Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

§ 29-4 – Departementets vurdering av spørsmålet om en garasje er frittliggende i en omgjøringsbegjæring

Vi viser til brev av 5. oktober 2018 med anmodning om omgjøring av Fylkesmannen i Hedmark sitt vedtak av 10. april 2018. I vedtaket stadfestet Fylkesmannen kommunens vedtak om avslag på søknad om oppføring av garasje på gnr. 41 bnr. 250 i Våler kommune.

Departementets avgjørelse

Anmodning om omgjøring av Fylkesmannen i Hedmark sitt vedtak av 10. april 2018 tas ikke til følge.

Kort om sakens bakgrunn

I vedtak av 18. januar 2018 avslo Våler kommune søknad om plassering av garasje som omsøkt på eiendommen gnr. 41 bnr. 250. Den omsøkte garasjen lå 1 meter fra nabogrensen og 15 cm fra bolig på egen eiendom. Etter kommunens oppfatning kunne ikke garasjen godkjennes etter plan- og bygningsloven (pbl.) § 29-4 tredje ledd bokstav b da denne ikke kunne anses å være frittliggende.

På vegne av tiltakshaver May og Steinar Vestby påklagde advokat Yngve Romsvik kommunens vedtak i brev av 29. januar 2018. I sin klagebehandling la Fylkesmannen til grunn at omsøkte garasje ikke kan anses som frittliggende, og stadfestet dermed kommunens avslag i vedtak av 10. april 2018. Det er dette vedtaket som begjæres omgjort.

Departementets vurdering

  1. Departementet har adgang til å omgjøre Fylkesmannens vedtak

Departementet gjør innledningsvis oppmerksom på at Fylkesmannen er delegert myndighet til å avgjøre klagesaker etter plan- og bygningsloven. Vedtak fattet av Fylkesmannen er dermed endelige. Kommunal- og moderniseringsdepartementet har imidlertid, som overordnet forvaltningsorgan, adgang til å omgjøre et vedtak truffet av Fylkesmannen, forutsatt at vilkårene for omgjøring er oppfylt, jf. fvl. § 35.

Departementets omgjøringsadgang innebærer ikke at et ugyldig vedtak endres, jf. uttrykket "kan" i lovbestemmelsen. Hvorvidt forvaltningen plikter å omgjøre et ugyldig vedtak, beror på en konkret helhetsvurdering, jf. blant annet Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2014/3496.

Vi understreker at departementet kun skal foreta en vurdering av om det foreligger grunnlag for omgjøring av Fylkesmannens vedtak av 10. april 2018, herunder om det foreligger feil eller mangler ved vedtaket som medfører ugyldighet.

  1. Vilkårene i pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b for å kunne godkjenne et byggverk nærmere nabogrense må være oppfylt

Hovedregelen i pbl. § 29-4 andre ledd er at byggverk skal ha en avstand fra nabogrense som er angitt i forskrift eller som minst svarer til byggverkets halve høyde og ikke under 4 meter. I tredje ledd oppstilles to unntak: (1) ved nabosamtykke, og (2) ved at kommunen kan godkjenne plassering nærmere nabogrensen enn 4 meter for visse mindre frittliggende byggverk.

Kommunens avgjørelse om å tillate plassering nærmere nabogrense etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b er underlagt fritt skjønn. Tiltakshaver har dermed ikke noe rettskrav på å få innvilget søknaden om plassering nærmere enn 4 meter fra nabogrensen.  

  1. Fylkesmannens vedtak er gyldig

Departementet har etter en gjennomgang av sakens opplysninger ikke funnet avgjørende feil eller svakheter ved Fylkesmannens vedtak som danner grunnlag for omgjøring etter fvl. § 35 første ledd, bokstav c.

Vi vil imidlertid knytte noen merknader til departementets forståelse av begrepet "frittliggende" i pbl. § 29-4 tredje ledd nedenfor.

  1. Når er et byggverk frittliggende?

Begrepene "frittliggende" er ikke nærmere definert i plan- og bygningslovgivningen. Spørsmålet er heller ikke løst direkte i forarbeidene til bestemmelsen. Det følger av Prop. 99 L (2013-2014) kap. 15.1:

"Det er i tredje ledd bokstav b presisert at tiltaket må være frittliggende, det vil si at det ikke er bygningsmessig forbundet med annen bygning på samme tomt for at unntaket skal komme til anvendelse."

Som det her fremgår er det et absolutt krav at tiltaket ikke må være bygningsmessig forbundet med en annen bygning på samme tomt for at kommunen kan godkjenne at et tiltak plasseres nærmere nabogrensen enn lovens hovedregel. Uttrykket "bygningsmessig forbundet" omfatter blant annet tilfeller der to bygninger plasseres direkte mot hverandre, og når de står litt fra hverandre, men er bygd sammen med for eksempel et tak. Departementet mener imidlertid at dette ikke betyr at det er det eneste kravet som må være oppfylt for at et tiltak skal anses å være frittliggende.

Hva som skal til for at en bygning kan anses som "frittliggende" etter pbl. § 29-4 tredje ledd bokstav b, må etter departementets vurdering avgjøres ved en vurdering av hva som er formålet med bestemmelsen. Det er ikke fastsatt spesifikke avstandskrav i verken lov eller forskrift som klargjør hvor langt fra andre bygninger en bygning må plasseres for å være frittliggende. Etter departementets syn tilsier en alminnelig språklig fortolkning av begrepet "frittliggende bygning" at bygningen både visuelt og fysisk fremstår som atskilt fra øvrige bygninger. Dette tilsier, etter vårt syn, at det må være en åpen plass på alle sider av bygningen slik at det går an å bevege seg rundt bygningen. Som Fylkesmannen påpeker fremstår det, basert på lovens formål, som rimelig å vektlegge at avstand mellom bygningene må være så stor at vedlikehold av byggene kan utføres.

Etter departementets mening tilsier reelle hensyn at det er naturlig å se et tiltak som et tilbygg når dette plasseres på en slik måte at det nærmest kobler seg direkte til en eksisterende bygning, og fremstår visuelt som en forlengelse av eksisterende bygning. I et slikt tilfelle er det ikke viktig om tiltaket er skilt fra den eksisterende bygningen av en indre vegg utstyrt med en dør eller to yttervegger.

Vi gjør avslutningsvis oppmerksom på at vår avgjørelse ikke er et enkeltvedtak.

 

Kopi:

Fylkesmannen i Hedmark

Til toppen