1958: Statsministeren flytter til Høyblokken

En dag i november 1958 inspiserte statsminister Einar Gerhardsen sitt nye kontor i 15. etasje i Høyblokken, der han flyttet inn 26. november. Han følte seg kanhende litt i veien.

Gerhardsen inspiserer kontor

Kontoret, som med noen utvidelser var statsministerens arbeidsværelse i 11 regjeringsperioder fram til juni 1988 og igjen noen uker sommeren 1997, dekket det meste av arealet som 1997-2011 var Statsministerens kontors pressekonferanserom. Det er Betjentkorpsets Ole Rogne som lemper gardiner, mens karene i kjeledress og slips muligens er fra et flyttebyrå.
(Foto: NTBScanpix)

Under befaringen i november 1958 ser statsministeren østover mot Youngstorget fra terrassen i 16. etasje. Til høyre pressestatssekretær Olaf Solumsmoen. (Foto: Arbark).

Da Gerhardsen i november 1958 besøkte sitt nye kontor, hadde han fortsatt sin arbeidsplass i andre etasje i Regjeringsbygningens kortende mot Akersgaten. (Foto 1957: Sverre A. Børretzen, Aktuell/NTBScanpix).

26. november 1958 var Gerhardsen på plass i Høyblokken, her fotografert 13. desember 1958. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Det var i 1958 gått 19 år siden Statsministerens kontors spede start i Regjeringsbygningen (G-blokken) i begynnelsen av oktober 1939, da Johan Nygaardsvold var blitt fritatt for også å lede Arbeidsdepartementet. Årsaken var at krig var brudt ut i Europa.

Det var gått drøyt 13 år siden Statsministerens kontor hadde tatt fatt igjen i Oslo etter andre verdenskrig i juni 1945, og drøyt to år siden kontoret hadde fått faste stillinger i januar 1956. Ennå var det mer enn ti år til Statsrådsekretariatet, som flyttet inn i 15. etasje sammen med Statsministerens kontor, skulle bli en del av kontoret fra 1. juli 1969.

Omstridt prosjekt
Allerede da Regjeringsbygningen var under oppføring 1898-1906, hadde planene vært klare for at Empirekvartalet på Damløkken skulle fylles med et regjeringspalass.

Regjeringspalass 1891

Arkitekt Stener Lenschows vinnerutkast til regjeringspalass i nyrenessansestil i Empirekvartalet 1891. (Tegning: Nasjonalmuseet).

Fordi Lenschow måtte trekke seg på grunn av helseproblemer, ble det Henrik Bulls utkast i jugendstil som ble valgt. Men bare søndre sidefløy - til høyre på bildet - sto i 1906 klar som Regjeringsbygningen.
(Foto av modell: Finansdepartementet).

Særlig fra 1949 hadde det vært en opphetet debatt om det var riktig av regjeringen å rive murbygningene og trebygningen som da i mer enn hundre år hadde utgjort Rikshospitalets gamle område - kalt Empirekvartalet etter stilen som murbygningene representerte.

I debatten ble det offentlige beskyldt for bevisst å la "slike gamle fornemme hus" forfalle, for at det skulle bli mulig å rive dem "for å gi plass for et banalt stykke arkitektur som den nye Regjeringsbygning, et monument over 'amerikaniseringen' av det norske samfunn", som museumsdirektør Sigurd Grieg skrev i Aftenposten 28. februar 1959.

Blant alternativene som ble luftet i storting, bystyre og offentlighet, var ny "departementsby" utenfor sentrum, ny regjeringsbygning der R4 lå i 2011, på Kontraskjæret rett nord for Akershus festning, på Victoria Terrasse eller på Universitetets grunn i Frederiks gate 3.

Parallelt med debatten ble arkitekt Erling Viksjøs planer fra 1939 justert, fra en lavere blokk bygget sammen med Regjeringsbygningen, til en høyere og etter hvert frittstående blokk.

Regjeringsbygning 1939

Regjeringsbygning 1940

 Modell for regjeringskvartal ca 1950

Noen av stadiene i Erling Viksjøs arbeid med "kontorbygg for staten" siden hans utkast ble et av de premierte i en arkitekturkonkurranse i 1939. Øverst 1939, deretter 1940, 1946, 1947 og modell ca 1950.
(Tegninger: Nasjonalmuseet, foto modell: Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo).

Empirekvartalet
Empirekvartalet var vokst fram på Damløkken i Christiania i årene 1807-1842, som Norges første rikshospital.

Fra Trefoldighetskirkens tårn sees i 1867 Akersgaten gjennom høyre del av bildet, med Hospitalsgaten mot venstre. Rikshospitalets bygninger i Empirekvartalet på Damløkken er fra høyre: Fødselsstiftelsen (langs Akersgaten) med Barnehospitalet innenfor, Militærhospitalet (i vinkel langs Akersgaten og Hospitalsgaten), Hovedbygningen (ved enden av alléen gjennom kvartalet) med sykehusets likhus til venstre. Bak likhuset fengselsbygningen i bakgården til Oslo politikammer i Møllergaten 19. (Foto: Adolf Christian Moestue/Oslo Museum).

Militærhospitalet var tegnet og reist av arkitekt og byggmester Johan Raphael Pousette i 1807. Hovedbygningen (Murbygningen), Fødselsstiftelsen og Barnehospitalet var tegnet av arkitekt Christian H. Grosch 1825-1842.

Rikshospitalet, Empirekvartalet 1880

Empirekvartalet ca. 1880, med noen av Rikshospitalets personale i hagen. Fotografen står ved søndre inngang fra Akersgaten. Bygningene er fra venstre Barnehospitalet, Militærhospitalet,  Rikshospitalets likhus og Hovedbygningen med kirurgisk avdeling. Hovedbygningen har her inngang fra alleen. (Foto: Per A. Thoren/Oslo Museum).

Akersgaten 42 1898

Sent i 1898 blir denne bygningen revet i Akersgaten 42, for å gi plass til Regjeringsbygningen som står ferdig på samme adresse i 1906. Utenfor venstre bildekant ligger søndre del av Empirekvartalet. (Foto: Oslo Museum).

Empirekvartalet 1900

Empirekvartalet ca 1900 sett fra gressbakken sør for Trefoldighetskirken, etter at Rikshospitalet i 1883 hadde flyttet til Pilestredet. Til venstre det tidligere Militærhospitalet. Midt i bildet ligger Fødselsstiftelsen, som fortsatte som dette til Rikshospitalets kvinneklinikk sto klar i Stensberggaten i 1914. De andre bygningene i kvartalet er på dette tidspunktet i bruk som statlige kontorer.
(Foto: Olaf Væring/Norsk Teknisk Museum).

I Militærhospitalets have

Kvinne og gutt i hagen i Empirekvartalet ca 1900. Hjørnet på det tidligere Militærhospitalet i høyre bildekant, Trefoldighetskirken bak til venstre.
(Foto: Oslo Museum).

Rikshospitalets tidligere likhus 1919

Rikshospitalets likhus på hjørnet Grubbegaten/Hospitalsgaten ble liggende lenge etter at sykehuset flyttet fra Empirekvartalet til Pilestredet i 1883. Bak til venstre Regjeringsbygningen fra 1906.
(Foto 1919: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Regjeringsbygningen 1906

Etter at Justisdepartementet har flyttet inn i hovedbygningen ved enden av alléen i Empirekvartalet i 1883, står i 1906 Regjeringskvartalets første byggetrinn - Regjeringsbygningen - ferdig i Akersgaten 42 sør for kvartalet. Statssekretariatet, Finansdepartementet, Arbeidsdepartementet, Veidirektøren, Vassdragsdirektøren og Poststyrelsen flytter inn. 
(Foto 1906: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Det indre av Empirekvartalet i 1916, sett fra porten inn fra Akersgaten. I enden av alléen Justisdepartementets bygning langs Grubbegaten, Rikshospitalets hovedbygning før 1883, nå uten inngang fra alleen. Til venstre østfløyen av det tidligere Militærhospitalet, som her inneholder statlige kontorer. (Foto: Norsk Folkemuseum).

Rgjeringsbygningen 1932

Regjeringsbygningen i 1932, sett fra krysset Akersgaten (på tvers i bidlet) og Apotekergaten (innover i bildet). Grubbegaten krysser i bakgrunnen. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Empirekvartalet i april 1937, sett fra fortauet utenfor dagens VG-bygning. Bak trærne i venstre bildekant skimtes tårnet på den svenske Margaretakyrkan (innviet 1925). Deretter mot høyre langs Akersgaten: det tidligere Militærhospitalets ene fløy, den tidligere Fødselsstiftelsen og i høyre bildekant hjørnet av Regjeringsbygningen. Innenfor Fødselsstiftelsen ligger det tidligere Barnehospitalet, bak dette skimtes Murbygningen som siden 1883 har huset Justisdepartementet. (Foto: Fritz A. G. Holland/Oslo Museum).

Empirekvartalet august 1938

Empirekvartalet i august 1937, med det tidligere Militærhospitalet i vinkel langs Hospitalsgaten (mot venstre) og Akersgaten. I venstre bildekant sees nordre del av Justisdepartementets bygning langs Grubbegaten. Bygningene lengst til høyre langs Akersgaten, er den tidligere Fødselstiftelsen og  Regjeringsbygningen (skjult bak trærne). (Foto: Fritz A.G. Holland/Oslo Museum).

Empirekvartalet og Regjeringsbygningen september 1937

Empirekvartalet med den tidligere Fødselsstiftelsen langs Akersgaten i september 1937. I bakgrunnen Regjeringsbygningen.
(Foto: Arbeiderbladet/Arbark).

Regjeringsbygningen 1937

Regjeringsbygningen sett fra Apotekergaten (senere Høyesteretts plass) i 1937. Akersgaten krysser i bakgrunnen. (Foto: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Høyblokken opp uten riving
I løpet av 1953-1954 ble det klart at Den nye regjeringsbygning (Høyblokken) ville bli reist i Empirekvartalet, men uten at noen av de gamle bygningene i første omgang skulle rives.

Empirekvartalet 1954

Arne Garborgs plass og Empirekvartalet (til høyre) i 1954, like før arbeidene med Høyblokken starter. I vinkel langs Hospitalsgaten og Akersgaten ligger det tidligere Militærhospitalet. Alleen fra Akersgaten fører inn til Justisdepartementets bygning langs Grubbegaten i bakkant. Til høyre for alleen ligger den tidligere Fødselsstiftelsen langs Akersgaten, med Barnehospitalet innenfor. Til høyre i kvartalet ligger Regjeringsbygningen.
(Foto: Vilhelm Skappel/Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv).

Gravearbeidene startet 28. september 1954. Fra midt i oktober måtte likevel noen meter av det tidligere Militærhospitalets østfløy tas ned for å gi plass til nybygget. Materialene ble merket og lagret for eventuell senere flytting av bygningen.

Militærhospitalets østgavl 1910

Før arbeidet med Høyblokken kan starte, må noen meter av det tidligere Militærhospitalets østfløy rives i oktober 1954. Det som rives er  bygningskroppen med de tre østligste vinduene, de nærmeste vinduene på dette bildet  tatt fra Justisdepartementets bygning i Grubbegaten 9. Resten av Militærhospitalet rives først våren 1962, fire år etter at Høyblokken er på plass. (Foto 1910: Oslo Museum).

Under grunnarbeidene vinteren 1954/1955 var det flere sprengningsulykker på tomten til Høyblokken, like vest for Justisdepartementets bygning.  En dag i desember 1954 ble 32 vindusruter skadet, blant annet på justisministerens kontor. 14. og 24. februar 1955 gikkdet flere vindusruter i departementet.

Midt på dagen 28. februar 1955 ble folk oppskremt av en kraftig sprengningsulykke i på tomten til Høyblokken. Tømmerstokker og skytemapper landet på taket av bygningene i kvartalet, på taket av Møllergaten 19 og på Arne Garborgs plass. Vinduer ble knust og biler skadet. Store steiner landet på hjørnet Akersgaten/Apotekergaten, mindre steiner helt nede på Stortorvet. Deler av arbeidsbrakken i kvartalet ble knust. I september 1955 ble to skytebaser tiltalt for "skjødesløs sprengning" i Empirekvartalet. Like før jul ble skytebasene frikjent og byggelederen dømt.

Sommeren 1956 var byggearbeidene godt i gang.

Empirekvartalet i juni 1956, sett fra Oslo hovedbrannstasjon. Høyblokken har begynt å reise seg uten at de andre bygningene i kvartalet er revet, med unntak av noen meter i østenden av det tidligere Militærhospitalets fløy til høyre. Noen av lindetrærne i alléen har også måttet vike plass. Til venstre Justisdepartementets bygning i Grubbegaten 9, i bakgrunnen Regjeringsbygningen fra 1906. I venstre bildekant fengselsbygningen i bakgården til Oslo politikammer i Møllergaten 19. (Foto: Arbark).

Høyblokken 1956-1957

Høsten 1956 har Høyblokken passert mønehøyden på det tidligere Militærhospitalet, til venstre i bildet.
(Foto: Teigens Fotoatelier/Dextra Photo).

I juni 1957 er 13. etasje nådd i Høyblokken. Fra Folketeaterbygningen på Youngstorget sees Justisdepartementets murbygning ved foten av Høyblokken, i krysset Grubbegaten/Pløens gate. (Foto: Arbark).

Høyblokken

5. oktober 1957 er arbeidene med de øverste etasjene i Høyblokken i gang -

Heishuset 16. etasje

- inkludert heismaskinrommet på terrassen i 16. etasje. I 2011 lå selve statsministerkontoret i området til høyre for forskalingen.
(Begge foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum).

Kunstneren Inger Sitter tar en dans på stillaset en dag i 1957, under arbeidet med utsmykning av veggen bak det som i 2011 var resepsjonen i vestibylen i 1. etasje. (Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum).

Sent i 1957 er alle femten etasjer pluss den reduserte 16. etasje på plass i Høyblokken. Fortsatt er ingen av de omstridte bygningene i Empirekvartalet revet, med unntak av noen meter av østfløyen på det tidligere Militærhospitalet i nedre høyre hjørne på bildet. (Foto: Oslo Museum).

Trappehus Høyblokken 1957-1958 Byggearbeider 1957-1958

Trappehus og yttervegg i Høyblokken 1957-1958.
(Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA Photo).

I juli 1958, få måneder før Høyblokken tas i bruk, gjenstår bare anleggsheisene før bygget er klart utvendig. Bildet er tatt fra Grubbegaten ved Deichmanske bibliotek. Til venstre for Høyblokken ligger Murbygningen der Justisdepartementet hadde holdt til siden 1883, til høyre den forkortede østfløyen av det tidligere Militærhospitalet.
(Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum).

Høyblokken og brannstasjonen 1958

Arne Garborgs plass sett fra Margaretakyrkans tårn sommeren 1958. I høyre bildekant Høyblokken og Murbygningen langs Grubbegaten. Mot venstre krysset Grubbegaten/Pløens gate, fengselsbygningen bak Oslo politikammer i Møllergaten 19 og Oslo hovedbrannstasjon med kjøreportene under Grubbegaten. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Høyblokken og Murbygningen

24. august 1958 går det mot innflytting i Høyblokken. Ennå holder Justisdepartementet til i Murbygningen langs Grubbegaten.
(Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum).

Forventninger og innflytting
På en pressekonferanse i Høyblokken lørdag 27. september 1958, uttrykte direktør Reidar Danielsen i Rasjonaliseringsdirektoratet håp om at "den gjennomgripende rasjonalisering" som nybygget representerte, ville føre til en mer effektiv utnyttelse av arbeidskraften i departementer som nå til dels var spredd på flere steder i byen.

Om dette ville føre til færre funksjonærer i statsadministrasjonen, mente Danielsen det var for tidlig å si noe om.

Rasjonaliseringsdirektøren så også fram til at det nå skulle bli lettere for folk å treffe "rette vedkommende" i staten, siden Høyblokken nå skulle få en egen opplysningssekretær med kontor i første etasje. Her skulle folk både direkte og på telefon hjelpes med å finne fram i statsadministrasjonen.

Statsrådsalen klargjøres oktober 1958

I oktober 1958 klargjøres nytt regjeringsbord i Statsrådsalen i 16. etasje i Høyblokken (foto: Åsgeir Valldal/Dagbladet/Norsk Folkemuseum) -

Byster venter i Statsrådsalen oktober 1958 Byster venter i Statsrådsalen oktober 1958

- mens statsministerbyster venter i vinduskarmen, med Trefoldighetskirkens kuppel i bakgrunnen.
Fra venstre i venstre bilde: Johannes Steen, Johan Sverdrup og Christian Michelsen. (Foto: Teigens Fotoatelier/Dextra Photo).
Fra venstre i høyre bilde: Johan Sverdrup og Christian Michelsen.
(Foto: Åsgeir Valldal/Dagbladet/Norsk Folkemuseum).

Det var Statsministerens kontor, Statsrådsekretariatet og fem departementer som flyttet inn i den nye regjeringsbygningen, mellom 6. oktober og 1. desember 1958:

  • 1. etasje: resepsjon, sentralbord, opplysningskontor, betjentkorps, midlertidig kantine og postkontoret Oslo dep. (Kantinefløyen mot Grubbegaten og møteromsfløyen mot Akersgaten var ennå ikke reist).
  • 2.-3. etasje: Sosialdepartementet, innflytting 6.-15. oktober
  • 4.-8. etasje: Landbruksdepartementet, innflytting 10.-25. november
  • 8.-10. etasje: Industridepartementet, innflytting 1.-10. november
  • 11.-14. etasje: Justisdepartementet, innflytting 15.-31. oktober
  • 15. etasje nord: Statsministerens kontor, innflytting 1.-30. november
  • 15. etasje sør: Statsrådsekretariatet, innflytting 1.-30. november.
  • 16. etasje: Regjeringens felleslokaler med statsrådsal, forværelse og salong.

23. desember 1958 meldte Aftenposten at det var fremkommet "skarpe klager over dårlig lydisolasjon i den nye regjeringsbygning", og at byggekomiteen nå skulle foreta kontrollmåling "med sikte på forbedringer". Forøvrig kunne ekspedisjonssjef Einar Grøstad i Finansdepartementet berette at andre klager som var kommet, "i stor utstrekning" skyldtes at folk trengte tid til å vende seg til "de nye forhold".

2. januar 1959 var planlagt rivestart for Justisdepartementets bygning, Rikshospitalets tidligere hovedbygning langs Grubbegaten. Her er nytt og gammelt sett fra Grubbegaten sent i 1958. (Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA).

Vinterbilde fra Folketeaterbygningen i 1958/1959 viser at rivingen av Murbygningen langs Grubbegaten ennå ikke er kommet i gang. I Høyblokken er det lys i trappehuset og i Justisdepartementet, Industridepartementet og Landbruksdepartementet, mens Statsministerens kontors og Statsrådsekretariatets lokaler i 15. etasje er mørklagte.
(Foto: Nasjonalmuseet).

Utpå vinteren 1959 er rivingen av Murbygningen langs Grubbegaten i gang. Sommeren 1959 rives også det tidligere Barnehospitalet inne i kvartalet, mellom alléen og den gamle regjeringsbygningen (G-blokken).
(Foto: Dagbladet/Norsk Folkemuseum).

Høyblokken september 1959

I september 1959 er Murbygningen langs Grubbegaten erstattet av parkeringsplass. Parkering er det også langs nordsiden av det tidligere Militærhospitalet, i høyre bildekant.

I bakgrunnen til venstre sees et uferdig felt på nordveggen i Regjeringsbygningen av 1906, der hovedfløyen i det opprinnelig planlagte regjeringspalasset skulle fortsette. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Et besøk på Statsministerens kontor 1958-1959
De første årene var det bare én inngang til vestibylen i Høyblokken, fra Akersgatesiden rett sør for kjørepassasjen gjennom bygningen. Dette innebar at vestibylen var betydelig mindre enn senere.

Høyblokkens inntrukne hovedinngang sett fra enden av alléen i 1958-1959, med kjørepassasjen gjennom bygget utenfor venstre bildekant. Bilen er Statsministerens kontors 1955-modell Packard, med registreringsnummer A-6281. Bak bilen påbygget som senere ledet til møteromsfløyen. I bakgrunnen til høyre Den gamle regjeringsbygning (G-blokken).
(Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA).

Hovedinngangen til Høyblokken 1958-1959. (Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA).

Vestibyle Høyblokk

Vestibylen i Høyblokken 1959. Til venstre heisdørene, midt i bildet området der resepsjonsskranken var i 2011, i høyre bildekant litt av den inntrukne hovedinngangen fra Akersgatesiden av bygningen. På veggen Inger Sitters utsmykning, dekoren på søylene er tegnet av arkitekt Erling Viksjø.
(Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA).

Resepsjon Høyblokk

Området mellom heisene (til venstre) og resepsjonsskranken (til høyre) i 1959. I bakgrunnen sees Hannah Ryggens teppe Vi lever på en stjerne på nordveggen mot kjørepassasjen gjennom bygningen. Teppet hang i 2011 på østveggen i den utvidede vestibylen. (Foto: Teigens Fotoatelier/DEXTRA).

Med heisene kom man til 15. etasje. Der var det tre innganger til Statsministerens kontor og Statsrådsekretariatet: hovedinngang rett nord for heisene (der sideinngangen var i 2011), sideinnganger via Departementenes møterom (senere Møterom II) i sør og sideinngang via biblioteket i nord.

Heisreposet i 15. etasje i februar 1959. I bakgrunnen sidedøren til Departementenes møterom, i høyre bildekant en flik av dørmatten foran hovedinngangen. På skiltet til høyre står det "Statsministerens kontor. Statsrådsekretariatet". (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Toppen av hovedtrappen sett fra hovedinngangen til Statsministerens kontor og Statsrådsekretariatet i 15. etasje i februar 1959.
(Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Via resepsjonen som lå der lobbyen i 15. etasje var i 2011, kom man til Statsministerens kontor i nordre del av etasjen og til Statsrådsekretariatet (i årene 1958-1969) og Departementenes møterom (senere Møterom II) i søndre del.

Selve statsministerkontoret dekket deler av det som var pressekonferanserom i 15. etasje i 2011. Her er statsminister Einar Gerhardsen på kontoret 30. januar 1959, foran bildene av sine forgjengere i nisjen i østveggen. Et tiår senere ble kontoret utvidet ved at veggen i høyre bildekant ble flyttet en meter sørover. (Foto: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Tvers over gangen fra statsministerkontoret i 15. etasje lå statsministerens møterom (senere Møterom I) med sitt empiremøblement. Døren til høyre fører til korridoren, døren til venstre til biblioteket (arealet der inngangsslusen var i 2011). Derfra fører en dør ut til heisreposet.
(Foto februar 1959: Leif Ørnelund/Oslo Museum).

Biblioteket ved Statsministerens kontor sett fra sør i 1959. Døren i bakgrunnen fører til statsministerens møterom. Biblioteket, som lå der vaktslusen lå i 2011, ble i løpet av årene før ombyggingen i 1988-1990 delvis omgjort til kontorer.
(Foto: Teigens Fotoatelier/ Nasjonalmuseet).

I Bladet Bonytt 3/1959 sto denne annonsen for spesialtegnede dørhåndtak til Høyblokken. (Foto: Statsministerens kontor).

Fram til om- og påbyggingen av Statsministerens kontor i 1988-1990, talte ikke kontoret og Statssekretariatet (innlemmet i kontoret i 1969) flere ansatte enn at alle hadde kontorplass i 15. etasje. Et unntak var at  statssekretær Ted Hanisch hadde kontor i Den gamle regjeringsbygning, sammen med Finansdepartementets planavdeling, 1987-1988.

Fra resepsjonen i 15. etasje førte en trapp opp til regjeringens felleslokaler i den halve 16.-etasjen. Trappen fulgte samme løp som trappen mellom de to etasjene i 2011. Søndre del av 16. etasje var takterrasse, nordre del var salong, toaletter, forværelse og statsrådsal.

Fra toppen av trappen mellom 15. og 16. etasje sees salongen sør for forværelse og statsrådsal. (Foto 1959: Teigens Fotoatelier/Nasjonalmuseet).

Salongen i 16. etasje sett mot sør i 1959. Til venstre i bakgrunnen trappereposet med dør ut til takterrassen som omfatter arealet der statsministerkontoret og møterom I lå i 2011. (Foto: Teigens Fotoatelier /DEXTRA).

Forværelset til Statsrådsalen i 16. etasje i 1959, med salongen og takterrassen synlig gjennom døråpningen. På veggen Ragna Nordstrands portrett av statsminister Francis Hagerup. (Foto: Teigens Fotoatelier/Nasjonalmuseet).

Statsrådsalen i 16. etasje sett mot sørvest i 1959. Døren i bakgrunnen fører til forværelset, vinduene vender mot Akersgaten. Statsministerens plass er ved bordenden nærmest. Arealet utgjorde i 2011 deler av kontorlokalene lengst nord i 16. etasje. (Foto: Teigens Fotoatelier /Nasjonalmuseet).

Statsrådsalen sett mot nord fra dør fra forværelset i 1959. Statsministerens plass er ved bortre ende av bordet. På veggen i bakgrunnen Hannah Ryggens bildevev Trojansk hest fra 1949/1956. På veggen til høyre Gustav Lærums byste av statsminister Johan Sverdrup og Jo Visdals byste av statsminister Christian Michelsen (nærmest). (Foto: Teigens Fotoatelier/Nasjonalmuseet).

Takterrassen i 16. etasje sett fra sør i 1958. Til høyre heismaskinhuset, som i 2011 var østveggen på selve statsministerkontoret. Midt i bildet vindu i salong foran forværelse og statsrådsal, til høyre for dette dør inn til trapperepos.
(Foto: Nasjonalmuseet).

Det første tiåret, fra 1958 til Y-blokken sto klar i 1969, var det åpen kjøre- og gangpassasje gjennom nordre del av det som senere var Høyblokkens vestibyle. Passasjen var enveiskjørt fra Akersgaten mot Grubbegaten.

Kjøre- og gangpassasjen gjennom Høyblokken sett fra Grubbegaten i 1962. Til venstre for passasjen den daværende, mindre vestibylen med inngang bare fra Akersgatesiden. (Foto: Randulf Kure/Oslo Museum).

Kjøre- og gangpassasjen gjennom Høyblokken sett fra alléen fra Akersgaten i 1962, med inngang til den mindre vestibylen til høyre for nærmeste søyle. I bakgrunnen trafikkøy med trær i Grubbegaten, foran Restaurant Justisen i gården som lå der regjeringsbygning R4 kom i 1988.
(Foto: Oslo byarkiv).

Foredragssalen i tilbygget på Akersgate-siden av Høyblokken under et forhandlingsmøte i april 1961. Fra venstre Statstjenestemennenes Landsforbunds Bjørn Bjørnsen, Embetsmennenes Landsforbunds Knut Kolsrud og Statstjenestemannskartellets Odd Høidahl. I 2011 var dette Regjeringens krisestøtteenhets lokaler. (Foto: Arbark).

Militærhospitalet rives
En vårdag i 1962 er demonteringen av det tidligere Militærhospitalet godt i gang, fire år etter at Høyblokken sto ferdig. Med unntak av noen meter av østfløyen som ble revet i 1954 for å gi plass til Høyblokken, sto Militærhospitalet til 1962. I 1983 ble det gjenreist på Grev Wedels plass ved Akershus festning. (Foto: Erling N. Christiansen/Oslo Museum).

Regjeringskvartalet og Arne Garborgs plass 1965

Regjeringskvartalet sommeren 1965, med Den gamle regjeringsbygning og Høyblokken som de eneste bygningene. Det er ennå fire år til Y-blokken skal dekke Arne Garborgs plass til høyre. (Foto: Widerøes Flyveselskap/Oslo byarkiv).

Skifte Gerhardsen-Borten Skifte Borten-Bratteli

Mellom 1958 og 1988 fant det sted ti statsministerskifter på det opprinnelige statsministerkontoret i 15. etasje i Høyblokken.Til venstre viser Einar Gerhardsen Per Borten statsministerstolen 13. oktober 1965, til høyre har Per Borten vist Trygve Bratteli på plass 17. mars 1971. På veggen bak henger nå Harald Sohlbergs maleri "Veien til Hakkim", utlånt fra Nasjonalgalleriet. Bildet kom trolig på plass i løpet av Bortens periode 1965-1971.

Skifte Bratteli-Korvald Willoch venter

Til venstre ser Trygve Bratteli Lars Korvald ta plass i statsministerstolen 18. oktober 1972. Til høyre venter avtroppet statsminister Kåre Willoch på at etterfølgeren Gro Harlem Brundtland skal komme ned fra Slottet 9. mai 1986. Willoch står på forværelset. I bakgrunnen ligger statsministerkontoret, med skrivebordet ved sørveggen og lys inn fra Akersgaten. Harald Sohlbergs "Veien til Hakkim" henger på samme plass som ved skiftet Borten/Bratteli 15 år tidligere, og har trolig ikke vært byttet ut i mellomtiden. (Foto: NTBScanpix).

Videre utbygging
Allerede før Høyblokken ble tatt i bruk i oktober og november 1958, var det klart at den på langt nær ville dekke departementenes kontorbehov. 21. april 1958 sa finansminister Trygve Bratteli i Stortinget at området skulle utbygges videre - både mot Arne Garborgs plass, der Y-blokken kom i 1969, og Møllergaten 19, der S-blokken kom i bakgården i 1978.

Få uker senere ble det meldt at staten også planla en regjeringsbygning i kvartalet Pløens gate-Grubbegaten-Grubbebakken-Møllergaten, området som regjeringsbygning R4 la beslag på deler av fra 1988.

15. desember 1960 godkjente Stortinget enstemmig et makeskifte mellom staten og Oslo kommune, som gjorde det mulig å planlegge den videre utbyggingen av det som nå ble omtalt som Regjeringskvartalet. Blant annet overtok staten arealer ved Arne Garborgs plass og Møllergaten 19.

Senere ombygginger
Foruten en mindre utvidelse av selve statsministerkontoret i 15. etasje ca. 1970, gjennomgikk Statsministerens kontors lokaler i Høyblokken tre større ombygginger før bomben i Regjeringkvartalet 22. juli 2011 avsluttet bruken av lokalene.

Fra juni 1988 til mars 1990 ble 16. etasje utvidet til full etasje og ny 17. etasje (og teknisk 18. etasje) bygget på. I denne perioden hadde Statsministerens kontor lokaler i 5. etasje i regjeringsbygning R4, der Olje- og energidepartementet flyttet inn etterpå.

Nytt statsministerkontor i Høyblokken ble nå det arealet i 16. etasje som 1997-2011 var statsministerens forværelse. Nytt møterom I ble arealet som 1997-2011 var selve statsministerkontoret. Sør for dette var det takterrasse der møterom I lå 1997-2011. Nordre del av 17. etasje rommet salong, forværelse og statsrådsal, søndre del kjøkken og møterom II.

Det gamle statsministerkontoret i 15. etasje ble nå departementsråd Dag Berggravs og fra juni 1992 departementsråd Bjørn T. Grydelands kontor.

Et av de siste bildene tatt på den store takterrassen i 16. etasje i Høyblokken, like før om- og påbyggingen 1988-1990 startet. Statsminister Gro Harlem Brundtland viser fram sin andre regjering 16. juni 1988, etter endringer i regjeringens sammensetning 13. juni. De står i området der møterom I og statsministerkontoret lå i 2011.

Fra venstre: olje- og energiminister Arne Øien, miljøvernminister Sissel Rønbeck, sosialminister Tove Strand Gerhardsen, kommunal- og arbeidsminister Kjell Borgen, kirke- og undervisningsminister Mary Kvidal, forbruker- og administrasjonsminister Einfrid Halvorsen, landbruksminister Gunhild Øyangen, statsminister Brundtland, kultur- og vitenskapsminister Hallvard Bakke, handels- og skipsfartsminister Jan Balstad, justisminister Helen Bøsterud, fiskeriminister Bjarne Mørk Eidem, utenriksminister Thorvald Stoltenberg, kommunal- og arbeidsminister William Engseth, utviklingsminister Kirsti Kolle Grøndahl, finansminister Gunnar Berge, næringsminister Finn Kristensen.

Ikke til stede: forsvarsminister Johan Jørgen Holst.
(Foto: John Stenersen/NTBScanpix).

Etter å ha flyttet midlertidig til øverste etasje i regjeringsbygning R4 i juni 1988, overlater Gro Harlem Brundtland 17. oktober 1989 statsministerkontoret der til Jan P. Syse.
(Foto: Knut Snare/Aftenposten/NTBScanpix).

Skifte Brundtland-Jagland

Til venstre: Etter å ha flyttet inn i det nye statsministerkontoret i 16. etasje i Høyblokken 14. mars 1990, overlater Jan P. Syse 3. november 1990 kontoret til Gro Harlem Brundtland. Kontoret lå der statsministerens forværelse var 1997-2011, døren i bakgrunnen går inn til det som var statsministerens garderobe i hele perioden 1990-2011. (Foto: Harald Henden/VG/NTBScanpix).

Til høyre overlater Brundtland kontoret til Thorbjørn Jagland 25. oktober 1996. I bakgrunnen fra venstre ekspedisjonssjefene Nina Frisak, Arne Spildo og Jonas Gahr Støre, og departementsråd Bjørn T. Grydeland. (Foto: NTBScanpix).

Det gamle statsministerkontoret i 15. etasje i Høyblokken som departementsrådens kontor 1990-1996.
(Foto 1996: Toril F. Borthen/Statsministerens kontor).

Søndre del av takterrassen i 16. etasje fortsatte som terrasse fra 1990 til 1997, da arealet ble det som var møterom i 1997-2011. Statsminister Gro Harlem Brundtland med Sør-Afrikas senere president Nelson Mandela 19. mai 1992. (Foto: NTBScanpix).

I 1996-1997 ble selve statsministerkontoret og møterom I i 16. etasje flyttet dit de lå i 2011, med den følge at takterrassen ble bygget inn. Resten av etasjen ble kontorer for politisk stab. I 17. etasje ble Møterom II utvidet i vinkel sør- og østover.

Det gamle statsministerkontoret (departementsrådskontor 1990-1997) i 15. etasje ble nå pressekonferanserom, etter at det en kort periode sommeren 1997 hadde vært i bruk av statsminister Thorbjørn Jagland.

Statsministerens kontors areal ble samtidig utvidet med 14. etasje, som siden 1958 hadde vært statsrådsetasje i Justisdepartementet. Departementsråd Bjørn T. Grydeland flyttet nå til 14. etasje.

I 2001 ble Statsministerens kontor utvidet også med 13. etasje, som siden 1958 hadde vært i bruk av Justisdepartementet. Departementsråden flyttet nå til 13. etasje.

Statsministerkontoret i 16. etasje 1997-2011, her like etter det siste statsministerskiftet som fant sted der - mellom Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg 17. oktober 2005. Ved bordet Stoltenberg, i bakgrunnen - ved døren til møterom I - noen medlemmer av hans politiske stab: fra høyre statssekretærene Lars Erik Flatø (stabssjef), Bård Vegar Solhjell, Hege Solbakken og Svein Fjellheim. (Foto: Cornelius Poppe/NTBscanpix).

Kilde:
Aftenpostens digitale arkiv

Til toppen