Prop. 77 L (2013–2014)

Lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Til innholdsfortegnelse

13 Markedsføring til profesjonelle investorer

13.1 Innledning – oversikt

AIFMD legger til rette for grensekryssende markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond. Reglene bygger på samme struktur som andre direktiver på verdipapirområdet, men er mer omfattende. Dersom en EØS-stat som hjemstat (forvalters hjemstat) godkjenner markedsføring av et alternativt investeringsfond, vil fondet også kunne markedsføres i andre medlemsland etter notifikasjon. Ordningen kan sammenlignes med tilsvarende regler om markedsføringspass etter UCITS-direktivet, som i norsk rett er gjennomført i verdipapirfondloven. AIFMDs regler om grensekryssende markedsføring gjelder kun markedsføring til profesjonelle investorer.

Foreløpig er det kun reglene om grensekryssende markedsføring i EØS etter en meldingsordning (passport), der både fondet og forvalter er etablert i EØS, som har trådt i kraft i EU. Inntil reglene i AIFMD art. 35 og art. 37-41 trer i kraft, noe som tidligst vil skje i 2015, er det opp til hvert EØS-land å bestemme om de vil tillate markedsføring av fond på sitt område der enten forvalter, fondet eller begge er etablert utenfor EØS, etter en ordning med tillatelse fra kompetent myndighet (med unntak av art. 34, som gjelder forvaltere etablert i EØS sin adgang til å forvalte fond som er etablert utenfor EØS, og som ikke markedsføres i EØS, se nærmere nedenfor).

Antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer AIFMD kapittel VI (art. 31 til 33) regulerer adgangen for forvaltere som er etablert i EØS til å markedsføre og forvalte alternative investeringsfond som er etablert i EØS til profesjonelle investorer i EØS. Art. 31 regulerer markedsføring av fond etablert i EØS til profesjonelle investorer i forvalters hjemstat, mens art. 32 regulerer adgangen til grensekryssende markedsføring innen EØS av fond etablert i EØS etter en meldingsordning. Art. 33 omhandler grensekryssende forvaltning etter en meldingsordning, og vil bli omtalt nærmere nedenfor under punkt 14.

Selv om regler om grensekryssende markedsføring nå gjennomføres i tråd med forventede EØS-regler som svarer til AIFMD, finner departementet grunn til å påpeke at andre EØS-land ikke har plikt til å tillate markedsføring fra forvalter etablert i Norge, så lenge AIFMD ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Det samme gjelder markedsføring i Norge av alternative investeringsfond fra forvaltere etablert i EØS utenfor Norge. Departementet antar derfor at det kan være grunn til at Finanstilsynet inntil videre tar inn et forbehold om dette i underretningen til forvalter om at melding om markedsføring er videresendt til tilsynsmyndigheten i de land hvor fondet skal markedsføres.

Antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer AIFMD kapittel VII (art. 34 til 42) inneholder særlige regler for de tilfellene der enten forvalter, fondet eller begge er etablert utenfor EØS.

Art. 34 omhandler adgangen for forvaltere etablert i EØS til å forvalte fond som er etablert utenfor EØS og som ikke markedsføres i EØS. Reglene vil bli nærmere omtalt nedenfor under punkt 15.

Art. 35, samt art. 37-41 har ikke trådt i kraft i EU ennå, og ikrafttredelse er betinget av prosesser som beskrevet i AIFMD art. 67. Art. 35 gir nærmere regler om markedsføring av alternative investeringsfond etablert utenfor EØS, som forvaltes av forvaltere etablert i EØS, etter en meldingsordning. Art. 37- 41 gir nærmere regler om grensekryssende markedsføring og forvaltning av alternative investeringsfond der enten fondet, forvalter eller begge er etablert utenfor EØS, etter en meldingsordning. Arbeidsgruppen har ikke foreslått lovbestemmelser til gjennomføring av artiklene som ikke har trådt i kraft, og de omtales heller ikke nærmere i proposisjonen her.

Art. 36 gir medlemsstatene mulighet til å tillate forvaltere som er etablert i EØS og som forvalter alternative investeringsfond som er etablert utenfor EØS, å markedsføre fondene etter en ordning med tillatelse fra Finanstilsynet. Reglene vil bli nærmere omtalt nedenfor under punkt 13.3.

Art. 42 gir medlemsstatene mulighet til å tillate at forvaltere som er etablert utenfor EØS markedsfører alternative investeringsfond som de forvalter etter en ordning med tillatelse fra Finanstilsynet. Reglene vil bli nærmere omtalt nedenfor under punkt 13.5.

13.2 Markedsføring av alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge – forvalter etablert i Norge og fondet etablert i Norge eller annen EØS-stat

13.2.1 Gjeldende rett

Arbeidsgruppen har redegjort slik for gjeldende rett i rapporten pkt. 14.1.1:

«Markedsføring av alternative investeringsfond som er nasjonale verdipapirfond i verdipapirfondlovens forstand reguleres av verdipapirfondloven. Når det gjelder markedsføring av verdipapirfond som er etablert i Norge krever verdipapirfondloven at potensielle investorer skal gis nøkkelinformasjon om det aktuelle fondet før tegning av andeler, jf. verdipapirfondloven § 8-4. Videre gjelder krav til offentliggjøring av et prospekt for fondet som inneholder fondets vedtekter, jf. verdipapirfondloven § 8-2 første ledd. Det vises til nærmere omtale i kapittel 4.1 om gjeldende rett og kapittel 15.2.2 om markedsføring av nasjonale fond etter verdipapirfondloven.
Markedsføring av kollektive investeringsstrukturer som ikke er verdipapirfond kan være regulert av verdipapirhandelloven. Markedsføring av kollektive investeringsstrukturer som utsteder andeler som er omsettelige verdipapirer vil kunne utløse prospektplikt, med mindre et relevant unntak fra prospektplikten kommer til anvendelse.
Et særlig trekk ved markedsføring av aktive eierfond og tilsvarende strukturer som markedsføres i det institusjonelle markedet, er at markedsføringsprosessen består av forhandling mellom forvalteren og potensielle investorer. Det vil si at de endelige vilkårene for fondet og endelig markedsføringsmateriale, herunder selskapsavtale og prospekt/informasjonsmemorandum, ikke er ferdig utarbeidet ved start av markedsføringen.»

Departementet har ingen vesentlige merknader til arbeidsgruppens fremstilling av gjeldende rett.

13.2.2 EU-rett

Art. 31 inneholder regler om forvalters adgang til å markedsføre alternative investeringsfond som er etablert i EØS til profesjonelle investorer i forvalters hjemland.

Det følger av art. 31(1) at medlemsstatene skal sørge for at forvaltere av alternative investeringsfond som har fått tillatelse, skal kunne markedsføre andeler i fond som er etablert i en EØS-stat og som den forvalter, til profesjonelle investorer i hjemlandet, forutsatt at vilkårene i art. 31 er oppfylt. Dersom fondet er et tilføringsfond, må også mottakerfondet oppfylle vilkårene i bestemmelsen.

Etter art. 31(2) skal forvalter gi kompetent myndighet melding i hjemlandet for hvert fond som forvalter har til hensikt å markedsføre. Meldingen skal inneholde opplysninger og dokumentasjon som nevnt i AIFMD vedlegg III. Dette omfatter en virksomhetsplan for fondet med informasjon om hvor fondet er etablert, fondets vedtekter og øvrige stiftelsesdokumenter, angivelse av fondets depotmottaker, informasjon om fondet som er tilgjengelig for fondets investorer og angivelse av eventuelle tiltak som skal hindre at fondet markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, også der markedsføringen skjer gjennom en distributør. Dersom fondet er et tilføringsfond, skal det også gis informasjon om hvor mottakerfondet er etablert.

Det følger av art. 31(3) at kompetent myndighet i forvalters hjemland skal underrette forvalter innen 20 virkedager etter at fullstendig melding er mottatt om hvorvidt forvalter kan starte markedsføring av det aktuelle fondet. Markedsføring av et fond kan bare nektes dersom direktivets krav til forvalteren eller til forvaltningen av fondet ikke er oppfylt. Forvalter kan starte markedsføring av fondet når den har mottatt bekreftelse fra kompetent myndighet. Dersom fondet er etablert i en annen EØS-stat enn forvalteren, skal tilsynsmyndigheten også underrette kompetent myndighet i fondets hjemstat om at forvalteren kan begynne å markedsføre andeler i fondet.

Art. 31(4) pålegger forvalter å sende skriftlig melding til kompetent myndighet hvis det skjer vesentlige endringer i de opplysninger som forvalter har gitt etter art. 30(2). Ved planlagte endringer skal melding gis minst én måned før de iverksettes. Ved uforutsette endringer skal melding gis umiddelbart. Dersom en endring innebærer at forvaltningen av fondet eller forvalteren ikke lenger tilfredsstiller kravene i direktivet, skal kompetent myndighet uten unødig opphold informere forvalter om at endringen ikke kan gjennomføres. Det fremgår av art. 31(4) siste avsnitt at dersom endringen likevel gjennomføres, eller er gjennomført, skal kompetent myndighet i forvalterens hjemstat treffe alle nødvendige tiltak, herunder forby markedsføring av fondet, jf. art. 46.

Art. 31(5) gir EU-kommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere regler i samsvar med art. 15 i forordning 1095/2010/EF (forordningen om etablering av ESMA), etter forslag fra ESMA.

I art. 31(6) fremgår at medlemsstatene skal kreve at alternative investeringsfond som markedsføres av forvaltere av alternative investeringsfond, bare skal kunne markedsføres til profesjonelle investorer, uavhengig av om det enkelte medlemsland har tillatt markedsføring av alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle etter art. 43(1).

13.2.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppens forslag fremgår av rapporten pkt. 14.1.3, første avsnitt:

«Bestemmelsene i AIFMD artikkel 31 inneholder ingen nasjonale valg. Det vises til utkastet § 6-1.»

13.2.4 Høringsinstansenes merknader

Norsk Venturekapitalforening har i tilknytning til arbeidsgruppens utkast til §§ 6-1 og 6-2 påpekt at når det gjelder aktive eierfond – i motsetning til hedgefond mv. – har aktørene (forvalterne og investorene) en klar forventning om at sentrale avtalevilkår skal forhandles under markedsføringsperioden. Et krav om at melding om markedsføring skal inneholde endelige vedtekter og stiftelsesdokumenter vil gjøre slik forhandling praktisk umulig og vil være til skade for markedsføring av aktive eierfond, mulighetene for investorene til å forhandle bedre vilkår og i siste instans tilgjengeligheten av risikokapital for norske bedrifter. Lovbestemmelsene bør tillate at det i melding om markedsføring etter §§ 6-1 og 6-2 inngis utkast til vedtekter og stiftelsesdokumenter. Reglene gjelder kun markedsføring til profesjonelle investorer. Eventuelle endringer må uansett meldes innenfor rammen av bestemmelsene. Når det gjelder saksbehandlingstid for meldinger om markedsføring, har Norsk Venturekapitalforening vist til at det i arbeidsgruppens lovutkast §§ 6-1 og 6-2 ikke sies noe om hva som skjer dersom Finanstilsynet oversitter fristen på 20 virkedager for å gi tillatelse til markedsføring i hhv. Norge og annen EØS-stat. Forutberegnelighet er viktig for bransjen, slik at man unngår unødvendige forsinkelser før markedsføring kan starte. Norsk venturekapitalforening foreslår at det i § 6-1 inntas en bestemmelse som innebærer at markedsføring av fondet kan begynne dersom svar ikke er gitt innen 20 dager. Norsk venturekapitalforening antar at dette kan reguleres i nasjonal rett (i motsetning til § 6-2 som gjelder markedsføring i andre EØS-land).

Argentum Fondsinvesteringer AS tiltrer Norsk venturekapitalforenings høringsmerknad om dokumentasjonskrav og saksbehandlingstiden for meldinger om markedsføring av norske fond i Norge og utlandet, jf. lovutkastet §§ 6-1 og 6-2. Argentum Fondsinvesteringer AS er positive til arbeidsgruppens forslag om å benytte adgangen til å tillate markedsføring av fond etablert utenfor EØS.

13.2.5 Departementets vurdering

Art. 31 krever at forvalter skal ha adgang til å markedsføre alternative investeringsfond som er etablert i EØS til profesjonelle investorer i forvalters hjemland. Her er det ikke nasjonalt handlingsrom, og departementet foreslår at reglene gjennomføres i tråd med arbeidsgruppens utkast, se lovforslaget § 6-1.

Når det gjelder kravet til hva en melding om markedsføring skal inneholde, jf. høringsmerknadene fra Argentum Fondsinvesteringer AS og Norsk Venturekapitalforening, viser departementet til at det etter AIFMD art. 31(2) annet avsnitt, jf. vedlegg III til direktivet, er et krav at fondets og øvrige stiftelsesdokumenter vedlegges, slik at det neppe er rom for å lovfeste et avvikende krav. Hvordan kravet praktiseres i det enkelte tilfelle, må finne sin avklaring gjennom Finanstilsynets praksis, men departementet antar at det vil være rom for en viss fleksibilitet med hensyn til hvor endelige slike dokumenter behøver å være ved innsendelse til Finanstilsynet, jf. også art. 31(4) og lovforslaget § 6-1 tredje ledd om endringsmeldinger.

Norsk Venturekapitalforening har i sin høringsmerknad foreslått at det bør tas inn en bestemmelse i § 6-1 om at markedsføring kan starte dersom Finanstilsynet ikke har gitt svar innen 20 dager etter at melding om markedsføring er mottatt. Departementet viser til at AIFMD ikke inneholder en slik regel, og departementet kan heller ikke se at det vil være i tråd med direktivet å ta inn en slik bestemmelse i loven.

13.3 Grensekryssende markedsføring innen EØS – markedsføring til profesjonelle investorer i annen EØS-stat av fond etablert i EØS

13.3.1 Gjeldende rett

Markedsføring av utenlandske fond som ikke er UCITS-fond, krever tillatelse i hvert enkelt land i henhold til nasjonale regler. Det er ingen «passport-rettigheter» for slike fond etter gjeldende rett.

13.3.2 EU-rett

Art. 32 regulerer adgangen for forvaltere etablert i EØS til å markedsføre fond som er etablert i en annen EØS-stat til profesjonelle investorer i andre EØS-stater enn forvalters hjemstat.

I henhold til art. 32(1) skal medlemsstatene sikre at forvalter med hjemstat i EØS, som har tillatelse etter AIFMD, kan markedsføre andeler i alternative investeringsfond som er etablert i en EØS-stat til profesjonelle investorer i andre medlemsstater enn forvalters hjemstat. Dersom det alternative investeringsfondet er et tilføringsfond, er det et vilkår for rett til markedsføring at mottakerfondet også er etablert i EØS og at det forvaltes av en EØS-forvalter med tillatelse.

Det følger av art. 32(2) at forvalter skal gi kompetent myndighet i sin hjemstat melding for hvert fond som søkes markedsført. Meldingen skal inneholde opplysninger og dokumentasjon som fremgår i vedlegg IV til AIFMD. Dette omfatter en virksomhetsplan som beskriver hvilke fond som skal markedsføres og hvor fondene er etablert, fondets vedtekter og øvrige stiftelsesdokumenter, angivelse av fondets depotmottaker, informasjon om fondet som er tilgjengelig for fondets investorer, angivelse av hvilken EØS-stat fondet skal markedsføres i og informasjon om hvordan fondet skal markedsføres, herunder angivelse av eventuelle tiltak som skal hindre at det markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, også der markedsføringen skjer gjennom en distributør. Dersom fondet er et tilføringsfond, skal det dessuten gis informasjon om hvor mottakerfondet er etablert.

Senest 20 virkedager etter at kompetent myndighet har mottatt fullstendig melding etter art. 31(2), skal den sende meldingen til kompetent myndighet i de(n) staten(e) hvor fondet søkes markedsført, jf. art. 31(3). Melding skal bare sendes dersom direktivets krav til forvalteren og forvaltningen av fondet er oppfylt. Vedlagt meldingen skal det oversendes en bekreftelse på at forvalterens konsesjon omfatter forvaltning av det aktuelle fondet.

Kompetent myndighet i forvalters hjemstat skal straks gi forvalter underretning om at melding er sendt, jf. art. 32(4). Forvalteren kan starte markedsføring av fondet samme dag som underretning gis. Dersom fondet er etablert i en annen EØS-stat enn forvalteren, skal kompetent myndighet i forvalters hjemstat også underrette kompetent myndighet i fondets hjemstat om at forvalteren kan begynne å markedsføre andeler i fondet i vertsstaten.

I artikkel 32(5) er det fastsatt at de tiltak som er nevnt i vedlegg IV bokstav h til direktivet (informasjon om hvordan fondet skal markedsføres, herunder angivelse av eventuelle tiltak som skal hindre at det markedsføres til ikke-profesjonelle investorer, også der markedsføringen skjer gjennom en distributør), reguleres av lovgivningen og tilsynet i forvalters vertsstat.

Etter art. 32 (6) skal medlemsstatene sikre at meldingen fra forvalter om at den vil markedsføre et fond i en annen EØS-stat etter art. 32(2), skal være på et språk som er vanlig i den internasjonale finansbransjen. Det samme gjelder meldingen som kompetent myndighet i forvalters hjemland skal sende kompetent myndighet i vertsstaten etter art. 32(3).

Etter art. 32(7) skal forvalter skriftlig gi melding til kompetent myndighet ved vesentlige endringer i dokumentasjonen som er innsendt etter art. 32(2). Ved planlagte endringer skal melding gis minst én måned før endringen iverksettes. Ved uforutsette endringer skal melding gis umiddelbart etter endringen har oppstått. Dersom en endring innebærer at forvaltningen av fondet eller forvalteren ikke lenger tilfredsstiller kravene i direktivet, skal kompetent myndighet uten ugrunnet opphold informere forvalteren om at endringen ikke kan gjennomføres. Dersom endringen likevel gjennomføres, eller er gjennomført, skal kompetent myndighet i forvalters hjemstat treffe alle nødvendige tiltak, herunder om nødvendig forby markedsføring av fondet, jf. artikkel 46. Dersom endringene er akseptable fordi de ikke påvirker overholdelsen av reglene i direktivet, skal kompetent myndighet i forvalters hjemstat uten opphold gi opplysning om endringene til kompetent myndighet i vertsstaten.

I art. 32(8) har EU-kommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere regler om melding etter art. 32(2), bekreftelse etter 32(3) samt overføringer som nevnt i 32(3) og (7).

13.3.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppen har i rapporten pkt. 14.2.3 uttalt at AIFMD art. 32 ikke inneholder noen nasjonale valg, og har foreslått at reglene gjennomføres i lovutkastet § 6-2.

13.3.4 Høringsinstansenes syn

Norsk Venturekapitalforening og Argentum Fondsinvesteringer AS har uttalt seg om arbeidsgruppens utkast til §§ 6-1 og 6-2, og det vises til gjengivelsen av uttalelsene ovenfor under punkt 13.2.4.

Argentum Fondsinvesteringer AS har videre uttalt at de er positive til arbeidsgruppens forslag om å benytte adgangen til å tillate markedsføring av fond etablert utenfor EØS.

13.3.5 Departementets vurdering

Departementet viser til at antatt fremtidige EØS-forpliktelser som tilsvarer AIFMD art. 32 legger til rette for grensekryssende markedsføring av alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i EØS etter en meldingsordning (markedsføringspass), der både forvalter og fondet er etablert i EØS. Dersom en EØS-stat som hjemland godkjenner markedsføring av et alternativt investeringsfond, vil fondet også kunne markedsføres i andre medlemsland etter notifikasjon.

Når det gjelder høringsuttalelsene til Norsk Venturekapitalforening og Argentum Fondsinvesteringer AS knyttet til lovutkastet § 6-2, vises det til omtalen ovenfor under punkt 13.2.5.

Departementet legger til grunn at art. 32 ikke inneholder noen nasjonale valg, og foreslår at reglene gjennomføres i lovforslaget §§ 6-2 og 6-3. § 6-2 regulerer adgangen for forvaltere etablert i Norge til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i Norge eller annen EØS-stat grensekryssende ut av Norge, til profesjonelle investorer i andre EØS-stater. § 6-3 regulerer adgangen for forvaltere etablert i andre EØS-stater enn Norge til å markedsføre alternative investeringsfond etablert i EØS grensekryssende inn i Norge, til profesjonelle investorer. Dette er i samsvar med arbeidsgruppens utkast. Selv om regler om grensekryssende markedsføring nå gjennomføres i tråd med forventede EØS-regler som svarer til AIFMD, finner departementet grunn til å påpeke at andre EØS-land ikke har plikt til å tillate markedsføring fra forvalter etablert i Norge, så lenge AIFMD ikke er innlemmet i EØS-avtalen. Det samme gjelder markedsføring i Norge av alternative investeringsfond fra forvaltere etablert i EØS utenfor Norge. Departementet antar derfor at det kan være grunn til at Finanstilsynet inntil videre tar inn et forbehold om dette i underretningen til forvalter om at melding om markedsføring er videresendt til tilsynsmyndigheten i de land hvor fondet skal markedsføres.

13.4 Markedsføring av alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge – forvalter etablert i EØS, fondet etablert utenfor EØS

13.4.1 Gjeldende rett

Etter verdipapirfondloven § 9-4 kan utenlandsk verdipapirfond som ikke er UCITS-fond, bare markedsføres i Norge etter tillatelse fra Finanstilsynet. I verdipapirfondloven § 9-4 er det stilt nærmere vilkår for å kunne gi slik tillatelse.

13.4.2 EU-rett

AIFMD art. 36 regulerer adgang for forvaltere som er etablert i en EØS-stat til å markedsføre alternative investeringsfond som er etablert utenfor EØS til profesjonelle investorer etter en ordning som krever tillatelse. Etter art. 36(1) kan den enkelte medlemsstat tillate markedsføring av slike alternative investeringsfond til profesjonelle investorer dersom følgende vilkår er oppfylt, jf. art. 36(1)(a) – (c):

  • Forvalteren har konsesjon og etterlever direktivets krav med unntak av bestemmelsene i art. 21(7), (8) og (9) (depotmottaker). Forvalteren skal likevel sikre at det er oppnevnt aktører som ikke er forvalteren selv og som utfører pliktene i art. 21(7), (8) og (9) og underrette sine tilsynsmyndigheter om deres identitet.

  • Det er inngått avtale om tilsynssamarbeid med henblikk på overvåkning av systemrisiko og i samsvar med internasjonale standarder mellom kompetent myndighetene til forvalterens hjemstat og fondets hjemstat, for å sikre effektiv utveksling av opplysninger som setter kompetent myndighet i forvalters hjemland i stad til å utføre sine oppgaver i samsvar med AIFMD.

  • Fondets hjemstat ikke er oppført av FATF blant av land og territorier som ikke anses som samarbeidsvillige.

Det fremgår av art. 36(2) at medlemsstatene kan pålegge forvalter strengere regler for så vidt gjelder markedsføring av andeler i fond etablert utenfor EØS på sitt område. EU-kommisjonen og ESMA skal etter art. 36(3) og (4) gi nærmere regler om avtale om tilsynssamarbeid mellom de kompetente myndigheter i forvalterens hjemstat og fondets hjemstat.

13.4.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppens forslag fremgår av rapporten pkt. 14.1.3, de to siste avsnittene:

«Bestemmelsen i artikkel 36 er svært viktig ettersom det gir mulighet for delvis å videreføre gjeldende rett og tillate markedsføring av en lang rekke fond som i dag ikke er omfattet av regler om markedsføring. I perioden før bestemmelsene i artikkel 35 settes i kraft er dette den eneste muligheten for å tillate markedsføring av fond etablert utenfor EØS som forvaltes av norske og andre europeiske forvaltere. Det vises i denne sammenheng til at mange norske aktive eierfond er hjemmehørende på Guernsey eller Jersey.
Dersom adgangen ikke benyttes så vil dette etter arbeidsgruppens vurdering medføre store vanskeligheter for norske forvaltningsmiljøer som har etablert fondsstrukturer i land utenfor EØS, og deres investorer.
Etter arbeidsgruppens vurdering bør adgangen i artikkel 36 benyttes i den utstrekning det er tillatt under direktivet med hensyn til markedsføring til profesjonelle investorer. Det vises til lovutkastet § 6-7. Markedsføring til ikke-profesjonelle er behandlet i kapittel 15.»

13.4.4 Høringsinstansenes merknader

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette.

13.4.5 Departementets vurdering

Etter art. 36 kan EØS-statene tillate at forvalter som er etablert i EØS markedsfører alternative investeringsfond som er etablert utenfor EØS til profesjonelle investorer i egen jurisdiksjon. Denne bestemmelsen innebærer at det er opp til hvert enkelt land å vurdere om den vil tillate slik markedsføring. Arbeidsgruppen har foreslått at denne adgangen benyttes, og har blant annet vist til at dersom adgangen ikke benyttes, vil dette medføre vanskeligheter for norske forvaltningsmiljøer som har etablert fondsstrukturer i land utenfor EØS, og deres investorer. De av høringsinstansene som har uttalt seg om dette, synes å være positive. Departementet er enig med arbeidsgruppen i at slik markedsføring bør tillates, og slutter seg til arbeidsgruppens vurderinger av dette. Det vises til lovforslaget § 6-4, som i hovedsak tilsvarer arbeidsgruppens lovutkast § 6-7.

13.5 Markedsføring til profesjonelle investorer i Norge – forvalter etablert utenfor EØS

13.5.1 EU-rett

Art. 42 regulerer adgangen for forvaltere som er etablert utenfor EØS til å markedsføre i EØS alternative investeringsfond som de forvalter (uavhengig av hvor fondet er etablert) etter en ordning med tillatelse (i motsetning til en meldingsordning). Etter art. 42 kan den enkelte medlemsstat tillate markedsføring av slike alternative investeringsfond til profesjonelle investorer dersom følgende vilkår er oppfylt, jf. art. 42(1)(a) til (c):

  • Forvalteren etterlever bestemmelsene i direktivets art. 22, 23, og 24, samt 26 til 30 der det er relevant for fondet.

  • Det er inngått avtale om tilsynssamarbeid mellom norske tilsynsmyndigheter, samt tilsynsmyndighetene i fondets og forvalterens hjemstat(er).

  • Forvalterens og fondets hjemstat ikke er oppført av FATF som land og territorier som ikke anses som samarbeidsvillige.

Art. 42(1) siste avsnitt gir ESMA enkelte rettigheter dersom en medlemsstat ikke inngår nødvendig avtale om tilsynssamarbeid.

Etter art. 42(2) kan medlemsstatene innføre strengere regler for forvaltere som er etablert utenfor EØS når det gjelder markedsføring av andeler i alternative investeringsfond på deres område.

EU-kommisjonen og ESMA skal etter artikkel 42(3) og (4) gi nærmere regler om avtale om tilsynssamarbeid mellom kompetente myndigheter i forvalterens hjemstat og fondets hjemstat.

13.5.2 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppens forslag er beskrevet slik i rapporten pkt. 14.2.3 tredje og fjerde avsnitt:

«Bestemmelsen i AIFMD artikkel 42 anses viktig ettersom det gir mulighet for delvis å videreføre gjeldende rett og tillate markedsføring av en lang rekke fond som i dag ikke er omfattet av regler om markedsføring. I perioden før bestemmelsene i artikkel 37 til 41 settes i kraft er dette den eneste muligheten for å tillate markedsføring av fond etablert utenfor EØS med forvalter etablert utenfor EØS.
Etter arbeidsgruppens vurdering bør adgangen i artikkel 42 benyttes i den utstrekning det er tillatt under direktivet, og når det er tale om markedsføring til profesjonelle investorer. Det vises til lovutkastet § 6-8. Markedsføring til ikke-profesjonelle er behandlet i punkt 15.»

13.5.3 Høringsinstansenes merknader

Argentum Fondsinvesteringer AS er positive til arbeidsgruppens forslag om å benytte adgangen til å tillate markedsføring av fond etablert utenfor EØS og/eller forvaltet av en forvalter etablert utenfor EØS. Argentum Fondsinvesteringer AS tiltrer for øvrig kommentarene til Norsk Venturekapitalforening om dokumentasjonskravet.

Norsk Venturekapitalforening er positive til forslaget om adgang til markedsføring av fond etablert utenfor EØS, jf. utkastet §§ 6-7 og 6-8. Bestemmelsene angir ikke presise krav til den dokumentasjonen som må inngis ved søknad om tillatelse, og Norsk Venturekapitalforening anser at utkastet gir rom for at Finanstilsynet kan gi markedsføringstillatelse basert på utkast til fondsdokumentasjon (som det forhandles om), selvsagt forutsatt at de øvrige vilkår for markedsføringstillatelse er oppfylt. I høringsuttalelsen fremgår videre:

«Aktive eierfond forvaltet av norske og nordiske miljøer som er av en viss størrelse er i de aller fleste tilfeller etablert som indre selskap (limited partnership) på Guernsey eller Jersey, altså utenfor EØS. Dette er viktig blant annet for å tiltrekke seg kapital fra andre land enn Norge. Som nevnt over investerer slike fond betydelig i det norske næringslivet. NVCA støtter dermed arbeidsgruppens forslag om å benytte adgangen til å tillate markedsføring av fond etablert utenfor EØS og/eller forvaltet av en forvalter etablert utenfor EØS. Det er viktig for NVCA at norske forvaltere ikke blir pålagt unødvendige restriksjoner som gjør at det blir vanskeligere å reise kapital til investeringer i et næringsliv hvor tilgangen på risikokapital i den senere tid er blitt stadig vanskeligere.»

13.5.4 Departementets vurdering

Art. 42 gir EØS-statene adgang til å tillate at forvaltere som er etablert utenfor EØS markedsfører alternative investeringsfond som de forvalter til profesjonelle investorer. Bestemmelsen er den eneste muligheten til å tillate markedsføring av fond som etablert utenfor EØS med forvalter etablert utenfor EØS, inntil bestemmelsene i art. 37 til 41 settes i kraft. Arbeidsgruppen har foreslått at denne adgangen benyttes, og de av høringsinstansene som har uttalt seg om spørsmålet, støtter arbeidsgruppens vurdering. Departementet er enig med arbeidsgruppen og høringsinstansene i at denne adgangen bør benyttes. Departementet viser særlig til at slike fondsstrukturer eksisterer allerede i dag, at det ikke er ønskelig å stramme inn muligheten for å reise risikovillig kapital fra andre land enn Norge, og at markedsføring kun tillates overfor profesjonelle investorer. Slike forvaltere må søke Finanstilsynet om tillatelse før de kan markedsføre fond som de forvalter til profesjonelle investorer i Norge. Det vises til lovforslaget § 6-5, som tilsvarer arbeidsgruppens utkast til § 6-8.

Til dokumentets forside