8 Fravær ved sykdom og permisjon
8.1 Innledning
8.1.1 Hovedproblemstillinger
Utvalget har vurdert tre hovedspørsmål i tilknytning til fravær ved sykdom og permisjon:
Har/bør den politiske ledelse ha et krav på å få fri fra arbeidet?
Har den politiske ledelse i så fall en rett til å få sitt arbeid tilbake?
Har den politiske ledelse rett til lønn under fravær på grunn av sykdom eller permisjon?
Rett til fri fra arbeid
For arbeidstakere er rett til fri fra arbeidet i flere situasjoner regulert i arbeidsmiljøloven kapittel VIII. Arbeidsmiljøloven hjemler blant annet rett til permisjon ved svangerskap og fødsel jf. § 31, adopsjon jf. § 32, fri i forbindelse med amming jf. § 33, rett til fri ved barns eller barnepassers sykdom jf. § 33A, samt rett til redusert arbeidstid på grunn av omsorg jf. § 46 A.
Utvalget legger til grunn at departementenes politiske ledelse ikke er omfattet av arbeidsmiljøloven, da de ikke anses som arbeidstakere i arbeidsmiljølovens forstand, jf. punkt 5.3.
Når det gjelder rettigheter ved fravær pga. sykdom er dette regulert i folketrygdloven. Departementenes politiske ledelse vil være omfattet av folketrygdens system. Det vises til folketrygdloven § 2–1:
«Personer som er bosatt i Norge, er pliktige medlemmer. Som bosatt i Norge regnes den som oppholder seg i Norge, når oppholdet er ment å vare eller har vart i minst 12 måneder.»
Enkelte grupper av arbeidstakere har i tillegg til rettigheter etter arbeidsmiljøloven og folketrygdloven, utvidede rettigheter til fri/permisjon i henhold til tariffavtale. Dette gjelder eksempelvis arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
Departementenes politiske ledelse er verken omfattet av Hovedtariffavtalen i staten eller arbeidsmiljøloven. Det innebærer at det rettslige grunnlaget for rett til fri eller permisjon for departementenes politiske ledelse er uklart.
Rett til å få sin stilling tilbake
Rett til permisjon kan både innebære et rettslig grunnlag for å få sin stilling tilbake, og et rettskrav på å få permisjon med lønn i en viss periode.
Det er vanskelig å se at en rett til permisjon for departementenes politiske ledelse også skulle innebære en rett til å få sin stilling tilbake. Departementets politiske ledelse må alltid være forberedt på at det foretas utskiftninger i regjeringen, for eksempel slik at en statsråd i fødselspermisjonstid må fratre.
En statssekretær eller en politisk rådgiver må fratre hvis den aktuelle statsråd må fratre, eller hele regjeringen går av. De må også fratre dersom det er ønske om å få inn en annen politisk rådgiver eller statssekretær i stedet.
Utvalget legger til grunn at det ikke foreligger et krav på å få en stilling tilbake etter endt permisjonstid. Utvalget har i stedet sett nærmere på konsekvensene av at en politiker må fratre i permisjonstid eller i den tid man har fravær fra sin politiske stilling på grunn av sykdom.
Rett til lønn
Rett til lønn ved fravær på grunn av sykdom og lønn ved ulike permisjoner er til dels hjemlet i folketrygdloven.
Under forutsetning av at politikerne har rett til fri, vil de kunne ha rett til ytelser i henhold til folketrygdlovens bestemmelser. Det forutsettes at de oppfyller de særlige vilkårene for de ulike ytelsene.
Enkelte grupper av arbeidstakere har i tillegg til rettigheter etter folketrygdlovens system, tarifffestede rettigheter til lønn utover det folketrygdloven hjemler. Arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten kan nevnes i denne sammenheng.
Utvalget har sett nærmere på om tilsvarende lønnsrettigheter som for statstilsatte, også bør gjelde for politikere, eller om rettigheter utelukkende bør forankres i folketrygden tilsvarende som for arbeidstakere som ikke er omfattet av tariffavtaler.
8.1.2 Avgrensning i forhold til ulønnet permisjon
Utvalget har begrenset seg til å vurdere ulike spørsmål knyttet til lønnet permisjon og lønn ved fravær på grunn av sykdom.
Utvalget mener det vil være lite hensiktsmessig å fastsette regler som gir departementenes politiske ledelse rett til ulønnet permisjon.
Regler om ulønnet permisjon kommer som hovedregel etter (og i tillegg til) en periode med lønnet permisjon. I henhold til praksis antar utvalget at det vil være en tidsmessig grense for hvor lenge en politiker kan være bort fra sin stilling, og at dette ligger innenfor en periode hvor en eventuell permisjon bør kunne gis med lønn. Utvalget mener av den grunn at regler om ulønnet permisjon, ikke vil være særlig praktisk for den politiske ledelse. Utvalget utelukker ikke at dette eventuelt kan avtales i et konkret tilfelle med Statsministerens kontor.
8.1.3 Spørsmål om vikar
Hvis en politiker får innvilget permisjon eller er sykemeldt, reises spørsmålet om det er anledning til å sette inn en vikar for vedkommende, og om vikaren eventuelt kan komme utenfra den politiske ledelsen i departementet.
Statssekretærer og politiske rådgivere
For politiske rådgivere og statssekretærer har ikke utvalget eksempler på at vikarer er hentet inn ved fravær på grunn av sykdom. Dette kan ha sammenheng med politikere med langvarig sykefravær har fratrådt sine politiske verv.
Ved fødselspermisjon er det derimot praksis for at vikarer hentes inn og at det avvikles fødselspermisjoner med lønn i inntil ett år.
Statsråder
Det er et politisk spørsmål om det skal settes inn en vikar for en av statsrådene og om en vikar eventuelt skal hentes utenfra departementenes politiske ledelse. Avgjørelsen må tas av statsministeren, men det er i utgangspunktet ikke konstitusjonelle problemer knyttet til å hente en vikar utenfra.
Sist gang det ble konstituert en statsråd utenfra til departementenes politiske ledelse var i 1968, i forbindelse med et langvarig sykdomstilfelle.
I de tilfellene en statsråd har hatt permisjon eller sykefravær, har det imidlertid utviklet seg en praksis hvor en av regjeringens medlemmer i en periode har hatt ansvar for to departementer, i stedet for å ta inn en vikar utenfra. Denne ordningen forutsetter at permisjonen ikke blir for langvarig. Med mindre det vurderes en særlig vikarordning her, vil derfor en statsråds mulighet til å ta permisjon, være tidsmessig begrenset. Det er derfor ikke mulig å innføre fulle permisjonsrettigheter etter mønster av ordningen for statstilsatte. Også ved kortere permisjoner kunne det, etter utvalgets oppfatning, lette statsrådens situasjon at det ble konstituert en vikar. Dette er imidlertid et politisk spørsmål og utvalget fremmer ikke noe konkret forslag her.
8.2 Fødselspermisjoner
8.2.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Departementenes politiske ledelse
Det er flere eksempler på at politikere i departementenes politiske ledelse har avviklet lønnet fødselspermisjon, tatt omsorgspermisjon ved fødsel og tatt ut fedrekvote.
Fødselspermisjonenes lengde har vært varierende. Statsråder som har tatt fødselspermisjon, har avviklet fra tre til fem måneders permisjon, mens flere av de politiske rådgiverne og statssekretærene har avviklet fødselspermisjon i inntil ett år.
For arbeidstakere generelt er rett til tjenestefri ved fødsel hjemlet i arbeidsmiljøloven § 31, mens det overfor den politiske ledelse har vært forutsatt at arbeidsmiljøloven ikke får anvendelse. Retten til fri fra arbeid kan bero på avtale, men en lovfestet rett til fri fra arbeid må eventuelt hjemles i arbeidsmiljøloven.
Rett til lønnet fødselspermisjon er hjemlet i folketrygdloven, og loven vil i utgangspunktet hjemle rett til fødselspenger også for departementenes politiske ledelse.
Det er et grunnleggende vilkår for rett til fødselspenger etter folketrygdloven § 14–4 at mor har vært «yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3–15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til.»
Oppfyller man vilkårene for rett til fødselspenger kan det gis inntil 52 uker med 80 % lønn eller 42 uker med full lønn, se folketrygdloven § 14–7. Ved flerbarnsfødsler forlenges perioden.
Folketrygdloven har bestemmelser om at lønn over 6 G (folketrygdens grunnbeløp) ikke tas med i beregningsgrunnlaget for fødselspenger. Det vises til folketrygdlovens § 14–5, som innebærer at det ikke ytes fødselspenger for inntekt utover kr 281.700,– (1 G utgjør pr. 1. mai 1999 kr 46.950,–).
I praksis har den politiske ledelsen imidlertid fått lønnet permisjon tilsvarende arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten i den tid de har avviklet fødselspermisjon. Det vil blant annet si at de har fått full lønn medregnet i grunnlaget for fødselspenger.
Arbeidstakere i staten
I tillegg til rettigheter etter folketrygdloven har enkelte arbeidstakergrupper tariffestede rettigheter utover det som folketrygdloven hjemler. Dette gjelder for eksempel arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
Til sammenlikning er vilkårene for rett til lønnet fødselspermisjon etter Hovedtariffavtalen, Fellesbestemmelsene § 19 nr. 1 at mor har hatt tjeneste seks av de siste ti måneder. I tillegg er det et vilkår at denne tjenesten er fra det statlige tariffområdet. Hvis ikke må krav eventuelt fremmes etter folketrygdloven.
For arbeidstakere i staten kan det gjøres unntak fra kravet om tjeneste i det statlige tariffområdet seks av de siste ti månedene, ved at arbeidstakeren kan legge sammen tjeneste umiddelbart før og etter omsorgspermisjon eller utdanningspermisjon uten lønn i inntil ett år. Er vilkårene oppfylt, har arbeidstaker krav på full lønn under fødselspermisjon i 42 uker (eventuelt 80 % lønn i 52 uker). Ved flerbarnsfødsler forlenges perioden.
Når det gjelder fedres rett til lønnet fødselspermisjon etter Hovedtariffavtalen, følger den i utgangspunktet vilkårene i folketrygdloven, men på noen punkter går retten til lønnet fødselspermisjon lenger. Fars rett til lønnet fødselspermisjon etter folketrygdlovens bestemmelser er avhengig av at både mor og far har opptjent rett til fødselspenger. Etter Fellesbestemmelsene § 19 nr. 2 første ledd kan far eller en annen som har omsorg for barnet ha rett til permisjon med lønn selv om mor ikke har opptjent rett til lønnet fødselspermisjon. Vilkåret er at far har opptjent rett til fødselspenger og mor gjenopptar arbeidet. Faren kan tidligst starte permisjonen seks uker etter nedkomsten.
Fedre har en selvstendig rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødsel, for å ta hånd om mor og barn, etter arbeidsmiljøloven § 31 nr 2. Retten til lønn under permisjon er regulert av Fellesbestemmelsene § 19 nr 4 annet ledd:
«Første uke av permisjon gis med lønn. Andre uke gis med lønn innenfor rammen av velferds-permisjonen – jf. § 22.»
Arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner
Arbeidstakere omfattet av overenskomstene for Oslo kommune og tariffavtalen til Kommunenes Sentralforbund får, slik som arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, full lønn tatt med i beregningsgrunnlaget for beregning av fødselspenger.
Stortingsrepresentanter
Det følger av regelverk for stortingsrepresentanter at fødsel gir rett til permisjon med full lønn i 42 uker, eventuelt 80 % lønn i 52 uker. Ved flerbarnsfødsler forlenges permisjonen med fem uker (syv uker ved 80 % lønn) for hvert barn mer enn ett.
I tillegg til dette har far en selvstendig rett til to ukers permisjon i forbindelse med fødsel etter arbeidsmiljøloven § 31 nr 2. Faren beholder full lønn under permisjonen.
Full lønn omfatter den faste årlige godtgjørelse og diettgodtgjørelse.
8.2.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Rett til å få fri
Utvalget er kommet til at det ikke bør innføres en ubetinget rett til fødselspermisjon eller uttak av fedrekvote etter mønster av arbeidsmiljøloven. Fødselspermisjon bør vurderes i det enkelte tilfelle, ut fra en avveining av den konkrete stilling, den politiske situasjon, og permisjonstidens lengde. Spesielt for statsråder vil det være en realitet at en langvarig permisjon kan fremstå som vanskelig. Fravær fra et departement og det politiske liv i opptil ett år vil kunne være problematisk både for vedkommende statsråd, departementets tilsatte og resten av regjeringen.
Utvalget er klar over at dette i noen grad vanskeliggjør yngre kvinnelige statsråders deltakelse i regjeringsarbeidet, og således kan virke uheldig utfra et likestillingsperspektiv. Utvalget mener likevel at dette er realiteter det må tas hensyn til, og at det må bli opp til den enkelte statsråd å foreta avveiningen. Som det fremgår nedenfor vil utvalget uansett foreslå at retten til lønn skal beholdes i normal fødselspermisjonsperiode.
Når det gjelder statssekretærer og politiske rådgivere har det, som nevnt foran, i praksis ofte vært tatt inn en vikar. Her har det også ofte vært innvilget permisjoner inntil ett år. Utvalget vil anta at denne praksisen fortsatt bør være det normale. Også for disse kan det imidlertid tenkes å være problematisk med en ubetinget rett til å beholde stillingene i opptil ett år. Statsråden kan ha behov for kontinuitet, med mulighet for utskifting på et tidligere tidspunkt. Spørsmålet om permisjon, og permisjonstidens lengde, bør derfor også her vurderes i det enkelte tilfelle.
Utvalget mener at fedre som hovedregel bør kunne få omsorgspermisjon ved fødsel for å ta hånd om mor og barn. Noen ubetinget rett foreslås imidlertid heller ikke her.
Utvalget mener for øvrig at å kombinere arbeid og permisjon i form av uttak av tidskonto ikke er forenlig med å inneha verv som politiker i departementenes politiske ledelse. Det gjelder for det første ikke regler om arbeidstid for departementenes politiske ledelse, slik at en tidskontoordning som nettopp innebærer en regulert arbeidstid i utgangspunktet ikke passer. For det annet mener utvalget at en stilling i den politiske ledelse er så vidt krevende at en slik ordning i praksis ikke lar seg gjennomføre av arbeidsmessige årsaker.
Rett til lønn
Utvalget mener at departementenes politiske ledelse skal ha tilsvarende rettigheter til full lønn som statstilsatte som er omfattet av Hovedtariffavtalen, i den tid de avvikler fødselspermisjon, tar omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel eller tar ut fedrekvote.
Utvalget har drøftet om det skal det stilles krav om at de har hatt tjeneste seks av de siste ti måneder i det statlige tariffområde eller som politiker i departementets politiske ledelse for å få fulle rettigheter. Et slikt krav stilles som nevnt for statens embets- og tjenestemenn, jf. Hovedtariffavtalen i staten, Fellesbestemmelsene § 19.
Utvalget vil foreslå at det er tilstrekkelig at departementenes politiske ledelse har hatt inntektsgivende arbeid de seks av de siste ti måneder i samsvar med folketrygdens regler.
Dette vil gjøre det lettere for politikere som rekrutteres utenfor statsstillinger å ta ut permisjon, da det ikke stilles krav om tjenestetid i staten.
Fratredelse i permisjonstid eller i nær tilknytning til planlagt permisjonstid
Utvalget har drøftet hva som bør gjelde når en politiker i den lønnede fødselspermisjonstiden eventuelt må fratre.
Utvalget er kjent med et tilfelle hvor en politiker fikk kompensasjon fra Statsministerens kontor tilsvarende differansen mellom full lønn (som gis til statstilsatte jf. Fellesbestemmelsene § 19 nr 1) og folketrygdens regler, ut den påbegynte permisjonstid, selv om politikeren måtte fratre. Den aktuelle politikeren hadde ingen stilling å gå tilbake til.
Til sammenlikning er det for statens embets- og tjenestemenn et vilkår for rett til full lønn etter Hovedtariffavtalen, Fellesbestemmelsene § 19 at det fortsatt foreligger et tilsettingsforhold. Utvalget har derfor vurdert om politikere som må fratre eventuelt må nøye seg med fødselspenger etter folketrygdlovens bestemmelser.
Når det gjelder arbeidstakere har arbeidsmiljøloven bestemmelser om oppsigelsesvern ved svangerskap, fødsel og adopsjon, jf. § 65. I henhold til bestemmelsen er det ulovlig å si opp en arbeidstaker på grunn av dette. En arbeidstaker kan imidlertid bli sagt opp under fødselspermisjonen av lovlige årsaker f. eks pga. rasjonalisering (se arbeidsmiljøloven § 60 nr 2.) Det følger av § 65 nr. 2 i.f. at: «Er arbeidstakeren sagt opp til fratreden på et tidspunkt som faller innenfor det i §§ 31 og 32 nevnte tidsrom, er oppsigelsen gyldig, men oppsigelsen forlenges med dette tidsrom.» Dette vil i praksis bety at arbeidstakeren sikres lønn ut den avtalte lønnede permisjonstid.
En politiker må fratre på dagen og har ingen oppsigelsestid. Hvis politikere i permisjon skal sammenliknes med ordinære arbeidstakere, kan arbeidsmiljøloven § 65 nr 2 tilsi at politikere bør få beholde sin ordinære lønn (full lønn) ut den avtalte permisjonstid, selv om det politiske vervet har opphørt.
Utvalget er kommet til at politikerne bør få beholde lønn, tilsvarende lønn i politikerstillingen, ut den resterende del av permisjonstiden, selv om vedkommende må fratre. Det forutsettes at fødselspermisjonen er påbegynt. Planlagt permisjon eller planlagt uttak av fedrekvote som enda ikke er påbegynt, kompenseres ikke. Valgt dekningsgrad for fødselspenger avgjør om vedkommende skal ha 80 % lønn eller 100 % lønn. Selv om det opprinnelig skulle være avtalt en kortere permisjonstid enn 52 eller 42 uker, bør vedkommende ha anledning til å ta ut full permisjonstid med lønn.
Rett til lønn fra Statsministerens kontor bortfaller, hvis vedkommende mottar annen lønn, næringsinntekt eller lignende.
Fedre som er innvilget lønnet permisjon tilsvarende Hovedtariffavtalen, i et tilfelle som ikke omfattes av reglene i folketrygdloven, bør ha rett til lønn ut den påbegynte permisjonstid.
Det skal ikke gis etterlønn i et tilfelle hvor det gis lønn under fødselspermisjon. Dersom permisjonstiden utløper innenfor den perioden man ellers kunne tilstås etterlønn, kan det utfra en nærmere vurdering gis etterlønn i denne perioden.
Det vises for øvrig til utkast til reglement, kapittel 21 pkt 10.
8.3 Adopsjonspermisjon
8.3.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Departementenes politiske ledelse
Det er eksempler på at departementenes politiske ledelse har avviklet permisjon med lønn i forbindelse med adopsjon, selv om politikerne ikke har en rett til permisjon i henhold til arbeidsmiljøloven § 31.
Retten til lønnet adopsjonspermisjon er regulert i folketrygdloven og vil i utgangspunktet omfatte departementenes politiske ledelse se § 14–4, § 14–15 og § 14–16.
Vilkårene for adopsjonspenger er i hovedsak tilsvarende som vilkårene for retten til fødselspenger. Adoptivfarens rett til adopsjonspenger er eksempelvis avledet av mors tjenesteforhold. Det følger av § 14–14, tredje ledd at :
«Når ektefeller adopterer sammen, ytes det adopsjonspenger dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3–15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se § 14–16 tredje ledd . . .»
Adopsjon kan imidlertid skje inntil barnet er 15 år og permisjonsperioden er kortere enn ved fødselspermisjon. Adopsjonspenger kan ytes i en stønadsperiode på inntil (49 uker) med 80 % lønn eller inntil 39 uker med full lønn.
Det gjelder som for fødselspenger en begrensning på seks ganger grunnbeløpet for lønn som tas med i beregningsgrunnlaget for adopsjonspenger, se folketrygdloven § 14–15 jf. § 14–5.
I praksis har politikere som har avviklet adopsjonspermisjon fått full lønn medregnet i beregningsgrunnlaget for adopsjonspenger, slik som arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
Arbeidstakere i staten
For arbeidstakere reguleres retten til adopsjonspermisjon av arbeidsmiljøloven § 32:
«Ved adopsjon har adoptivforeldrene rett til omsorgspermisjon i til sammen inntil 1 år dersom barnet er under 15 år.»
Arbeidstakere som er omfattet av Hovedtariffavtalen i staten har rett til å få full lønn medregnet i grunnlaget for beregning av adopsjonspenger.
Det gis adopsjonspermisjon med full lønn i inntil 39 uker eller 80 % lønn i inntil 49 uker, forutsatt at adoptivforeldrene har hatt tjeneste i det statlige tariffområdet seks av de siste ti månedene før adopsjonen. For øvrig henviser Fellesbestemmelsene § 19 nr. 6 til vilkårene i folketrygdloven.
Arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner
Arbeidstakere omfattet av overenskomstene for Oslo kommune og tariffavtalen til Kommunenes Sentralforbund får, slik som arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, full lønn tatt med i beregningsgrunnlaget for beregning av adopsjonspenger.
Det er forutsatt at generelle vilkår for rett til adopsjonspenger etter folketrygdloven er oppfylt.
Stortingsrepresentanter
Det følger av regelverket for stortingsrepresentanter at ved adopsjon under 15 år tilstås permisjon med full lønn i inntil 39 uker, alternativt 49 uker med 80 % lønn.
Full lønn omfatter den faste årlige godtgjørelse og diettgodtgjørelse.
8.3.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Rett til fri
Utvalget er kommet til at det heller ikke ved adopsjon bør innføres en ubetinget rett til adopsjonspermisjon etter mønster av arbeidsmiljøloven. Adopsjonspermisjon bør vurderes i det enkelte tilfelle, ut fra en avveining av den konkrete stilling, den politiske situasjon, og permisjonstidens lengde.
Utvalget mener for øvrig at å kombinere arbeid og permisjon med regler i form av uttak av tidskonto, ikke er forenlig med å inneha verv som politiker i departementenes politiske ledelse.
Rett til lønn
Utvalget vil foreslå at departementenes politiske ledelse skal ha rett til full lønn, slik som statstilsatte som er omfattet av i Hovedtariffavtalen, i den tid de avvikler adopsjonspermisjon.
Utvalget har drøftet om det skal det stilles krav om at de har hatt tjeneste seks av de siste ti måneder på det statlige tariffområde eller som politiker i departementets politiske ledelse for å få fulle rettigheter. Et slikt krav stilles for statens embets- og tjenestemenn, jf. Hovedtariffavtalen i staten, Fellesbestemmelsene § 19.
Utvalget vil foreslå at det er tilstrekkelig at departementenes politiske ledelse har hatt inntektsgivende arbeid de seks av de siste ti måneder i samsvar med folketrygdens regler, i samsvar med forslaget om lønn under fødselspermisjon.
Fratredelse i permisjonstid eller i nær tilknytning til planlagt permisjon
Politikere som fratrer i adopsjonspermisjon bør behandles på samme måte som politikere som må fratre i fødselspermisjon.
Politikere som har adopsjonspermisjon bør derfor få beholde lønn, tilsvarende lønn i politikerstillingen, ut den resterende del av permisjonstiden, selv om vedkommende må fratre. Det er en forutsetning at adopsjonspermisjonen er påbegynt. Planlagt, men ikke påbegynt permisjon, kompenseres ikke. Valgt dekningsgrad for adopsjonspenger avgjør om vedkommende skal ha 80 % lønn eller 100 % lønn. Selv om det opprinnelig skulle være avtalt en kortere permisjonstid enn 39 eller 49 uker, bør vedkommende ha anledning til å ta ut full permisjonstid med lønn.
Rett til lønn fra Statsministerens kontor bortfaller, hvis vedkommende mottar annen lønn, næringsinntekt eller lignende.
Det skal ikke gis etterlønn i et tilfelle hvor det gis lønn under adopsjonspermisjon. Dersom permisjonstiden utløper innenfor den perioden man ellers kunne tilstås etterlønn, kan det utfra en nærmere vurdering gis etterlønn i denne perioden.
Det vises for øvrig til utkast til reglement, kapittel 21 pkt 10.
8.4 Fravær ved egen sykdom
8.4.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Arbeidstakere i staten
Arbeidsmiljøloven har ingen uttrykkelige bestemmelser om rett til permisjon ved sykdom. At fravær ved sykdom er legitimert, altså ikke et brudd på pliktene som arbeidstaker, fremgår indirekte ved bestemmelsen om oppsigelsesvern i § 64.
En arbeidstaker som må være borte på grunn av ulykke eller sykdom, kan ikke av den grunn sies opp i de første seks månedene etter arbeidsuførheten. Har man vært tilsatt i mer enn fem år sammenhengende, gjelder oppsigelsesvernet i 12 måneder. Oppsigelse som skjer innenfor disse tidsrom anses å ha sin årsak i sykefraværet om ikke annet gjøres overveiende sannsynlig.
For statstilsatte praktiseres oppsigelsesvern i ett år for alle tilsatte, uavhengig av forutgående ansettelsestid. Det er for øvrig også vanlig å gi ulønnet permisjon i ytterligere ett år etter sykemeldingsåret før oppsigelsessak eventuelt tas opp.
Fellesbestemmelsene § 18, som regulerer retten til lønn under sykdom, benytter for øvrig overskriften "Sykepermisjoner", retten til fravær defineres m.a.o. som en permisjonsrettighet. Som nevnt foran, er dette ikke tilfellet etter arbeidsmiljøloven.
Departementenes politiske ledelse
For departementenes politiske ledelse gjelder verken arbeidsmiljølovens bestemmelser om oppsigelsesvern ved sykdom eller Hovedtariffavtalen i staten direkte. Det må imidlertid anses som uskreven rett at en politiker som blir syk har lovlig forfall i forhold til sine plikter. F.eks. er det utvilsomt at sykdom er lovlig forfall i forhold til statsrådens møteplikt i Statsrådet etter Grunnloven § 27. Det må også antas som gitt at de har sine stillinger i behold, inntil de eventuelt søker avskjed/fratrer som følge av sykdommen. Noe oppsigelsesvern på grunn av sykdom har de derimot ikke, og teoretisk må det være mulig å avskjedige/si opp en politiker på grunn av sykdom. I praksis er dette imidlertid uaktuelt idet løsningen eventuelt blir at vedkommende frivillig søker avskjed/fratrer.
I henhold til praksis har departementenes politiske ledelse fått full lønn under sykdom tilsvarende arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
Til sammenlikning er det etter folketrygdloven § 8–10 et tak på seks ganger folketrygdens grunnbeløp. Det følger av bestemmelsen at:
«Sykepengegrunnlaget er den inntekten som sykepengene skal regnes etter. Sykepengegrunnlaget pr. år kan ikke overstige 6 ganger grunnbeløpet.»
Det er ikke fastsatt noen bestemt grense for hvor lenge en statsråd kan oppebære lønn ved egen sykdom, jf. «Håndbok for politisk ledelse» side 16. For statssekretærer og politiske rådgivere er det ikke tatt med noen tilsvarende formulering. Det er likevel ikke eksempler på at statsråder har fått lønn utover 52 uker, jf. folketrygdloven § 8–12 og Fellesbestemmelsene i staten § 18.
Arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner
I Oslo kommune har de tilsatte krav på full lønn i sykepengeperioden. Når det gjelder kommunesektoren for øvrig gir Kommunenes Sentralforbunds tariffavtale arbeidstaker rett til full lønn de første tre månedene. Deretter foretas en omregning slik at det utbetalte beløp tilsvarer refusjonsbeløpet fra folketrygden.
Etter folketrygdloven § 8–2 er retten til sykepenger betinget av at «medlemmet ha vært i arbeid minst to uker umiddelbart før han eller hun ble arbeidsufør».
Etter Hovedtariffavtalen i staten er det tilstrekkelig at arbeidstaker har tiltrådt. Det vil si at vedkommende har møtt opp på arbeidet. Tilsvarende gjelder etter tariffavtalen for Kommunens Sentralforbund og overenskomsten for Oslo kommune.
Om Stortingets ordning
Ved kortvarig fravær melder den enkelte representant forfall til sin partigruppe. Sykemelding kreves hvor det er behov for å få sette inn vararepresentanten. Vararepresentanten blir da innkalt til nødvendige møter, men møter ikke fast.
Den enkelte partigruppe passer på at det ved møter er tilstrekkelig mange tilstede slik at det blir balanse ved avstemningsreglene.
Ved sykdom opprettholdes godtgjørelsen (dagsats og basisgodtgjørelse) som representant i inntil tre måneder. Ved sykdom utover tre måneder settes dagsatsen ned med 50 %.
8.4.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Fravær ved sykdom og rett til lønn
Utvalget mener praksis med å utbetale full lønn, slik som også gjelder for statstilsatte, i inntil 49 uker og 5 kalenderdager ved sykdom bør fortsette. Det vil si at politikere i likhet med arbeidstakere bør kunne være sykemeldt og ha lønnsrettigheter tilsvarende statstilsatte.
Dette har vært en langvarig praksis, og det ville virke urimelig om sykdom skulle medføre et inntektstap for denne gruppen.
Utvalget finner det likevel klart at politikere ikke kan ha noe spesielt oppsigelses- eller stillingsvern under sykdom.
Fratredelse i en sykdomsperiode
Hvis en politiker må fratre i en sykdomsperiode, mener utvalget at det ikke skal utbetales lønn etter at vedkommende politiker har fratrådt. Dette må klart gjelde når årsaken til avgangen er at regjeringen går av, at en statsråd fratrer, eller at den syke politikeren selv fratrer av andre grunner. Utvalget kan ikke se at sykdommen i seg selv skulle gi vedkommende lønnsrettigheter ut over det andre politikere som går av har.
Rett til sykepenger må i et slikt tilfelle fremmes overfor trygdekontoret. Utvalget mener at det inntektstap dette kan føre til, bør kompenseres ved reglene om etterlønn.
Utvalget har spesielt vurdert den situasjonen at en politiker blir langvarig sykmeldt og som følge av dette fratrer sin stilling. For statstilsatte er denne problemstillingen ikke aktuell idet de som nevnt foran har et absolutt oppsigelsesvern i de 52 ukene sykelønn gis. Fordi politikere når som helst kan måtte forlate sine stillinger, har de ikke dette vernet. Som nevnt foran, vil utvalget heller ikke foreslå at de skal ha et slikt vern. I praksis har statssekretærer og politiske rågivere beholdt sine stillinger selv ved lengre sykefravær. For statsrådene har imidlertid resultatet i en del tilfelle blitt fratredelse.
Utvalget finner det rimelig at etterlønn kan tilstås i inntil tre måneder når fratredelsen skyldes sykdom, hvis sykdommen skulle vare så lenge. For øvrig vil det gis sykepenger etter folketrygdloven, se pkt. 6.1.4 foran. Utvalget mener at det ved langvarige sykdomstilfeller bør åpnes for at det i samsvar med dagens praksis kan utbetales en måned med etterlønn uten særskilt begrunnelse. Deretter bør etterlønn i inntil to måneder ikke utgjøre mer enn differansen mellom full lønn og sykepenger etter folketrygden. Det vises til pkt 2.15.2 om reglene for etterlønn.
Det vises for øvrig til utkast til reglement, kapittel 21 pkt 11.
8.5 Fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom
8.5.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Departementenes politiske ledelse
Utvalget har ikke oversikt over omfanget av politikeres fravær pga omsorg for barn, da det ikke er et spesielt registrert.
I de tilfeller utvalget er kjent med fravær på grunn av egen sykdom, barns eller barnepassers sykdom har praksis vært at politikerne har fått full lønn tilsvarende arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
Arbeidstakere i staten
Tilsatte i staten som er omfattet av Hovedtariffavtalen har rett til lønn ved fravær på grunn av barns eller barnepassers sykdom, jf. Fellesbestemmelsene § 20, eventuelt folketrygdlovens bestemmelser om omsorgspenger hvis loven i det konkrete tilfellet gir bedre rettigheter.
I forhold til omsorgspenger vil tariffavtalen gi bedre rettigheter det første året. Deretter vil trygden kunne gi bedre uttelling.
Det følger av Fellesbestemmelsene § 20 nr 1 at
«En arbeidstaker som har omsorg for barn under 12 år, har rett til inntil 10 dager (15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn per kalenderår for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, eller dersom den som har det daglige tilsynet med barnet er syk. Er arbeidstakeren alene om omsorgen for barnet, har vedkommende rett til inntil 20 dager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn per kalenderår. Samme regler gjelder dersom det er to om omsorgen. Men en av dem er langvarig avskåret for tilsynet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.»
Som hovedregel er en arbeidstaker i staten tjent med at Hovedtariffavtalens bestemmelser anvendes, fordi full lønn inngår i beregningsgrunnlaget ved beregning av sykepenger.
Selve retten til permisjon, fri fra arbeidet, er i utgangspunktet forankret i arbeidsmiljøloven § 33A. Fellesbestemmelsene gir imidlertid på noen punkter utvidet adgang til permisjon. Dette gjelder eksempelvis hvis arbeidstaker har omsorg for kronisk syke eller funksjonshemmede barn. Etter arbeidsmiljøloven er permisjonsretten da begrenset til å omfatte barn under 18 år. Etter Fellesbestemmelsene § 20 nr 2 gjelder det ingen slik aldersgrense for rett til permisjon, og retten til lønn er heller ikke begrenset til barn under 18 år slik den er etter folketrygdloven § 9–5, annet ledd, som omhandler rett til omsorgspenger.
For alvorlige syke barn er aldersgrensen etter Fellesbestemmelsene § 20 imidlertid begrenset til 16 år, mens aldersgrensen etter trygden er 18 år. Dessuten er Hovedtariffavtalens forpliktelser begrenset til inntil tre år, jf. Fellesbestemmelsene § 20 nr 3. Dette betyr at utover tre år må rettigheter forankres i folketrygdloven.
Arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner
Arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen for Kommunenes Sentralforbund og overenskomstene i Oslo kommune har tilsvarende rettigheter til fravær med lønn ved barns eller barnepassers sykdom.
Om regelverk for stortingsrepresentanter
Det følger av regelverket for stortingsrepresentanter at representantene som har omsorg for barn under 12 år har rett til inntil 10 dager (15 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn pr. kalenderår for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt, eller dersom den som har det daglige tilsyn med små barn er syk. Permisjonsretten gjelder til og med det året barnet fyller 12 år. Er representanten alene om omsorgen for barnet, har vedkommende rett til inntil 20 dager (30 dager dersom vedkommende har omsorg for tre eller flere barn) permisjon med lønn pr. kalenderår.
Det samme gjelder dersom det er to om omsorgen, men en av dem er langvarig avskåret fra tilsynet med barnet på grunn av egen funksjonshemming, innleggelse i helseinstitusjon som langtidspasient eller tilsvarende forhold.
Full lønn omfatter den faste årlige godtgjørelse og diettgodtgjørelse.
8.5.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Rett til fri
Utvalget mener departementenes politiske ledelse bør ha mulighet til fravær på grunn av omsorg for syke barn eller fordi barnepasseren er syk. Heller ikke på dette området foreslår utvalget at det skal være en absolutt rett.
Rett til lønn
Utvalget mener at den politiske ledelse skal ha rett til full lønn under fraværet, og at reglene som gjelder for arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten, bør legges til grunn.
Fratredelse i permisjonstid
Hvis en politiker må fratre, bortfaller rett til lønn under fraværet.
Det vises for øvrig til utkast til reglement, kapittel 21 pkt 10.
8.6 Rett til ammepermisjon
8.6.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Departementenes politiske ledelse
Det har ikke vært praksis å innvilge permisjon for en politiker på grunn av amming, og spørsmålet om en rett til slik permisjon har ikke vært tatt opp spesielt.
Arbeidstakere i staten
For arbeidstakere er rett til ammepermisjon hjemlet i arbeidsmiljøloven § 33, hvor det står at:
«Kvinner som ammer sitt barn kan kreve den fritid hun av den grunn trenger og minst time 2 ganger daglig, eller hun kan kreve arbeidstida redusert med inntil 1 time pr. dag. »
For tilsatte i staten reguleres retten til lønn av Fellesbestemmelsene i Hovedtariffavtalen § 19 nr. 9:
«En arbeidstaker som arbeider hel arbeidsdag og som ammer sitt barn har rett til tjenestefri med lønn inntil to timer pr. dag.»
Arbeidstakere i kommuner og fylkeskommuner
Det finnes også tilsvarende bestemmelser i tariffavtalen for Kommunenes Sentralforbund og overenskomstene i Oslo kommune, som gir arbeidstakere rett til full lønn ved ammepermisjon.
8.6.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget finner det rimelig at også departementenes politiske ledelse bør ha muligheter til å amme og at dette tilrettelegges.
Det forutsettes imidlertid at arbeidstidsbestemmelsene i arbeidsmiljøloven ikke kommer til anvendelse, slik at en reduksjon i arbeidstid ikke vil dekke et slikt behov. Det bør derfor på annen måte legges til rette for at amming kan gjennomføres i løpet av arbeidsdagen.
Det vises til utkast til reglement, kapittel 21 pkt 10.
8.7 Generelle velferdspermisjonsordninger
8.7.1 Praksis og gjeldende rett
Departementenes politiske ledelse
Departementenes politiske ledelse er ikke omfattet av regelverk som hjemler rett til velferdspermisjon.
Det har likevel vært innvilget velferdspermisjoner, men det har ikke vært noen enhetlig praksis for departementenes politiske ledelse på dette området.
Arbeidstakere i staten
Tilsatte i staten som omfattes av Hovedtariffavtalen kan få velferdspermisjon i henhold til Fellesbestemmelsene § 22. Det fremgår av denne bestemmelsen at:
«Når viktige velferdsgrunner foreligger, kan en arbeidstaker tilstås velferdspermisjon med lønn inntil 2 uker eller inntil 4 uker med halv lønn innen kalenderåret.»
Velferdsordningen er eksempelvis benyttet for å gi arbeidstaker fri med lønn: ved begravelser, når barn må følges de første dager i barnehage eller på skole, ved flytting, ved fars rett til omsorgspermisjon i forbindelse med fødsel. (Det vises til Fellesbestemmelsene § 19 nr. 4: «Første uke gis med lønn. Andre permisjonsuke gis med lønn innenfor rammen av velferdspermisjon, jf § 22).»
Arbeidsgiver avgjør etter en skjønnsmessig vurdering hvorvidt det skal gis slik permisjon og hvor mange dager som innvilges i det enkelte tilfellet. Det er ingen absolutt rettighet for den enkelte, men det skal legges vekt på om det foreligger viktige velferdsgrunner for vedkommende.
Arbeidstakere i Oslo kommune
I henhold til personalreglementet for Oslo kommune § 10 kan etatssjefen innvilge velferdspermisjon med lønn i inntil 10 virkedager (12) i løpet av et kalenderår. I personalhåndboken spesifiseres både til hvilket formål det kan gis permisjon, og hvor mange dager til det kan gis til det enkelte formål.
Regelverk for stortingsrepresentanter
Det er ingen generell velferdspermisjonsordning for stortingsrepresentanter.
I den grad det er behov for fri til «velferdsformål» tas det opp til vurdering i det enkelte tilfellet.
8.7.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget finner det rimelig at også departementenes politiske ledelse omfattes av en velferdspermisjonsordning, tilsvarende den som gjelder for statstilsatte, jf. Hovedtariffavtalen i staten.
Utvalget vil foreslå at det kan innvilges inntil to uker med full lønn hvert år.
Innvilgelse av permisjon skal skje fra Statsministerens kontor, etter en klarering i den politiske ledelsen i det enkelte departement.
Er det innvilget velferdspermisjon i en bestemt periode og politikeren må fratre i permisjonsperioden, faller rett til velferdspermisjonen bort.
Det vises til utkast til reglement, kapittel 21 pkt 10.
8.8 Permisjon for å avtjene sivil og militær verneplikt
8.8.1 Dagens praksis og gjeldende rett
Departementenes politiske ledelse
Statsrådene og statssekretærene er fritatt for militærtjeneste både i fredstid og i en krigssituasjon, jf. Tjenestereglement for Forsvaret gruppe 523 «Fritak for og utsettelse med fremmøte ved mobilisering.» Både statsrådene og statssekretærene vil inngå i departementets fritakskvote for gruppe 1 (automatisk fritak).
Søknad om fritak skal sendes fra eget departement snarest etter tiltredelse jf. reglementet.
Politiske rådgivere nyter derimot ikke godt av noe fritak, og kan bli innkalt både til førstegangstjeneste og repetisjonsøvelser. Utvalget er kjent med at en politisk rådgiver har vært innkalt til repetisjonsøvelse. Han søkte om fritak, men fikk avslag og deltok i fjorten dagers repetisjonsøvelse.
Arbeidstakere i staten
Når det gjelder arbeidstakere generelt har arbeidsmiljøloven § 65A bestemmelser om oppsigelsesvern ved militærtjeneste for den tid tjenestegjøringen varer. Dette betyr i praksis en rett til ulønnet permisjon.
Hovedtariffavtalen i staten gir arbeidstakere i staten, jf. Fellesbestemmelsene § 21, rett til full lønn under tjenestegjøringen for personer med forsørgelsesbyrde, 1/3 lønn for andre. Vilkåret er at arbeidstakeren har minst seks måneders forutgående sammenhengende tjeneste i det statlige tariffområdet.
8.8.2 Utvalgets vurderinger og forslag
Utvalget vil ikke fremme forslag om at de politiske rådgiverne også skal ha rett til fritak fra å avtjene sivil eller militær verneplikt da dette faller utenfor utvalgets mandat.
Ved repetisjonsøvelser finner utvalget det rimelig at det gis permisjon med lønn etter mønster av Hovedtariffavtalen i staten.
Det presiseres her at forslaget ikke innebærer at de politiske rådgiverne er sikret mot å fratre av politiske årsaker.
Utvalget viser til utkast til reglement, kapittel 21 pkt.10.