1814: Statsrådsekretæren

Siden 1969 har Norges riksseglbevarer - statsrådsekretæren - vært den fremste embetspersonen på Statsministerens kontor. Det dreier seg om et av de eldste embetene i denne fasen av Norge som egen stat.

Førstemann ble utnevnt 2. mars 1814 av Norges regent Christian Frederik, mer enn en måned før Riksforsamlingen møttes på Eidsvoll, med tittel av regentskapssekretær. Det var den danske embetsmannen Carl Henrik von Holten (1775-1862).

Holtens far hadde vært kommandant i den danske kolonien St. Croix på Jomfruøyene i Det karibiske hav. Selv hadde han i tiåret 1799-1809 vært offiser, stattholdersekretær og regjeringssekretær på St. Croix. Holten hadde deretter vært sekretær for prins Frederik av Hessen, dansk visestattholder og øverstkommanderende i Norge, før han siden 1810 hadde vært sjef for det danske stattholderskapets kanselli i den daværende Kommandantgården på Akershus festning.

Cal Henrik von Holten

Carl Henrik von Holten i 1815, året etter at han vendte hjem til Danmark fra sine år i Norge. (Foto: www.geni.com).

Da Riksforsamlingen på Eidsvolds Værk hadde valgt Christian Frederik til konge og omdøpt hans regjeringsråd av 2. mars 1814 til statsråd, ble von Holtens nye tittel statssekretær - i grunnbetydningen "statens sekretær", ikke i den langt senere partipolitiske betydning av ordet. Holten ble raskt sjef for et sekretariat på til sammen seks personer, Statssekretariatet.

Mange oppgaver
Holten, som ble værende i embetet til han tidlig i oktober 1814 vendte hjem til Danmark, beskriver det å være sekretær for et råd som det første halvåret møttes flere timer minst to ganger ukentlig, som å være "overvældet med Forretninger". Ikke minst gjaldt det da han utover ettersommeren også måtte ivareta kommunikasjonen mellom den norske regjeringen og svenske utsendinger mens Norge var på vei inn i personalunionen med Sverige.

Poul Christian Holst, som overtok som statssekretær en måned etter at unionen med Sverige var inngått 4. november 1814 og Statssekretariatet også fikk sitt kanselli ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, skriver i sine memoarer i 1876 at et embete som nå er "mageligt og behageligt", i starten på ingen måte var det:

"Der blev i denne Periode holdt Statsraad 3 Gange ugentlig, 3 a 4 Timer hver Gang, og dessuden ikke sjelden Extrasessioner, hvortil Aftentimerne i Almindelighed benyttedes. Igjennem flere Timer at følge Referaterne for at faa dem extraherede i Protocollerne krævde saaledes uafbrudt Opmærksomhed, og det ikke alene paa Foredragene selv, men ogsaa paa Discussionerne, da herfra maatte hentes Materiale til de Indstillinger, som Statssecretairen skulde opsætte i de Sager, der skulde foredrages for Kongen. Thi i den Tid blev Sagerne i Statsraadet ikkun leverede til Statssecretairen, ikke som nu, ledsagede af en udførlig Indstilling fra vedkommende Departementer, som renskrives i Statssecretariatet, blot med Tilføiende af en stereotyp Begyndelse og Slutning. Det eneste Departement, som heri gjorde nogen Undtagelse, var Finants-Departementet, fra hvilket man dog i det mindste fik en Extract af Sagen og den deri fattede Beslutning. Men Departementernes Indstillinger i det Hele var i denne Tidspunct høist ufuldstændige og vilde neppe have tjent Statssecretairen til synderlig Veiledning. Selv de vigtigste Sager blev paa denne Maade affærdigede".

Og belastningen ble ikke mindre da finansminister Herman Wedel Jarlsberg i Holsts første statsrådsmøte 6. desember 1814, spurte hvorfor Holst stilte med løsark og ikke førte referatet direkte inn i protokollen. Det hjalp ikke at Holst sa han var redd for at resultatet ikke ble bra nok; de neste par årene gjorde han som Wedel ønsket:

"Dette medførte imidlertid endnu en anden Uleilighed for dem, der senere skulde læse Protocollen. Thi da jeg aldrig har været Kalligraf, og det var nødvendigt for mig saa hurtigt som muligt at følge Referenten, for at ingen unødvendig Standsning skulde finde Sted, blev heraf en Følge, at det indførte, især for dem, der ikke kjendte min Haandskrift, blev temmelig vanskeligt at læse. Ja, jeg maa dessværre tilstaa, at jeg undertiden, naar jeg i Statsraadet skulde oplæse det for den foregaaende Session indførte, kom noget i Forlegenhed for at læse, hvad jeg selv havde skrevet".

Det ser ut til at Statssekretariatet i denne tidlige fasen ivaretok sekretariatsoppgaver både for regjeringskollegiets konstitusjonelle rolle og for regjeringssjefens administrative oppgaver, det vil si for stattholderen/førstestatsråden i Christiania og statsministeren i Stockholm.

Noe av sekretariatets administrative byrde i Christiania ser imidlertid ut til å ha blitt lettet da Holst sønn, student Christian Holst, sommeren 1829 ble ansatt i en ny stilling som "Secretair for den Norske Regjerings Formand», ved det svenske stattholderskapets kanselli i Christiania.

Resultatet var at Statssekretariatet nå i større grad kunne konsentrere seg om de konstitusjonelle sekretæroppgavene for regjeringskollegiet, mens den nye sekretærstillingen skulle ta seg av oppgaver som ikke hadde direkte med regjerings- og statsrådsakene å gjøre. Stillingen ble avskaffet i 1906 og gjenopprettet i 1939, ved det som nå raskt ble omtalt som Statsministerens kontor.

19 menn og 2 kvinner
Listen over de 21 statsrådsekretærene siden 1814, ser slik ut:

1814          : Carl Henrik von Holten - tidligere offiser og regjeringssekretær
1814          : Christian E. Fischer - tidligere byråsjef
1814-1822: Poul Chr. Holst - senere statsråd
1822-1825: Jørgen H. Vogt - senere førstestatsråd
1825-1833: Ludvig S. Platou - senere stortingsmann
1834-1836: Georg J. Bull - senere høyesterettsjustitiarius
1837-1859: Ulrik F.A. de Schouboe - tidligere amtmann
1859-1863: Jacob W. Skjelderup - tidligere regjeringsadvokat
1863-1879: Jacob Aall jr. - senere statsråd
1879-1906: Halfdan Lehman - tidligere borgermester
1906-1920: Nils O. Hesselberg - tidligere politimester
1920-1925: Hans S. Fürst - tidligere høyesterettsdommer
1925-1930: Nicolai F. Leganger - tidligere byråsjef
1930-1945: Bredo Rolsted - tidligere førstesekretær
1940-1945: Olaf A. Tostrup - ekspedisjonssjef
1945-1968: Leif M. Østern - tidligere sekretær
1968-1969: Dag Berggrav - byråsjef
1969-1974: Finn N. Midtskaug - ekspedisjonssjef
1974-1992: Dag Berggrav - ekspedisjonssjef/departementsråd
1992-2001: Bjørn T. Grydeland – departementsråd
2001-2016: Nina Frisak - departementsråd/regjeringsråd
2016-        : Anne Nafstad Lyftingsmo - regjeringsråd

Poul Chr. Holst

Jørgen Vogt
Jocob W. Skjelderup Jacob Aall jr
Hesselberg Hans S. Fürst
Nicolai Leganger  

Syv av statssekretærene (statsrådsekretærene) mellom 1814 og 1930:
Oppe fra venstre Poul Chr.
Holst, statssekretær 1814-1822 (maleri: Johan Görbitz, foto: Wikipedia), Jørgen H. Vogt, statssekretær 1822-1825 (foto: Wikipedia).

Andre rad fra venstre Jacob Worm Skjelderup, statssekretær 1859-1863 (foto: Nasjonalbiblioteket), Jacob Aall jr., statssekretær 1863-1879 (foto: Nasjonalbiblioteket).

Tredje rad fra venstre Nils O. Hesselberg, statssekretær 1906-1920 (foto: Oslo Museum), Hans S. Fürst, statssekretær 1920-1925.

Nederst Nicolai Leganger, konstituert statssekretær 1925, statsrådsekretær 1926-1930 (foto: Oslobilder).

Lengst tjenestetid har Lehman, med 27 år fra 1879 til 1906. Fram til og med Hesselbergs tid (1906-1920) hendte det at statssekretæren ved behov ble konstituert som statsråd. Holst nøyde seg ikke med det; han gikk i 1822 direkte over i en statsrådskarriere som varte i 26 år fram til 1848.

Statsrådsekretær
Leganger startet i 1925 som statssekretær, men fikk fra 1. januar 1926 tittelen endret til statsrådsekretær. Dette var også uttrykk for en viss nedbygging av embetets betydning. Neste innehaver, Bredo Rolsted, førte fra 1930 en lang kamp for å opprettholde embetets posisjon.

Et forslag til kgl. res. 2. april 1940, om å legge Statssekretariatet under det nyopprettede Statsministerens kontor, hadde med stor sannsynlighet gått gjennom om ikke det tyske angrepet på Norge var kommet 9. april. I stedet fortsatte embetet å være underlagt Justisdepartementet i 30 år til, inntil det fra 1. juli 1969 ble innlemmet i Statsministerens kontor.

Rolsted ble permittert under regjeringens flukt nordover i april 1940. Ekspedisjonssjef Olaf Tostrup fra Utenriksdepartementet kom da til å fungere i embetet fram til høsten 1945. Etter ham kom Leif M. Østern, som siste statsrådsekretær administrativt underlagt Justisdepartementet.

 

Gode portretter av statsrådsekretærene Bredo Rolsted og Olaf Tostrup er vanskelig å finne. Til venstre Rolsted i et statsrådsmøte på Slottet i 1933 (foto: Oslo Museum), til høyre Tostrup (nærmest kamera) sammen med utenriksminister Halvdan Koht på Knausen Hotell i Molde 26. eller 29. april 1940 (foto: Romsdalsmuseet).

Ved Statsministerens kontor fra 1969
Da Østern sluttet på grunn av sykdom i 1968, ble byråsjef Dag Berggrav ved Statsministerens kontor konstituert i stillingen fram til Statsrådsekretariatet formelt ble en del av Statsministerens kontor fra 1. juli 1969. Da overtok kontorets ledende ekspedisjonssjef Finn N. Midtskaug også som statsrådsekretær, til han i 1974 ble etterfulgt i begge rollene av Berggrav.

 

 

 

 

Statsrådsekretærer siden 1945:
Oppe fra venstre Leif M. Østern, statsrådsekretær 1954-1968, Finn N. Midtskaug, ekspedisjonssjef og statsrådsekretær 1969-1974. (Foto: NTBScanpix og Kathrine Midtskaug Aas).

I midten fra venstre Dag Berggrav, ekspedisjonssjef/departementsråd og statsrådsekretær 1968-1969 og 1974-1992, Bjørn T. Grydeland, departementsråd og statsrådsekretær 1992-2001. (Foto: NTBScanpix).

Nede fra venstre Nina Frisak, departementsråd/regjeringsråd og statsrådsekretær 2001-2016, Anne Nafstad Lyftingsmo, regjeringsråd og statsrådsekretær 2016-. (Foto: NTBScanpix og TorbjøKjosvold/Statsministerens kontor).

I 1987 ble Statsministerens kontors ledende ekspedisjonssjefsembete omgjort til  departementsråd og i 2001 regjeringsråd. Men innehaveren var og er statsrådsekretær.

Arne Spildo, assisterende regjeringsråd og assisterende statsrådssekretær 2001-2017.
(Foto: Statsministerens kontor).

I perioden 2001-2017 hadde Statsministerens kontor et embete som assisterende regjeringsråd og dermed assisterende statsrådsekretær. Arne Spildo innehadde embetet i hele perioden. Han var ekspedisjonssjef og sjef for kontorets økonomiske avdeling (innenriksavdeling) 1992-2001. I 1996 var han konstituert departementsråd og konstituert statsrådsekretær i Bjørn T. Grydelands studiepermisjon.

Stockholm
I tillegg til de 21 som har vært/er statsrådsekretær i Christiania/Oslo, må også de fem ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm 1814-1905 nevnes:

1814-1822: Mathias Hagerup - tidligere politisekretær
1822-1841: Frederik Due - senere statsminister
1841-1877: Johan Fr. Monrad - tidligere fullmektig
1877-1903: Hans Schlytter - tidligere fullmektig
1903-1906: August Sibbern - kammerherre

Disse måtte nøye seg med den mer beskjedne tittelen ekspedisjonssekretær (endret til ekspedisjonssjef i 1899), med unntak av Due som hadde tittelen statssekretær. Men så rykket han i 1841 direkte opp til embetet som Norges statsminister (på den tiden med fast base i Stockholm), noe han forble til 1858.

Lengst tjenestetid i dette embetet i Stockholm har Schlytter med 26 år. I 24 av disse årene, 1879-1903, utgjorde Schlytter i Stockholm og Lehman i Kristiania en unik kontinuitet i Statssekretariatet.

 

 

 

Selvom han ikke hadde lengst tjenestetid som norsk statsrådsekretær i Stockholm, er Frederik Due til venstre nok den mest kjente (foto: Tor J. Sibbern/SMK/NTBScanpix). Due var Norges statsminister 1841-1858. I midten Hans Schlytter (foto: Oslo Museum), til høyre August Sibbern (foto: Gösta Florman/Oslo Museum).

Etter unionsoppløsningen i 1905 ble det August Sibberns oppgave å lede arbeidet med å avvikle virksomheten og så rydde og selge det som i nitti år hadde vært Norges regjeringsbygning i Stockholm: Ministerhotellet på Blasieholmen rett over Strömmen fra Kungliga slottet.

Ministerhotellet, Stockholm 1900-1910

 Det norske Ministerhotellet i Stockholm ca 1905.
(Foto: Stockholms Stadsmuseum).

Kilder:
Haffner, Haagen K. S.: Den norske Centraladministrations Historie 1814-1914, Kristiania 1914
Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet. Unionens glemte maktarena, Oslo 2005
Virgin Islands Families, www.vifamilies.org

Til toppen