Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 21-9 Tilbakemelding på henvendelse vedrørende plan- og bygningsloven § 21-9 - bortfall av tillatelse

Vi viser til brev av 7. september 2015 fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Henvendelsen gjelder forståelsen av plan- og bygningsloven (pbl.) § 21-9 om bortfall av tillatelse. Departementet beklager sen tilbakemelding.

Det følger av pbl. § 21-9 at en tillatelse faller bort der tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelsen er "gitt". Spørsmålet Fylkesmannen ønsker tilbakemelding på er om det løper en ny treårsfrist der Fylkesmannen har fattet beslutning om å ikke etterkomme begjæring om omgjøring etter forvaltningsloven (fvl.) § 35. Fylkesmannen har vist til et konkret tilfelle der de vurderte en sak på nytt, men traff beslutning om ikke å omgjøre vedtaket. Asker kommune la da til grunn at sterke rimelighetshensyn tilsa at treårsfristen beregnes fra Fylkesmannens beslutning om ikke å omgjøre tillatelsen.

Departementets vurdering:

Oppheving av vedtak – ny tidsfrist gjelder

Situasjonen som Fylkesmannen tar opp reguleres ikke særskilt av plan- og bygningsloven. Departementet har tidligere uttalt følgende om tidsfrister for kommunens saksbehandling i sak 12/2860:

”Plan- og bygningsloven har oppstilt enkelte tidsfrister for kommuners behandling av søknader og klage, se pbl. §§ 21-7 og 21-8 og SAK 10 kapittel 7. I foreliggende tilfelle har Fylkesmannen opphevet kommunens vedtak og sendt saken tilbake til fornyet behandling. Plan- og bygningslovgivningens bestemmelser om tidsfrister omtaler ikke slike tilfeller særskilt. Etter departementets vurdering må det likevel kunne utledes av regelverket at når en sak oppheves og sendes tilbake til ny behandling, innebærer også dette at tidsfristene for kommunens behandling av søknaden om tillatelse igjen vil gjelde.” (vår understreking)

Konsekvensen av dette er at dersom en sak sendes tilbake til kommunen for ny behandling, må kommunen sørge for å behandle saken innenfor lovens tidsfrister.

Omgjøringsvedtak som innebærer at tillatelse er gitt – treårsfristen løper

Ovennevnte utgangspunkt er overførbart til tilfeller hvor vedtak omgjøres etter fvl. § 35. Dersom bygningsmyndighetene fatter et omgjøringsvedtak som innebærer at det gis en tillatelse etter plan- og bygningsloven, løper treårsfristen fra dette vedtaket, jf. pbl. § 21-9. Et omgjøringsvedtak er et enkeltvedtak som kan påklages. Dersom tillatelsen påklages, løper fristen fra klageinstansens endelige vedtak.

Beslutning om ikke å etterkomme omgjøringsbegjæring – ingen ny treårsfrist

En beslutning om ikke å etterkomme en omgjøringsbegjæring er ikke et enkeltvedtak, men en prosessledende avgjørelse som ikke er gjenstand for klage. Som det følger av pbl. § 21-9 løper treårsfristen fra tillatelse er gitt, dvs. vil si fra klageinstansens vedtak der kommunens vedtak er påklaget. Se i den forbindelse Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) kapittel 7.5.6.

Bruken av begrepet "tillatelse" forstås her som et "enkeltvedtak" i forvaltningslovens forstand. Ordlyden i pbl. § 21-9 er ikke ment å utvides til å omfatte prosessledende avgjørelser.

Tilsier reelle hensyn at det løper ny treårsfrist ved varsel om omgjøring?

Det følger av henvendelsen fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus at Asker kommune legger til grunn at treårsfristen etter pbl. § 21-9 skal beregnes fra Fylkesmannens beslutning om ikke å omgjøre tillatelsen. Kommunen har begrunnet dette med rimelighetshensyn.

Departementet har forståelse for kommunens tilnærming. Det foreligger enkelte uttalelser fra Sivilombudsmannen som til en viss grad kan tas til inntekt for en utvidende forståelse av 21-9 med hensyn til når treårsfristen starter og hva som kan være fristavbrytende handlinger. Disse uttalelsene kan ha en viss overføringsverdi til foreliggende sak.

Ombudsmannen har fremholdt at det er lite rimelig at borgere skal bli skadelidende i tilfeller der sakens utfall kan spores tilbake til blant annet sendrektig og lite forutsigbar saksbehandling, se bl.a. sak 2013/68. I saken som er bakgrunn for henvendelsen til departementet foreligger det et endelig vedtak fra Fylkesmannen som tiltakshaver har innrettet seg etter. I etterkant av det endelige vedtaket har imidlertid Fylkesmannen varslet mulig omgjøring av sitt vedtak, jf. fvl. § 35.

Bruk av omgjøringskompetansen etter fvl. § 35 er en situasjon som ligger utenfor tiltakshavers kontroll, og skaper en viss uforutsigbarhet for tiltakshaver ettersom utfallet av en slik behandling kan være usikkert. Tiltakshaver kan i ytterste konsekvens risikere at tillatelsen omgjøres, og at dette resulterer i at han enten må fjerne det påbegynte arbeidet eller sette i gang prosess med å få på plass ny tillatelse.

Det kan i den forbindelse spørres om et varsel om omgjøring er en fristavbrytende handling etter pbl. § 21-9. Videre, bør tiltakshaver i omgjøringssaker, selv om omgjøringsbegjæringen ikke tas til følge, uansett ha krav på tre sammenhengende år til å gjennomføre tiltaket?

Etter det departementet er kjent med har ikke denne særskilte problemstillingen tidligere vært gjenstand for vurdering verken i departementet, hos Sivilombudsmannen eller domstolene. Som nevnt ovenfor begynner treårsfristen å løpe fra "tillatelse er gitt". Det er fra dette tidspunktet tiltakshaver kan innrette seg. Etter departementets vurdering foreligger det ikke grunnlag i pbl. § 21-9 for å likestille ordinær klageprosess etter fvl. § 34 med omgjøringsadgangen som foreligger etter fvl. § 35. Etter vår oppfatning taler både lovens ordlyd og forarbeider mot forståelsen som Asker kommune legger til grunn. Vi kan således ikke se at pbl. § 21-9 kan forstås slik at treårsfristen etter pbl. § 21-9 skal beregnes fra Fylkesmannens beslutning om ikke å omgjøre.

Det er alltid en viss risiko for at naboer og andre berørte benytter seg av muligheten til å anmode om omgjøring av vedtak. Omgjøringsbegjæringer kan dukke opp selv lang tid etter endelig vedtak. Dersom enhver omgjøringsbegjæring, eller varsel om omgjøring, skal lede til at treårsfristen forlenges, vil dette kunne medføre at tillatelser får lengre varighet enn det pbl. § 21-9 legger opp til. Det er ingen særskilt "fristforlengelses-regel" som kan brukes i saker som dette. Dersom det skal åpnes for slik fristforlengelse som kommunen legger til grunn, mener vi at dette vil kreve endring av plan- og bygningsloven eventuelt byggesaksforskriften.

Departementet vil vurdere om det ved  revisjon av plan- og bygningslovgivningen vil kunne være grunnlag for å innføre muligheter for fristforlengelse i omgjøringssaker, nærmere avgrenset til saker hvor det er varslet om mulig omgjøring av tidligere tillatelse.  

Til toppen