20 Økonomiske og administrative konsekvenser
Utvalget foreslår at arbeidsvilkår for den politiske ledelse forankres i et reglement.
Utvalgets forslag vil ikke medføre store økonomiske og administrative konsekvenser, da utvalget i stor grad har regelfestet praksis som har vært fulgt på de ulike områder.
Avgjørelsesmyndighet
I utgangspunktet skal alle avgjørelser etter reglementet treffes av Statsministerens kontor. Statsministerens kontor kan avgjøre om enkelte avgjørelser etter reglementet skal delegeres til departementene.
Fravær ved sykdom og permisjoner
Statsministerens kontor vil i henhold til forslagene behandle alle søknader om permisjoner, etter samråd med den politiske ledelse i det enkelte fagdepartement. Dette er også i samsvar med dagens praksis.
Det foreslås videre at politikerne, i samsvar med praksis, får utbetalt lønn tilsvarende statstilsatte i den tid de har fravær ved sykdom eller permisjon.
Med virkning fra 1. januar 2000 ble refusjonsordningen for sykepenger lagt om slik at statlige arbeidsgiver har rett til å kreve refusjon for utbetalte sykepenger utover arbeidsgiverperioden på 16 dager. Refusjonsordningen omfatter også politisk ledelse.
Statsministerens kontor, som utbetaler lønn under sykdom for politikerne, vil kreve refusjon for utbetaling av sykepenger inntil seks ganger folketrygdens grunnbeløp. (Folketrygdens grunnbeløp, G, er pr. 1. mai 1999 kr 46.950,–). Lønn utover dette omfattes ikke av ordningen. De reelle kostnadene ved å gi full lønn under sykdom vil derfor tilsvare differansen mellom politikerlønnen og 6G.
Sykefraværet må dokumenteres med egenmelding, eventuelt legeerklæring etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 8–24 til 8–27, jf § 8–7. Fraværet forutsettes videre å inngå i statistikkgrunnlag for sykefravær og eventuelt rapporteres til trygdekontoret etter § 25–2.
Når det gjelder fødsels- og adopsjonspermisjoner foreslår utvalget at den politiske ledelse skal få beholde lønn, tilsvarende lønn i politikerstillingen, også i de tilfeller hvor politikeren må fratre i permisjonstid. Det er forutsatt at permisjonen er påbegynt. Valgt dekningsgrad for fødselspenger eller adopsjonspenger avgjør om vedkommende skal ha 80 % lønn eller 100 % lønn. Selv om det opprinnelig skulle vært innvilget en kortere permisjonstid enn 52 eller 42 uker ved fødselspermisjon eller kortere adopsjonspermisjon enn 39 uker eller 49 uker, bør vedkommende ha anledning til å ta ut full permisjonstid med lønn.
Forslaget vil medføre økonomiske og administrative konsekvenser, da Statsministerens kontor fortsetter å utbetale lønn også etter at politikeren har fratrådt.
Forslaget innebærer kun at politikere som må fratre i påbegynt permisjonstid, får rett til å beholde sin lønn som politiker ut permisjonstiden. Utvalget antar derfor at ordningen ikke vil omfatte mange av politikerne. Utvalget antar også at forslaget i praksis vil omfatte flere politiske rådgivere og statssekretærer enn statsråder.
Statsministerens kontor kan kreve refusjon fra folketrygden for utbetaling av lønn under fødsels- og adopsjonspermisjon. Refusjonskravet omfatter inntekt begrenset oppad til seks ganger folketrygdens grunnbeløp (kr 46.950,- pr. 1. mai 1999) det vil si inntil kr 281.700,–. Lønn utover dette gir ikke grunnlag for refusjon fra folketrygden og vil være en lønnskostnad for Statsministerens kontor.
Pr. i dag utgjør statsministerens årsgodtgjørelse kr 765.000,–. De øvrige regjeringsmedlemmene har en årsgodtgjørelse på kr 625.000,–. Regjeringsmedlemmenes årsgodtgjørelse utbetales med 1/12 hver måned, dvs. kr 52.083,– pr. måned.
Statssekretærene gis lønn tilsvarende lønnstrinn 66 i statens lønnsregulativ. For tiden utgjør dette kr 438.500,– pr. år, dvs. kr 36.527,60 pr. måned.
Politiske rådgivere får lønn tilsvarende et lønnstrinn i statens lønnsregulativ, for tiden i et lønnsspenn fra lønnstrinn 47 (dvs. kr 309.100,– pr. år og kr 25.744,30 pr. måned) til lønnstrinn 57 (dvs. kr 370.000,– pr. år og kr 30.819,30 pr. måned).
Den perioden hvor Statsministerens kontor utbetaler lønn må også tas med ved beregning av ferierettigheter. Den politiske ledelse er ikke omfattet av ferieloven, men utvalgets forslag vedrørende ferierettigheter innebærer at den politiske ledelse ved fratredelse får utbetalt et beløp tilsvarende feriepenger, som om de var omfattet av ferielovens regler. Eventuelt kan de få overført et tilsvarende feriepengegrunnlag. Dette for å sikre at den politiske ledelse ikke skal stå uten opptjente ferierettigheter, og derfor ikke skulle ha anledning til å avvikle lønnet ferie ved overgang til annet arbeid.
Politikerne vil også være omfattet av regler om gruppelivsforsikring og opprettholde medlemskap i Statens pensjonskasse i den tid de mottar lønn fra Statsministerens kontor.
Det presiseres at rett til lønn fra Statsministerens kontor bortfaller, hvis vedkommende mottar annen lønn, næringsinntekt eller lignende.
Politikerne har ikke rett til etterlønn, hvis det gis lønn under fødsels- og adopsjonspermisjon. Dersom permisjonstiden utløper innenfor den perioden man ellers kunne tilstås etterlønn, kan det utfra en nærmere vurdering gis etterlønn i denne perioden.
Utgifter knyttet til reiser, sosiale ytelser, telefon og annet teknisk utstyr
Avgjørelsesmyndighet vedrørende tildeling av sosiale ytelser, utgifter knyttet til tjenestereiser, tildeling av tjenestetelefoner og hjemmekontor er pr. i dag delegert til departementene.
Utvalget har foreslått at alle i den politiske ledelse skal tilbys nødvendig teknisk utstyr som for eksempel hjemme-PC, skriver, telefaks, ISDN-tilknytning eller annen internett-oppkobling hjemme. Det vil være anskaffelseskostnader knyttet til dette.
I henhold til praksis får de fleste i den politiske ledelse tilbud om å låne stasjonært eller bærbart datautstyr. Det antas derfor at forslaget i realiteten ikke medføre store økonomiske konsekvenser.
Dekning av utgifter til barnetilsyn
Utvalget foreslår at statsråder som er på nødvendige tjenestereiser og tar barn med seg, får dekket merutgifter til barnetilsyn, ev. reise- og oppholdsutgifter for en praktikant. Ekstrautgifter for barnet skal også kunne dekkes. Det foreslås en tidsbegrenset ordning inntil barnet er ett år. Utvalget foreslår at ordningen også skal omfatte statssekretærer som reiser i statsrådens sted.
Dette vil ha økonomiske konsekvenser, men antas likevel å ha begrenset økonomisk betydning, da det er tale om ordning som skal gjelde barnets første leveår.
I det følgende vises eksempler på antatte reise- og oppholdsutgifter til noen få utplukkede reisemål (Tabell 20.1).
Tabell 20.2
| Sted | Flypris (voksen) | Flypris barn u/2 år | Overnatting | Kost (voksen) |
|---|---|---|---|---|
| Oslo og Tromsø | 5 075,– | 0,– barn gratis | 1 090,– barn gratis | 440,– |
| Oslo og Brüssel | 8 728,– * | M/eget sete: 4 583,– u/eget sete: 1 267,– | 1 150,– (barnet gratis hvis man har med egen seng/sover m/mor) | 780,– |
| Oslo og New York | 19 648,–** | M/eget sete: 10 153,– u/eget sete: 2 557,– | 1 890,– (barnet gratis hvis man har med egen seng/sover m/mor) | 810,– |
*Oslo og Brüssel: barn under 2 år m/eget sete: 50 % av 8290,– + skatt kr. 438,– = 4583,– barn under 2 år u/eget sete: 10 % av 8290,– + skatt kr. 438,– = 1267,–
**Oslo og New York: barn under 2 år m/eget sete: 50 % av 18 990 + skatt 658,– = 10153,– barn under 2 år u/eget sete: 10 % av 18 990 + skatt 658,– =2557,–
Årsgodtgjørelse og ferierettigheter
Utvalget har foreslått at alle i den politiske ledelse skal få utbetalt en årsgodtgjørelse.
Dette innebærer at lønn gis som en årsgodtgjørelse, som utbetales med 1/12 hver måned. Dette har hittil kun omfattet regjeringens medlemmer.
Den politiske ledelse er ikke omfattet av ferieloven. Overfor statssekretærer og politiske rådgivere har loven likevel hittil vært lagt til grunn med de tillempninger som gjelder for statstilsatte. Regjeringens medlemmer har fått utbetalt godtgjørelse på vanlig måte.
Utvalget foreslår at alle i den politiske ledelse skal være omfattet av samme regler for ferie. I samsvar med praksis som gjelder for regjeringens medlemmer, foreslås det at statssekretærer eller politiske rådgivere ikke lenger skal få utbetalt ferielønnstillegg eller feriepenger. I stedet vil den politiske ledelse få utbetalt 1/12 årsgodtgjørelse hele året også i den periode det avvikles ferie.
Konsekvensen av utvalgets forslag er at den politiske ledelse i praksis kan avvikle ferie med lønn, selv om det sammenliknet med ferielovens system ikke er opparbeidet lønnede ferierettigheter. Statssekretærer eller politiske rådgivere har hittil ikke kunnet avvikle ferie med lønn, hvis dette ikke har vært opptjent i samsvar med ferielovens regler.
De av politikerne som kommer fra kommunale/fylkeskommunale stillinger eller stillinger i privat sektor, vil få utbetalt opptjente feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver dersom de slutter, jf. ferieloven § 11 nr 3:
«Opphører arbeidsforholdet, skal alle opptjente feriepenger utbetales siste vanlige lønningsdag før fratreden.»
Det samme bør gjelde for de arbeidstakere som eventuelt slutter i statlig stilling, for å tiltre politisk verv i departementenes politiske ledelse.
For statlig tilsatte arbeidstakere som tiltrer stilling i departementenes politiske ledelse, vil hovedregelen være at de innvilges permisjon. Av ferielovens forarbeider, se Ot. prp. nr. 54 (1986–87), følger det at permisjon ikke regnes som opphør av arbeidsforhold:
«Gjeldende lov inneholder ingen bestemmelser om hvilke regler som gjelder for utbetaling av feriepenger ved permisjon. Det må imidlertid være klart at en avtale om permisjon, som innebærer at arbeidstakeren har rett og plikt til å gjeninntre i sin stilling, ikke kan regnes som opphør av arbeidsforholdet. Midlertidig fratreden i forbindelse med permisjon utløser verken etter gjeldende lov § 8 nr 2 eller utkastet 11 nr 3, noen plikt for arbeidsgiver til å foreta generaloppgjør av feriepenger.»
Arbeidsgiveravdelingen i Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i praksis anbefalt statlige arbeidsgivere å utbetale feriepenger ved permisjonstilfeller utover ett år.
Det er ikke mulig å forutsi varigheten av et politisk verv i departementenes politiske ledelse, men utvalget vil anbefale at praksis ved tiltredelse i politiske stillinger er at arbeidsgivere utbetaler feriepenger når det innvilges permisjon for å tiltre stilling i den politiske ledelse.
I tillegg til feriepenger fra sin tidligere arbeidsgiver vil statssekretær eller politisk rådgiver i tiltredelsesåret ha mulighet til å avvikle ferie, og i ferieperioden ha rett til godtgjørelse. Forslaget vil innebære en kostnad på inntil én månedsgodtgjørelse for hver av disse politikerne i ferieperioden, sammenliknet med dagens ordning.
Statssekretærene gis i dag lønn tilsvarende lønnstrinn 66 i statens lønnsregulativ. For tiden utgjør dette kr 438.500,– pr. år og kr 36.527, 60 pr. måned. Politiske rådgivere får lønn tilsvarende et lønnstrinn i statens lønnsregulativ, for tiden i et lønnsspenn fra lønnstrinn 47 (kr 309.100,– pr. år) til lønnstrinn 57 (kr 370.000,– pr. år). Hvis man forutsetter lønnstrinn 52 utgjør dette kr 28.152 pr. måned.
Ved fratredelse har utvalget foreslått at den politiske ledelse i samsvar med gjeldende praksis for statsrådene, får utbetalt et beløp, tilsvarende feriepenger som om de var omfattet av ferielovens regler. Eventuelt kan de få overført et tilsvarende feriepengegrunnlag. Dette gjelder likevel ikke for politikere som går tilbake til verv som stortingsrepresentanter. Disse vil få utbetalt 1/12 godtgjørelse.
Rettigheter knyttet til legebehandling
Statsministerens kontor skal i henhold til forslaget inngå en avtale med et legesenter, slik at den politiske ledelse raskere skal få tilgang på legetjenester. Dette vil ikke medføre økonomiske konsekvenser, da politikerne selv skal betale for tjenesten.
Pensjon, yrkesskade og gruppelivsforsikring
Statens Pensjonskasse behandler og avgjør søknader om rett til gruppelivsforsikring, yrkesskadeerstatning og pensjon for statstilsatte og den politiske ledelse.
Utvalget har foreslått at den politiske ledelse i tillegg til rettigheter etter lov om yrkesskadeforsikring og lov om folketrygd skal ha rett til yrkesskadeerstatning og gruppelivsforsikring tilsvarende det som gjelder for statstilsatte.
Når det gjelder gruppelivsforsikring innebærer forslaget en formalisering av en praksis. Det har vært noen få dødsfall og de etterlatte har i slike tilfeller fått utbetalt gruppelivsforsikring tilsvarende det som gjelder for arbeidstakere omfattet av Hovedtariffavtalen i staten.
Gruppelivsforsikringen for statstilsatte er regulert i Fellesbestemmelsene § 23. Dersom en statstilsatt dør utbetales de etterlatte et engangsbeløp. Beløpet beregnes etter arbeidstakerens alder på dødsfallstidspunktet og folketrygdens grunnbeløp (G) på oppgjørstidspunktet. Engangsbeløpets størrelse er 10 G inntil fylte 50 år, deretter er beløpet synkende i forhold til avdødes alder, inntil 5 G for etterlatte etter arbeidstaker som er 60 år eller mer.
Den politiske ledelse beskattes for den fordel som gratis gruppelivsforsikring utgjør.
Foreløpig har det ikke vært saker som har medført utbetaling av yrkesskadeerstatning
Reglene for beregning av yrkesskadeerstatning følger av Fellesbestemmelsene § 24.
Endringer i reglementet
Utvalgets forslag innebærer at Statsministerens kontor skal ha fullmakt til å foreta senere endringer i reglementet.