1971: "- godt nedsunket i bibliotekets lenestoler"

Fra innflyttingen sent i 1958 til det i løpet av 1980-årene ble behov for mer kontorplass, lå Statsministerens kontors bibliotek der inngangssluse og vaktskranke lå 22. juli 2011. Pressekonsulentvikar Wiktor Martinsen trivdes i 1971-1972 ikke helt i matpausene i biblioteket.


Statsministerens kontors bibliotek i 15. etasje i Høyblokken i 1959. Gjennom døren i nord sees statsministerens møterom (senere kalt Møterom I), med møblementet som 1990-2011 stod på Møterom I i 16. etasje og i 2011 fikk sin plass på møterom 5 i 3. etasje i Glacisgaten 1 på Akershus festning.
(Foto: Teigens fotoatelier/Nasjonalmuseet).

I boken Javel, statsministre. Femten trapper opp og rett ned igjen skriver Martinsen (da 33) dette om sin opplevelse av matpausene i SMKs bibliotek tidlig på 1970-tallet:

"... forsiktige og stille bevegelser"
"Den litt stive, gammelmodige og høflige embetsmannstonen var der i alle sammenhenger, også under våre felles frokoster i kontorets bibliotek. Vi satt godt nedsunket i bibliotekets lenestoler. Alltid på våre faste plasser. Det var sjelden noen overraskelser i matvegen. De samme rundstykkene, med ost og servelat, tekanna, med teposehyssingene hengende ut under lokket. Med sakte, forsiktige og stille bevegelser forsynte de eldre embetsmennene seg av rundstykkefatet ...".


Statsministerens kontors ekspedisjonssjef for sikkerhetspolitiske saker 1956-1973, Andreas Andersen, på et noe bedre spisested enn kontorets bibliotek. (Foto: Arbark).

"... med andakt og dårlig matlyst"
Martinsen fortsetter:

"Samtalene under de halvtimelange frokostene gikk alltid bakover i tid. Det kunne være ekspedisjonssjef Andreas Andersen som mimret om sine mange reiser i utlandet sammen med statsminister Gerhardsen, som utenriks- og sikkerhetspolitisk rådgiver, eller det var ekspedisjonssjef Gullvåg (Arnfinn Guldvog, red. anm.) som bidro med historier fra tidligere tider i Oslo-partiet eller om politiske tildragelser under Gerhardsen-regimets mange år i posisjon ... .
Kunne det virke annet enn skremmende på en fersk og nyrekruttert vikarkonsulent?
Jeg spiste mine rundstykker med andakt og dårlig matlyst. Når ekspedisjonssjefene og statssekretærene tok etter servietten, gikk det et lettelsens sukk gjennom kroppen. ... i mål også i dag, og uten å ha sluppet ut noen pinlig tåpelighet, sagt noe latterlig eller på andre måter irritert kontorets ypperste presteskap".

"... laveste tjenestegrad"
Martinsen skriver at disse frokostene ikke var for alle ved kontoret:

"Jeg representerte den desidert laveste tjenestegrad som hadde adkomst til dette aller helligste, hvor også Trygve Bratteli og seinere (Lars, red. anm.) Korvald delte brødet med sine ansatte. Jeg lyttet intenst etter visdomsord og nye ting jeg kunne ta med meg, trakk pusten og holdt ut. Her måtte en kunne lære masse, tenkte jeg. - Og særlig fra statsministerhold."


Trygve Bratteli, statsminister 1971-1972 og 1973-1976.
(Foto: Statsministerens kontor).

"Fy søren, altså!"
En dag Bratteli fant tid til å være med i matpausen i Statsministerens kontors bibliotek, mens EF-striden gikk som verst høsten 1972, tok han ut sin frustrasjon over noe han hadde opplevet ved å drive knyttneven i håndflaten og slå til med det Martinsen kaller et kraftig banneord:

"... utbruddet fikk en sterk effekt på forsamlingen. Ærverdige ekspedisjonssjef Andersen formelig lettet i lenestolen. Noe tilsvarende hadde åpenbart aldri vært ytret mellom hyllene i biblioteket på Statsministerens kontor i dette århundre!
Men byråkratene har jo ord på seg for å være både lærenemme og tilpasningsdyktige. Det gikk ikke lang tid før ekspedisjonssjefen med ansvar for de diplomatiske forbindelser (
Andersen, red. anm.), så godt han kunne forsøkte å følge opp statsministerens saftige ordbruk. Han hadde forberedt seg godt, og noe jeg aldri hadde hørt tidligere kom for første gang over ekspedisjonssjefens lepper: - Fy søren, altså!"

Wiktor Martinsen var 1971-1972 vikar for mangeårig pressekonsulent ved Statsministerens kontor John Hornslien. Stillingen var forløperen til stillingen som informasjonssekretær/ informasjonssjef/ kommunikasjonssjef. Martinsen kom senere tilbake som politisk rådgiver for statsminister Odvar Nordli 1980-1981 og pressestatssekretær for statsminister Gro Harlem Brundtland i 1981.


Wiktor Martinsen et tiår etter opplevelsene i biblioteket, da han var statssekretær hos statsminister Gro Harlem Brundtland i 1981. (Foto: Arbark).

Kilde:
Martinsen, Wiktor: Javel, statsministre. Femten trapper opp og rett ned igjen, Oslo 1998.