1816: Fortsatt svensk stattholder i Norge

Da stattholder Hans Henrik von Essen sommeren 1816 måtte forlate Norge fordi han ikke hadde vært streng nok med dette "vilde og mørke Folk", ble en ny svensk greve og offiser sendt til Christiania: Carl Mörner. To år etter ham overtok August Sandels.

Stattholderen var den svensk-norske kongens stedfortreder i Norge. Hans rolle var langt mer enn seremoniell. De fire svenskene og de to nordmennene som akslet embetet mellom 1814 og 1856, var formelt og reelt både stats- og regjeringssjef i Kongens fravær, i en tid da kongen hadde reell politisk makt og Statsrådet var nettopp det - et råd til støtte for kongen.

Stattholderen ledet den norske regjeringens arbeid, var militær øverstkommanderende i landet og var kansler ved Universitetet i Christiania. Han hadde et eget kanselli med svenske tjenestemenn i Stiftsgården i Rådhusgaten 13 i Christiania, der han bodde og arbeidet.

Selvom det var dobbelt så mange svensker som nordmenn som var stattholder, var embetet likevel på norske hender mer enn halvparten av tiden: de fire svenskene hadde embetet i tilsammen nær 15 år mellom 1814 og 1829, mens de to nordmennene Herman Wedel Jarlsberg og Severin Løvenskiold var stattholder i til sammen nær 19 år mellom 1836 og 1856.

Stattholderembetet sto ubesatt 1856-1873, da det ble opphevet og erstattet ved at funksjonen som Norges statsminister ble flyttet fra Stockholm til et nytt statsministerembete i Christiania.

Carl Mörner

Carl Mörner 
Carl Mörner var den svensk-norske kongens stattholder i Norge 1816-1818. (Foto: Wikipedia).

Carl Carlsson Mörner var født på godset Rödjenäs i Björkö ved Jönköping i Sverige 1. desember 1755. Han hadde en lang militær karriere bak seg da han 61 år gammel ble stattholder i Norge 20. august 1816.

Han ble underløytnant (fenrik) 16 år gammel i 1771. Som generalløytnant førte han i 1811 kommandoen over de svenske styrkene i Pommern, og var også en kort periode visestattholder der. Han var knyttet til kong Gustav IV Adolfs hoff fram til denne ble avsatt i 1809.

Kronprins Carl Johan kjente Mörner i egenskap av overstattholder i Stockholm siden 1812, der Mörner viste sin administrative dyktighet. Kort tid før han i august 1816 ble utnevnt til stattholder i Norge etter Hans Henrik von Essen, ble Mörner forfremmet til feltmarskalk.

Mörner arbeidet med å skaffe seg innsikt i norske forhold, og foretok i 1817 en lengre reise nordafjells. Han var populær i Christiania, og brukte mye tid på representasjon. Studenter og kadetter var hyppige gjester i Paléet, byens kongebolig fram til Slottet ble tatt i bruk i 1840-årene.

En viktig oppgave for stattholderen i Christiania var å supplere regjeringens innstillinger med opplysninger som stattholderen mente kong Carl XIII og kronprins Carl Johan hadde behov for. Mörner måtte også ofte megle mellom Carl Johan og den norske regjeringen. Politisk sto Mörner finansminister Herman Wedel Jarlsberg nær.

Som tilfellet var for forgjengeren Hans Henrik von Essen, ble også Mörner beskyldt av Carl Johan for å være for ettergivende overfor nordmennene. Noen måneder etter at Carl Johan etterfulgte Carl XIII 5. februar 1818, søkte og fikk Mörner avskjed fra 10. oktober 1818. Han gikk av med ”Nationens Agtelse”.

I Stockholm ble Mörner i 1819 forman for Riksgäldskontoret, men trakk seg snart tilbake til privatlivet. Han eide flere gods i Stockholms län.

Carl Mörner døde i Stockholm 24. juni 1821.

August Sandels

August Sandels

August Sandels overtok som stattholder i 1818 og ble i embetet til 1827. Han var den lengstsittende svenske statsborger i stattholderembetet.
(Maleri: Per Krafft, foto: Wikipedia).

August Sandels var født i Stockholm 31. august 1764. Han hadde en lang militær karriere bak seg da han 54 år gammel ble den tredje svenske stattholderen i Norge siden 1814. Han var borgerlig født, men hans far ble adlet i 1772. Selv ble han friherre i 1809 og greve i 1815.

Sandels fikk militær utdannelse og ble offiser i 1777. Da Sverige gikk til krig mot Russland i 1788, for å vinne tilbake de tapte finske provinsene, var Sandels major og sjef for en bataljon av det karelske dragonregimentet. Han vant flere trefninger, men Sverige led nederlag i 1790. Han ble oberst i 1799.

Da krigen brøt ut igjen i Finland i 1808, vant Sandels igjen flere trefninger med russerne. Etter en forskansning ved Kuopio ble han utnevnt til generalmajor. Ved fredsslutningen i 1809 tapte Sverige Finland, og Sandels ble nå president i krigskollegiet og nestkommanderende for Svea livgarde.

Sandels ble nå utnevnt til generalløytnant og guvernør i Pommern, og fikk kommando over en del av den svenske hæren som kjempet mot Napoleon i Tyskland. Han deltok i innmarsjen i Holstein, som førte til fredsslutningen i Kiel i januar 1814, der Norge ble avstått til Sverige. Deretter fikk han kommandoen over en del av troppene som ble sendt mot Norge.

Etter at krigshandlingene i 1814 var over, fungerte Sandels som overstattholder (landshøvding) i Stockholm. Under stenderriksdagen i 1817 var han landmarskalk og leder for adelens møter. I 1818 fikk han tittelen ”En af Rikets Herrar” (samme rang som riksrådsmedlemmer) og ble general.

Da kronprins Carl Johan overtok tronen etter Carl XIII 5. februar 1818, fant han det nødvendig å skifte ut den svenske stattholderen i Christiania, Carl Mörner. Som etterfølger falt valget i oktober 1818 på Sandels. Han dro til Norge på et kort besøk, men fikk tillatelse til å bli i Stockholm til mai 1819.

I Norge oppholdt Sandels seg mest i Christiania, men sommeren 1819 besøkte han Bergen. Han ble godt mottatt. Landet var i dyp økonomisk krise, og gjeldsoppgjøret med Danmark var vanskelig og kostbart. Sandels arbeidet aktivt for å fremme kongens synspunkter, og ble etter hvert oppfattet som en intrigemaker av det politiske miljøet i Christiania. Særlig var han i konflikt med finansminister Herman Wedel Jarlsberg, som beskyldte Sandels for å opptre som en skolemester.

I kronprins Oscars periode som visekonge i Christiania, fra april til november 1824, var Sandels midlertidig avskjediget fra stattholderembetet. Før han var tilbake i Christiania var han blitt utnevnt til feltmarskalk. Han hadde nå færre konflikter med den norske regjeringen, noe som kan ha hatt sammenheng med at Wedel ikke lenger var statsråd.

Sandels lot nordmennene feire 17. mai, noe som vakte kong Carl Johans mishag. Da Sandels unnlot å rapportere til Stockholm at en teaterfestforestilling i Christiania på unionsdagen - 4. november – 1827, var blitt avbrudt av pipekonsert, fikk han vite at kongen ikke var fornøyd med hans holdning. Han søkte da avskjed og søknaden ble straks innvilget.

Det var nå klart for den som skulle bli den siste svenske statsborgeren i stattholderembetet i Christiania, Baltzar von Platen.

I Sverige minnes Sandels som en stor krigshelt. I en sammenligning mellom ham og forgjengerne Carl Mörner og Hans Henrik von Essen, er det sagt at Sandels som stattholder fant en middelvei mellom Essens stivbenthet og Mörners altfor store likeframhet.

August Sandels døde i Stockholm 22. januar 1831.

Kilde:
Norsk Biografisk Leksikon

Til toppen