1890: Christian Holsts 60 år i tjenesten over

Natt til lørdag 14. juni 1890 døde kammerherre Christian Holst, 81 år gammel, i sin leilighet i Kristianias tidligere kongebolig Paléet. 60 års utrettelig tjeneste for konge, regjering og universitet var over.


Kammerherre Christian Holst fotografert en gang i 1860-årene. Da ivaretok han, sitt beskjedne utseende til tross, en rekke sentrale oppgaver for kongehus, regjering og universitet i Christiania. (Foto: Claus P. Knudsen/Oslo Museum).

Siden han var 20 år gammel hadde Christian Holst vært:

  • sekretær for stattholderen og førstestatsråden i Christiania 1829-1873, for statsministeren 1873-1876
  • jusstudent 1829-1832 (cand. jur. 1832)
  • bestyrer av Den kongelige kasses ekstraordinære fond fra 1834
  • sekretær for undervisningskommisjonen 1839-1841
  • universitetssekretær (universitetsdirektør) 1841-1878
  • bestyrer ved Bygdøy kongsgård fra 1846
  • overintendant ved Den kongelige hofforvaltning i Christiania 1860-1872
  • kansellist ved Den kongelige norske St. Olavs Orden fra 1860, fra 1879 sekretær og seremonimester
  • sjef for Den kongelige hofforvaltning i Christiania fra 1872

Etter at han 1829-1833 hadde ivaretatt sine oppgaver med Stattholderskapets kanselli som base, var det fra 1833 med base ved Det kongelige hoff, Holst skjøttet sine mange oppgaver – mange av dem samtidig i de nær førti årene 1839-1876:

Paléeet, Stiftsgården, Kongsgården, Slottet, Universitetet
Fysisk utførte Holst sine oppgaver på flere steder i byen. Stattholderens kanselli holdt først til i Paléet, senere i Stiftsgården i Rådhusgaten 13. I Stiftsgården hadde også førstestatsråden, fra 1873 statsministeren, bolig og kontorer. Hoffets kontorer var i Paléet fram til det nybygde Slottet ble tatt i bruk i 1849, mens Kongsgården (Ladegården) på Bygdøy kunne brukes i hele Holsts periode.

Da Holst i 1841 tok fatt som sekretær for Universitetets akademiske kollegium, universitetssekretær, ble grunnstenen lagt for bygningene som skulle stå ferdig på Karl Johan et tiår senere. Det var dermed i Mariboegården i Prinsens gate 20, der Telegrafbygningen ble reist i 1924, Holst hadde sine første år som universitetssekretær.

 

 

 

 

Christian Holsts arbeidssteder 1829-1890. Oppe fra venstre: Paléet (foto 1890: Oslo Museum), Slottet (foto 1890-årene: Severin Worm-Petersen/Norsk Teknisk Museum), Bygdøy kongsgård (foto 1890: Fredrik P.L. Næser/Oslo Museum).

Nede fra venstre: Stiftsgården i Rådhusgaten 13 (foto 1870: S.B. Mejdell/Oslo Museum), Mariboegården (foto 1902: Anders B. Wilse/Oslo Museum), Universitetet i Karl Johans gate med Domus Academica til høyre (foto 1880-årene: Axel Lindahl/Norsk Folkemuseum).

"Kollegiet møttes hver lørdag formiddag"


Kollegierommet i Universitetets Domus Academica i Oslo sentrum etter restaurering i 2007, også omtalt som universitetssekretærens "stue". Her møttes kollegiet, med Christian Holst som sekretær 1852-1878. I vinduet til venstre, mot Karl Johans gate, henger uret som siden 1853 har gjort at bygningen også kalles Urbygningen. (Foto: Wikipedia).

I første bind av historien om Universitetet i Oslo, Universitetet i nasjonen, gir professor John Peter Collett dette glimtet av Christian Holsts mange jern i ilden:

"Gasjen som universitetssekretær var hele tiden lavere en kvestors (økonomiansvarlig, forf.anm.), men med alle sine tre stillinger hadde Holst en langt høyere samlet inntekt enn kvestor kunne regne med.

Formelt var universitetssekretærens stilling ganske beskjeden. Han var, som stillingsbetegnelsen forteller, det akademiske kollegiums sekretær uten noen selvstendig myndighet og uten stemmerett i kollegiet. I praksis skulle dette bli annerledes etter at Holst overtok stillingen.

Mens kollegiemedlemmer stadig skiftet, var Holst den som hadde oversikten over sakene gjennom alle år, og som regjeringssjefens sekretær og kongens betrodde mann opptrådte han med større tyngde enn sekretærfunksjonen skulle tilsi.

Kollegiet møttes hver lørdag formiddag. Medlemmene visste at alle sakene måtte være ferdig behandlet før ekvipasjen fra kongsgården til fast klokkeslett stoppet utenfor for å hente kammerherre Holst til andre oppgaver. Det er ingen kilder som tyder på noe anstrengt forhold mellom kollegiet og sekretæren gjennom Holsts lange embetsperiode. Begge parter var klar over sine roller og holdt seg til de skrevne og uskrevne regler, og Holst var både en loyal medarbeider og utrettelig i å fremme universitetets sak. Noen stor administrativ stab sto ikke til hans disposisjon. Holst fikk greie seg med pedellen (vaktmesteren, forf.anm.) som arbeidshjelp."

I tiden som universitetssekretær hadde Holst tjenestebolig på Universitetet, muligens i Domus Academica. Folketellingen i 1865 viser at det da bodde i alt 43 personer på Universitetet - blant dem den ugifte Holst, hans tjener og dennes familie på fem personer.

Kongelige gaver og stipender
Å dømme etter tidens avisspalter, i alle fall Aftenpostens, var Holst i samtiden kanhende mest kjent for måten han forvaltet "den kongelige Kasses Fonds-extraordinaires, Pensioner og Gratifikationer" på. I en tid da staten i langt mindre grad enn senere hadde penger å avse til slikt, sørget han for at unionskongens midler tilfalt ulike gode formål.

7. juni 1868 var Holst sentral i en folkefest til inntekt for Arbeidersamfundets Byggefond. Festen ble holdt på Klingenberg, Christiania Tivoli, som lå på en høyde i kvartalet der Klingenberg kino senere ble reist.

I juli 1869 melder Aftenposten at Holsts "velvillige Bistand" har sikret et ekstraopplag av bladet Folkevennens tilleggshefte Vore bedste spiselige Soparter. Og i juni 1872 heter det i tiårsberetningen for Magdalenastiftelsen - som siden 1859 hadde arbeidet for å hjelpe "faldne Piger" - at stiftelsen i alle år har mottatt støtte fra "Hs. Majestæt Kongen ... via Kammerherre Holst".

 

 

Steder der Holst sørget for kongelige bidrag. Til venstre hovedinngangen til Christiania Tivoli Klingenberg, i Stortingsgaten 20 (nå Høyres hus), ca 1870. Til høyre festningsporten på Akershus under håndverk- og industriutstillingen i 1871. I høyre bildekant Arméens depot og Det gamle ridehus.
(Foto: Ole T. Olsen/Oslo Museum).

Lovende kunstnere fikk også kongelige bidrag via Holst, men på en slik måte at de måtte yte noe selv. For eksempel fikk Henrik Ibsen støtte til å skrive leilighetspoesi, reiseskildringer og biografier.

Holst sørget også for kongelige bidrag og gaver til utstillinger. I august 1871 fikk Göteborgs Museum av kong Carl XV en samling telemarksmykker i sølv fra Bygdøy kongsgård, og en del samiske saker fra Finnmark. I september 1871 arrangerte Holst på Universitetets vegne en avdeling med samiske saker på en håndverks- og industriutstilling på Akershus festning. Og Kongsgården fikk i hans tid flere medaljer på landbruksutstillinger i Norge og utenlands.

Dronningberget
I rollen som bestyrer av Kongsgården var Holst sentral i kong Oscar Is utvikling av Bygdøy som park, blant annet da kongens monument over grev Herman Wedel Jarlsberg ble reist på Dronningberget i 1845, og da Sæterhytten ble plassert noe lenger nord på Dronningberget i 1866.

Dermed var Holsts innsats fremme i dagen da statsminister Jens Stoltenberg 18. september 2007 overrakte det nyrestaurerte Wedel-monumentet til kong Harald V og dronning Sonja som 70-årsgave, og varslet at Sæterhytten og parken nå skulle settes i stand. Dette sto klart i 2011.

Wedelmonumentet 1901 Wedelmonumentet 2007

Sæterhytten Bygdøy

Til venstre monumentet som kong Carl XIV Johan i 1844 lot reise for å hedre avdøde stattholder Herman Wedel Jarlsberg, på Dronningberget på Bygdøy, fotografert i 1901. I midten det restaurerte monumentet i 2007. Til høyre Sæterhytten i 2011. (Alle foto: Norsk Folkemuseum).

Fra 1881 etablerte Holst friluftsmuseet Oscar IIs Samlinger nær Kongsgården. Dette ble starten på Norsk Folkemuseum.


Gol stavkirke og noen av de andre husene i Oscar IIs samling på Bygdøy kongsgård. (Xylografi: Norsk Folkemuseum).

Preste- og statsrådslekt
Christian Holst ble født 3. april 1809 i Aker, som sønn av fogd i Aker og Follo, senere statssekretær (statsrådsekretær) og statsråd Poul Christian Holst og hans danske hustru Cecilie Klinck. Hans farfar var den kjente sognepresten Christian Holst i Røyken, som hadde embetet der i 50 år 1775-1824 - like lenge som hans far igjen, danske Poul Christian Holst, hadde vært prest der før ham.

Holsts fødested har vært omtalt som Sinsen i Aker. Ettersom fogdegården for Aker og Follo 1806-1854 var Tonsen gård litt lenger nord (der Akers sykehus ble anlagt fra 1895), er det mer sannsynlig at det var på Tonsen Holst ble født. I 1812 reiste Holsts far nytt våningshus på Tonsen gård. Både det og det tidligere våningshuset er bevart.

Tonsen gård 1760-bygning Tonsen gård 1760- og 1812-bygning

Fra 1895 ble Aker sykehus reist på Tonsen gård. Tunet ligger i dag nord på sykehusområdet. Til venstre 1760-våningshuset, der familien bodde da Christian Holst ble født våren 1809. I bakgrunnen på bildet til høyre ligger våningshuset som Poul Christian Holst reiste i 1812.
(Foto 2014: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Christian Holst begynte på teologistudiet i 1827, ved Christianias nye universitet Det Kongelige Frederiks, men gikk over til jussen da kong Carl Johan i brev 4. juli 1829 utnevnte ham som sekretær ved det svenske stattholderskapets kanselli i Christiania. Poul Christian Holsts allerede lange statsrådskarriere (siden 1814) virket vel også inn på sønnens valg av studium. Faren hadde også startet på teologi og gått over til jus.

Poul Chr. Holst

Christian Holsts far, Poul Christian Holst (1776-1863). Jurist fra Københavns universitet. Han arbeidet noen år ved Rentekammeret i København, var fogd i Aker og Follo 1806-1814, statssekretær 1814 og statsråd 1814-1848.
(Maleri 1839: Johan Görbitz, foto: Wikipedia).

Holsts far var i 1829 justisminister i Christiania, men skiftet som de norske statsrådene ellers, nokså ofte mellom å være departementssjef i Christiania og medlem av den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.

Førstestatsrådens sekretær
På grunn av at stattholder Baltzar von Platen var hjemme i Sverige da Christian Holst begynte i sin nye stilling sommeren 1829, og siden embetet etter von Platens død samme høst kom til å stå ledig til september 1836, var det førstestatsråd Jonas Collett som de neste syv årene kom til å forme Holsts stilling som "Secretair for den norske Regierings Formand".

Stillingen ser i hovedsak ut til å ha bistått stattholder/førstestatsråd/statsminister med andre oppgaver enn dem som gjaldt selve regjerings- og statsrådsakene, blant annet protokollære og andre administrative oppgaver. Regjerings- og statsrådsakene ble ivaretatt av Statssekretariatet. Statssekretariatet og Holsts enmannssekratariat for regjeringssjefen ser ikke ut til å ha hatt noe fast kontorfellesskap.

I den tiden Holst i mer enn 46 år 1829-1876 var det faste punktet som sekretær for regjeringssjefen i Christiania, var det fem ulike sjefer for Statssekretariatet: statssekretærene Ludvig S. Platou 1825-1833, Georg J. Bull 1834-1836, Ulrik F. A. de Schouboe1837-1859, Jacob W. Skjelderup 1859-1863 og Jacob Aall jr. 1863-1879.

 

 

Førstestatsråd Jonas Collett (t.v.) og stattholder Herman Wedel Jarlsberg (t.h.) var de første regjeringsformennene i Christiania som Holst arbeidet for, i årene 1829-1840. (Foto: Eidsvoll1814 og Wikipedia).

Ensom
Det er bildet av en ensom, gammel mann som tegnes i en usignert nekrolog i Aftenpostens aftennummer 14. juni 1890, bare timer etter at Holst døde:

"Kammerherren har skrantet i hele Vinter, men han var i den senere Tid udover Vaaren dog ikke værre end, at han hver Morgen, naar Veiret tillod det, foretog, ledsaget af sin Tjener, Spadserture fra sin Bolig i Palæet ned til Toldbodbryggen, hvor han en længere Tid pleiede at sidde paa en Bænk udenfor Palæhaven".

Noen dager før han døde, hadde Holst falt og slått hodet i Paléet. Det var gått koldbrann i såret, noe kroppen ikke hadde kunnet stå imot.


Christian Holst døde i sin bolig i Christianias tidligere kongebolig Paléet, der det nå ligger et parkeringshus ved samme navn, nær Oslo S. I forgrunnen Paléhaven som dengang strakte seg ned til bryggene.
(Foto 1905: Oslo Museum).

Beskjeden, påholden og noe kantet
Å dømme etter Aftenpostens nekrolog var Christian Holst beskjeden på egne vegne, påholden på kongens vegne og en noe kantet personlighet:

"Det store Ansvar, hans Stilling medførte, og som han selv havde den sterkeste Fornemmelse af, gjorde ham endog mere paaholden, enn Forretningsfolk og Håndverkere ønskede Hoffets Overintendant skulde være. ...

Trods sine forskjellige Feil, som man ikke skulde have ret vanskeligt for at opdage, var Kammerherre Holst en Mand, hvis Minde man vil omfatte med Høiagtelse. Han havde i sin Tid havt mange Venner, som han helt til det sidste bevarede i kjærlighetsfuld Hukommelse. Nu stod han paa det nærmeste ensom, ensommere maaske end Oldingaarene nødvendigvis maatte føre med sig. Det skal være usagt, om han forstod den nærværende Tid; sikkert er det, at denne havde vanskeligt for at forstaa ham. Saa meget maatte man dog erkjende, at den gamle, ikke sjelden braasinte Kammerherre, som kun besad faa af de Egenskaber, man venter at finde hos en Hofmand, var en rettænkende og ridderlig Karakter".


Relieff av Christian Holst ca 1880.
(Foto: Universitetet i Oslo, Museum for universitets- og vitenskapshistorie
).

Kilder:
Aftenpostens digitale arkiv
Collett, John Peter: Universitetet i nasjonen 1811-1870. Oslo, 2011 
Ingstad, Olav: Urmakerkunst i Norge. Oslo, 1980
Riksantikvaren: Kompleks 9900028 Aker universitetssykehus
Riksarkivet: Folketellingen 1865
Store Norske Leksikon
Wikipedia

Til toppen