16 Dekning av utgifter til telefon, tekniske hjelpemidler (for eksempel hjemmekontor) og sosiale ytelser
16.1 Dekning av utgifter til telefon og tekniske hjelpemidler
16.1.1 Dagens praksis og gjeldende rett
16.1.1.1 Bestemmelser om tjenestetelefon, personsøker og telefaks for statstilsatte
Det er ikke fastsatt regler for departementenes politiske ledelse på dette området.
I det følgende gjengis reglene som gjelder for statstilsatte.
«I. Generelt
Telefon, personsøker og telefaks for statens regning må ikke tilstås uten i de tilfeller det anses nødvendig av hensyn til tjenesten.
Det overlates til hvert enkelt departement, eller den departementet gir fullmakt, å bestemme hvem som tilstås telefon m.m. for statens regning.
Når telefon m.m. for statens regning er tilstått, kan regningene sendes til arbeidsgiver. Regningen vil da i sin helhet bli betalt av arbeidsgiver. Arbeidstakeren trekkes i lønn for den del av regningen som ikke dekkes av staten. Arbeidsgiver må inngå avtale med den enkelte arbeidstaker om trekk i lønn, jf. aml § 55.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har, etter å ha konferert med Riksrevisjonen, åpnet for at det kan avtales at arbeidstaker selv betaler telefonregningen for deretter å kreve refusjon av utgiftene fra arbeidsgiver. Det er en forutsetning for refusjon at arbeidstaker kan legge ved dokumentasjon av betalt telefonregning. Tjenestesamtaler, som det utover de fastsatte rammer kreves refusjon for, skal fremgå av spesifisert regning.
Det understrekes at arbeidstaker i utgangspunktet dokumenterer betalte telefonutgifter med kvittering eller annet originalbilag som vedlegges arbeidsgivers regnskaper. Kopi av bilag kan aksepteres som tilfredsstillende dokumentasjon kun i de tilfeller dette samsvarer med krav som fremgår av skattelovgivningen.
Når arbeidstaker ikke lenger fyller de krav som fremgår av pkt. 1, opphører abonnement for telefon m.m.
II. Tjenestetelefon
Avgifter på boligtelefon som kan dekkes av staten.
Abonnementsavgift for Telenors Basis abonnement.
Bruk av telefon for inntil kr. 300 pr. kvartal og avgift for legitimerte tjenestesamtaler spesifisert etter regning.
Dersom arbeidstaker flytter og vedkommende fortsatt skal disponere boligtelefon for statens regning, skal arbeidsgiver dekke utgiftene med flytting av telefon i henhold til «Regulativ for offentlige tjenestemenns flyttegodtgjørelse».
Melding om tilståelse av boligtelefon skal sendes den stedlige revisjon. Arbeidstaker skal orienteres om bestemmelsene om telefon m.m.
Endring av abonnementsforholdet for boligtelefon når statstilsatte slutter eller har permisjon fra sin stilling.
Når arbeidstakeren slutter eller får permisjon, og i sin nye statlige stilling blir tilstått boligtelefon for statens regning, kan telefonabonnementet overføres til den nye arbeidsgiver. Forrige arbeidsgiver må gi teleoperatøren melding om abonnementsoverføringen.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet har ikke noe å bemerke til at arbeidsgiver samtykker i overføring av boligtelefon til privat abonnement når en arbeidstaker mister tjenestetelefon på grunn av omlegging av ordningen, overtakelse av stilling hvor det ikke er behov for tjenestetelefon, eller arbeidstakeren slutter. Arbeidsgiver underretter teleoperatøren om at regningsadressen endres til arbeidstakerens adresse.
Mobiltelefon
Mobiltelefon tilstås som hovedregel ikke i tillegg til boligtelefon. Dersom det anses å være mer hensiktsmessig med mobiltelefon i stedet for boligtelefon, kan staten dekke et tilsvarende utgiftsbeløp for mobiltelefon. Dette innebærer at staten, for mobiltelefon, kan dekke inntil summen av abonnementsavgift for Telenors Basis abonnement for tradisjonell telefon, bruk av telefon for inntil kr. 300 pr. kvartal og avgift for legitimerte tjenestesamtaler spesifisert etter regning.
Dersom arbeidsgiver mener det er nødvendig at arbeidstaker av hensyn til tjenesten, rent sporadisk disponerer mobiltelefon i tillegg til boligtelefon, kan arbeidsgiver låne ut mobiltelefon. Mobiltelefonen kan ikke benyttes til private telefonsamtaler med mindre tjenesten gjør dette nødvendig. (Se kommentarene i Statens personalhåndbok Ad II.3.)
Bare dersom sterke tjenstlige grunner tilsier det, kan det innvilges mobiltelefon på mer permanent basis i tillegg til boligtelefon. I slike tilfeller kan det, i tillegg til vanlig dekning av utgifter til boligtelefon, også dekkes et tilsvarende utgiftsbeløp for mobiltelefon, jf. første avsnitt siste setning. Arbeidsgiver kan evt. bestemme at det for mobiltelefon kun skal dekkes utgifter til abonnementsavgift.
ISDN abonnement m.m.
Dersom det anses hensiktsmessig kan nyere abonnementsordninger, som for eksempel ISDN abonnement, benyttes i stedet for tradisjonelt telefonabonnement. Abonnementet skal innrettes med separat avregning av hhv. tjenestelinje og boligtelefon.
Arbeidsgiver dekker utgifter til installasjon og abonnementsavgift. I tillegg dekkes bruk av tjenestelinje og boligtelefon samlet for inntil kr. 300 pr. kvartal 1 og avgift for legitimert tjenestebruk spesifisert etter regning. Nødvendig tilleggsutstyr kan lånes ut.
Andre teleoperatører
Det er anledning til å benytte andre teleoperatører enn Telenor. Utgiftsrammen vil være den samme, dvs. at staten kan dekke inntil summen av abonnementsavgift for Telenors Basis abonnement for tradisjonell telefon, bruk av telefon for inntil kr. 300 pr. kvartal og avgift for legitimerte tjenestesamtaler spesifisert etter regning.
III. Personsøker
Dersom arbeidsgiver mener at det av hensyn til tjenesten er behov for å disponere personsøkere, kan arbeidsgiver anskaffe det nødvendige antall personsøkere for utlån. Utgifter til abonnement dekkes av arbeidsgiver.
IV. Telefaks
Dersom arbeidsgiver mener at det av hensyn til tjenesten er behov for å disponere telefaks, kan arbeidsgiver anskaffe det nødvendige antall telefakser for utlån. Arbeidsgiver skal opprette i hvert enkelt tilfelle et nytt abonnement for telefaksen. Abonnements- og trafikkavgifter dekkes av arbeidsgiver.»
Gjeldende regelverk for stortingsrepresentanter
I det følgende gjengis bestemmelser om dekning av telefon og tekniske hjelpemidler for stortingsrepresentanter.
Telefonutgifter
(Presidentskapets vedtak 9. juni 1983, og presiseringer november s.å.)
«Stortinget dekker den del av representantenes telefonregninger på hjemstedet som overstiger kr 500,- pr. kvartal. Telefonregningen attesteres av representanten og leveres til Regnskapskontoret for betaling. Egenandelen trekkes i vedkommendes godtgjørelse.
Når en del av representantens telefonutgifter dekkes av andre, for eksempel når ektefellen har offentlig tjenestetelefon, skal det trekkes en egenandel på kr 500,- fra det resterende beløp, hvoretter Stortinget dekker det eventuelt overskytende.
Ordningen har som siktemål at Stortinget skal dekke den delen av representantenes telefonutgifter som kan regnes å ha sammenheng med vervet som stortingsrepresentant, mens representantene selv betaler et beløp som antas å dekke private samtaler.
Når det foreligger særlige forhold, for eksempel når en representants telefon også fungerer som næringstelefon for representantens ektefelle, kan det avtales en praktisk avregningsmåte med regnskapssjefen.
Stortinget vil normalt ikke dekke utgifter til ekstrautstyr til representantenes hjemstedstelefon.
Representanter som har boligtelefon i Oslo i tillegg til privattelefon på hjemstedet, får dessuten dekket alle utgifter til telefonen i Oslo. Regninger for disse telefonene sendes direkte til Regnskapskontoret for samlet betaling. Den enkelte representant mottar en oversikt fra Telenor over månedens telefonutgifter. Denne oversikten kontrolleres og beholdes av representanten. Eventuelle uoverensstemmelser meldes straks til Regnskapskontoret.
Representanter som ikke har en slik ekstra boligtelefon i Oslo, kan velge mellom å få dekket utgiftene til sin hjemstedstelefon etter ovenstående regler, eller bare få dekket den faste avgiften sin.
Telefonordningene innberettes på den enkeltes lønns- og trekkoppgave.
Egen telefakslinje
Representanter som har innstallert egen linje for telefaks får dekket brukeravgiften for denne linjen.
Mobiltelefon
Representanter og fast møtende vararepresentanter som ønsker det, kan få tildelt mobiltelefon.
For utgiftsdekning gjelder følgende (Presidentskapets vedtak 22. oktober 1998):
«Ut fra en vurdering av det tjenstlige behov fastsetter Presidentskapet grensen for dekning av samtaleavgift for mobiltelefon til kr 4.800,- pr. år, med virkning fra 1. januar 1998. Beløp utover den faste avgiften og kr 4.800,- i samtaleavgift pr. år trekkes i representantenes godtgjørelse. Likevel vil dokumenterte tjenestesamtaler utover den nevnte beløpsgrense bli dekket.
Administrasjonen følger opp utgiftsdekningen årlig, og fremmer forslag til Presidentskapet om endringer i dekningsbeløpet når prisutviklingen og brukermønsteret gjør dette naturlig.»
PC – Utlån
Bærbar PC til hjemmebruk og på reise lånes ut kostnadsfritt til representantene.
ISDN forbindelser til hjemmekontor
Presidentskapet besluttet 4. juni 1998 blant annet:
Alle representanter som ønsker det, skal få ISDN-tilknytning i sin bolig på hjemstedet. Stortinget dekker utgifter til bruk etter gjeldende regler. I tillegg dekker Stortinget følgende engangskostnader: Etableringskostnader, ett ISDN-apparat, montering av en ISDN-kontakt og en terminaladapter.
ISDN-installasjonen hjemme hos hver enkelt representant koordineres av administrasjonen. Dersom representanten selv ønsker det, kan lokal leverandør benyttes. Stortinget refunderer i så fall inntil kr 4.500 av kostnadene.
For de representanter som allerede har installert ISDN-tilknytning, kan tilsvarende (inntil kr 4.500) refunderes etter fremleggelse av originalregning.
Tilgang til internett fra hjemmekontor
Presidentskapet har vedtatt at alle representantene tilbys abonnementsordning for tilgang til internett fra hjemmekontor. Abonnementskostnadene dekkes av Stortingets administrasjon, mens kostnadene til tellerskritt i forbindelse med oppkobling til internett, belastes den enkeltes telefonregning.
Tilbudet dekker foruten modem og abonnement følgende:
Gratis hjemmeside der abonnenten kan eksponere seg på internett.
Gratis bistand via telefon til installering av programvare og utstyr.
Egen e-postadresse på internett.»
16.1.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget foreslår at den politiske ledelse skal få dekket utgifter til telefon og annet nødvendig teknisk utstyr, i samsvar med reglene som gjelder for statstilsatte. Utvalget vil ikke gå lenger enn dette da det er brakt på det rene at Skattedirektoratet følger de til enhver tid gjeldende satser i staten når det gjelder hva som vil utløse skatteplikt.
Ved dekning av boligtelefon kan departement-enes politiske ledelse dermed få dekket abonnement og inntil kr 300,- for samtaler hvert kvartal. Dekning av telefonutgifter utover dette vil utløse skatteplikt, med mindre det kan dokumenteres at det er tjenestesamtaler.
Utvalget legger til grunn at den politiske ledelse vil ha sterke tjenstlige behov for både mobiltelefon og boligtelefon. Gjeldende kriterier for å tilstå telefon etter begge ordninger er etter utvalgets oppfatning tilstede, og det anbefales at samtlige politikere får en slik ordning.
Hvis mobiltelefonen kun benyttes i tjenestesammenheng, utløser dette ikke skatteplikt. I den grad telefonen også brukes i privat sammenheng, må dette dekkes av den enkelte ved at vedkommende trekkes i lønn eller at beløpet innberettes som skattepliktig inntekt.
I henhold til dagens skatteregler vil som nevnt innledningsvis all dekning av utgifter utover ett abonnement og samtaler utover kr 300,- pr kvartal utløse skatteplikt, med mindre det er dokumenterte tjenestesamtaler. Utgifter ved bruk av internett må dekkes innenfor den samme ordning, hvis det ikke skal utløse skatteplikt.
En politiker som har pendlerleilighet kan likevel, i tillegg til telefon på hjemstedet, få dekket utgifter i pendlerboligen etter de samme reglene som gjelder for dekning av utgifter på hjemstedet. Det vil si at disse kan få dekket abonnement og samtaleutgifter inntil kr 300,- pr. kvartal på begge steder.
Utvalget vil peke på at behovet for tjenestesamtaler i stor grad kan ivaretas gjennom at politikeren disponerer mobiltelefonen for tjenestebruk. I tillegg vil utvalget peke på at installering av ISDN-linje gir mulighet for å dedikere én linje til tjenestebruk, enten slik bruk er knyttet til ordinære telefonsamtaler eller til oppkobling av datamaskin via internett eller annet nettverk som gjør bruk av telefonlinje.
Utvalget mener at departementets politiske ledelse bør tilbys nødvendig teknisk utstyr som for eksempel hjemme-PC, skriver, telefaks, ISDN-tilknytning eller annen internett-oppkobling hjemme. Utvalget peker på at det allerede i dag er eksempler på at politikere har ordninger med teknisk utstyr hjemme eller etablerte hjemmekontor, og utvalget antar at slike ordninger bør videreføres og oppmuntres. I de tilfeller det er tale om hjemmekontor kan det oppstå særskilte juridiske problemstillinger. Disse spørsmålene går ikke utvalget nærmere inn på, men vil peke på at i den grad rettsvirkningene omkring hjemmekontor er klargjort for arbeidstakere generelt, bør disse reglene også vurderes anvendt tilsvarende overfor den politiske ledelse.
Utvalget presiserer at dette tilbudet ikke innebærer en rett til å utføre sitt arbeide hjemme. En slik rett må bero på en avtale med Statsministerens kontor eller det enkelte departement. Utvalget forutsetter videre at ordningene tilfredsstiller de nødvendige krav til sikkerhet.
Telefon og annet teknisk utstyr må leveres tilbake den dagen politikeren må fratre. Utstyret tilhører Statsministerens kontor eller det enkelte departement.
Utvalget viser til utkast til reglement, kapittel 21 pkt. 14.
16.2 Sosiale ytelser
16.2.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Aviser
Departementenes politiske ledelse har i praksis fått aviser etter informasjonsbehov.
Fordel ved fri avis fra arbeidsgiver er skattepliktig. Dette gjelder normalt bare ett abonnement.
Utgiftene blir dekket av det enkelte departement.
Klær
Regjeringens medlemmer har faste ukentlige møter i statsråd på Slottet hvor antrekket er «mørk dress», eller tilsvarende for kvinnelige regjeringsrepresentanter. Utgifter til kjøp av mørk dress eller drakt/kjole, som kan brukes i representasjonsøyemed, dekkes med inntil kr 4 000,-.
Verdien av «fritt arbeidstøy» er delvis skattepliktig. Fordelen ved fritt tøy verdsettes til 60 pst. av arbeidsgivers kostpris.
Statssekretærer og politiske rådgivere kan få dekket legitimerte utgifter til leie av passende antrekk, i de tilfeller det stilles spesielle krav til antrekk ved representasjonsoppdrag. (Det vises til regler for representasjonsutgifter i Statens personalhåndbok pkt 1.09.01.)
Utgifter til antrekk for ektefeller som deltar i representasjon dekkes ikke.
Anmodning om refusjon av utgiftene sendes Statsministerens kontor.
Til sammenlikning får Stortingets presidentskap i tillegg til årsgodtgjørelsen et representasjonstilskudd. Representasjonstilskuddet kan dekke klær, utgifter til besøk med mer. Dette anses som en fordel som innberettes til beskatning.
For tiden utgjør representasjonstillegget til Stortingets president kr 80.910,- for visepresidenten kr 53.940,- og presidentene for Lagting, Odelsting og visepresidentene kr 26.970,-. Det gis ikke tilsvarende representasjonstillegg til departementenes politiske ledelse.
Dekning av TV-lisens
Regjeringenes medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere som har sin faste bopel utenfor Oslo-området, kan få dekket utgiftene til årsavgiften på ordinær TV-lisens i tjenestebolig. Utgiftene dekkes av det enkelte departement.
Det er ikke tilsvarende regler for stortingsrepresentanter.
Lønnslån i ekstraordinære tilfeller eller ved kjøp av bolig
Hovedtariffavtalen i staten omfatter ikke departementenes politiske ledelse.
Hovedtariffavtalen åpner imidlertid for at en arbeidstaker i staten, som er omfattet av avtalen, på bestemte vilkår kan få lønnslån. Det vises til Fellesbestemmelsene § 9 nr. 5:
«I ekstraordinære tilfeller kan arbeidstakeren få inntil en månedslønn utbetalt på forskudd. Ved husbygging eller betaling av boliginnskudd kan arbeidstakeren få inntil 2 måneders lønnsforskudd. Det skal inngås skriftlig avtale med arbeidstakeren om tilbakebetalingen.»
Det kan bare gis lønnsforskudd én gang til samme forhold/tilfelle, og det kan ikke gis lønnsforskudd før tidligere forskudd er betalt tilbake.
Det skal settes opp en skriftlig avtale mellom arbeidsgiver og arbeidstaker om tilbakebetalingsordningen. Lønnsforskuddet bør avdras med et likt beløp pr måned og tilbakebetalingstiden kan høyst være ett år for forskudd på en månedslønn og høyst to år for forskudd på to månedslønner.
Det må også avtales at dersom arbeidstakeren slutter i statstjenesten må det resterende beløp betales tilbake ved fratredelsen. Går arbeidstakeren derimot over til annen stilling i staten må det kunne avtales med den nye arbeidsgiver at den resterende del av forskuddet kan føres over til trekk på det nye arbeidsstedet.
Beløpet utbetales med brutto månedslønn uten fradrag av pensjonsinntekter, skattetrekk eller andre trekk.
Statsministerens kontor har i et par tilfeller gitt lån på tilsvarende vilkår til politikere i departementenes politiske ledelse.
Tilsvarende regler gjelder også for stortingsrepresentanter.
Boliglån i Statens Pensjonskasse
Arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten har rett til boliglån i Statens Pensjonskasse.
Det følger av Hovedtariffavtalen pkt. 5.4 at:
«Boliglån med sikkerhet ytes med inntil 350 000 kroner. Lånet gis etter regler fastsatt av Arbeids- og administrasjonsdepartementet. »
Låntaker plikter å gi beskjed ved fraflytting eller salg av boligen. Lånet forfaller til full innfrielse dersom låntaker fraflytter eller selger boligen. Eventuelt kan lånet overføres med pant i ny bolig.
Dersom låntakeren slutter i låneberettiget stilling, men fortsatt bor i den belånte boligen, kan lånet beholdes til endrede vilkår. Avdragstiden reduseres da til en tredjedel og renten økes med to prosentpoeng. Avdragsfriheten bortfaller også.
Statens Pensjonskasse har bekreftet at også departementenes politiske ledelse vil ha rett til et tilsvarende boliglån, som følge av at de er meldt inn i pensjonskassen.
Tilsvarende regler gjelder også for stortingsrepresentanter.
Regjeringsmedlemmenes adgang til firmabil
Den nåværende ordning for Regjeringens biltjeneste ble etablert fra 1. januar 1962 og er nærmere omhandlet i St. prp. nr. 1 for 1961-62 under kapittel 21. Det ble her bestemt at regjeringens medlemmer kan få stilt bil til rådighet på statens bekostning.
Tjenestebiler skal leveres inn den dag stats-råden slutter i sin stilling. Bilen leveres inn til garasjeanlegget for regjeringens tjenestebiler, Regjeringskvartalet. Statsråder som ikke benytter denne ordningen, og som nytter egen bil på tjenestereiser, fører opp kilometergodtgjørelse etter reiseregulativet på vanlig reiseregning.
Statsrådenes tjenestebiler anses som «firma-biler». Alle utgifter forbundet med bruk av bilen dekkes av staten, uavhengig av om de knytter seg til bruken av tjenestebilen i tjenestesammenheng eller ikke. Dette innebærer for eksempel bensinutgifter og verkstedregninger.
Staten er selvassurandør av disse bilene. Ved tjenestereiser dekkes tap av reisegods i henhold til reiseregulativet med et beløp på inntil kr 20 000,-. Når bilene ikke er i bruk på tjenestereise, gjelder ikke denne ordningen.
Fordel ved privat bruk av tjenestebil stilt til rådighet, er undergitt de vanlige gjeldende reglene for firmabilbeskatning.
På tjenestebiler er bompengeabonnement for passering av bomringen i Oslo betalt. Privat fordel av dette blir beskattet.
Om regjeringens biltjeneste
Regjeringens biltjeneste disponerer i dag 19 biler, hvorav 15 benyttes til representasjonsoppdrag mv., og kjøres av sjåfører tilsatt ved Statsministerens kontor. I tillegg kommer utenriksministerens og forsvarsministerens biler som administreres av de respektive departementer. Regjeringens biltjeneste har også en minibuss med plass til opptil 9 passasjerer til rådighet.
For utenriksministeren og forsvarsministeren er det tilsatt egne sjåfører.
I tillegg vil Statsministerens kontor så langt det er mulig stille bil med sjåfør til disposisjon for regjeringens medlemmer i forbindelse med representasjon, eller når dette av andre grunner er spesielt ønskelig.
Når det gjelder regjeringsmedlemmenes bilparkering i Stortinget, vil det bli anvist plass ved henvendelse til vakten i garasjeanlegget.
Det er satt opp bestemte kjøretider for regjeringens medlemmer til statsråd på Slottet, som vanligvis avholdes hver fredag kl. 11.00.
Bruk av drosje
Når regjeringens medlemmer, statssekretærer og politiske rådgivere har fått dekket utgifter til bruk av drosje har det i utgangspunktet vært forutsatt at reisen har vært tjenestereise.
16.2.2 Særlig om reise fra eller til hjemmet
Generelt er det skatteplikt for arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og fast arbeidssted. Slik reise anses som privatreise. Dette gjelder både drosje, bruk av firmabil og bruk av bil med sjåfør. Skattyteren har da fradragsrett som om han hadde dekket reiseutgiftene selv. Fradraget fremgår av selvangivelsen, og baseres på en sats på kr. 1,40 pr. km. De første kr. 8500 er ikke fradragsberettiget.
Reise direkte mellom hjemmet og sted for møte/arrangement utenfor fast arbeidssted anses normalt som tjenestereise, slik at arbeidsgivers dekning blir skattefri. Stortinget anses ikke som fast arbeidssted for regjeringens medlemmer m.v.
Reise mellom hjem og fast arbeidssted kan likevel dekkes skattefritt i to særlige situasjoner.
Den ene situasjonen er når reisen fra eller til representerer start eller avslutning av en tjenestereise, dvs. at en er innom kontoret på vei til eller fra denne tjenestereisen. Oppholdet på kontoret må da være ganske kort, og det må ikke utføres alminnelig arbeid under oppholdet.
Den andre situasjonen er når arbeidsgiver dekker reisen fra eller til hjemmet på grunn av ekstraordinære forhold i arbeidet. En egen forskriftsbestemmelse er gitt om dette (Finansdepartementets skattelovsforskrift § 15–5–6 sjette ledd). Bestemmelsen lyder:
«Fordel i form av arbeidsgivers dekning av reise mellom hjem og arbeidssted, regnes ikke som skattepliktig inntekt når reisen skyldes ekstraordinære forhold i arbeidet. Ved vurderingen av dette legges det vekt på om reisen er uforutsigbar, om den skjer til uvanlig tid eller under tidsnød etter forsinkelse på arbeidsstedet, og om alternativ transport ikke finnes. Det kan også legges vekt på behov for skjermet transport (sikkerhetskjøring).»
Denne bestemmelsen tar for det første sikte på (uforutsette) reiseforskyvninger på grunn av oppstått tidsnød, nattarbeid osv. At tilbudet av offentlige kommunikasjonsmidler er dårlig på den aktuelle reisetid, kan det her tas hensyn til.
For det andre tar bestemmelsen sikte på personer med et så offentlig eksponert arbeid til alle døgnets tider at arbeidsgiveren finner det nødvendig å stille skjermet transport til rådighet. Kriteriet her er sikkerhetskjøring.
Sikkerhetskjøring kan gjelde både tilfeldig og regelmessig transport mellom hjem og fast kontor, i drosje eller i tjenestebil med sjåfør. Ved regelmessig sikkerhetskjøring ligger det også gjerne et element av at reisen brukes til notatlesing og annet arbeid. Det er kriteriet sikkerhetskjøring som fritar statsministeren, utenriksministeren, forsvarsministeren og ved behov andre statsråder fra skattlegging av fordel ved å bli kjørt i tjenestebil til kontoret om morgenen og hjem om kvelden/natten. Det er en forutsetning for dette kriteriet at det praktiseres nøkternt, uten å skape smittevirkninger i retning av at bedriftsledere og andre innehavere av viktige stillinger skal kunne bevilge seg skattefri bil med sjåfør til og fra daglig arbeid.
Det må gå frem av påskrift på drosjeregningen, i vedlegg eller følgeskriv til drosjeregningen, de forhold som gjør at reisen anses som tjenestereise. Arbeidsgiver skal innberette utgiftsdekning av private arbeidsreiser. Det er derfor nødvendig med et visst informasjonsgrunnlag også ved dekning av reiser til og fra hjemmet som arbeidsgiver anser som tjenestereiser.
Når det gjelder stortingsrepresentanter fremgår det av «Håndbok for representantene» s. 37 at ved møter i Stortinget, avdelingene eller komitéene, som varer lenger enn til kl 2200, får stortingsrepresentantene dekket nødvendige drosjeutgifter til hjemreise etter regning. Refusjonen for de representantene som har leilighet i Oslo, skal gjelde hjemreise dit, og ikke til eventuelt hjemsted utenfor Oslo.
16.2.3 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget mener dagens praksis med dekning av sosiale utgifter bør videreføres.
Utvalget mener den politiske ledelse bør ha rett til lønnslån tilsvarende det som gjelder for tilsatte omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
Utvalget er klar over at det kan være problematisk at lønnslånet vil forfalle ved fratredelse som politiker, og at den politiske ledelse ikke har tilsvarende mulighet til å forutberegne når lånet må tilbakebetales slik som arbeidstakere i faste tilsettingsforhold har anledning til.
Utvalget finner likevel ikke grunnlag for å lage en særordning på dette feltet. Hvis politikeren går tilbake til stilling i staten, bør man i likhet med regler som gjelder for statstilsatte kunne avtale med arbeidsgiver at den resterende del av forskuddet kan føres til trekk på nytt arbeidssted.
Den politiske ledelse har adgang til å få boliglån i Statens Pensjonskasse. Også vilkårene for boliglån i Statens Pensjonskasse endres ved fratredelse, heller ikke på dette området vil utvalget foreslå særregler.
Ut over dette vil utvalget ikke foreslå spesielle regler om dekning av sosiale utgifter for politikergruppen. Utvalget peker på at sosiale utgifter i prinsippet er noe også andre statstilsatte kan ha, og som må dekkes av egen lønn. Utvalget vil også peke på at utgiftsdekning ut over det som gjelder i dag, kan utløse skatteplikt og derfor bli tungvint å praktisere.
Utvalget viser til utkast til reglement, kapittel 21 pkt. 14.
16.3 Erstatning for tap av private eiendeler
16.3.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Ved kongelige resolusjon 10. juni 1983 ble det vedtatt regler om erstatning til statstilsatte ved skade på eller tap av private eiendeler i forbindelse med tjenesten. Reglene er som følger:
Erstatning kan etter søknad gis ved skade på eller tap av private eiendeler når skaden/tapet er skjedd i tilknytning til tjenesten ved tyveri, innbrudd, naturskade, brann og lignende.
Erstatning gis ikke for tap som er eller vil bli dekket gjennom forsikring, hjemforsikring og lignende, bortsett fra eventuell egenandel.
Ved vurdering av om det økonomiske tap helt eller delvis skal dekkes, tas særlig hensyn til om den tilsatte har utvist alminnelig aktsomhet.
Det enkelte departement avgjør om erstatning skal gis og i tilfelle med hvilket beløp. Avgjørelsesmyndigheten kan delegeres til underliggende etater med godt utbygget administrasjon.
Vil fagdepartementet innvilge erstatning med mer enn 20.000,- må Arbeids- og administrasjonsdepartementets samtykke først innhentes. I slike tilfeller bør fagdepartementet gi en kortfattet fremstilling av sakens fakta, i tillegg til en begrunnet vurdering av erstatningsspørsmålet.
Det er ikke fastsatt tilsvarende regler for den politiske ledelse.
Det er eksempler på at Statsministerens kontor har gitt disse reglene tilsvarende anvendelse overfor den politiske ledelse.
16.3.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget kan ikke se noen grunn til at tilsvarende regler ikke også skal gjelde politikerne. Utvalget foreslår derfor at bestemmelsene gis tilsvarende anvendelse.
I de fleste tilfeller vil den politiske ledelse antakelig få dekket sitt tap ved at reiseregulativene gis tilsvarende anvendelse som for statstilsatte. I de situasjoner hvor disse reglene ikke er dekkende eller ikke kommer til anvendelse, bør den politiske ledelse i likhet med statstilsatte kunne få erstatning i samsvar med disse reglene.
Spørsmålet om erstatning avgjøres av Statsministerens kontor.
Utvalget viser til utkast til reglement, kapittel 21 pkt. 14.
Fotnoter
Arbeidsgiver kan ev. bestemme at det skal være separate telefonnummer og separat avregning av hhv. tjenestetelefon og privat telefon, slik at det kun dekkes legitimerte tjenestesamtaler.