1810: Ærverdige stoler

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Statsministerens kontor

Det er et møterom i Glacisgaten 1 på Akershus festning som siden høsten 2011 har Statsministerens kontors mest ærverdige møblement. 11 av stolene er fra ca 1810 og bærer kronprins Carl Johans merke. Det viste en undersøkelse som firmaet Møbelverkstedet gjorde vinteren 2010.

Stolene er dermed kommet til Norge kort etter at personalunionen med Sverige ble inngått i november 1814.

Minst like gammelt som stolene er speilet og kommoden i møterommet, det runde bordet utenfor, samt en skrivepult og et alabastur som ikke lenger står fremme.

Sofaene utenfor møterommet og resten av stolene er i følge Møbelverkstedet laget en gang etter 1905, mens selve møtebordet er laget i 1958. Bordet ble forlenget og flere stoler ble laget i årene 2010-2011.


Siden september 2011 har empiremøblementet vært i bruk på et av Statsministerens kontors møterom i Glacisgaten 1 på Akershus festning.
(Foto: Statsministerens kontor
).

Empire
Møblementet er i den klassisk pregede stilarten empire (keiserstil), som ble utviklet i Frankrike på keiser Napoleons tid, omkring 1800. I Frankrike var empire på høyden fra omtrent 1800 til 1820, i Norge fra rundt 1810 til 1840. Det var dermed et moderne møblement som kom til de nye, norske regjeringslokalene en gang ikke så lenge etter 1814.

I en inventaroversikt fra 1958/1959, da Statsministerens kontor og Statsrådsekretariatet nettopp hadde flyttet sammen i 15. etasje i den nye Høyblokken i Regjeringskvartalet, heter det at noen av gjenstandene (speilet, skrivepulten og uret) kom til Stiftsgården fra Paléet, det vil si Ankerfamiliens tidligere bygård som var Christianias kongebolig fra 1801 til 1848. Paléet lå der et parkeringshus av samme navn ligger i dag, i kvartalet som avgrenses av Prinsens gate, Fred. Olsens gate, Strandgaten og Jernbanetorget.

Fra Paléet til Stiftsgården
Paléet var de første årene etter unionsinngåelsen i 1814 også bolig for stattholderen – den svensk/norske kongens representant i Christiania. Når kongen kom til byen, måtte stattholderen flytte til Stiftsgården, i Rådhusgaten 13, der han etter hvert fikk sin bolig fram til embetet ble erstattet med et nytt statsministerembete sommeren 1873.

I et notat fra rundt 1885 (”Nogle oplysninger angaaende Stiftsgaarden i Kristiania”, som finnes i Statssekretariatets arkiv) siteres det fra stadskonduktør Christian H. Grosch’s brev til Stortingets budsjettkomité 15. november 1862:

” … det hele i Stiftsgaarden beroende meublement og øvrige husgeraad … er meget gammelt, da formentlig den største del deraf er anskaffet for kongelig regning kort tid efter foreningen og oprindelig har gjort tjeneste i Palaciet. Herfra er det efterhaanden bleven flyttet til Stiftsgaarden. … I 1852 blev det bohave, som indtil den tid var overflyttet til Stiftsgaarden … paa foranledning af statholder Løvenskjold af kong Oscar skjænket til staten.

I en skrivelse af 27de Septh. 1852 oplyser ogsaa Løvenskjold at ’høitsalig kong Carl Johan lod i sin tid for egen høie regning anskaffe en del meublement til den saakaldte Stiftsgaard, formentlig fordi statholderne den gang vare svenske’”.

Dette underbygger Møbelverkstedets konklusjon at deler av empire-møblementet på og ved møterom 5 stammer fra tiden rundt 1814, ikke bare fra ”unionstiden” som det står i 1958/1959-oversikten.

I en oversikt som som ”Bestyreren av Statens Leiegaarde”, Johan Østenby, 30. juni 1923 satte opp i Statsrådsalen på Victoria Terrasse, er det omtalt to sett stoler. Østenby skriver for det første om ”12 mahogni lænestole, stoppede og med betræk”. Disse er i 1958/1959-oversikten omtalt som ”12 empire stoler i mahogny med grønne løse puter (Fra Unionstiden)”.

For det andre omtaler Østenbys 1923-oversikt ”12 statsraadsstole med skinnsæde”. Disse er i 1958/1959-oversikten omtalt som ”12 stoler i mahogny med/skinnputer (Er fra Stiftsgaarden i gamle Christiania)”.

Disse siste stolene ble imidlertid ikke med fra Victoria Terrasse til de nye lokalene i Høyblokken, sikkert fordi den nye Statsrådsalen i 16. etasje der sto klar med et moderne mahognimøblement. I stedet ble disse stolene ”sendt møbellageret, Kronprinsens gate 2-4”, som det heter i et notat av 24. juni 1959.


Regjeringskonferanse i Statsrådsalen på Victoria Terrasse en dag i 1933, under Johan L. Mowinckels tredje regjering. Langs veggen bak statsministeren sees de to sofaene i empirestil, mens i alle fall de nærmeste stolene er en annen type enn empirestolene fra 1810. (Foto: Wikipedia).


Fra september 1940 til februar 1942 ble Statsrådsalen brukt av statsrådene som ble oppnevnt av den tyske okkupasjonsmakten 25. september 1940. På bildet fra 26. september 1940 er interiøret uendret fra 1933. Sofaene i bakgrunnen synes bedre, de nærmeste stolene ser ut til å være blant dem som i dag er i bruk på møterom 5. (Foto: Riksarkivet).


Regjeringskonferanse på Victoria Terrasse 20. desember 1948, under Einar Gerhardsens andre regjering. Interiøret er endret under renovering i 1945-1946, etter at salen fikk skader under det allierte flyangrepet mot Victoria Terrasse nyttårsaften 1944. Nærmeste stol til høyre, stolene langs veggen til høyre og sofaene bak statsministeren er fortsatt i bruk, stolen foran til venstre er av en annen type.  (Foto: Arbark).

15. og 16. etasje i Høyblokken
Møblementet som ble tatt med til Høyblokken i 1958, ble sammen med nytt bord og nye stoler i samme stil (tegnet av Alf Sture og utført ved Hiorth og Østlyngens verksteder) plassert på statsministerens møterom (møterom 1) som da lå i 15. etasje, nord for resepsjonen og på østsiden av korridoren.


Gammelt og nytt empiremøblement på statsministerens møterom i 15. etasje i Høyblokken i februar 1959, få måneder etter innflyttingen 26. november 1958. Statsrådsekretariatets malerier og byster er også med, det samme gjelder alabasturet på bokreolen. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Da Statsrådsekretariatet 1. juli 1969 ble en del av Statsministerens kontor, kom alle disse gjenstandene i kontorets eie. Etter utvidelsen av kontorets lokaler i 1988-1990, ble møblementet tatt i bruk i og ved nytt møterom 1 i 16. etasje. I 1997 ble møblementet flyttet til enda et nytt møterom 1, på den tidligere terrassen sør i 16. etasje. Byster og malerier ble plassert andre steder på Statsministerens kontor.

Hvilke av de gamle møblene som kong Carl Johan kjøpte til Stiftsgården før han døde i 1844, og hvilke som var flyttet over fra Paléet før 1852 – da kong Oscar I på Severin Løvenskiolds råd ga det til staten – er uklart.

På samme måte som stolene ble trukket om mellom 1923 og 1958/1959, og kan hende også var blitt det før 1923, fikk både bordet, stolene og sofaene en ansiktsløftning ved flyttingen av møterom 1 fra 15. til 16. etasje i 1990. De siste årene før dette var bordet kledd med grønt skinn mens stolene hadde svarte hestehårsputer. I 2010-2011 fikk møblementet nok en ansiktsløftning, samtidig som antallet stoler ble økt til 25 og møtebordet ble forlenget.

Møblementet kom fra terroristangrepet mot Regjeringskvartalet 22. juli 2011 uten skader, og ble kort etter flyttet til sin nåværende plass i Statsministerens kontors lokaler i Glacisgaten 1 på Akershus festning.

speil og kommode Lyng og Johnson

Til venstre: Empirekommoden og speilet på et av møterommene på Statsministerens kontor i Glacisgaten 1, dit møblementet kom høsten 2011. (Foto: Statsministerens kontor). Til høyre er speil og en lavere kommode bakgrunn når statsminister John Lyng (til venstre) tar imot USAs visepresident Lyndon B. Johnson 11. september 1963, i Statsministerens møterom i 15. etasje i Høyblokken. (Foto: Rolf Chr. Ulrichsen/Aftenposten/NTBScanpix).

bord og sofaer
Det lille bordet og sofaene står like utenfor møterommet i Glacisgaten 1.
(Foto: Statsministerens kontor).