1822: Brann i Ministerhotellet i Stockholm

12. juni 1822 brøt det ut brann i Norges regjeringsbygning i Stockholm - Ministerhotellet på Blasieholmen. Det neste året holdt Statsrådsavdelingen til i Hessensteinska Palatset på Riddarholmen. Det bygget står ennå.

Det er 17. juni 1822, like før han skal vende hjem til Bogstad i Sørkedalen etter mer enn 7 år som Norges statsminister, at Peder Anker varsler Finansdepartementet i Christiania om det som har skjedd fem dager før:

"Idet jeg herved faar underrette Departementet om, at det af Regjeringen for den herværende Norske Statsraads Afdeling leiede Huus, er ved en ulykkelig Ildsvaade den 12te dennes ødelagt, har jeg tillige den Ære at meddele, at foruden Archivet, som aldeles er reddet, er og den største Deel af det Regjeringen tilhørende Ameublement frelst af Luerne, men særdeles beskadiget og henført i det Hessensteinske Palais paa Riddarholmen, hvor Statsraads Afdelingen for det nærværende har fast Bopel".

Ministerhotellet

Ministerhotellet på Blasieholmen i Stockholm en gang etter at det 7. juni 1905 gikk ut av bruk som norsk regjeringsbygning. Flaggstangen er naken.
(Foto: Stockholms Stadsmuseum).

Det var en voldsom brann i et annet hus på Blasieholmen som satte fyr på loft og øverste etasje i Ministerhotellet. Det er uklart hvor langt ned i bygningen brannen gikk, men den kunne ikke brukes før etter nødvendige reparasjonsarbeider.

I brevet til Finansdepartementet skriver Anker at "Fuldmægtig Olsen, som forbliver her, har Befaling at ordne Archivet og det reddede Ameublement". Olsen vil deretter sende inn "Designation over hvad som befindes og derhos tillige oplyse, hvilke Meubler er saa beskadigede, at det af Departementet maa decideres om de skulle repareres eller fordelagtigere sælges. ... De mindre betydelige Reparationer har jeg befalet ham at foranstalte".

Statsrådsavdelingens fullmektig Olsen er Nicolai Benjamin Olsen, som i statsrådsmøte i Christiania 13. desember 1814 ble innstilt som andrefullmektig da de første embetsmennene ved sekretariatet i Stockholm ble konstituert. Han er en av de fire embetsmennene som bisto Peder Anker i etableringen av Statsrådsavdelingen, og er nå inne i sitt åttende år i Norges tjeneste i Stockholm - som Anker selv. Selv skal Olsen bli her til 1827.

Hessensteinska palatset Stockholm Hessensteinska palatset Stockholm

Hessensteinska palatset på Riddarholmen i 2011 (til venstre) og 2006. Siden 1965 holder Svea hovrätt til i bygningen der den norske statsrådsavdelingen bodde og arbeidet fra sommeren 1822 til sommeren 1823.
(Foto: Wikimedia og Statens fastighetsverk).

Da Mathias Sommerhielm, justisminister i Christiania det meste av tiden siden 2. mars 1814, i juli 1822 gikk fra å være en av de to statsrådene ved Statsrådsavdelingen til å overta etter Anker som Norges statsminister, var det dermed i Hessensteinska palatset på Riddarholmen han tok fatt i sitt nye embete - sammen med de konstituerte statsrådene Paul Hansen Birch og Mathias Hagerup og fullmektigene Hans Kamstrup og Nicolai B. Olsen.

Peder Anker Mathias Sommerhielm

Brannen i Ministerhotellet på Blasieholmen kom like før Peder Anker ( til venstre, statsminister 1814-1822) sommeren 1822 overlot Statsrådsavdelingen i Stockholm til Mathias Sommerhielm (statsminister 1822-1827).
(Anker: foto av maleri av Fredric Westin 1815. Sommerhielm: maleri på Tomb herregård, foto: Berit Roald/SMK)
.

1. oktober 1822 ble Statsrådsavdelingen i Stockholm rammet av nok en tragedie, da nyutnevnt statssekretær (statsrådsekretær) Hagerup tok sitt liv etter å ha vært konstituert statsråd fra juli til september. Hagerup hadde vært sekretariatets sjef siden han var kommet til Stockholm sammen med Peder Anker, statsråd Peter Motzfeldt og fullmektigene Hans Kamstrup og Nicolai B. Olsen like før jul 1814.

Sammen hadde de funnet fram til og leid huset på Blasieholmen, etablert Statsrådsavdelingen og laget rutinene med norske statsrådsmøter hos kong Carl XIII og fra 1818 kong Carl Johan på Stockholms slott. Med sine gode franskkunnskaper var Hagerup blitt en krumtapp i kontakten med den kun fransktalende Carl Johan. Men Hagerup skal ha vært overarbeidet og i tvil om Carl Johan egentlig verdsatte hans innsats. Det ble tungsinnet som seiret.

Kilder:
Skjævesland, Odd Inge: Ministerhotellet. Unionens glemte maktarena, Oslo 2005.

Steffens, Haagen Krog: Den Norske Centraladministrations Historie 1814-1914, Kristiania 1914.