byråsjef Leif Bøgh
1903-1906: byråsjef Paul I. Paulsen

Etter Holsts nær 50 år i stillingen kom byråsjef Carl C. Ingstad til å inneha stillingen i tilsammen 15 år. Men fra midt i 1880-årene begynte den tydeligere partipolitiske profilen på regjeringene å føre til at sekretæren skiftet med regjeringen. Samtidig ble stillingens tilknytning til Det kongelige hoff gradvis svekket. De siste innehaverne var embetsmenn i det departementet statsministeren var sjef for.

 

 

 

 

Til venstre kammerherre Christian Holst (foto 1860-årene: Carl P. Knudsen/Oslo Museum). Mot høyre tre av hans syv etterfølgere som statsministersekretær til 1906: byråsjef Carl C. Ingstad (sekretær 1876-1886, 1889-1891 og 1893-1895) (foto: R. Ovesen/Oslo Museum), senere postmester William Collett (sekretær 1887-1889) (foto: Postmuseet) og senere høyesterettsdommer Paul Ivar Paulsen (sekretær 1903-1906) (foto: Høyesterett).

I årene 1906-1939 var stillingen som statsministerens sekretær nedlagt, fordi statsministeren i denne perioden også var sjef for et departement. Sekretærfunksjonen ble nå ivaretatt av vedkommende departement, mens Statssekretariatet (fra 1926 Statsrådsekretariatet) fortsatte som felleskontor med ansvar for regjeringskollegiets konstitusjonelle oppgaver.

1939
Stillingen som statsministersekretær ble gjenopprettet da statsminister Johan Nygaardsvold i oktober 1939 ble fritatt fra også å være sjef for Arbeidsdepartementet, og et første lille Statsministerens kontor ble nå til i Regjeringsbygningen (der Finansdepartementet holder til i dag), i andre etasje på kortenden mot Akersgaten. Fram til det tyske angrepet på Norge 9. april 1940, hadde Statsministerens kontor felles forværelse med Statsrådsekretariatet.

I budsjettproposisjonen for 1940 var det lagt opp til at Statsrådsekretariatet skulle legges under statsministeren, og en kongelig resolusjon om dette var klar 2. april 1940. Om man hadde rukket å behandle saken, ville de to sekretariatene ha vært ett samme år.

 
Finn Solberg Larsen ble ansatt som statsministersekretær da stillingen ble gjenopprettet i oktober 1939. (Foto: Elisabeth Lønnå).

Under eksilårene i London 1940-1945 ble stillingen som statsministersekretær supplert med bistand også fra embets- og tjenestemenn i Regjeringens informasjonskontor (som lå under statsministeren og etter hvert hadde 80 ansatte) og Utenriksdepartementet. Statsrådsekretariatets rolle ble ivaretatt av en av UDs ekspedisjonssjefer, Olaf Tostrup.

1945
Snart etter regjeringsskiftet mellom Johan Nygaardsvold og Einar Gerhardsen 25. juni 1945, begynte en gradvis utbygging av Statsministerens kontor. Den første statsministersekretæren i 1945, Jens Chr. Hauge, ivaretok i praksis det som i dag er både stabssjefs- og regjeringsrådsoppgaver, med unntak av statsrådsekretæroppgaven.


Jens Chr. Hauge, statsministersekretær sommeren og høsten 1945 - i praksis både stabssjef og regjeringsråd, men ikke statsrådsekretær. (Foto: Wikipedia).

Selv om Statsministerens kontor nå ble mer synlig, var det fortsatt Statsrådsekretariatet som formelt var Regjeringens felleskontor, på grunn av dets konstitusjonelle rolle.

To linjer fra 1956
I januar 1956 ble Statsministerens kontors til da foreløpige organisasjon erstattet av en permanent struktur med et politisk nivå (tre statssekretærembeter), et embetsnivå (tre ekspedisjonssjefembeter) og kontorpersonale.

Linjen fra Christian Holst løper dermed nå videre i to parallelle linjer. Den ene er politikerlinjen fram til dagens stabssjef, den andre er embetslinjen fram til dagens regjeringsråd.

 

 

Fra januar 1956 delte sekretærlinjen fra Christian Holst seg i to. Første statssekretær med tilnærmet stabssjefsfunksjon ble statsministersekretær og pressesjef Olaf Solumsmoen (til venstre). Første embetsmann med tilnærmet regjeringsrådsfunksjon – men uten statsrådsekretæransvar - ble ekspedisjonssjef Kristian Bloch (til høyre). (Foto: Arbark).

Personer 1939-1956
Mellom gjenopprettelsen av stillingen som statsministersekretær i oktober 1939 og delingen i en politisk og en embetsmessig gren i januar 1956, var Christian Holsts etterfølgere disse:

1939-1940: statsministersekretær Finn Solberg Larsen (senere Lønnå)
1940-1945: sekretær Ragna Hagen, legasjonssekretær Harald Juell, ekspedisjonssjef Hans Christian Berg og presseråd Tor Gjesdal
1945          : statsministersekretær Jens Chr. Hauge
1945-1947: statsministersekretær Gunnar Bøe
1947-1948: statsministersekretær Johan Z. Cappelen
1948-1952: statsministersekretær Kai B. Knudsen
1952-1956: statsministersekretær Olaf Solumsmoen

Personer i politisk linje siden 1956
Den politiske staben ved Statsministerens kontor hadde de første årene fra 1956 ingen klart utpekt stabssjef; det begrepet kom først i fast bruk fra 1986. De "ledende" statssekretærene, og altså Christian Holsts etterfølgere langs den politiske linjen, var i noen grad disse:

1956-1963: statssekretær Olaf Solumsmoen (Ap)
1963          : statssekretær Paul Thyness (H)
1963-1965: statssekretær Olaf Solumsmoen (Ap)
1965-1971: statssekretær Emil Vindsetmo (Sp)
1971-1972: statssekretær Erik Himle (Ap)
1972-1973: statssekretær Kjell Magne Bondevik (KrF)
1973-1976: statssekretær Kjell Kristensen (Ap)
1976-1981: statssekretær Kjell Kristensen (Ap)
1981          : statssekretær Arne Øien (Ap)
1981-1984: statssekretær Erling Norvik (H)
1984-1986: statssekretær Erik Nessheim (H)

Siden sommeren 1986, da "stabssjef" ble tatt i bruk om den ledende statssekretæren, har følgende innehatt stillingen:

1986-1989: statssekretær Eldrid Nordbø (Ap)
1989-1990: statssekretær Arvid Moss (H)
1990-1993: statssekretær Bjørn Skogstad Aamo (Ap)
1993-1995: statssekretær Svein Roald Hansen (Ap)*
1995-1996: statssekretær Martin Kolberg (Ap)
1996-1997: statssekretær Britt Schultz (Ap)
1997-2000: statssekretær Kari Husøy (KrF)
2000-2001: statssekretær Jonas Gahr Støre (Ap)
2001-2005: statssekretær Kari Husøy (KrF)
2005-2006: statssekretær Lars Erik Flatø (Ap)
2006-2013: statssekretær Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (Ap)
                  (statsråd fra 2009)
2013-2015: statsråd Vidar Helgesen (H)
2015-        : statssekretær Julie Brodtkorb (H)

Personer i embetslinjen siden 1956
Det ene av de tre ekspedisjonssjefembetene som ble opprettet ved Statsministerens kontor i januar 1956, det med ansvar for juridiske og administrative saker, ble ansett som det ledende.

I denne embetslinjen etter Christian Holst kom nå:

1956-1964: ekspedisjonssjef Kristian Bloch
1964-1974: ekspedisjonssjef Finn N. Midtskaug

Personer i statsrådsekretærlinjen siden 1969
Fra 1. juli 1969 ble den ubrutte statsrådsekretærlinjen fra 1814 lagt til Statsministerens kontor, ved at Statsrådsekretariatet ble nedlagt og oppgavene lagt til det ledende ekspedisjonssjefembetet. Statsministerens kontor ble nå på alle måter regjeringens felleskontor, slik Statsrådsberedningen er det i Stockholm og Statsministeriet er det i København.

Fra 1. juli 1969 var Finn Nidarø Midstkaug den første som kombinerte embetet som ledende ekspedisjonssjef ved Statsministerens kontor og embetet som statsrådsekretær. (Foto: Kathrine Midtskaug Aas).

Fra 1. januar 1987 ble embetet som ledende ekspedisjonssjef omgjort til et departementsrådsembete. Fra 16. november 2001 ble tittelen endret til regjeringsråd.

Denne embetslinjen etter både statssekretær Carl von Holten i 1814 og Christian Holst i 1829, har siden 1969 vært ivaretatt av:

        -1974: ekspedisjonssjef Finn N. Midtskaug
1974-1992: ekspedisjonssjef Dag Berggrav
                  (departementsråd fra 1987)
1992-2001: departementsråd Bjørn T. Grydeland
2001-2016: departementsråd/regjeringsråd Nina Frisak
2001-2017: assisterende regjeringsråd Arne Spildo
2016-        : regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo

I perioden 2001-2017 hadde Statsministerens kontor et embete som assisterende regjeringsråd og dermed assisterende statsrådsekretær. Arne Spildo innehadde embetet i hele perioden. Han var ekspedisjonssjef og sjef for kontorets økonomiske avdeling (innenriksavdeling) 1992-2001. I 1996 var Spildo  konstituert departementsråd og konstituert statsrådsekretær i Bjørn T. Grydelands studiepermisjon.

Siden 1. juli 2016 er det regjeringsråd Anne Nafstad Lyftingsmo som representerer både embetslinjen fra statsministersekretær Christian Holst i 1829, og statsrådssekretærlinjen fra Carl Henrik von Holten i 1814.
(Foto: Torbjørn Kjosvold/Statsministerens kontor).

Kilder:
Berggrav, Dag: Maktens høyborg, Statsministerens kontors historie siden 1945, Oslo 1997
Kolsrud, Ole: Maktens korridorer. Regjeringskontorene 1814-1940, Oslo 2001
Steffens, Haagen Krog: Den norske Centraladministrations Historie 1814-1914, Kristiania 1914
Wikipedia