2 Freds- og demokratibygging

OSSE har en omfattende feltaktivitet. Gjennom 18 såkalte sendelag støtter organisasjonen demokratisk utvikling, menneskerettigheter og rettstatens prinsipper i land på Vest-Balkan, i Ukraina, Moldova og Hviterussland, i Sør-Kaukasus og Sentral-Asia.

2.1 Vest-Balkan

Vest-Balkan er fremdeles OSSEs største operasjonsområde. Arbeidet er innrettet mot demokrati- og institusjonsbygging, flyktningretur, overvåkning av og hjelp til gjennomføring av demokratiske valg, utvikling av massemedier, fremme av rettsstaten og menneskerettigheter og støtte til forsoning mellom befolkningsgrupper. OSSEs rolle blir høyt verdsatt av vertslandene, som ser organisasjonens innsats som en viktig hjelp i deres egne reformbestrebelser og arbeid for euroatlantisk integrasjon. OSSEs bistand til landene på Vest-Balkan har i betydelig grad bidratt til å forberede landene på EU- og NATO-medlemskap. Det er et tett samarbeid med FN, EU og NATO i regionen.

OSSE-sendelagene har gradvis kunnet fase ut enkelte av sine opprinnelige oppgaver da en del av mandatene er blir oppfylt og nasjonale myndigheter og lokale aktører har overtatt ansvaret. Dette har skjedd parallelt med at EU har trappet opp sin innsats i regionen. Kroatias medlemskapsforhandlinger med EU har pågått i flere år og er nå inne i sin sluttfase. Tidspunktet for oppstart av forhandlingene med Makedonia har rykket nærmere, selv om striden med Hellas om navnespørsmålet fortsatt er en stor usikkerhetsfaktor. Også EUs forhold til Serbia er i rask bedring, noe den serbiske medlemskapssøknaden fra desember 2009 vitner om. Albania og Montenegro søkte også om EU-medlemskap og for Albanias vedkommende trådte Stabiliserings- og assosieringsavtalen i kraft i april 2009. EUs beslutning i november 2009 om å innføre visumfrihet til Schengen-området for serbiske, makedonske og montenegrinske borgere er et tydelig eksempel på den tilnærming som har funnet sted. Forhåpentligvis vil borgere fra Albania og Bosnia-Hecegovina også bli omfattet av dette i løpet av 2010. Det er i alle land et tett samarbeid mellom sendelagene og EUs representasjon. NATO-medlemskap for Albania og Kroatia i 2009 - samt for Makedonia når navnespørsmålet blir løst – er et tydelig uttrykk for den fremgang som har funnet sted.

Fortsatt er OSSEs sendelag i Kosovo organisasjonens største feltoperasjon. Etter uavhengigheten i 2008 videreføres deler av OSSEs arbeid, ikke minst for å sikre minoritetenes rettigheter, og dette arbeidet utfyller den innsatsen EUs politi- og justisoperasjon (EULEX) gjør. Sendelaget er imidlertid for stort i forhold oppgavene og spiller for tiden en nokså marginal rolle blant de internasjonale aktørene i Kosovo. Det er igangsatt et nødvendig arbeid med å redusere omfanget av sendelagets virksomhet, og under forhandlingene om OSSEs budsjett for 2010 ble deltakerlandene enige om å redusere sendelagets aktiviteter med vel 10 prosent. Samtidig kom arbeidet med minoritetsspørsmål relativt sett styrket ut. Regjeringen støtter et mindre og mer fokusert OSSE-nærvær i Kosovo hvor aktivitetene i høyere grad rettes inn mot minoritetenes situasjon. På denne måten vil OSSE kunne spille en viktig komplementær rolle til EULEX.

Den politiske situasjonen i Bosnia-Hercegovina er fortsatt vanskelig og uoversiktlig. Mens alle erkjenner behovet for en ny grunnlov eller omfattende grunnlovsendringer, står lederne for de tre befolkningsgruppene (bosnjaker, serbere og kroater) svært langt fra hverandre i synet på hvorvidt Bosnia-Hercegovina bør være en enhetsstat eller en løs føderasjon med tilnærmet de facto selvstyre for to (eventuelt tre) entiteter. Et initiativ fra EU og USA i 2009 for å få til konstitusjonelle endringer (den såkalte Butmir-prosessen) førte ikke fram. Den politiske situasjonen har påvirket sendelagets arbeid, særlig innen områder som utdanning, beskyttelse av menneskerettighetene og demokratibygging. Skolevesenet er en særlig utfordring fordi det bidrar til å opprettholde etniske skillelinjer. Det er derfor en prioritert oppgave for sendelaget å arbeide for at skolen blir en forenende og ikke splittende kraft i det bosniske samfunnet. Arbeidet har hittil gitt få resultater. OSSE ga også i 2009 betydelig hjelp til oppbyggingen av rettsstaten og uavhengige domstoler. Dette vil fortsette i 2010. Overvåkning av domstolenes behandling av krigsforbrytersaker, inklusive saker som er overført fra Det internasjonale straffetribunalet for Jugoslavia (ICTY) i Haag, var også i 2009 en sentral oppgave for sendelaget. Rettsforfølgelse av krigsforbrytere er svært viktig for det nasjonale forsoningsarbeidet. Retur av flyktninger og internt fordrevne har fortsatt høy prioritet hos sendelaget. Løsning av utestående eiendomsrettstvister og tilbakeføring av privat eiendom er avgjørende for gjenoppbygging og økonomisk og sosial fremgang og støttes av OSSE-nærværet i Bosnia-Hercegovina. Arbeidet er imidlertid vanskelig og møter ofte politiske, rettslige og administrative hindringer.

Reformarbeidet i Serbia er nært knyttet til forventningene om rask europeisk integrasjon. Den klare pro-europeiske kursen som landet har slått inn på etter regjeringsskiftet i 2008, ble forsterket i 2009 ved at Serbia søkte om EU-medlemskap i desember. Kosovos løsrivelse fra Serbia og de fleste EU- og NATO-lands, herunder Norges, anerkjennelse av landet, stiller fortsatt serbiske myndigheter overfor vanskelige avveininger. Serbia fører en høyprofilert internasjonal kampanje for å reversere Kosovos uavhengighet, samtidig som landet ønsker en rask EU-integrasjon. Sendelagets hovedoppgave er å støtte reformarbeidet, herunder fremme minoritets- og menneskerettigheter, bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet, samt kapasitetsbygging i domstolene slik at de kan gjennomføre krigsforbrytersaker i henhold til internasjonale standarder. Således har sendelaget stått sentralt i etableringen av en krigsforbryterdomstol og har siden 2003 overvåket krigsforbrytersaker som føres i nasjonale domstoler. Sendelaget overvåker i tillegg saker som er oversendt fra ICTY. Sendelaget har også bidratt til å styrke det regionale samarbeidet om krigsforbrytersaker.

Andre oppgaver er støtte til videre reform og utdanning innen rettsvesenet, herunder bekjempelse av organisert kriminalitet og korrupsjon. Sendelaget har det samordnende ansvaret for politireform og tilbyr støtte til myndighetene på dette området. Reform av politiet har også stått svært sentralt i arbeidet for å bedre forholdet mellom de etniske gruppene og bidra til stabilitet i landet. Serbia er det største flyktninglandet i Europa. Det er et utstrakt samarbeid med sendelagene i Bosnia-Hercegovina og Kroatia, samt med FNs høykommissær for flyktninger og EU-kommisjonen om det fortsatt store flyktningproblemet i regionen. Norge, som inntil september 2009 hadde sendelagslederen i Serbia, yter betydelig støtte til OSSEs aktiviteter i tillegg til omfattende bilaterale programmer.

Som følge av Kroatias positive demokratiske og institusjonelle utvikling ble OSSE-sendelaget nedlagt i 2008 og erstattet av et mindre kontor som overvåker gjenværende krigsforbrytersaker og bidrar til flyktningretur. Kroatia har akseptert at dette arbeidet vil bli videreført også i 2010. Samtidig synes det klart at det i lys av medlemskapsforhandlingene med EU bare er et tidsspørsmål før OSSE-nærværet blir endelig avviklet.

Videreføring av reformpolitikken er avgjørende for Makedonias ambisjoner om EU-medlemskap, og OSSE-sendelagets bistand til utvikling av rettsstaten, sikkerhetsreform, valglovgivning, kompetanseutvikling og desentralisering støtter opp om reformarbeidet. Sendelaget bistår også i reformer innen rettsvesenet og oppbyggingen av et profesjonelt politi som bedre gjenspeiler landets etniske sammensetning. Videre har sendelaget bistått makedonske myndigheter i arbeidet med å bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet, herunder menneskehandel. Sendelaget arbeider også med integrering av minoritetsgruppene i det makedonske samfunnet.

Det overordnede målet for sendelaget i Albania er å støtte demokratiske reformer, fremme rettsstatens prinsipper og høyne respekten for menneskerettighetene som ledd i myndighetenes bestrebelser på å bli en fullverdig deltaker i de euroatlantiske samarbeidsstrukturer. Sendelaget har de senere årene bistått i arbeidet med eiendomsreform, ny valglov, regional administrativ reform, styrking av parlamentets rolle, bekjempelse av menneskehandel og korrupsjon, medieutvikling, utvikling av det sivile samfunn, bistand innen politiarbeid og utdanning av grensepoliti. Sendelaget har også bidratt til likestillingsreform og reform av fengselssystemet, bedring i rom-folkets rettigheter, bedret vitnebeskyttelse og etablering av tilpassede varetektsanlegg for unge lovbrytere. 

Sendelaget i Montenegro støtter myndighetenes reformarbeid for å oppfylle kravene som stilles for full euroatlantisk integrasjon. Sendelaget bidrar til lovgivningsreform og institusjonsoppbygging for å bekjempe korrupsjon og organisert kriminalitet, politireform og støtte til frie media. Sendelaget arbeider også med miljøvern og økonomisk utvikling. Det er et nært samarbeid med Europarådet om å styrke det regionale samarbeidet, bistå i utviklingen av ny lovgivning og å høyne respekten for menneskerettighetene og minoritetenes rettigheter.

2.2 Ukraina, Moldova og Hviterussland

Situasjonen i Ukraina har i lang tid vært preget av en konstitusjonell konflikt om maktfordelingen mellom president og statsminister. Landet er hardt rammet av finanskrisen, og Ukraina har det siste året opplevd økonomisk og sosial tilbakegang. Forholdet til Russland har vært anstrengt etter at «oransjerevolusjonen» i 2004 innledet en markert vestorientering i ukrainsk utenrikspolitikk, inklusive ønske om NATO-medlemskap. Uenighet med Russland om vilkårene for russisk gasstransitt gjennom Ukraina har tidvis fått direkte konsekvenser også for andre land i Europa.

Landets ledelse inntil presidentvalget i januar 2010 hadde medlemskap i EU og NATO som uttrykte mål. EU har hittil ikke villet komme med løfter om medlemskap. Det er liten støtte i befolkningen for NATO-medlemskap, og skepsisen er særlig stor i de hovedsakelig russiskspråklige, østlige delene av landet. Den nyvalgte presidenten Viktor Janukovytsj bebuder at styrking av forbindelsene med EU vil forbli en hovedprioritering i ukrainsk utenrikspolitikk, samtidig som den nye administrasjonen vil legge stor vekt på å gjenopprette et godt forhold til Russland. Spørsmålet om NATO-medlemskap figurerer ikke lenger på den politiske dagsorden. Ukraina ønsker å overta OSSE-formannskapet i 2013.

OSSEs prosjektkontor legger vekt på et nært samarbeid med myndighetene om å videreutvikle demokratiet basert på rettsstatens prinsipper. Sendelaget arbeider med demokratisering og godt styresett, utvikling av rettsstaten og med økonomiske, miljømessige og politisk-militære prosjekter. Et viktig område har vært skolering av valgfunksjonærer for presidentvalget i 2010 og et nytt datasystem for velgerregistrering. Flere nye prosjekter har imidlertid måttet utsettes på grunn av mangel på godkjennelse fra myndighetene, noe som har ført til redusert aktivitet ved sendelaget. Trygg destruksjon av det farlige rakettdrivstoffet «mélange» har vært det største OSSE-prosjektet i Ukraina, hvor Norge har vært en betydelig bidragsyter.

Moldovas utenrikspolitiske hovedmålsetting er integrasjon i EU, og EU har de siste årene trappet opp støtten til landet. Den ikke-kommunistiske regjeringskoalisjonen som kom til makten etter valget i 2009 har store ambisjoner om raskest mulig EU-integrasjon, og forhandlingene om en assosieringsavtale med EU startet opp i januar 2010. Moldova er Europas fattigste land og preges av en omfattende arbeidsutvandring. Innenrikspolitisk er derfor økonomisk vekst, utvikling av rettstaten, desentralisering av offentlig administrasjon, samt løsning av Transnistria-konflikten de viktigste innenrikspolitiske prioriteringene. Verdensbanken og EU arrangerte i mars 2010 en giverkonferanse for Moldova i Brussel, der det til sammen ble lansert bidrag på 1,936 milliarder euro i perioden 2010-2013 med EU-kommisjonen og Verdensbanken som de største giverne. Norge lanserte et bidrag på omlag 2,6 millioner euro for 2011.

Etter russisk initiativ møttes Moldovas president og Transnistrias «president» i Moskva i mars 2009. Møtet munnet ut i en felleserklæring hvor partene forpliktet seg til å fortsette direkte kontakter, å intensivere samtalene om tillitsskapende tiltak, og å gjenoppta 5+2-forhandlingene (OSSE, Moldova, Transnistria, Ukraina, Russland samt EU og USA). Erklæringen viste dessuten til muligheten for en OSSE-ledet fredsoperasjon, betinget av at partene ble enige om en løsning på konflikten. OSSE spiller en sentral rolle i samtalene om konflikten i Transnistria i 5+2-formatet, men det har ikke vært avholdt formelle forhandlingsmøter i 5+2-formatet på tre år. Gruppen møttes imidlertid uformelt i Wien høsten 2009.

Konflikten i Transnistria er også viktig i forhold til CFE-avtalen. Under OSSEs toppmøte i Istanbul i 1999 forpliktet Russland seg til å trekke gjenværende styrker og materiell ut av Transnistria (og Georgia) som et ledd i gjennomføringen av den tilpassede CFE-avtalen (de såkalte Istanbul-forpliktelsene). Uttrekningen av materiell fra Moldova stanset imidlertid opp i 2004. Norge legger vekt på å oppmuntre partene til å gjøre bruk av de kanaler og virkemidler som finnes for å løse konflikten.

Sendelagets hovedoppgave er å bidra til å konsolidere Moldovas suverenitet, støtte forhandlingene om konflikten i Transnistria og å finne en særordning for denne regionen. Sendelaget arbeider med et bredt spekter av saker innen den menneskelige dimensjon, herunder menneskerettigheter, minoritetsrettigheter, demokrati, mediefrihet og menneskehandel. Sendelaget har siden 1999 håndtert fjerning og destruksjon av russisk ammunisjon og militært utstyr. Arbeidet med å bistå myndighetene i kampen mot menneskehandel og andre former for vold mot kvinner og barn er en annen prioritert oppgave. Sendelaget arbeider også med å overvåke individuelle menneskerettighetssaker. Moldovske myndigheter har et tett samarbeid med OSSEs representanter i landet og gjør bruk av deres ekspertise i reformarbeidet.

Fra norsk side yter vi et substansielt bidrag til arbeidet med demokratisering, blant annet gjennom utsendt juridisk fagpersonell fra Styrkebrønnen som bistår i arbeidet med justissektorreform. Norge bidrar også til OSSEs arbeid med å bekjempe bruken av falske reisedokumenter gjennom finansiering av Interpols database for tapte og stjålne reisedokumenter i Moldova.

Det autoritære styret i Hviterussland har ikke vist tegn til svekkelse, og situasjonen for menneskerettighetene er fortsatt svært kritikkverdig. Hviterusslands fortsatte ønske om en tilnærming til Europa i 2009, kan anses som en motvekt mot og et supplement til landets fortsatt tette forhold til Russland. Selv om valget i 2008 var alt annet enn fritt og demokratisk, var det positivt at Hviterussland viste vilje til et nært samarbeid med observatørene fra OSSE. Det er også positivt at det etter valget er kommet i stand et samarbeid med ODIHR om endringer i valgprosessen, uten at dette så langt har gitt synlige resultater. Den siste tidens utvikling har igjen vært preget av meldinger om forfølgelse og trakassering av journalister, opposisjonspolitikere og det sivile samfunn. Da valgkommisjoner til lokalvalget i april 2010 ble oppnevnt, ble det i svært liten grad åpnet for å innlemme uavhengige og opposisjonelle representanter i kommisjonene. Henrettelsen av to personer i mars 2010 bekreftet at Hviterussland er det eneste landet i Europa som fremdeles anvender dødsstraff.

Hviterusslands forhold til OSSE er til tider anstrengt som følge av at myndighetene legger sterke begrensninger på sendelagets virksomhet. Trusselen om oppsigelse av mandatet henger stadig over de årlige drøftingene om mandatforlengelse. Sendelaget i Minsk arbeider under svært vanskelige forhold, og all aktivitet kontrolleres av myndighetene. OSSEs nærvær er likevel viktig for å oppmuntre det sivile samfunn, støtte demokratisering og overvåke og rapportere om menneskerettighetsbrudd.

Regjeringens Hviterussland-strategi fra 2007 følges også opp innenfor rammen av OSSE. Strategien innebærer en bred norsk tilnærming til arbeidet med å fremme demokratisering og respekt for menneskerettighetene i landet. Innsatsen retter seg i første rekke mot det sivile samfunn og de demokratiske kreftene i Hviterussland, gjennom styrkede kontakter med ulike miljøer i landet, ved å bidra til økt oppmerksomhet om landet i OSSE, Europarådet og Nordisk Ministerråd og gjennom bistand til tiltak som direkte eller indirekte styrker det sivile samfunn.

Norge har sammen med Tyskland og Finland støttet et samarbeidsprosjekt mellom OSSE og hviterussiske myndigheter om styrket grensekontroll, og sammen med OSSE og UNDP gått inn i et prosjekt for å sikre forsvarlig lagring og håndtering av håndvåpen og tilhørende ammunisjon.

2.3 Sør-Kaukasus

Krigen i Georgia i august 2008 viste risikoen for åpen konflikt med bakgrunn i de uløste konfliktene i Kaukasus. Vanskelige naboforhold har stått i veien for regionalt samarbeid og hemmet utviklingen i området. Dynamikken i regionen kompliseres ytterligere av Russlands opptreden.

Helt siden landets uavhengighet ble gjenopprettet i 1991, har alle georgiske regjeringers mål vært å samle landet, men særlig klart ble dette etter at president Saakasjvili kom til makten i 2003. Da de uløste konfliktene om Abkhasia og Sør-Ossetia igjen brøt ut i åpen krig i 2008, etterfulgt av russisk okkupasjon og anerkjennelse av de to utbryterregionene som selvstendige stater, var dette et resultat av en gradvis opptrapping over lengre tid. Det greske formannskapet forsøkte i 2009 å få til en løsning som kunne sikre et fortsatt OSSE-nærvær i hele Georgia. Dette lyktes ikke, da Russland motsatte seg alle forsøk på å beholde et OSSE-nærvær i Georgia som ikke samtidig innebar en de facto anerkjennelse av utbryterområdene. OSSEs virksomhet i landet måtte derfor avvikles sommeren 2009. Arbeidet med å sikre et OSSE-nærvær har imidlertid fortsatt også etter avviklingen, uten at dette så langt har gitt resultater.

I dag er EU, med over 200 sivile observatører, den viktigste internasjonale aktøren i Georgia, etter at også FN, som følge av russisk motstand, måtte avvikle sitt mangeårige arbeid i landet (i Abkhasia). OSSE spiller imidlertid en rolle som medformann i den såkalte Genève-prosessen, som kom i gang høsten 2008. Samtalene føres mellom Georgia, utbryterregionene og Russland, og blir ledet av FN, EU og OSSE. Også USA deltar i disse forhandlingene. Samtalene dreier seg dels om praktiske tiltak for konflikthåndtering og dels om spørsmål knyttet til situasjonen for flyktninger og internt fordrevne som er rammet av konflikten. De grunnleggende spørsmålene om områdenes status behandles ikke i Genève-prosessen. Det har vært jevnlige møter i hele 2009, uten at det er kommet til noe gjennombrudd. Samtalene fortsetter i 2010.

Norge støtter Georgias suverenitet og territorielle integritet og henstiller til partene om å respektere våpenhvileavtalen. Vi har videre uttrykt dyp bekymring for den humanitære situasjonen i utbryterregionene, og gjentatte ganger bedt om at representanter for det internasjonale samfunn må gis adgang til Sør-Ossetia. Adgang til Abkhasia har ikke utgjort et problem. Norge har dessuten støttet opp om formannskapets bestrebelser på å sikre OSSE et meningsfylt nærvær i hele Georgia. I første halvår 2009 var to nordmenn sekondert til OSSEs virksomhet i Georgia, én ved sendelaget og én som militærobservatør.

Nagorno-Karabakh er folke­rettslig en del av Aserbajdsjan, men har vært okkupert av armenske styrker siden en våpenhvile trådte i kraft i 1994 etter flere års konflikt. Armenia har også kontrollen over sju provinser mellom Nagorno-Karabakh og Armenia. Et stort antall internt fordrevne fra denne regionen utgjør et betydelig problem for Aserbajdsjan. Fredsforhandlingene mellom Armenia og Aserbajdsjan pågår i den såkalte Minsk-gruppen, ledet av USA, Russland og Frankrike. OSSE bistår Minsk-gruppens medformenn i forhandlingsprosessen, rapporterer om situasjonen og kommer med forslag til hvordan det internasjonale samfunnet kan bidra til en fredsløsning. OSSE er den eneste internasjonale organisasjonen med permanent adgang til områdene langs konflikt­linjen.

Det er vanskelig å se at konflikten vil kunne bli løst på kort sikt, selv om felleserklæringen mellom de to lands presidenter fra november 2008 var et skritt i riktig retning. Her forpliktet de to statslederne seg til å intensivere forhandlingene om en fredelig løsning på konflikten og å videreføre tillitsskapende tiltak. De møttes i alt fem ganger i løpet av 2009. Krigen i Georgia har trolig i begge land styrket erkjennelsen av at en løsning må søkes på fredelig vis, og var i så måte med på å gi støtet til felleserklæringen. Den pågående tilnærmingen mellom Armenia og Tyrkia kan dessuten ha hatt en katalysatoreffekt. Tyrkia har imidlertid nylig forsikret Aserbajdsjan om at grensen til Armenia ikke vil bli åpnet før Nagorno-Karabakh-konflikten er løst. En har ennå ikke oppnådd noe endelig gjennombrudd i forhandlingene om Nagorno-Karabakh, og Aserbajdsjan reagerte negativt på avtalen mellom Armenia og Tyrkia om normalisering av landenes bilaterale forbindelser. Partene ble i likhet med foregående år også under utenriksministermøtet i Aten enige om en svært generell regional uttalelse om konflikten. Situasjonen i konfliktområdet er relativt stabil, selv om det også i 2009 var flere alvorlige sammenstøt med tap av menneskeliv. Regjeringen vil fortsatt støtte OSSEs arbeid og oppmuntre begge parter til å finne en fredelig løsning på konflikten.

Presidentvalget i februar 2008 utløste en politisk krise i Armenia. Valget var svært omstridt, og i mars 2008 kom det til opptøyer i hovedstaden der flere ble drept av væpnet politi, og myndighetene innførte unntakstilstand. Den politiske situasjonen i landet har stabilisert seg, og regimet har befestet sin dominerende posisjon. Et ønske fra ODIHR om å observere lokalvalget i Jerevan våren 2009 ble avvist av armenske myndigheter. Dette var ikke i strid med OSSE-forpliktelsene, da det ikke foreligger noen plikt for deltakerlandene til å invitere valgobservatører til lokalvalg.

OSSEs sendelag yter bistand til politireform, og reform av kriminalomsorgen og justisapparatet står også sentralt. Det legges stor vekt på befolkningens adgang til rettssystemet, blant annet gjennom opplæring av advokater og påtalemyndighet. Armenia har et stort behov for bistand til å håndtere miljøutfordringer og sendelaget bidrar også til destruksjon av det svært miljøfarlige rakettdrivstoffet «mélange».

Utviklingen i Aserbajdsjan preges av landets økende betydning som eksportør av olje og gass. Samtidig står Aserbajdsjan overfor en rekke utfordringer når det gjelder demokratiske reformer, respekt for menneskerettighetene og frie medier. Både medie- og forsamlingsfriheten er i praksis svært begrenset, og det skjer ofte overgrep mot journalister og menneskerettighetsforkjempere. OSSE-sendelaget har et bredt mandat og arbeider særlig med spørsmål knyttet til korrupsjonsbekjempelse, politireform og godt styresett på sentralt og lokalt nivå. Også et program for destruksjon av rakettdrivstoff er en viktig del av sendelagets arbeid. Regjeringen vil i 2010 fortsatt støtte opp om OSSEs virksomhet i Aserbajdsjan, med særlig vekt på justisreform og mediefrihet. Tre juridiske eksperter fra Styrkebrønnen er sekondert til OSSE i Aserbajdsjan.

2.4 Sentral-Asia

De fem landene i Sentral-Asia er ennå i en nasjonsbyggingsfase, og alle er – om enn i ulik grad – preget av et autoritært styresett. Det regionale samarbeidet er lite utviklet til tross for at landene har felles bakgrunn som sovjetrepublikker og mange felles utfordringer og trusler som følge av blant annet internasjonal terrorisme, narkotikatrafikk og andre former for organisert kriminalitet. Bakgrunnen for dette er både ulik økonomisk og sosial utvikling, men også rivalisering mellom flere av landene. Som det første landet i regionen og blant de tidligere sovjetrepublikkene har Kasakhstan i 2010 OSSE-formannskapet. Dette vil kunne bidra til å gjøre regionen mer synlig og medvirke til at Sentral-Asias internasjonale rolle styrkes, samt at Kasakhstan med sitt OSSE-formannskap kan bidra til styrke oppslutningen om OSSEs verdier i landene. Formannskapet kan også føre til et tettere samarbeid med vestlige land. Det gjenstår å se om det kasakhstanske formannskapet også kan medvirke til at de sentralasiatiske landene vil nærme seg hverandre. Det er løfterikt at de øvrige sentralasiatiske landene, med unntak av hovedrivalen Usbekistan, har uttrykt støtte til formannskapets tilbud om samarbeid innen OSSE om Afghanistan, grensekontroll og tiltak mot terrorisme, narkotika- og menneskesmugling.

Under OSSE-formannskapet vil Kasakhstan prioritere arbeidet med å fremme demokratiske institusjoner i OSSE-området, utvikle det europeiske og euroasiatiske transitt- og transportsamarbeidet, miljøsamarbeid, tillitskapende tiltak og regional sikkerhet, ikke-militære aspekter ved sikkerheten som kampen mot terrorisme, ekstremisme, narkotikatrafikk, organisert kriminalitet, våpen- og menneskehandel, samt styrke samarbeidet om og med Afghanistan. Formannskapet vil dessuten prioritere arbeidet med å få til bevegelser i de uløste konfliktene i Kaukasus. Som tidligere sovjetrepublikk kan Kasakhstan ha særlige forutsetninger som vil kunne vise seg nyttige i dette arbeidet.

Regionen har fått økt oppmerksomhet på grunn av naboskapet til Afghanistan og OSSEs vedtak om å styrke samarbeidet med dette landet innen grensekontroll, politi og narkotikabekjempelse. OSSE søker å fremme det regionale samarbeidet på områder som grenseoverskridende vannforvaltning, rettssikkerhet, grensesikkerhet og narkotikakontroll. Sendelagene er OSSEs ryggrad i regionen.

Regjeringen legger vekt på å styrke den regionale tilnærmingen i bistanden til Sentral-Asia. Den norske innsatsen er rettet mot områder som demokratibygging, fattigdomsbekjempelse, bærekraftig miljø- og ressursforvaltning samt grensekontroll og bekjempelse av organisert kriminalitet. Norge er dessuten en stor bidragsyter til OSSE-akademiet i Bisjkek, som utdanner studenter fra hele regionen.

Kasakhstan fremstår som det ledende landet i området og tar i stadig høyere grad mål av seg til å spille en viktig regional og internasjonal rolle, men utfordres ofte av Usbekistan, med større befolkning, lange tradisjoner og en sentral beliggenhet. Kasakhstan har gjennom de siste årene gjennomført en rekke politiske, økonomiske og sosiale reformer. I forbindelse med tildelingen av OSSE-formannskapet påtok Kasakhstan seg klare forpliktelser om å videreføre demokratiseringen og å oppfylle OSSE-forpliktelsene, blant annet med hensyn til politiske partier, media, valgprosedyrer og lokalt selvstyre. En rekke lovendringer er vedtatt, men det kan synes som om reformiveren har avtatt siden 2007. Det er ennå et stykke igjen før Kasakhstan oppfyller OSSEs forpliktelser.

OSSE-sendelaget, som i flere år var ledet av en nordmann, har ytt et betydelig bidrag til reformarbeidet, blant annet gjennom rådgivning om lovreformer og dialog med myndigheter og det sivile samfunn. Sendelaget arbeider også med reformer i justissektoren, sikkerhets- og tillitskapende tiltak, styrking av grensesikkerheten og kampen mot terrorisme, samt aktiviteter som fremmer bærekraftig utvikling og samarbeid om vannforvaltningsspørsmål. I 2010 vil sendelaget stå overfor særlige utfordringer da det er første i gang i OSSEs historie at et formannskapsland har denne form for nærvær.

Kasakhstan vil fortsette å være den viktigste samarbeidspartneren for Norge i Sentral-Asia, og opprettelsen av en norsk ambassade i Astana i 2009 har sammen med økt besøksvirksomhet og prosjektsamarbeid blant annet innen religionsfrihet og toleranse bidratt til å styrke forbindelsene. Støtte til demokratisering og bedret styresett samt kompetanseheving innen energi- og miljøsektoren vil fortsatt være prioriterte områder i Norges bistand til Kasakhstan.

Kirgisistan var lenge kjent som det mest åpne og minst autoritære landet i Sentral-Asia og det eneste som er medlem av WTO. De senere årene har imidlertid utviklingen gått i feil retning, noe utviklingen i april 2010 med all tydelighet har vist. Landet er fattig, og utviklingen hemmes av utbredt korrupsjon. Samtidig har Kirgisistan et stort potensial innen turisme og vannkraft. Arbeidet med ny kriminallovgivning og utviklingen av et mer profesjonelt og uavhengig rettsvesen er positivt, men dette overskygges av andre negative utviklingstrekk. Enkelte bestemmelser i den nye grunnloven og i valgloven gir grunn til bekymring. Det samme gjelder endringer i loven om forsamlingsfrihet og i medialoven, samt den nye loven om religionsfrihet og religiøse organisasjoner. Sendelaget arbeider med grenseforvaltning og -sikkerhet, rettsstaten, godt styresett, lovgivning, miljøspørsmål og regionalt samarbeid. Det forventes at dette arbeidet vil fortsette som planlagt.

Den norske Helsingforskomiteen (NHC) etablerte i 2006 et regionalt kontor for Sentral-Asia i Bisjkek, men registreringen støtte på store problemer. Kirgisiske myndigheter gjennomsøkte NHCs kontor sommeren 2008, og NHCs regionale representant ble senere nektet innreise til landet. Saken er blitt fulgt opp overfor kirgisiske myndigheter og gjennom OSSE uten at det foreløpig er kommet til noen løsning.

Norge støtter et samarbeid mellom OSSE-akademiet i Bisjkek og NUPI som tar sikte på å utvikle akademiet som et regionalt knutepunkt for undervisning og forskning. Videre støtter Norge OSSEs høykommissær for nasjonale minoriteter (HCNM) i arbeidet med mellomstatlig dialog om utdanning for minoriteter. Norge gir støtte til OSSEs arbeid for tollopplæring i Bisjkek, der også afghanske tolltjenestemenn vil kunne få opplæring. Norge vil videreføre støtten til politireform og eventuelle andre reformprogrammer i Kirgisistan. Gjennom Statistisk Sentralbyrå støtter Norge utviklingen av et enhetsregister i landet.

Tadsjikistan er blant verdens fattigste land. Den politiske situasjonen er meget skjør og utviklingen særlig i sørlige deler av landet er urovekkende. Korrupsjon er utbredt, og Tadsjikistan er spesielt utsatt for grenseoverskridende kriminalitet langs grensen mot Afghanistan. Samtidig er forholdet til Afghanistan og de utfordringene dette naboskapet medfører avgjørende for sikkerhet og stabilitet. Hovedtyngden av OSSEs prosjekter for å styrke grensesamarbeidet med Afghanistan vil bli gjennomført i Tadsjikistan, Å styrke innsatsen mot radikalisering i Tadsjikistan, arbeid innen energisikkerhet og støtte til ombudsmannsordningen er også blant hovedprioriteringene for sendelaget. Siden 2009 ledes OSSE-sendelaget av en nordmann.

Norsk innsats i Tadsjikistan er rettet inn mot godt styresett, styrket grensesikkerhet og bekjempelse av organisert kriminalitet. Norge har i flere år støttet sendelagets arbeid i kampen mot ulovlig håndvåpen og sekondert eksperter til dette arbeidet gjennom en årrekke. Videre støtter Norge opp om det arbeidet Den internasjonale organisasjonen for migrasjon (IOM) utfører i landet. Innenfor rammen av OSSE bidrar Norge med støtte til et patruljeringsprosjekt på grensen mot Afghanistan, og Norge var den største bidragsyteren til etableringen av et opplæringssenter i Dusjanbe om grensesikkerhets- og grenseforvaltningsspørsmål som ble satt drift i 2009.

Turkmenistan er fortsatt et av verdens mest lukkede land, selv om det er forsiktige tegn til økt deltakelse i internasjonale fora. Samtidig har Turkmenistan knapt gjennomført reformer, situasjonen for opposisjon og MR-forsvarere er svært vanskelig, og landet har lang vei å gå før det oppfyller internasjonale forpliktelser og standarder. Landets energiressurser gir et relativt godt økonomisk armslag, men problemer med høy arbeidsledighet og undersysselsetting, korrupsjon og narkotikamisbruk er åpenbare. Det gjennomføres nå enkelte forsiktige reformer innenfor utdanning, helse, økonomi og jordbruk, men problemene er fortsatt massive. Utdanningssystemet og andre tjenester er i katastrofalt dårlig stand.

For å støtte de få og forsiktige reformene myndighetene har satt i verk, har sendelaget også i 2009 lagt vekt på å bidra med ekspertise, og erfaringer på områder som grensesikkerhet og -forvaltning, lovgivningsreformer og effektiv utnyttelse av vannressursene. Dette arbeidet vil bli videreført. Sendelaget vil også søke å bistå turkmenske myndigheter med gjennomføring av internasjonale menneskerettighetsstandarder. Norge støtter OSSEs arbeid for å styrke opplæring av tolltjenestemenn og samarbeidet om tollspørsmål mellom Turkmenistan og Afghanistan.

Usbekistan har et autoritært styresett, der demokratiske rettigheter, rettsstaten og ytringsfriheten står svakt. Landet har vært delvis isolert fra vestlig samarbeid siden hendelsene i Andijan i 2005, der myndighetene slo brutalt ned på en protestbevegelse og flere hundre mennesker ble drept. Usbekiske myndigheter har imidlertid vist tegn til ønske om økt samarbeid med Europa og USA. EUs sanksjoner mot landet etter hendelsene i Andijan har etter en suspensjonsperiode blitt endelig opphevet. Norge har fulgt EUs tilnærming.

Det ble i 2009 på usbekisk initiativ inngått et nærmere samarbeid med ODIHR. Det har vært noe fremskritt innen rettsreform samt frigivelse av et antall politiske fanger, men situasjonen for menneskerettighetene og mangelen på rettsstat i Usbekistan er fortsatt bekymringsfull. Sende­laget vil fortsatt legge vekt på å bistå usbekiske myndigheter i kampen mot terrorisme og voldelig ekstremisme, narkotikatrafikk, fremme av sosial og økonomisk utvikling og miljøvern, samt gjennomføring av OSSEs prinsipper og forpliktelser, herunder når det gjelder utviklingen av det sivile samfunn. Sendelaget drøfter styrket samarbeid med Afghanistan med de usbekiske myndighetene.

Norges samarbeid med Usbekistan har vært begrenset, men ble styrket i 2009 blant annet ved flere besøk til Tasjkent. Usbekistan har nå for første gang utnevnt en ambassadør til Norge.