Statens økonomiske overføringer til Kongehuset – Det kongelige hoff

KMD har ansvaret for å fremme budsjettforslag for statens bevilgninger til Kongehuset. Det samlede bevilgningsforslaget til Kongehuset i 2017 er 248,169 millioner kroner, og er fordelt slik:

195,259 millioner kroner går til Det kongelige hoff, og 31,901 millioner kroner går til særskilte prosjekter underlagt Det kongelige hoff. Apanasje til H.M. Kongen og H.M. Dronningen er 11,466 millioner kroner, apanasje til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen er 9,543 millioner kroner.

I KMDs budsjettproposisjon er det også tatt inn en egen tabell, som viser andre forslag til kongelige formål, men som ikke utbetales til Kongehuset:

  • KMD/Statsbygg: 32,251 millioner kroner til de statlige kongelige eiendommene.
  • Utenriksdepartementet: 9,748 millioner kroner til Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet.
  • Forsvarsdepartementet: 5,300 millioner kroner til adjutantstaben og 48,300 millioner kroner til Kongeskipet.
  • Justisdepartementet, eskortetjenesten (beløpet oppgis ikke av sikkerhetsgrunner).

Apanasje er den årlige ytelsen fra staten til H.M. Kongen og H.M. Dronningen og til H.K.H. Kronprinsen og H.K.H. Kronprinsessen, jf. Grunnlovens § 75 e. Apanasjen er til private formål og utbetales kvartalsvis.

Ny omtale av Det kongelige hoff

Det kongelige hoff er H.M. Kongen sitt eget organ, jf. Grunnloven § 24. Det kongelige hoffs primære oppgave er å understøtte H.M. Kongen og Kongefamilien. Regjeringen har ingen instruksjonsmyndighet overfor Det kongelige hoff. Det kongelige hoff er ikke en del av forvaltningen, og heller ikke tillagt noen form for vanlige forvaltningsoppgaver. At staten skal bevilge penger til Det kongelige hoff, følger av Grunnlovens § 75 e.

I årets forslag til statsbudsjett har KMD tydeliggjort hoffets posisjon som Kongens eget organ i budsjettomtalen.

Budsjettposten omtaler nå også at bevilgningen  dekker lønnsmidler til ansatte ved hoffet som utfører drift og mindre vedlikeholdsoppgaver på konge- og kronprinsparets private eiendommer. I tillegg er kronprinsparets stab blitt inkludert i Det kongelige hoff.  Bevilgningen til staben foreslås derfor overført til budsjettposten for hoffet fra og med 2017.

Endring i 2002

I kjølvannet av rehabiliteringen av Slottet på 1990-tallet, ble det foretatt en gjennomgang av forvaltningen av de statlige kongelige eiendommene i Oslo. Det ble også utarbeidet forslag til omlegging av statens overføringer til Kongehuset for å sikre mer åpenhet om disse.

Dette resulterte i at man tidlig på 2000-tallet foretok større endringer i eiendomsforvaltningen og for de økonomiske overføringene til Kongehuset.

Frem til omleggingen ble alt bevilget som apanasje. Etter omleggingen ble det opprettet to budsjettposter, som skilte mellom apanasje og overføringer til H.M. Kongens organisasjon. Det ble også vedtatt et eget økonomireglement for statens økonomiske overføringer til Det kongelige hoff, ved kronprinsregentens resolusjon av 5. juli 2002.

Forvaltningen av de statlige kongelige eiendommene ble delt mellom Statsbygg og Det kongelige hoff, og Slottsforvaltningen ble nedlagt.

Det kongelige hoffs oppgaver med de statlige kongelige eiendommer omtales i budsjettproposisjonen, for å vise at dette er et tillegg til de tradisjonelle oppgavene med å understøtte H.M. Kongen og kongefamilien.

Åpenhet om budsjettprosessen

De årlige budsjettforslagene til Kongehuset gis bred omtale i statsbudsjettet. Samtidig stiller Økonomireglementet for Det kongelige hoff krav om at det skal legges frem årsregnskap, som hvert år gjøres i Det kongelige hoff sin årsberetning. Budsjettprosessen med Kongehuset er tilnærmet lik prosessen med departementets underliggende virksomheter. En forskjell er at det som regel gis innsyn i budsjettinnspillene fra Kongehuset, i motsetning til innspillene fra underliggende virksomheter. Disse elementene har sikret en transparent modell for statens økonomiske overføringer til Kongehuset. 

Til toppen