1 Utdrag av fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen i staten gjeldende fra 1. mai 1998–30. april 2000
§ 9. Lønn
Når ikke annet er bestemt, utbetales lønn den 12. i måneden. Dette gjelder også faste lønnstillegg og variable lønnstillegg for foregående måned hvis det er praktisk mulig.
Virksomheten kan bestemme at lønn skal utbetales over konto i bank eller ved gireringskort. Før endring av praksis skal saken drøftes med de tillitsvalgte.
Faller lønningsdagen på lørdag, søndag, helgedag eller offisiell fridag, skal lønnen utbetales siste virkedag før slike dager.
En arbeidstaker kan før feriens begynnelse få utbetalt forskudd på den lønn vedkommende ville få på lønningsdag som faller i ferien.
I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil en månedslønn utbetalt på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.
§ 11. Lønn under sykdom, fødsel, adopsjon, yrkesskade og velferdspermisjon
Med lønn etter § 18 nr 1, 2 og 3, § 19, § 20, § 22 og § 24 nr 3 menes lønn etter hovedlønnstabellens og tilleggslønnstabellens satser, jf § 2 nr 1, samt lønnsmessige tillegg etter oppsatt tjenesteplan.
Arbeidstakeren skal utbetales den lønn han til enhver tid har krav på i sitt tilsettingsforhold.
En arbeidstaker som på grunn av sykdom eller yrkesskade ikke kan utføre sitt vanlige arbeid, kan med legens tilslutning pålegges annet arbeid med bibehold av sin lønn etter nr 1, dog ikke utover de tidsrommene som lønn kan utbetales etter §§ 18 og 24.
Hvis en arbeidstaker har andre arbeidsinntekter fordi vedkommende ikke er i ordinær tjeneste, skal disse trekkes fra i den lønnen som utbetales.
For en arbeidstaker som blir ufør til sitt arbeid på grunn av sykdom eller yrkesskade skal eventuelle attføringstiltak tas opp til vurdering snarest mulig og seinest etter 6 måneders fravær.
En arbeidstaker som fortier eller gir uriktige opplysninger av betydning for rettigheter etter denne paragraf har ikke krav på lønn under fraværet. Det samme gjelder når en arbeidstaker uten rimelig grunn unnlater å etterkomme legens råd, nekter å gjennomgå attføring eller gjør seg skyldig i grov skjødesløshet med hensyn til sin helse.
Når en sykmeldt arbeidstaker fratrer med alders-, invalide- eller uførepensjon, skal lønnen løpe til utgangen av vedkommende kalendermåned.
I den lønn og eventuelt tillegg til lønn som arbeidstakeren får utbetalt, skal det gjøres fradrag for offentlige pensjons- eller trygdeytelser. Dersom slike pensjons- eller trygdeytelser blir innvilget for et tidsrom tilbake, hvor lønn allerede er utbetalt, kan staten for dette tidsrommet kreve overført til seg så stor del av pensjons- eller trygdeytelsene som trengs til dekning av lønn som er utbetalt under fraværet.
§ 18. Sykepermisjoner
En arbeidstaker med fast ukentlig arbeidstid har rett til full lønn under sykdom i inntil 49 uker og 5 kalenderdager. Det er en forutsetning at arbeidstakeren har tiltrådt tjenesten. Når arbeidstakeren har hatt full lønn under sykdom i til sammen 49 uker og 5 kalenderdager i de siste 3 årene, opphører retten til full lønn under sykdom.
En arbeidstaker som har vært helt arbeidsfør i 6 måneder siden han fikk lønn under sykdom, har på nytt rett til lønn under sykdom etter reglene i 1. ledd.
De første 2 ukene og 2 kalenderdager i hvert sykefravær, tilsvarende arbeidsgiverperioden i folketrygdlovens § 8–19, skal som hovedregel ikke regnes med i sykelønnsretten i nr 1 ovenfor.
Arbeidsgiverperioden på 2 uker og 2 kalenderdager regnes fra og med første hele fraværsdag i hvert enkelt sykdomstilfelle. Men dersom det er gått mindre enn 2 uker og 2 kalenderdager siden forrige sykefravær, skal nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode. Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i 2 uker og 2 kalenderdager skal det beregnes ny arbeidsgiverperiode.
Retten til lønn under sykdom opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist. For en arbeidstaker som er antatt til et tidsbegrenset arbeidsforhold, utløper retten når tilsettingsforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunkt over på folketrygden.
Sykdomsforfall skal meldes snarest mulig til arbeidsgiveren med opplysninger om fraværets sannsynlige varighet. Arbeidsgiveren kan kreve skriftlig egenmelding første arbeidsdag etter sykefraværet. Sykefravær utover 3 kalenderdager skal legitimeres ved legeerklæring. Ved lengre sykefravær skal legeerklæring fornyes hver 14. dag, med mindre legen finner det unødvendig på grunn av sykdommens art eller når arbeidstakeren er innlagt på sykehus. Har vedkommende hyppige sykefravær, kan ethvert sykefravær kreves legitimert ved legeerklæring.
§ 19. Fødsels- og adopsjonspermisjoner m v
Fødsel gir en arbeidstaker rett til tjenestefri med full lønn i 42 uker (eventuelt 80 % lønn i 52 uker) ved nedkomst, dersom hun har tjeneste i det statlige tariffområdet 6 av de siste 10 måneder. Retten til lønn under fødselspermisjon forlenges med 5 uker (7 uker ved 80 % lønn) for hvert barn som fødes ut over ett ved samme fødsel. Fødselspermisjon med lønn tas fortløpende, og regnes fra det tidspunkt kvinnen slutter i arbeid, og seinest 3 uker før fødselen. Kvinnen kan påbegynne fødselspermisjonen inntil 12 uker før fødselen.
4 uker av fødselspermisjonen er forbeholdt faren (fedrekvote) etter reglene i lov om folketrygd § 14–10 «Fedrekvote». Far har rett til tjenestefri med full lønn, jf § 11, likevel slik at dersom mors rettigheter er opptjent ved deltidsarbeid, blir fars lønn redusert tilsvarende reduksjonen i mors arbeidstid.
En arbeidstaker som har rett til tjenestefri med lønn ved nedkomst, kan kreve forlenget uttak av tjenestefri med lønn i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet etter reglene i lov om folketrygd kapittel 14 «Ytelser ved fødsel og adopsjon, del III Tidskonto for forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger».
Dersom moren dør etter fødselen før hun har hatt den tjenestefri hun har rett til, har faren rett til fødselspermisjon med lønn for resten av perioden, eventuelt med forlengelse som nevnt i 1. ledd, 2. punktum, dersom han har vært i tjeneste i det statlige tariffområdet 6 av de siste 10 månedene før nedkomst, og har omsorg for barnet.
Dersom moren ikke kan ha omsorg for barnet på grunn av egen sykdom, barnet er innlagt i helseinstitusjon, eller moren avvikler lovbestemt ferie, kan fødselspermisjon med lønn utsettes inntil barnet har fylt to år etter reglene i lov om folketrygd § 14–7 «Stønadsperioden for fødselspenger». Tilsvarende gjelder for faren når han har overtatt fødselspermisjon med lønn.
Valget av 100 % eller 80 % lønn gjelder for hele fødselspermisjonsperioden, og omfatter også del av permisjonstiden som tas ut av faren, eller «en annen» etter nr 2.
Gjenopptar moren arbeidet etter å ha hatt fødselspermisjon i de første 6 ukene etter nedkomsten, har en annen som har omsorg for barnet og fyller vilkårene i nr 1 om tjenestetid, rett til tjenestefrihet med lønn for resten av perioden. Forlengelse som nevnt i nr 1, 1. ledd, 2. punktum tas ut etter reglene i lov om folketrygd § 14–7 «Stønadsperioden for fødselspenger».
Bestemmelsen gjelder også dersom moren er innlagt i helseinstitusjon eller er så syk at hun er helt avhengig av hjelp til å ta seg av barnet, jf nr 1, 5. ledd. Denne retten gjelder også i de 6 første ukene etter fødselen.
Dersom moren har rett til lønn etter nr 1 eller rett til fødselspenger etter folketrygdloven, men etter å ha hatt fødselspermisjon i de første 6 ukene etter fødselen, påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid, har en annen, som har omsorg for barnet og fyller vilkårene i nr 1 om tjenestetid, rett til tjenestefrihet med lønn for resten av perioden etter reglene i lov om folketrygd § 14–9 «Stønadsperiode for faren».
Dersom en arbeidstaker ikke kan ha omsorg for barnet på grunn av egen sykdom, barnet er innlagt i helseinstitusjon, eller arbeidstakeren avvikler lovbestemt ferie, kan fødselspermisjonen med lønn utsettes inntil barnet har fylt 2 år etter reglene i lov om folketrygd § 14–7 «Stønadsperioden for fødselspenger».
En arbeidstaker som har hatt fravær med lønn etter nr 1, 2 eller 6, får ikke rett til fravær med lønn ved ny fødselspermisjon eller adopsjonspermisjon før vedkommende har vært i tjeneste igjen i minst 1 måned.
I forbindelse med farens rett til 2 ukers omsorgspermisjon ved fødsel, jf arbeidsmiljølovens § 31 pkt. 2, har han rett til lønn under permisjonen dersom han overtar omsorgen for andre mindreårige barn i hjemmet eller tar hånd om moren og barnet etter fødselen. Bor foreldrene ikke sammen, kan farens rett utøves av en annen arbeidstaker som bistår moren under svangerskapet.
Første uke av permisjon gis med lønn. Andre permisjonsuke gis med lønn innenfor rammen av velferdspermisjon – jf § 22.
En gravid arbeidstaker med risikofylt arbeid og som ikke kan omplasseres i samsvar med lov og forskrift og derfor må slutte i arbeidet, får en utvidet rett til permisjon med lønn som svarer til perioden fra fratredelsen og fram til 3 uker før fødselen. Permisjonen kommer i tillegg til de uker arbeidstakeren har rett til fødselspermisjon etter nr 1.
Ved adopsjon av barn under 15 år har adoptivforeldre som har tjeneste i det statlige tariffområdet 6 av de siste 10 månedene før adopsjonen, rett til permisjon med full lønn til sammen i inntil 39 uker (80 % lønn i 49 uker). Permisjonen må være avsluttet seinest 39 (49) uker etter at omsorgen for barnet er overtatt. Retten til lønn under adopsjonspermisjon forlenges med 5 uker (7 uker med 80 % lønn) for hvert barn utover ett som adopteres samtidig. Det forutsettes at den som tar permisjon har omsorgen for barnet, og at den andre av foreldrene gjenopptar arbeidet, eller påbegynner eller gjenopptar utdanning på heltid – likevel slik at forlengelse som nevnt i 3. punktum tas ut etter reglene i lov om folketrygd § 14–16 «Stønadsperioden for adopsjonspenger» og § 14–17 «Deling av stønadsperioden for adopsjonspenger». Hver av adoptivforeldrene må benytte minst 4 uker av permisjonstiden, og hvis en av adoptivforeldrene helt eller delvis unnlater å benytte denne delen, forkortes den samlede permisjonstiden tilsvarende.
Arbeidstaker som har rett til tjenestefri med lønn ved adopsjon kan kreve forlenget uttak av tjenestefri med lønn i kombinasjon med delvis gjenopptakelse av arbeidet etter reglene i lov om folketrygd kapittel 14 «Ytelser ved fødsel og adopsjon, del III Tidskonto for forlenget uttak av fødsels- og adopsjonspenger».
Dersom en arbeidstaker ikke kan ha omsorg for barnet på grunn av egen sykdom, barnet er innlagt i helseinstitusjon, eller arbeidstakeren avvikler lovbestemt ferie, kan adopsjonspermisjonen med lønn utsettes. Permisjonen må nyttes innen 2 år etter at adoptivforeldrene overtok omsorgen for barnet, jf. reglene i lov om folketrygd § 14–16 «Stønadsperioden for adopsjonspenger».
Forutsatt opptjent rett til tjenestefrihet med lønn etter nr 1, 2 eller 6, har foreldrene i tillegg rett til sammenlagt å ha inntil 3 års tjenestefrihet uten lønn. Likevel slik at de samlet har krav på ett års ulønnet permisjon for hvert barn. Tar ikke begge foreldrene omsorg for barnet, kan retten til den som ikke tar omsorg utøves av en annen som tar omsorg for barnet.
Dersom en arbeidstaker gjør bruk av sin rett til tidskonto, skal den del av tidskontoperioden som går utover det tidsrom vedkommende har rett til permisjon med full lønn eller 80 % lønn etter nr 1, 1. ledd, nr 2, 1. ledd eller nr 6, 1. ledd gå til fradrag i de 3 årene foreldrene har rett til permisjon uten lønn etter denne bestemmelse.
Permisjonen(e) må tas før barnet fyller 12 år. En arbeidstaker kan ikke kreve å ta ut permisjon som deltid, eller for kortere tidsrom enn 6 måneder. Slik permisjon kan imidlertid gis dersom tjenesten tillater det.
Farens rett etter nr 4 kommer i tillegg.
En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med lønn inntil to timer per dag.
En arbeidstaker som gjør bruk av retten til permisjon etter denne paragraf skal varsle arbeidsgiveren innen de frister som fremgår av arbeidsmiljølovens § 31 nr 6.
§ 20. Omsorg for sykt barn
En arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til inntil 10 dager (15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn per kalenderår for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Er arbeidstakeren alene om omsorgen for barnet, har vedkommende rett til inntil 20 dager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn per kalenderår. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
Aldersgrensen på 12 år gjelder ikke dersom en arbeidstaker har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn. I slike tilfeller utvides retten til permisjon med lønn etter nr 1, 1. og 2. punktum, til henholdsvis 20 og 40 dager etter reglene i lov om folketrygd § 9–6 «Antall dager med omsorgspenger».
Arbeidstakere som har omsorg for barn under 16 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade har til sammen rett til permisjon for det enkelte barn etter reglene i lov om folketrygd § 9–11«Pleiepenger til et medlem med omsorg for et alvorlig sykt barn» og § 9–13 «Opplæringspenger til et medlem med omsorg for et funksjonshemmet barn». Det første året tilkommer arbeidstakeren full lønn, i det andre og tredje året 65 % lønn. Deretter ytes evt stønad av folketrygden jf § 9–15 «Stønadstiden for opplæringspenger og pleiepenger».
Fravær må dokumenteres med egenmelding/legeerklæring i henhold til lov om folketrygd §§ 9–7 og/eller 9–14.
§ 21. Militærtjeneste og sivil tjeneste
En arbeidstaker med minst 6 måneders forutgående sammenhengende tjeneste i det statlige tariffområdet, utbetales lønn i samsvar med nr 2 og nr 3 nedenfor under militærtjeneste, tjeneste i sivilforsvaret, pliktig polititjeneste og under avtjening av sivil tjenesteplikt.
En arbeidstaker uten forsørgelsesbyrde utbetales 1/3 av den sivile lønnen under førstegangstjeneste. Ellers utbetales full lønn. En arbeidstaker regnes ikke som forsørger dersom den andre personen har en inntekt som overstiger lønnstrinn 1 på hovedlønnstabellen.
Når tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager), gjøres det fradrag i den sivile lønnen for tjenestetillegg. Det gjøres da også fradrag for forsørgertillegg og botillegg når arbeidstakeren har full lønn.
For vernepliktig og utskrevet befal skal det når tjenesten varer mer enn 1 uke (7 dager) i den sivile lønn trekkes et beløp som svarer til den militære grads/stillings hoved-regulativlønn. Er sistnevnte lønn høyere enn den sivile stillings lønn, faller den sivile lønnen helt bort.
Ferie opptjenes under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt som om arbeidstakeren var i ordinært arbeid, dersom arbeidstakeren utbetales lønn etter nr 1–3 ovenfor. Opptjent ferie kan anses avviklet under militærtjeneste og sivil tjenesteplikt med maksimum 3 uker i tiden 1 juni – 30 september og resten innenfor ferieåret. Det utbetales i tilfelle full lønn og eventuelt ferielønnstillegg for denne tiden. Trekk etter nr 2 faller da bort. For en arbeidstaker som ikke har lønn etter nr 1–2, gjelder ferielovens § 10 nr 5.
§ 22. Velferdspermisjoner
Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjoner med lønn i inntil 2 uker eller inntil 4 uker med halv lønn innen kalenderåret.
§ 23. Ytelser ved dødsfall – (Gruppelivsforsikring)
Dersom det utbetales erstatning etter lov om yrkesskadeforsikring ved dødsfall, skal det ikke utbetales ytelse etter § 23.
Når en heltidstilsatt arbeidstaker dør, utbetales de etterlatte et engangsbeløp som fastsettes slik (G = grunnbeløpet i folketrygden):
50 år og under 10,0 G
51 år 9,5 G
52 år 9,0 G
53 år 8,5 G
54 år 8,0 G
55 år 7,5 G
56 år 7,0 G
57 år 6,5 G
58 år 6,0 G
59 år 5,5 G
60 år og over 5,0 G
Beløpene beregnes etter alder på dødsfallstidspunktet og G på oppgjørstidspunktet.
Til etterlatte etter arbeidstaker som dør innen ett år etter påbegynt permisjon – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.
Til etterlatte etter arbeidstaker som har omsorgspermisjon (jf § 19 nr 7) – og som ikke har hatt ordinært lønnet arbeid i permisjonstiden, utbetales engangsbeløpet etter vanlige regler.
Engangsbeløpet utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
Ektefelle eller registrert partner jf. § 2 nr 8 (se dog bokstav C).
Heterofil/homofil samboer jf. § 2 nr 9 (se dog bokstav C).
Barn under 25 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/registrert partner eller heterofil/homofil samboer.
Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.
Dersom det ikke finnes etterlatte som nevnt ovenfor, utbetales 2 G til dødsboet.
§ 24. Ytelser ved yrkesskade
Med yrkesskade forstås skade eller sykdom som anses som yrkesskade etter lov om folketrygd § 13–3 «Yrkesskade», § 13–4 «Yrkessykdommer som likestilles med yrkesskade» og § 13–15 «Forholdet til krigspensjonslovgivningen».
Erstatning ytes også når arbeidstakeren skades ved ulykke på direkte reise mellom hjem og oppdragssted (uten at arbeidstakeren har vært innom sitt faste arbeidssted) og på tjenestereise.
Rammes en arbeidstaker av en yrkesskade, skal arbeidsgiveren bære utgiftene ved sykebehandling og helbredelse samt andre utgifter forårsaket av yrkesskaden i den utstrekning utgiftene ikke dekkes av det offentlige.
En arbeidstaker som ikke kan utføre sitt arbeid som følge av yrkesskade, har rett til tjenestefri med full lønn inntil 49 uker og 5 kalenderdager. I tillegg kommer arbeidsgiverperiode(r) etter § 18 nr 2.
Fagdepartementet eller den det bemyndiger, kan tilstå ytterligere tjenestefri med lønn hvis det er grunn til å tro at arbeidstakeren innen rimelig tid kan gjenoppta arbeidet.
Ved overføring til lavere stilling som følge av yrkesskade, beholder arbeidstakeren den tidligere stillings lønn etter reglene i § 10 nr 5.
Retten til tjenestefri med lønn opphører ved utløpet av eventuell oppsigelsesfrist. For arbeidstakere som er antatt til tidsbegrensede arbeidsforhold, utløper retten når tilsettingsforholdet opphører. Eventuelle forpliktelser går fra dette tidspunktet over på folketrygden.
Hvis en arbeidstaker dør som følge av yrkesskade, utbetales de etterlatte, jf. nr 6, en engangserstatning tilsvarende 15 G (G = grunnbeløpet i folketrygden).
Beløpene beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.
Engangserstatningen utbetales i slik rekkefølge (ugjenkallelig begunstiget i den rekkefølge de er nevnt):
Ektefelle eller registrert partner jf § 2 nr 8 (se dog bokstav C).
Heterofil/homofil samboer jf § 2 nr 9 (se dog bokstav C).
Barn under 20 år. Disse skal ha utbetalt minst 40 % av erstatningsbeløpet selv om det er erstatningsberettiget ektefelle/registrert partner eller heterofil/homofil samboer.
Andre personer som for en vesentlig del ble forsørget av avdøde. Arbeids- og administrasjonsdepartementet fastsetter nærmere regler.
Ved yrkesskade som fører til ervervsmessig uførhet på 100 %, settes erstatningssummen til 15 G. Har skadelidte bare tapt deler av sin erversevne, reduseres erstatningen tilsvarende.
Beløpet beregnes etter G på oppgjørstidspunktet.
Ved varig medisinsk invaliditet på 15 % eller mer ytes i tillegg ménerstatning på følgende måte:
15–29 % medisinsk invaliditet 1 G
30–70 % medisinsk invaliditet 2 G
Over 70 % medisinsk invaliditet 3 G
Det totale erstatningsbeløpet etter nr 7 og 8 kan ikke overstige 15 G.
Ved beregningen legges grunnbeløpet på oppgjørstidspunktet til grunn.
Erstatning etter ovennevnte regler tilstås dersom skaden eller sykdom ble konstatert etter 1 mai 1996. Dersom skaden er inntrådt eller sykdommen konstatert på et tidligere tidspunkt følges de tariffbestemmelser som gjaldt på det tidspunkt. Ved definisjon av begrepet konstatert legges yrkesskadeforsikringslovens § 5 til grunn.
Den samlede utbetaling til etterlatte etter §§ 23 og 24 kan ikke overstige 18 G.
I de tilfeller der arbeidstakeren eller de etterlatte vil oppnå høyere erstatning etter lov 16. juni 1989 nr 65 om yrkesskadeforsikring med Justisdepartementets forskrifter av 21. desember 1990, utbetales erstatning etter lovens regler.
Dersom erstatningen etter § 24 i fellesbestemmelsene er høyere enn etter lov om yrkesskadeforsikring med forskrifter, utbetales differansen i tillegg til utbetalingen etter loven.