1814: Regjering og departementer blir til

Det var i 1814 Norge igjen ble selvstendig stat etter tiden som del av det dansk-norske rike siden 1536-1537. Regjering, regjeringssekretariat og departementer ble etablert i Christiania i mars, riksforsamlingen vedtok grunnlov og valgte konge på Eidsvolds Værk i mai.

Hendelsene ble utløst av at Napoleonskrigene tok slutt, og var mulige fordi det tok tid å iverksette fredstraktaten i Kiel av 14. januar 1814 - som overførte kongeriket Norge fra dansk til svensk overhøyhet. Først 4. november gikk Norge inn i personalunionen med Sverige.


Napoleon Bonaparte etter abdikasjonen som Frankrikes keiser 11. april 1814, i Fontainebleau øst for Paris – samme dag som den norske riksforsamlingen åpnet på Eidsvoll.
(Maleri: Paul Delaroche, foto: Museum der bildenden Künste, Leipzig).

I løpet av få måneder fikk Norge nå regjering og regjeringskontorer, nasjonalforsamling, grunnlov og konge. Det var gått snaut 280 år siden landet var blitt underlagt fullt dansk styre.

Nasjonal regjering med egne kontorer
Siden 3. mars 1814 – en drøy måned før riksforsamlingen møttes på Eidsvoll, har dermed regjeringsmøter vært holdt og kjerneoppgaver som i dag utføres i departementene og ved Statsministerens kontor, vært håndtert sammenhengende. Oppgavemessig er det Justisdepartementet, Finansdepartementet og Statsministerens kontors statsrådssekretariat som klarest representerer de ubrutte linjene siden 3. mars 1814.

Samtidig er det slik at disse organene ikke oppsto i et tomt rom i 1814, men kunne bygge på eksisterende danske administrative enheter i Christiania og København. I det perspektivet representerer Statsministerens kontor i dag en oppgavemessig fortsettelse av det danske Stattholderskapets kanselli, som i 1814 hadde vært i virksomhet i Christiania i 200 år. Departementene i Christiania ble i mars 1814 opprettet etter mønster av regjeringskollegiene og deres avdelinger i København.


Det var på Akershus slott forløperen til Statsministerens kontors statsrådssekretariat, Stattholderskapets kanselli, hadde sine lokaler fra tidlig på 1600-tallet. Senere flyttet man til festningens kommandantbolig nord for Festningsplassen. (Foto: Wikipedia).

Forløpere 1807-1810
Det var tilløp til nasjonale styringsorganer i Norge mot slutten av dansketiden. Årsaken var at krigshandlingene mellom Storbritannia og Danmark-Norge høsten 1807 gjorde kontakten mellom København og Christiania vanskelig. En midlertidig regjeringskommisjon med underlagte organer for forsyninger og statsregnskap, ble derfor opprettet i Christiania. En sivil og en militær domstol ble også opprettet.


Den danske prinsen Christian August, fra 1803 kommandant på Fredriksten festning i Halden, ble i 1807 president for den midlertidige regjeringskommisjonen i Christiania. Sent i 1809 ble han valgt til tronfølger i Sverige og adoptert av den barnløse kong Carl XIII under navnet Carl August. Han døde imidlertid brått i april 1810. Dette førte til at den franske feltmarskalken Jean-Baptiste Bernadotte samme år ble Sveriges tronfølger. (Foto: Wikipedia).

Regjeringskommisjonens virksomhet i Christiania opphørte høsten 1810, mens de underlagte organene fortsatte å fungere til 1814/1815.

21-mannsmøtet på Eidsvoll
Det første, svært midlertidige, norske styringsorganet i 1814 kan sies å være det møtet av 21 sentrale menn som prins Christian Frederik holdt på Eidsvolds Værk 16.-17. februar. Prinsen var dansk stattholder i Norge siden sommeren 1813, og valgte å arbeide for norsk selvstendighet da hans danske embete brått ble avviklet av Kielfreden.

Møtet ble holdt hos godseieren, embetsmannen og forretningsmannen Carsten Anker, fetter av senere statsråd Carsten Tank og senere statsminister Peder Anker, og mangeårig venn av Christian Frederik. Møtet rådet prinsen til å la folket velge en riksforsamling, som igjen skulle vedta grunnlov og velge konge.


Prins Christian Frederik, dansk stattholder i Norge 1813-1814, var initiativtager til at vinter- og vårmånedene i 1814 ble utnyttet slik at Norge fikk regjering, regjeringskontorer, riksforsamling og grunnlov.
(Maleri før avreisen til Norge 1813: J. L. Lund, foto: Eidsvoll1814).

Regjeringsrådet mars-mai 1814
Etter dette møtet på Eidsvoll erklærte prins Christian Frederik seg 19. februar som Norges regent. Han satte nå i gang valget av representanter til riksforsamlingen, før han 2. mars 1814 opprettet det første permanente norske styringsorganet siden 1536 - Regjeringsrådet. Medlemmene fikk tittelen regjeringsråd. Rådet møttes første gang 3. mars 1814, under prinsens ledelse i Paléet i Christiania.

Regjeringsrådets medlemmer 3. mars 1814 var:

 

 

 

 

Frederik Haxthausen
General, Christiania

(Foto: Eidsvoll1814).

Marcus Rosenkrantz
Riksbanksjef, Hafslund

(Foto: Eidsvoll1814).

Mathias Sommerhielm
Amtmann, Smaalenene
(Foto: SMK).

Jonas Collett
Amtmann, Buskerud
(Foto: Eidsvoll1814).

 

 

 

 

Carsten Tank
Godseier, Frederikshald

(Foto: Wikipedia).

Niels Aall
Godseier, Ulefos

(Foto: Wikipedia).

Carsten Anker
Verkseier, Eidsvold

(Foto: Wikipedia).

 

Alle unntatt Niels Aall hadde deltatt i møtet på Eidsvoll 16.-17. februar. Fem av dem skulle lede hvert sitt nyopprettede departement, Rosenkrantz skulle fortsatt lede Rigsbankens norske avdeling og Anker var 28. februar sendt til London for å tale et selvstendig Norges sak.

Som utenriksminister ønsket Christian Frederik generalløytnant Carl von Schmettow, påtroppende kommandant i Trondhjem, men Schmettow takket nei. Han var villig til å være Christian Frederiks sendemann til svenske myndigheter en periode, men vendte så tilbake til Trondhjem og sin nye kommando.


Regjeringsrådet møttes i Paléet, Ankerfamiliens tidligere bygård og fra 1805 konge- og stattholderbolig. Bygningen lå der et parkeringshus av samme navn nå ligger – mellom Strandgaten og Fred Olsens gate nær Oslo S.
(Foto 1905: Oslo Museum).

Regentskapssekretariat og departementer 3. mars 1814
De fem nye departementene dekket mange av det som til nå hadde vært den danske sentralforvaltningens ansvarsområder i Norge. Unntakene var kirke- og undervisningssaker, forsyningssaker, forsvarssaker og utenrikssaker. De skulle sorterte direkte under regenten, til dels med egne kommisjoner/komiteer.

Regjeringsrådets kontorer i Christiania fra 3. mars 1814, var:

Regentskapssekretariatet
Regjeringsrådets felleskontor med sekretariats- og samordningsoppgaver.
Under regent Christian Frederik.
Regentskapssekretær: stattholderskapssekretær Carl Henrik von Holten.
2 ansatte, økte snart til 6.

1. Departement
Finans-, regnskaps- og skattesaker
Regjeringsråd: Frederik Haxthausen og Carsten Tank.
Byråsjef: residerende kapellan Hans Justus Hanssen, krigsråd Christian Emanuel Fischer, revisor Peder Kierulf.
7 ansatte.

2. Departement
Innenrikssaker, som politi-, vei-, post-, skyss- og sesjonssaker
Regjeringsråd: Jonas Collett.
Byråsjef: Jens Munthe.
4 ansatte.

3. Departement
Juridiske saker og rettspleie
Regjeringsråd: Mathias Sommerhielm
Byråsjef: kammersekretær Hans Peter Ellefsen
4 ansatte.

4. Departement
Handels- og tollsaker
Regjeringsråd: Niels Aall.
Byråsjef: H. Holst
4 ansatte.

5. Departement
Økonomiske forvaltningsgrener, som offentlig industri, skog- og bergverksvesen.
Regjeringsråd: Carsten Anker, tiltrådte ikke siden han 28. februar var sendt i diplomatisk oppdrag til London.
Byråsjef: kaptein Gregers Fougner Lundh – bestyrte departementet.
4 ansatte.

Fra 1. og 3. departement løper det ubrutte oppgavemessige linjer til Finansdepartementet og Justisdepartementet i dag. Fra alle de fem første departementene løper det oppgavemessige linjer til flere av dagens departementer.


Tidlig i mars 1814 fikk de første departementene sine kontorer i Generalitetsgården, på hjørnet Dronningens gate/ Prinsens gate. I venstre bildekant taket på Katedralskolens gård i Dronningens gate 15.
(Foto ca. 1900: Anders B. Wilse/Oslo Museum).

Regentskapssekretariatet
Sekretær- og samordningsoppgavene for Regjeringsrådet la Christian Frederik til det kontoret han til nå hadde brukt som dansk stattholder i Norge, Stattholderskapets kanselli. Det holdt til i den daværende kommandantboligen på Akershus festning, som lå nord for Festningsplassen.


Kommandantboligen på Akershus festning lå i 1814 på nordsiden av Festningsplassen, i området bak det som siden 1840-årene er Den militære kontorbygning i Myntgaten - omtrent der Det nye ridehus (til venstre) nå ligger. (Foto: Øivind Østang/Statsministerens kontor).

Sjefen for Stattholderskapets kanselli siden 1810, den danske embetsmannen Carl von Holten, ble nå regentskapssekretær. Dels på grunn av konflikter skapt ved von Holtens tiltredelse i 1810, dels på grunn av pensjoneringer, var det bare én ansatt som ble med von Holten over i kontorets nye rolle: kammerassessor Ditlev Wilhelm Falchenberg Peckel, en nordmann som hadde tjenestegjort ved den midlertidige regjeringskommisjonens kontor 1809-1810.

Carl von Holten
Carl Henrik von Holten i 1815, etter at han var kommet hjem til Danmark fra sine år som stattholdersekretær og statssekretær i Christiania. I årene 1799-1809 hadde han vært offiser og embetsmann i den danske kolonien St. Croix i Karibien. (Foto: www.geni.com).

De to fikk nå raskt selskap av to fullmektiger, en sekretær og en skriver – totalt 6 ansatte. Peckel forble ansatt i sekretariatet, hele tiden som arkivar og kasserer, til sin død i 1867 – en tjenestetid på hele 58 år i sentralforvaltningen i Christiania.

Fra Regentskapssekretariatet - fra 19. mai 1814 kalt Statssekretariatet, fra 1. januar 1926 kalt Statsrådsekretariatet - løper det en ubrutt oppgavemessig linje til Statsministerens kontor, som sekretariatet ble en del av 1. juli 1969.


Statssekretariatet flyttet i 1840-årene fra Kommandantgården på Akershus festning til Tollbodgaten 13 (bygningen i venstre bildekant). Den var nabo til Departementsgården i Dronningens gate 15 (midt i bildet). Departementsgården besto av den opprinnelige Katedralskolebygningen (med søyler) og Generalitetsgården (til høyre med svart takstein).
(Maleri før 1880: Peter Andreas Blix/Oslo Museum).

Riksforsamlingen april-mai 1814
Under riksforsamlingen, som møttes på Eidsvolds Værk 10. april-20. mai 1814, deltok regjeringsrådene i åpnings- og avslutningshøytidelighetene og var ellers blant regentens rådgivere. Christian Frederik var på Eidsvoll mye av tiden, og det ble holdt regjeringsrådsmøter der 13. april og 18. mai.

Regjeringsråd Jonas Collett skriver i brev til sin kone 15. april 1814 dette om regjeringsmedlemmenes rolle i åpningsmøtet 11. april:

«De Deputerede gik først op i Salen og toge Plads; nu gik Processionen; først alle Officierer af Staben, saa alle Embedsmændene fra Christiania efter deres Rang, tilsidst Regjeringsraaderne og endelig allersidst Printzen, som ankommen i Salen tog Sæde i Stolen da hans Følge efter Rang stillede sig paa Trinene af Skammelen (podiet, red. anm.) og paa selve Skammelen omkring hans Person».

17. mai vedtok riksforsamlingen grunnloven og valgte prins Christian Frederik til Norges konge. 19. mai aksepterte Christian Frederik kongevalget og avla ed på grunnloven. Riksforsamlingsrepresentant Jacob Aall skriver i sine erindringer dette om prinsens følge under edsavleggelsen:

«Med Prindsen fulgte Regjeringsraadet, tvende Bisper, tvende Stiftsamtmænd, og flere Embedsmænd tillige med hans Adjutantskab».
Christian Frederiks edsavleggelse

En senere fremstilling av Christian Frederiks edsavleggelse som Norges konge, på Eidsvolds Værk 19. mai 1814. I følge samtidig kilder sto prinsen under edsavleggelsen foran sin stol på podiet, vendt mot forsamlingen.
(Illustrasjon av Andreas Bloch, foto: Wikipedia).

Etter at grunnloven hadde betegnet det utøvende organet som Statsrådet, og sagt at rådet skulle bestå av minst fem medlemmer med tittelen statsråd, ble dette stadfestet ved kongelig resolusjon av 18. mai 1814 og med virkning fra 19. mai. Rådets sammensetning ble ikke endret. Ved kongens fravær var det forutsatt at eldste statsråd ledet møtene. Regentskapssekretariatet fikk nå betegnelsen Statssekretariatet.

Arbeidet i Statsrådet, Statssekretariatet og departementene fortsatte i sporene fra 3. mars, nå som den utøvende makts organer med forankring i grunnloven. Statsrådet fikk nå egen forslagsrett.

Grunnlovens adgang til å tilkalle utenforstående til Statsrådets møter, ble benyttet første gang på Bygdøy kongsgård 6. juli 1814, da Statsrådet behandlet Preussens, Russlands, Storbritannias og Østerrikes ultimatum om unionen med Sverige. De tilkalte var godseier Peder Anker, oberst Diderik Hegermann, kommandør Jens Schou Fabricius og professor Georg Sverdrup - alle medlemmer av riksforsamlingens presidentskap, samt major Ludvig F. Brock og kaptein Holstein.

Til et par av statsrådsmøtene etter dette ble sekretæren i riksforsamlingens konstitusjonskomité, Christian Adolph Diriks, tilkalt i arbeidet med å forberede hvilke endringer som måtte gjøres i grunnlovendersom det skulle komme til en minnelig ordning om union mellom Sverige og Norge.

Krig og unionsforhandlinger
Sent i juli 1814 satte Sverige militær makt bak kravet på Norge, med politisk støtte av Storbritannia, Østerrike, Preussen og Russland. Carsten Tank hadde like før søkt og fått avskjed som statsråd.

Etter en kortvarig krig i Smaalenene (Østfold), ble svenske og norske forhandlere enige om våpenhvileavtale. I disse krigsukene i juli og august ble det holdt statsrådsmøter både i Spydeberg prestegård og Moss Jernverks administrasjonsbygning. 13. august ledet kong Christian Frederik sitt siste statsrådsmøte, i Moss. Der deltok også Christian Diriks, Georg Sverdrup og riksforsamlingens Christian Magnus Falsen og Wilhelm F. Koren Christie.

14. august godkjente Christian Frederik i Moss våpenhvileavtalen med Sverige, også kalt Mossekonvensjonen. 15. august ble avtalen godkjent av kronprins Carl Johan, i Kommandantgården i Fredrikstad. Avtalen fastsatte at kong Christian Frederik skulle overlate makten til Statsrådet og innkalle Stortinget, som Sveriges konge kunne sette seg i forbindelse med, og at Christian Frederik så skulle abdisere. Sverige hadde på sin side frafalt kravet om at Norges grunnlov måtte oppheves.

Førstestatsråd Haxthausen gikk av 20. august og ble etterfulgt av Rosenkrantz . Samme dag trakk kong Christian Frederik seg tilbake til Bygdøy kongsgård. Rosenkrantz ble dermed fungerende også statsoverhode. Finansdepartementet ble nå administrativt bestyrt av konstituert amtmann Poul Christian Holst (til 7. oktober) og deretter av assessor Jørgen Vogt. De to var ikke medlemmer av Statsrådet, men deltok i statsrådsmøter etter behov.

Etter at Rosenkrantz hadde overtatt som førstestatsråd, ble statsrådsmøter også holdt i hans hus i Dronningens gate 13 i Christiania.


Bygninger der statsrådsmøter ble holdt i juli og august 1814. Spydeberg prestegård (foto: spydebergprestegaard.com),


og Moss Jernverks hovedbygning (foto: Wikipedia).

Etter at Stortingets ekstraordinære sesjon i Christiania var åpnet 7. oktober, der førstestatsråd Rosenkrantz leste kong Christian Frederiks trontale, abdiserte Christian Frederik som Norges konge 10. oktober 1814. Han forlot Bygdøy samme kveld. Dårlig bør gjorde at han ble liggende ved kai på Larkollen den første natten, og deretter i Stavern i to uker. Så fulgte ti dagers stormfull seilas før han steg i land i Århus 4. november.

I 1815 ble Christian Frederik guvernør på Fyn. Han møtte i det danske statsrådet fra 1831. Fra 1839 til sin død i 1848 var han kong Christian VIII av Danmark.


Kong Christian VIII av Danmark i 1845.
(Maleri: J.V. Gertner, foto: Gisselfeld kloster).

Etter at Christian Frederik hadde abdisert, utnevnte Stortinget to ekstra statsråder: oberst Diderik Hegermann og kommandørkaptein Thomas Fasting. De gikk av 4. november.

Etter forhandlinger med svenske utsendinger, aksepterte Stortinget 4. november 1814 personalunionen med Sverige, reviderte grunnloven deretter og valgte kong Carl XIII av Sverige til Norges konge. I denne perioden var det så godt som daglige statsrådsmøter, i Paléet eller i førstestatsråd Rosenkrantz’ hus.

Union
11. november innsatte visekonge Carl Johan grev Hans Henrik von Essen som stattholder i Norge. Essen hadde formelt hatt dette embetet siden 13. februar 1814. De sittende statsrådene ble samtidig stadfestet i sine embeter. 18. november 1814 utnevnte kronprins Carl Johan godseier Peder Anker til det nye embetet som norsk statsminister med base i Stockholm, og seks nye statsråder. Blant disse var godseier Herman Wedel Jarlsberg, Ankers svigersønn, som ble finansminister og Statsrådets ledende skikkelse i Christiania.

 

 

Kronprins Carl Johan
(Foto: Wikipedia).

Stattholder Hans Henrik von Essen
(Foto: Wikipedia).

Statsrådet fortsatte med så godt som daglige møter - i Paléet dersom visekonge Carl Johan eller stattholder von Essen deltok, ellers i førstestatsråd Rosenkrantz’ hus.

Gjennom disse månedene gikk det administrative arbeidet i Statssekretariatet og departementene sin jevne gang. Fra tidlig i mars til sent i november gikk det ut mer enn 2.400 brev.

Omorganiserte departementer 30. november 1814
Ved kongelig kunngjøring av 30. november 1814 ble det fastsatt at seks statsråder skulle lede hvert sitt av de nå omorganiserte departementene i Christiania. Statsministeren og to statsråder skulle utgjøre den norske statsrådsavdelingen i Stockholm.

Den norske regjeringen besto nå av:

 

 

 

 

 

 

Statsminister
Peder Anker
Godseier
(Foto: SMK).
 

Statsråd Marcus
Rosenkrantz
Statsråd
(Foto: Eidsvoll1814).

Statsråd Mathias
Sommerhielm
Statsråd
(Foto: SMK).

Statsråd Jonas
Collett
Statsråd
(Foto: Eidsvoll1814).

Statsråd Carsten Anker
Statsråd
(Foto: Wikipedia).

Statsråd Herman Wedel Jarlsberg
Godseier
(Foto: DigitaltMuseum).

 

 

 

 

 

 

Statsråd Diderik
Hegermann
Generalmajor
(Foto: Eidsvoll1814).

Statsråd Niels
Treschow
Professor
(Foto:
Wikipedia).

Statsråd Christian
Diriks
Politidirektør
(Foto: Lokalhistoriewiki).

Statsråd Christian Krohg
Professor
(Foto: Wikipedia).

Statsråd Peter
Motzfeldt
Kaptein
(Foto: Wikimedia).

Statsråd Severin
Løvenskiold
Godseier
(Foto: Wikipedia).

Niels Aall hadde fått avskjed 28. november, mens Carsten Anker fikk avskjed da han i mai 1815 avsluttet sitt diplomatiske oppdrag i London. Christian Krohg og Peter Motzfeldt ble de to første statsrådene ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, mens Severin Løvenskiold var blitt utnevnt til statsråd 28. november, som forhandler i gjeldsoppgjøret med Danmark.

Regjeringskontorene i Christiania var nå:

Statssekretariatet
Regjeringens felleskontor.
Stattholder: Hans Henrik von Essen.
Statssekretær: krigsråd Christian Emanuel Fischer, fra 2. desember kst. amtmann Poul Christian Holst.
6 ansatte.

Statssekretariatets kontor ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm
Statsminister: Peder Anker
Ekspedisjonssekretær: krigsråd Mathias Hagerup.
Nærmere 10 ansatte.

1. Departement
Kirke- og undervisningssaker, også kultursaker, fattigomsorg og milde stiftelser
- overtok blant annet sakene som siden 2. mars hadde vært behandlet av «Commiteen for Oplysningsfaget, Skolevæsenet og Besættelsen af geistlige Embæter».
Statsråd: Niels Treschow.
Ekspedisjonssekretær: Peter Vogt.
3 ansatte.

2. Departement
Justissaker.
Statsråd: Mathias Sommerhielm.
Byråsjef: auditør Abraham Falch Muus.
5 ansatte.

3. Departement
Politisaker, også fengsels-, skyss-, vei-, post- og medisinalvesen.
Statsråd: Christian Diriks.
Byråsjef: Jens Munthe.
7 ansatte.

4. Departement
Innenrikssaker, statens forretningsdrift og økonomi, som land- og bergvesenet, skoger, fiskerier, kanaler, havner og distrikter.
Statsråd: Jonas Collett.
Ekspedisjonssekretær: professor Ludvig Stoud Platou.
3 ansatte.

5. Departement
Finans-, handels- og tollsaker.
Statsråd: Herman Wedel Jarlsberg.
Førsteekspedisjonssekretær: finansassessor Jørgen Vogt.
14 ansatte.

6. Departement
Krigsadministrasjonen, festninger og anlegg, fyr-, los- og signalvesen
Statsråd: Diderik Hegermann.
Ekspedisjonssekretær: krigsråd Herman Ruge.
9 ansatte.

I tillegg til 5. og 2. Departement, som her videreførte de ubrutte oppgavemessige linjene fra 2. mars 1814 til Finansdepartementet og Justisdepartementet i dag, så man her starten på de ubrutte oppgavemessige linjene fra 1. og 6. Departement til henholdsvis Kunnskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet i dag. Fra alle disse seks departementene løper det oppgavemessige linjer også til andre av dagens departementer.

Innledende fase til 1819
Våren 1815 økte antallet departementer til syv, ved at det i mars ble opprettet et eget marinedepartement. Men etter en omfattende omorganisering i 1818, var antallet departementer fra 1819 igjen fem. Med unntak av at det i 1822 kom til et eget revisjonsdepartement, skulle 1819-ordningen komme til å vare lenge.

Statsrådsmøtene ble nå holdt hos stattholderen eller førstestatsråden i Stiftsgården i Rådhusgaten 13. Når kongen var i byen ble møtene holdt hos ham - som oftest i Paléet, fra 1849 på Slottet.


Stiftsgården i Rådhusgaten 13 i Christiania.
(Foto 1870: S.B. Mejdell/Oslo Museum).


Det kongelige slott, tegning ca. 1845. (Foto: Helge Hovland, Det kongelige hoff).

Linje fra 1829
Den andre oppgavemessige linjen som i dag videreføres av Statsministerens kontor, oppgaven som regjeringssjefens sekretariat, startet 2. juli 1829 ved at stattholderens kontor i Christiania ble utvidet med en stilling som «Sekretær for Den norske regjerings formann» – det vil si for stattholderen eller den norske statsråden som ble betegnet som førstestatsråd og som ledet regjeringsmøtene i kongens og stattholderens fravær. Fra sommeren 1873 betjente denne stillingen det nye statsministerembetet i Kristiania, som ble opprettet da stattholderembetet ble nedlagt.

Denne sekretærstillingen bisto regjeringssjefen i Christiania med administrative oppgaver som ikke gjaldt selve regjerings- og statsrådsakene. Disse ble fortsatt ivaretatt av Statssekretariatet.

Fra denne sekretærstillingen løper en oppgavemessig linje via stillingen som Statsministerens sekretær i 1905-1906, med avbrudd 1906-1939 fordi statsministeren da også var sjef for et departement, til statsministeren igjen fikk egen sekretær i oktober 1939 og begrepet Statsministerens kontor ble tatt i bruk.

 

 

Det var førstestatsråd Jonas Collett som først fikk nyte godt av en egen sekretær for den norske regjerings "formann", fra 1. juli 1829. (Foto: Eidsvoll1814).

Sekretæren var Christian Holst som i mange tiår kombinerte stillingen med oppgaven som overintendant og senere sjef for Den kongelige hofforvaltning og oppgaven som universitetssekretær.
(Foto 1860-årene: Claus P. Knudsen/Oslo Museum).

                                                                       *** 

Utviklingen av de norske regjeringskontorene siden 1814, kan beskrives som nedenfor. Detaljer om de enkelte saksområdene finnes i budsjettproposisjoner og kongelige resolusjoner der de enkelte endringene i departementsstrukturen beskrives.

1814-1905
3. mars 1814 var regjeringskontorene i Christiania Regentskapssekretariatet og fem departementer: 1. Departement (finanssaker), 2. Departement (innenrikssaker), 3. Departement (justissaker), 4. Departement (handelssaker), 5. Departement (økonomiske saker). 19. mai 1814 endret Regentskapssekretariatet navn til Statssekretariatet. 30. november 1814 ble regjeringskontorene omorganisert slik: Statssekretariatet, 1. Departement (kirke- og undervisningssaker), 2. Departement (justissaker), 3. Departement (politisaker), 4. Departement (innenrikssaker), 5. Departement (finanssaker), 6. Departement (forsvarssaker). I Stockholm ble Statssekretariatets kanselli opprettet ved den norske statsrådsavdelingen. I 1815 ble 7. Departement (marinesaker) opprettet mens 6. Departement fikk ansvar for armésakene.

I 1819 ble antallet departementer redusert til fem: Kirke- og undervisningsdepartementet, Justis- og politidepartementet, Finansdepartementet, Armédepartementet, Marinedepartementet. I 1822 ble Revisjonsdepartementet opprettet. I 1829 kom deltidsstillingen som Sekretær for den norske regjerings formann, i Christiania, som bisto stattholderen og førstestatsråden på områder som Statssekretariatet ikke dekket.

Det gikk nå til dels lange perioder mellom de neste departementsendringene. I 1846 ble Indredepartementet opprettet. I 1860 ble Postdepartementet opprettet, for i 1861 å bli en del av Marinedepartementet som skiftet navn til Marine- og postdepartement. I 1873 ble statsministerembetet i Christiania opprettet, med bistand fra Statssekretariatet og Sekretæren for den norske regjerings formann. I Stockholm fortsatte det norske statsministerembetet i rang etter statsministerembetet i Christiania. I 1885 ble Marine- og postdepartementet innlemmet i Armédepartementet, som endret navn til Forsvarsdepartementet. Samme år ble Arbeidsdepartementet opprettet.

I 1899 fikk Indredepartementet en utenriksavdeling. I 1900 ble Landbruksdepartementet opprettet. I 1903 ble Indredepartementet avløst av et Departement for utenriks-, handels-, sjøfarts- og industrisaker, kalt Handelsdepartementet.

I denne perioden økte antall ansatte i regjeringskontorene fra 53 i 1815 til 475 i 1905. På grunn av hovedregelen om at to statsråder i unionstiden skulle tjenestegjøre et år om gangen ved den norske statsrådsavdelingen i Stockholm, var det hyppige statsrådskifter i de fleste departementene. Samtidig var det nokså vanlig at statsrådene etter oppholdet i Stockholm, vendte tilbake til det departementet i Christiania som de hadde bestyrt.

1905-1940
Også i denne perioden var endringene i departementsstrukturen nokså få, selv om det kunne være til dels betydelige endringer i arbeidsoppgavene dem imellom.

I 1905 førte unionsoppløsningen til at Handelsdepartementets utenriksavdeling ble eget Utenriksdepartement. Stillingen som Sekretær for den norske regjerings formann skiftet samme år navn til Statsministerens sekretær, før den ble nedlagt i 1906. Statsministeren fikk nå sekretærbistand fra det departementet han var sjef for. I 1906 ble Statssekretariatets kanselli i Stockholm nedlagt som følge av unionsoppløsningen.

I 1913 ble Handels-, sjøfarts- og industridepartementet omorganisert til et Departement for sosiale saker, handel, skipsfart og industri, kalt Sosialdepartementet. I 1916 ble det opprettet et nytt Handels-, skipsfarts-, industri-, håndverk- og fiskeridepartement, kalt Handelsdepartementet. I 1916 ble det på grunn av første verdenskrig opprettet et Provianteringsdepartement, og i 1917 et Industriforsyningsdepartement. I 1918 ble Revisjonsdepartementet nedlagt, mens Industriforsyningsdepartementet og Provianteringsdepartementet ble nedlagt i henholdsvis 1920 og 1922.

I 1926 endret Statssekretariatet navn til Statsrådsekretariatet, administrativt plassert under Justisdepartementet. I 1939 ble stillingen som Statsministerens sekretær gjenopprettet og betegnelsen Statsministerens kontor tatt i bruk, fordi statsministeren ble fritatt for også å være departementssjef. Samtidig ble Forsyningsdepartementet opprettet.

Antallet ansatte i regjeringskontorene økte fra 475 i 1905 til 1.089 i 1940.

1940-1945
Under den norske regjeringens eksil i London under andre verdenskrig ble Statsministerens kontor, Statsrådsekretariatet og departementene etablert der fra 1940. I 1942 endret Forsyningsdepartementet navn til Forsynings- og gjenreisningsdepartementet. Samtidig ble Skipsfartsdepartement opprettet. Får uker etter fredsslutningen i 1945 var det meste av departementsstrukturen i London avviklet og tilbakeført til Oslo.

I Oslo ble Statsrådsekretariatet og de fleste departementene i 1940 underlagt nazistisk styre, mens Statsministerens kontor, Utenriksdepartementet og Forsvarsdepartementet ble nedlagt. I løpet av krigsårene ble det opprettet et kultur- og folkeopplysningsdepartement, et innenriksdepartement, et politidepartement, et sjøfartsdepartement, et arbeidstjeneste- og idrettsdepartement, et næringsdepartement og et trafikkdepartement. Ved fredsslutningen i 1945 ble denne strukturen annullert, og strukturen fra før krigen gjenopprettet.

I 1945 var det nær 500 ansatte som kom hjem fra de norske regjeringskontorene i London, mens antall ansatte i regjeringskontorene under nazistisk styre i Oslo hadde fra vel 1.000 i 1940 til nær 2.000 i 1945. I løpet av 1945 og 1946 ble det totale antallet ansatte redusert til ca. 2.000.

Perioden siden 1945 karakteriseres av til dels hyppige endringer i departementsstrukturen, med årene 1988-1998 som en topp. Mye av det som omtales her, er formelt sett nedleggelse og opprettelse av departementer. I et forsøk på å synliggjøre den reelle kontinuiteten i oppgaver, embetsverk og departementslokaler, omtales slike endringer her som navne- og oppgaveendringer. Den til dels hyppige flyttingen av avdelinger og seksjoner i departementer som har vært mest berørt av endringer i denne perioden, er det dessverre ikke mulig å omtale på denne begrensede plassen.

1945-1950:
I 1945 ble Skipsfartsdepartementet nedlagt. I 1946 endret Arbeidsdepartementet navn og oppgaver til Samferdselsdepartementet. Samme år ble Fiskeridepartementet opprettet. I 1947 endret Handels-, skipsfarts- og industridepartementet navn og oppgaver til Industridepartementet. Samme år ble et nytt Handelsdepartement opprettet. I 1948 ble Kommunal- og arbeidsdepartementet opprettet. Forsynings- og gjenreisningsdepartementet ble nedlagt i 1950.

1951-1960:
I 1955 endret Handelsdepartementet navn og oppgaver til Handels- og skipsfartsdepartementet. Samme år ble Lønns- og prisdepartementet opprettet. I 1956 fikk Statsministerens kontor faste statssekretær- og ekspedisjonssjefembeter, etter at kontorets stillinger hadde vært midlertidige siden 1945. Samme år ble Familie- og forbrukerdepartementet opprettet.

1961-1970:
I 1969 ble Statsrådsekretariatet nedlagt og oppgavene lagt til Statsministerens kontor.

1971-1980:
I 1972 ble Lønns- og prisdepartementet nedlagt, samtidig som Familie- og forbrukerdepartementet endret navn og oppgaver til Forbruker- og administrasjonsdepartementet. Samme år ble Miljøverndepartementet opprettet. I 1974 ble Havrettssekretariatet opprettet. Sekretariatet ble nedlagt i 1978. Samme år ble Olje- og energidepartementet opprettet. I 1980 ble Planleggingssekretariatet opprettet.

1981-1990:
I 1981 ble Planleggingssekretariatet nedlagt. I 1982 ble Kultur- og vitenskapsdepartementet opprettet. I 1983 ble Sekretariatet for utviklingshjelp opprettet, før det i 1984 ble omdannet til Departementet for utviklingshjelp. I 1988 endret Industridepartementet navn og oppgaver til Næringsdepartementet. Samme år ble Handels- og skipsfartsdepartementet nedlagt og sakene lagt til egen statsråd i Utenriksdepartementet. I 1990 ble Departementet for utviklingshjelp nedlagt og sakene lagt til egen statsråd i Utenriksdepartementet. I 1990 endret Kirke- og undervisningsdepartementet navn og oppgaver til Utdannings- og forskningsdepartementet, Kommunal- og administrasjonsdepartementet til Kommunaldepartementet, Forbruker- og administrasjonsdepartementet til Familie- og forbrukerdepartementet og Kultur- og vitenskapsdepartementet til Kirke- og kulturdepartementet. Samtidig ble Arbeids- og administrasjonsdepartementet opprettet.

1991-2000:
I 1991 endret Utdannings- og forskningsdepartementet navn og oppgaver til Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet, Familie- og forbrukerdepartementet til Barne- og familiedepartementet og Kirke- og kulturdepartementet til Kulturdepartementet. I 1993 endret Næringsdepartementet navn og oppgaver til Nærings- og energidepartementet, Kommunaldepartementet til Kommunal- og arbeidsdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet til Administrasjonsdepartementet og Sosialdepartementet til Sosial- og helsedepartementet. Samme år ble Olje- og energidepartementet nedlagt. I 1996 ble Planleggingssekretariatet opprettet. I 1997 endret Nærings- og energidepartementet navn og oppgaver til Nærings- og handelsdepartementet, samtidig som ordningen med handelsminister i Utenriksdepartementet ble opphevet. Samme år endret Administrasjonsdepartementet navn og oppgaver til Planleggings- og samordningsdepartementet, mens Planleggingssekretariatet ble nedlagt. Samme år ble Olje- og energidepartementet opprettet. I 1998 endret Kommunal- og arbeidsdepartementet navn og oppgaver til Kommunal- og regionaldepartementet og Planleggings- og samordningsdepartementet til Arbeids- og administrasjonsdepartementet. I 2000 endret Finans- og tolldepartementet navn til Finansdepartementet.

2001-2010:
I 2002 endret Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet navn og oppgaver til Utdannings- og forskningsdepartementet, Sosial- og helsedepartementet til Sosialdepartementet og Kulturdepartementet til Kultur- og kirkedepartementet. Samtidig ble Helsedepartementet opprettet. I 2004 endret Sosial- og helsedepartementet navn og oppgaver til Arbeids- og sosialdepartementet, Landbruksdepartementet til Landbruks- og matdepartementet, Fiskeridepartementet til Fiskeri- og kystdepartementet, Planleggings- og samordningsdepartementet til Moderniseringsdepartementet og Helsedepartementet til Helse- og omsorgsdepartementet. I 2006 endret Utdannings- og forskningsdepartementet navn og oppgaver til Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet til Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Barne- og familiedepartementet til Barne- og likestillingsdepartementet og Moderniseringsdepartementet til Fornyings- og administrasjonsdepartementet. I 2010 endret Arbeids- og inkluderingsdepartementet navn og oppgaver til Arbeidsdepartementet, Barne- og likestillingsdepartementet til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, Kultur- og kirkedepartementet til Kulturdepartementet og Fornyings- og administrasjonsdepartementet til Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

2010-2014:
I 2012 endret Justis- og politidepartementet navn til Justis- og beredskapsdepartementet. I 2013 ble ordningen med egen utviklingsminister i Utenriksdepartementet opphevet. I 2014 endret Arbeidsdepartementet navn til Arbeids- og sosialdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet navn og oppgaver til Nærings- og fiskeridepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet navn og oppgaver til Kommunal- og moderniseringsdepartementet og Miljøverndepartementet navn og oppgaver til Klima- og miljødepartementet. Samtidig ble Fiskeri- og kystdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet nedlagt.

Antall ansatte i regjeringskontorene økte fra rundt 2.000 i 1946 til rundt 4.600 i 2014, utenrikstjenesten inkludert.

                                                                       ***

Oversikt for hvert departement/sekretariat

1814

  • 1814. Regentskapssekretariatet opprettet 2. mars.
    Navneendring til Statssekretariatet 1814, Statsrådsekretariatet 1926. Administrativt under Justisdepartementet.
    Nedlagt 1969, sakene overført til Statsministerens kontor.
  • 1814. 3. Departement (justissaker) opprettet 2. mars.
    Navneendring til 2. departement 1814, Justis- og politidepartementet 1819, Justis- og beredskapsdepartementet 2012.
  • 1814. 2. Departement (innenrikssaker) opprettet 2. mars.
    Navneendring til 4. departement (innenrikssaker) 1814.
    Nedlagt 1819, sakene overført til Finansdepartementet.
  • 1814. 4. Departement (handelssaker) opprettet 2. mars.
    Nedlagt 1814, sakene overført til 5. departement (finanssaker).
  • 1814. 1. Departement (finanssaker) opprettet 2. mars.
    Navneendring til 5. departement (finanssaker) 1814, Finans-, handels- og tolldepartementet 1819, Finans- og tolldepartementet 1846, Finansdepartementet 2000.
  • 1814. 5. Departement (økonomiske saker) opprettet 2. mars.
    Nedlagt 1814, sakene overført til 5. departement (finanssaker).
  • 1814. Stattholderembete i Christiania opprettet 11. november.
    Opphevet 21. juli 1873, erstattet av nytt statsministerembete.
  • 1814. Norsk statsministerembete opprettet 18. november, base i Stockholm.
    Endret til norsk statsministerembete i Stockholm 21. juli 1873, med rang etter statsministerembetet i Kristiania. Opphevet ved unionsoppløsningen i 1905.
  • 1814. Statssekretariatets kanselli i Stockholm opprettet 30. november.
    Nedlagt 1906, sakene overført til Statssekretariatet i Kristiania.
  • 1814. 1. Departement (kirke- og undervisningssaker) opprettet 30. november.
    Navne- og oppgaveendring til Kirke- og undervisningsdepartementet 1819, Utdannings- og forskningsdepartementet 1990, Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1991, Utdannings- og forskningsdepartementet 2002, Kunnskapsdepartementet 2006.
  • 1814. 3. Departement (politisaker) opprettet 30. november.
    Nedlagt 1819, sakene overført til Justis- og politidepartementet.
  • 1814. 6. Departement (krigsadministrasjon) opprettet 30. november.
    Navne- og oppgaveendring til Armedepartementet 1819, Forsvarsdepartementet 1885.

1815-1905

  • 1815. Marinedepartementet opprettet 31. mars.
    Navne- og oppgaveendring til Marine- og postdepartementet 1861.
    Nedlagt 1885, sakene overført til Forsvarsdepartementet.
  • 1822. Revisjonsdepartementet opprettet 26. mars.
    Nedlagt 1918, sakene overført til Statsrevisjonen - fra 1938 Riksrevisjonen.
  • 1829. Sekretær for den norske regjerings formann opprettet 4. juli.
    Navneendring til Statsministerens sekretær 1905.
    Nedlagt 1906, oppgaven ivaretatt i departement bestyrt av statsministeren.
    Gjenopprettet 1939.
  • 1846. Indredepartementet opprettet 1. januar.
    Fortsatte oppgavemessig i Handelsdepartementet 1903, Sosialdepartementet 1913, Sosial- og helsedepartementet 1993, Sosialdepartementet 2002, Arbeids- og sosialdepartementet 2004, Arbeids- og inkluderingsdepartementet 2006, Arbeidsdepartementet 2010, Arbeids- og sosialdepartementet 2014.
  • 1861. Postdepartementet opprettet 18. august.
    Nedlagt 1861, sakene overført til Marine- og postdepartementet.
  • 1873. Statsministerembete i Kristiania opprettet 21. juli, etter nedlegging av det svenske stattholderembetet. Det norske statsministerembetet i Stockholm fortsatte til unionsoppløsningen i 1905, med rang etter statsministerembetet i Kristiania.
  • 1885. Marine- og postdepartementet opprettet 1. mai.
    Nedlagt 1885, sakene overført til Forsvarsdepartementet og Indredepartementet.
  • 1885. Arbeidsdepartementet opprettet 1. september.
    Fortsatte oppgavemessig i Samferdselsdepartementet 1946.
  • 1900. Landbruksdepartementet opprettet 1. april, utskilt fra Indredepartementet.
    Navne- og oppgaveendring til Landbruks- og matdepartementet 2004.

1905-1945

  • 1905. Utenriksdepartementet opprettet 1. desember, utskilt fra Handelsdepartementet.
  • 1916. Provianteringsdepartementet opprettet 26. august.
    Nedlagt 1922, sakene overført til Sosialdepartementet og Landbruksdepartementet.
  • 1916. Handels- og sjøfartsdepartementet opprettet 1. oktober.
    Fortsatte oppgavemessig i Industridepartementet 1947, Næringsdepartementet 1988, Nærings- og energidepartementet 1993, Nærings- og handelsdepartementet 1997, Nærings- og fiskeridepartementet 2014.
  • 1917. Industriforsyningsdepartementet opprettet 30. juli.
    Nedlagt 1920, sakene overført til Forsvarsdepartementet, Finansdepartementet, Handelsdepartementet og Provianteringsdepartementet.
  • 1939. Forsyningsdepartementet opprettet 1. oktober.
    Navne- og oppgaveendring til Forsynings- og gjenreisningsdepartementet 1942.
    Nedlagt 1950.
  • 1939. Statsministerens kontor opprettet 2. oktober, ved gjenoppretting av stillingen som statsministerens sekretær. Permanent politisk ledelse og embetsverk 1956.
  • 1940-1945. Regjeringskontorene delt mellom departementer under regjeringens kontroll i London, og restdepartementer under nazistisk kontroll i Oslo. Nye departementer som ble opprettet i Oslo under krigen, ble annullert da krigen var over.
  • 1942. Skipsfartsdepartementet opprettet i London 1. oktober.
    Nedlagt 1945, sakene overført til Handelsdepartementet.

1946-

  • 1946. Fiskeridepartementet opprettet 1. juli.
    Navne- og oppgaveendring til Fiskeri- og kystdepartementet 2004.
    Nedlagt 2013, sakene overført til Nærings- og fiskeridepartementet og Samferdselsdepartementet.
  • 1947. Handelsdepartementet opprettet 6. desember.
    Fortsatte oppgavemessig i Handels- og skipsfartsdepartementet 1955.
    Nedlagt 1987, sakene overført til Utenriksdepartementet.
  • 1948. Kommunal- og arbeidsdepartementet opprettet 20. desember.
    Navne- og oppgaveendring til Kommunaldepartementet 1990, Kommunal- og arbeidsdepartementet 1993, Kommunal- og regionaldepartementet 1998, Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2014.
  • 1955. Lønns- og prisdepartementet opprettet 1. august.
    Nedlagt 1972, sakene overført til Finansdepartementet og Forbruker- og administrasjonsdepartementet.
  • 1956. Familie- og forbrukerdepartementet opprettet 21. desember.
    Navne- og oppgaveendring til Forbruker- og administrasjonsdepartementet 1972, Familie- og forbrukerdepartementet 1990, Barne- og familiedepartementet 1991, Barne- og likestillingsdepartementet 2006, Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2010.
  • 1972. Miljøverndepartementet opprettet 8. mai.
    Navne- og oppgaveendring til Klima- og miljødepartementet 2014.
  • 1974. Havrettssekretariatet opprettet 27. september.
    Nedlagt 1978, sakene overført til Utenriksdepartementet.
  • 1978. Olje- og energidepartementet opprettet 11. januar.
    Nedlagt 1993, sakene overført til Nærings- og energidepartementet.
  • 1980. Planleggingssekretariatet opprettet 1. januar.
    Nedlagt 1981, sakene overført til Finansdepartementet.
  • 1982. Kultur- og vitenskapsdepartementet opprettet 1. januar.
    Navne- og oppgaveendring til Kirke- og kulturdepartementet 1990, Kulturdepartementet 1991, Kultur- og kirkedepartementet 2002, Kulturdepartementet 2010.
  • 1983. Sekretariatet for utviklingshjelp opprettet 17. juni.
    Nedlagt 1984, sakene overført til Departementet for utviklingshjelp.
  • 1984. Departementet for utviklingshjelp opprettet 1. januar.
    Nedlagt 1988, sakene overført til Utenriksdepartementet.
  • 1990. Arbeids- og administrasjonsdepartementet opprettet 1. januar.
    Navne- og oppgaveendring til Administrasjonsdepartementet 1993, Planleggings- og samordningsdepartementet 1997, Arbeids- og administrasjonsdepartementet 1998, Moderniseringsdepartementet 2004, Fornyings- og administrasjonsdepartementet 2006, Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 2010.
    Nedlagt 2013, sakene overført til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Samferdselsdepartementet, Kulturdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.
  • 1996. Planleggingssekretariatet opprettet 25. oktober.
    Nedlagt 1997, sakene overført til Planleggings- og samordningsdepartementet.
  • 1997. Olje- og energidepartementet opprettet 1. januar.
  • 2002. Helsedepartementet opprettet 1. januar.
    Navne- og oppgaveendring til Helse- og omsorgsdepartementet 2004.

Kilder:
Christian Frederiks dagbok fra 1814, Oslo 1954, Riksarkivet
Fure, Eli: Eidsvoll 1814. Hvordan grunnloven ble til, Oslo 1989, Riksarkivet
Holmene, Ulf: Tilbake til 1814 – nok en gang!, i Fortidsminneforeningens årbok 2013, Oslo 2013
Kolsrud, Ole: Maktens korridorer – Regjeringskontorene 1814-1940, Oslo 2001
Steffens, Haagen Krog: Den Norske Centraladministrations Historie 1814-1914, Kristiania 1914
Statsministerens kontor: Norges regjeringer siden 1814, www.regjeringen.no
Tidligere førstearkivar Ole Kolsrud, Riksarkivet
Tidligere konservator Harald Moberg, Akershus festning
Direktoratet for forvaltning og IKT

 

Til toppen