Innledning

Dette er glimt fra historien om Statsministerens kontor (1939-) og de mer ukjente forløperne Statssekretariatet/Statsrådsekretariatet (1814-1969) og Sekretæren for den norske regjerings formann/ Statsministerens sekretær (1829-1906).

Dette er ikke en uttømmende historisk og politisk fremstilling, men bildelagte glimt fra sentrale norske regjeringskontorers historie siden 1814.

Det var i 1814 Norge fikk nasjonale styringsorganer igjen etter å ha vært en del av det dansk-norske rike siden 1536/1537. Regjering og regjeringskontorer ble opprettet av regent Christian Frederik 2. mars 1814, mens valgene til riksforsamling var i gang. Norges organer for utøvende makt har dermed vært i sammenhengende virksomhet siden da.

Det er et mønster i europeiske monarkier at det som var monarkens sekretariat for å samordne statsstyringen – betegnet som Statssekretariatet eller tilsvarende, er blitt underlagt det ledende regjeringsmedlemmet, i Norden kalt statsministeren, i takt med avviklingen av den personlige kongemakten.

Denne utviklingen fikk et annerledes forløp i Norge. Det som i Sverige og Danmark tidlig ble et felleskontor for statsråd og regjering - Statsrådsberedningen i Stockholm og Statsministeriet i København, var i Norge to atskilte enheter helt til sommeren 1969. Da ble det konstitusjonelle organet Statsrådsekretariatet del av det langt yngre politiske og administrative organet Statsministerens kontor.

Artiklene er skrevet av seniorrådgiver Øivind Østang ved Statsministerens kontor, og står for hans regning.

Til toppen