Prop. 77 L (2013–2014)

Lov om forvaltning av alternative investeringsfond

Til innholdsfortegnelse

9 Opplysningskrav

9.1 Krav til årsrapport

9.1.1 Gjeldende rett

Arbeidsgruppen har redegjort slik for gjeldende rett i rapporten punkt 10.2.1:

«Forvaltningsselskaper for verdipapirfond er i dag forpliktet til å utarbeide årsrapport med årsregnskap og årsberetning i samsvar med verdipapirfondloven § 8-1 for hvert verdipapirfond det forvalter. Årsrapporten skal avgis innen fire måneder fra regnskapsårets utgang, og være tilgjengelig vederlagsfritt for investor slik det er fastsatt i prospekt og nøkkelinformasjon. Investor kan be om vederlagsfri kopi av dokumentene.»

Departementet har ingen vesentlige merknader til arbeidsgruppens fremstilling av gjeldende rett.

9.1.2 EU-rett

Etter AIFMD art. 22(1) skal AIF-forvaltere utarbeide en årsrapport for hvert fond forvalteren forvalter som er etablert i EØS, samt for alle fond som forvalteren markedsfører i EØS. Årsrapporten skal avgis innen seks måneder fra regnskapsårets utgang. Andelseierne skal kunne få rapporten etter anmodning. Årsrapporten skal også gjøres tilgjengelig for kompetent myndighet i forvalterens hjemstat, og om relevant fondets hjemstat.

Dersom det aktuelle fondet er forpliktet til å avgi regnskap i samsvar med regler som gjennomfører direktiv 2004/109/EF (rapporteringsdirektivet), kan forvalteren velge å gi de opplysninger som kreves i artikkel 22(2) til investorene etter anmodning i et separat dokument, eller som vedlegg til årsregnskapet, jf. art. 22(1) annet avsnitt. I sistnevnte tilfelle skal årsrapporten offentliggjøres senest fire måneder etter regnskapsårets utløp.

Art. 22(2)(a) til (f) inneholder minstekrav til innholdet i årsrapporter. Rapportene skal minst inneholde følgende:

  1. balanseoppstilling,

  2. kontantstrømoppstilling,

  3. årsberetning,

  4. informasjon om vesentlige endringer i løpet av regnskapsåret i de opplysninger som er gitt andelseierne etter artikkel 23,

  5. opplysning om totalt beløp for godtgjørelse, inndelt i fast og variabel godtgjørelse, som er betalt av forvalteren til forvalterens ansatte, antall mottakere, samt resultatavhengig vederlag som er betalt av fondet,

  6. det totale beløp for godtgjørelse i løpet av regnskapsåret, fordelt på forvalterens ledelse og personale som har en vesentlig innflytelse på fondets risikoprofil.

Etter art. 22(3) skal årsregnskapet avgis i samsvar med de regnskapsregler som gjelder i hjemlandet til fondet og de regnskapsregler som er fastsatt i fondets vedtekter eller stiftelsesdokumenter. Årsregnskapet skal revideres av en revisor godkjent i medhold av nasjonale regler som gjennomfører direktiv 2006/43/EF (revisjonsdirektivet). Revisjonsberetningen skal vedlegges årsregnskapet. Den enkelte medlemsstat kan tillate at AIF-forvaltere som markedsfører fond etablert utenfor EØS lar årsregnskapet revideres i samsvar med internasjonale revisjonsstandarder i landet hvor fondet er etablert.

Art. 22(4) gir EU-kommisjonen hjemmel til å fastsette nærmere regler om innholdet og formatet for årsrapporter. Kravene skal være tilpasset den relevante type fond.

Art. 29 inneholder særlige regler om årsrapport for fond som utøver kontroll over unoterte selskaper. Etter art. 29(1) skal forvalter som forvalter et alternativt investeringsfond som alene eller i samarbeid med andre oppnår kontroll over et unotert selskap etter art. 26(1), jf. (5), enten:

  1. anmode om og gjøre sitt ytterste for at styret i det unoterte selskapet informerer de ansattes representanter om årsrapporten for det unoterte selskapet. Dersom det ikke er oppnevnt representanter for de ansatte, skal de ansatte informeres.

  2. eller ta inn årsrapportene for hvert unotert selskap som de utøver kontroll over i AIFets egen årsrapport i henhold til artikkel 22.

I art. 29(2) er det minimumskrav til innholdet i slike årsrapporter. De skal minst inneholde en rettvisende oversikt over utviklingen av selskapets virksomhet som gjenspeiler situasjonen på slutten av det aktuelle regnskapsåret. Videre skal rapporten minst inneholde opplysninger om:

  1. alle viktige hendelser som har inntruffet etter regnskapsårets slutt,

  2. selskapets sannsynlige fremtidige utvikling, og

  3. opplysninger om erverv av egne aksjer, jf. art. 22(2) i direktiv 77/91/EØF.

Etter art. 29(3)(a) skal forvalter anmode om og gjøre sitt ytterste for at styret i det unoterte selskapet informerer de ansattes representanter om årsrapporten for det unoterte selskapet innen fristen som nevnt i art. 22(1). Dersom det ikke er oppnevnt representanter for de ansatte, skal de ansatte informeres. Videre skal forvalter etter art. 29(3)(b) stille opplysninger som nevnt i art. 29(1)(a) til rådighet for fondets andelseiere innen fristen i art. 22(1), og senest innen den dato som årsrapporten til det unoterte selskapet skal være utarbeidet i samsvar med nasjonal lovgivning.

9.1.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppens forslag i rapporten pkt. 10.2.3 lyder som følger:

«Direktivets regler åpner ikke for alternativ gjennomføring.
Av hensyn til lovens brukervennlighet, foreslår arbeidsgruppen at artikkel 29 behandles i forbindelse med de generelle reglene om innholdet i årsrapport etter artikkel 22. Heller ikke artikkel 29 inneholder alternativer til gjennomføring.
Arbeidsgruppen foreslår at det inntas en forskriftshjemmel for nærmere regler fastsatt av EU-kommisjonen i medhold av artikkel 22(4).
Det vises til lovutkastet § 4-1.»

9.1.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette.

9.1.5 Departementets vurdering

Direktivet art. 22 inneholder generelle krav til årsrapport, og stiller krav om at forvalter skal utarbeide årsrapport for hvert alternative investeringsfond som den forvalter eller markedsfører i EØS. I art. 29 er det oppstilt særskilte krav når det gjelder årsrapportene til alternative investeringsfond som utøver kontroll over unoterte selskaper.

Arbeidsgruppen har foreslått at alle reglene om årsrapporter i AIFMD, det vil si art. 22 og art. 29, samles i én lovbestemmelse. Departementet er enig i at det er hensiktsmessig å samle alle reglene om krav til årsrapport.

I direktivet art. 22(2) er det stilt nærmere krav til innholdet i årsrapporten. Departementet legger til grunn at kravene i art. 22(2) bokstav a, b og c om at årsrapporten skal inneholde henholdsvis balanse, kontantstrømoppstilling og en redegjørelse for aktivitetene i regnskapsåret, er oppfylt gjennom reglene i regnskapsloven, jf. lovforslaget § 4-1(2) bokstav a, som stiller krav om at årsrapporten skal inneholde årsregnskap og årsberetning. Kravene i direktivet art. 22(2) bokstav d, e og f om at årsrapporten skal inneholde henholdsvis opplysninger om vesentlige endringer i de opplysninger som investorene skal ha etter direktivet art. 23 og informasjon om forvalters lønnskostnader og godtgjørelse med videre, bør fremgå uttrykkelig i loven om forvaltning av alternative investeringsfond, jf. lovforslaget § 4-1 annet ledd, slik arbeidsgruppen har foreslått.

Når det gjelder kravet i direktivet art. 22(3) annet avsnitt om at de regnskapsmessige opplysningene i årsrapporten skal revideres av en eller flere personer som er autorisert til dette i samsvar med direktiv 2006/43/EF (revisjonsdirektivet), foreslår departementet at dette gjennomføres i lovforslaget § 4-1 fjerde ledd. Det vises til lovforslaget § 4-1.

9.2 Opplysninger til potensielle investorer

9.2.1 Gjeldende rett

Verdipapirfondloven kapittel 8 inneholder regler om pliktig informasjon til investor, som gjelder for nasjonale fond. I verdipapirfondloven § 8-1 er det regler om årsregnskap, årsberetning og halvårsrapport, mens § 8-2 inneholder regler om prospekt. Etter verdipapirfondloven §§ 8-3 og 8-4 skal forvaltningsselskap for verdipapirfond utarbeide nøkkelinformasjon for hvert fond det forvalter, som skal gis investorer. Nøkkelinformasjon skal gjøre det mulig for investor å foreta en investeringsbeslutning på informert grunnlag.

9.2.2 EU-rett

EU-retten er beskrevet slik i arbeidsgruppens rapport pkt. 10.3.1:

«Artikkel 23(1) og (2) stiller krav til informasjon AIF-forvalteren til enhver tid skal sørge for foreligger om EØS-etablerte AIF-fond som forvaltes, eller om AIF-fond forvalteren markedsfører i EØS-området. Denne informasjonen skal gjøres tilgjengelig for potensielle investorer før de eventuelt investerer i fondet.
Hvilken informasjon som til enhver tid skal foreligge er detaljert beskrevet i artikkel 23(1)(a)-(p):
  • beskrivelse av fondets investeringsstrategi og investeringsmål, de typer aktiva som fondet kan investere i, investeringsteknikker og alle tilknyttede risiki, investeringsbegrensninger, omstendigheter som tillater at fondet belånes, godkjente typer og kilder til belåning og tilknyttede risiki, begrensninger for belåning og alle ordninger for sikkerhetsstillelse eller gjenbruk av aktiva,

  • dersom fondet er et tilføringsfond, opplysning om hvor mottakerfondet er etablert, og dersom fondet er et fond-i-fond, opplysning om hvor underliggende fond er etablert,

  • beskrivelse for fremgangsmåten for endring av investeringsstrategi og/eller investeringsstrategi,

  • beskrivelse av de hovedsakelige rettslige følgene av avtaleforholdet inngått i forbindelse med investeringen, herunder informasjon om verneting, rettsvalg og hvorvidt det finnes traktater som åpner for anerkjennelse og fullbyrdelse av rettsavgjørelser i fondets hjemstat,

  • identiteten til forvalteren, fondets depotmottaker, revisor og andre tjenestetilbydere, og en beskrivelse av deres forpliktelser og andelseiernes rettigheter,

  • beskrivelse av hvordan forvalteren oppfyller kravene til sikkerhetsstillelse, jf. artikkel 9(7),

  • beskrivelse av eventuell utkontraktering av forvaltningen av fondet og av oppbevaringsfunksjoner av depotmottakeren med opplysning om identiteten til oppdragstakeren og interessekonflikter som utkontrakteringen kan gi opphav til,

  • beskrivelse av fondets fremgangsmåte for verdsettelse og metode for prising av aktiva, herunder metoder for aktiva som er vanskelig å verdsette i samsvar med artikkel 19,

  • beskrivelse av fondets styring av likviditetsrisiko, herunder innløsningsrett under normale og ekstraordinære forhold, samt eksisterende ordning for innløsning av andelseiere,

  • beskrivelse av alle kostnader som direkte eller indirekte belastes andelseierne med angivelse av maksimale beløp,

  • beskrivelse av hvordan forvalteren sikrer rett behandling av andelseierne og, dersom en andelseier gis mer fordelaktige behandling eller rett til slik behandling, en beskrivelse av denne differensieringen, den type andelseiere som oppnår fordelaktig behandling og om relevant, deres rettslige eller økonomiske forbindelser til fondet eller forvalteren,

  • fondets seneste årsregnskap (om noe),

  • vilkår og fremgangsmåte for utstedelse og salg av andeler eller aksjer,

  • seneste netto aktivaverdi av fondet eller seneste markedspris for fondets andeler eller aksjer i beregnet i samsvar med artikkel 19,

  • dersom tilgjengelig, fondets tidligere resultater,

  • identiteten til eventuell primærmegler med beskrivelse om eventuelle vesentlige disposisjoner mellom fondet og primærmegleren med informasjon om hvordan interessekonflikter håndteres, samt informasjon om eventuell avtale med depotmottaker om overføring og gjenbruk av fondets aktiva, herunder om overdragelse av ansvar til primærmegler.

  • beskrivelse av hvordan og når rapporter som nevnt i artikkel 23(4) og (5) vil gjøres tilgjengelig

Etter artikkel 23(2) skal forvalteren på samme måte gi opplysning om avtale med depotmottaker om begrensning av ansvar i samsvar med artikkel 21(13).
For AIF-forvaltere som allerede offentliggjør prospekt for fondet i tråd med regler som gjennomfører direktiv 2003/71/EF (prospektdirektivet) eller nasjonale regler, begrenses forpliktelsen til å gi informasjon som nevnt i artikkel 23(1) og (2) til opplysninger som ikke allerede fremgår av prospektet. Informasjonen skal i tilfelle enten gis i et eget dokument eller som vedlegg til prospektet, jf. artikkel 23(3). I tillegg til den informasjon som skal gis alle potensielle investorer etter art. 23(1) og (2), stiller artikkel 23(4) og (5) også opp krav om periodisk informasjon som skal gjøres tilgjengelig for investorene. Opplysningene i artikkel 23(4) gjelder for hvert EØS-baserte fond forvalteren forvalter eller fond den markedsfører i EØS. Etter denne bestemmelsen skal det utarbeides periodisk informasjon til investorene om følgende:
  • prosentandelen av fondets aktiva som er gjenstand for særlige tiltak på grunn av lav likviditet,

  • eventuelle nye disposisjoner for styring av fondets likviditet og

  • fondets gjeldende risikoprofil og systemer for risikostyring benyttet av forvalteren for å styre disse risiki.

Videre skal AIF-forvaltere av fond som kan benytte finansiell giring også gjøre følgende opplysninger tilgjengelig for andelseierne på periodisk basis, jf. artikkel 23(5):
  • endringer i maksimalt nivå for finansiell giring for fondet og rett til gjenbruk av aktiva stilt som sikkerhet eller garantier avgitt under ordninger for finansiell giring og

  • totalt nivå for den finansielle giringen av fondet.

EU-Kommisjonen kan i medhold av artikkel 23(6) gi nærmere regler om opplysningskravene i artikkel 23(4) og 23(5), herunder rapporteringsfrekvens.»

Departementet har ingen vesentlige merknader til arbeidsgruppens fremstilling av EØS-retten.

9.2.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppens forslag fremgår slik i rapporten pkt. 10.3.2:

«Artikkel 23 regulerer for det første hvilke opplysninger som skal gis potensielle investorer før de eventuelt investerer i et fond. Dernest inneholder artikkelen bestemmelser om hvilke opplysninger som periodisk skal gjøres tilgjengelig for andelseierne i et fond. Etter arbeidsgruppens vurdering bør bestemmelsene gjennomføres i to ulike paragrafer for å gi et mer oversiktlig regelverk.
Etter arbeidsgruppens vurdering inneholder ikke bestemmelsene valgfrihet knyttet til gjennomføringen. Arbeidsgruppen foreslår at det inntas en forskriftshjemmel for gjennomføring av nærmere regler vedtatt i medhold av artikkel 23(6).
Det vises til utkastet §§ 4-2 og 4-3.
Markedsføring av andeler i alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer reiser etter arbeidsgruppens vurdering særlige problemstillinger. Disse behandles i kapittel 15.»

9.2.4 Høringsinstansenes syn

Norges Fondsmeglerforbund antar at det vil bli nærmere avklart i praksis hvilket detaljnivå informasjon som godkjennes av Finanstilsynet skal ha, særlig når det gjelder informasjon om investeringsstrategi, jf. utkastet § 4-2(1) nr. 1. I de fleste tilfeller vil det være hensiktsmessig for forvalter å få godkjent et alternativt investeringsfond før forvalter har identifisert aktuelle investeringer for fondet, og således før markedsføring er innledet. I noen tilfeller vil forvalter først initiere innhenting av kapital når det er klart at investeringsstrategien lar seg realisere. Investor vil normalt forvente å motta spesifikk informasjon om hvilke investeringer som skal gjennomføres. Ofte vil tiden fra forvalter gis anledning til å delta i en budrunde til budet lukkes, være kort. For å unngå at fond utelukkes fra investeringsmarkedet, er det viktig at administrativ praksis legger til rette for at investeringsstrategien kan beskrives generelt, så fremt de relevante kriteriene i utkastet § 4-2 er adressert, slik som er tilfelle også for verdipapirfond.

9.2.5 Departementets vurdering

Direktivet art. 23 inneholder både krav til hvilke opplysninger forvalter må gi potensielle investorer før investering (art. 23(1) og (2), jf. (3)), og krav om periodisk opplysningsplikt (art. 23(4) og (5)). Departementet er enig med arbeidsgruppen i at det er hensiktsmessig å ha en særskilt bestemmelse om informasjonsplikt før investering (§ 4-2) og en separat bestemmelse om periodisk informasjonsplikt (§ 4-3). Dette vil etter departementets syn gjøre reglene mer oversiktlige.

For ordens skyld nevnes at forvalter etter AIFMD art. 23(1) også har plikt til å informere investorene om vesentlige endringer i de opplysninger som nevnt i bestemmelsen, og at slik plikt foreslås inntatt i lovforslaget § 4-2 annet ledd.

Departementets forslag til lovbestemmelser tilsvarer i hovedsak arbeidsgruppens utkast, jf. lovforslaget §§ 4-2 og 4-3.

9.3 Forvalters rapportering til kompetent myndighet

9.3.1 Gjeldende rett

Arbeidsgruppen har beskrevet gjeldende rett slik i rapporten pkt. 10.4.1:

«Forvaltningsselskaper for verdipapirfond er i medhold av finanstilsynsloven, verdipapirfondloven, samt forskrift og enkeltvedtak gitt i medhold av disse bestemmelsene, pålagt rapporteringsplikt til Finanstilsynet. Rapporteringsplikten gjelder blant annet kapitaldekningsoppgave, kvartalsoppgave og ICAAP-rapport.»

Departementet har ingen vesentlige merknader til arbeidsgruppens fremstilling av gjeldende rett.

9.3.2 EU-rett

Etter AIFMD artikkel 24(1) skal forvaltere av alternative investeringsfond rapportere regelmessig til kompetent myndighet i hjemstaten om de viktigste markeder og instrumenter forvalteren handler i på vegne av fond som forvaltes, samt de viktigste engasjementene og konsentrasjonene for hvert fond.

Ifølge art. 24(2) skal forvalter gi følgende opplysninger til kompetent myndighet i hjemstaten om hvert alternative investeringsfond som den forvalter og om hvert alternative investeringsfond som den markedsfører i EØS:

  1. Den prosentvise andelen av fondets aktiva som er gjenstand for særlige tiltak fordi de er illikvide,

  2. Nye tiltak for å styre fondets likviditet,

  3. Fondets gjeldende risikoprofil og de risikostyringssystemer som forvalter benytter til å styre markedsrisiko, likviditetsrisiko, motpartsrisiko og andre risiki, herunder operasjonell risiko,

  4. Informasjon om de viktigste kategoriene av aktiva som fondet har investert i og

  5. Resultater av stresstester som er utført i samsvar med art. 15(3) og 16(1) annet avsnitt.

I henhold til art. 24(3)(a) skal forvalter etter anmodning fra kompetent myndighet fremlegge årsrapport for hvert regnskapsår for hvert alternative investeringsfond som den forvalter eller markedsfører i EØS-området, jf. art. 22(1). I art. 24(3)(b) fremgår at forvalter, etter anmodning fra kompetent myndighet, skal forelegge en detaljert liste over alle alternative investeringsfond som den forvalter ved utgangen av hvert kvartal.

Dersom forvalteren forvalter alternative investeringsfond som i vesentlig grad benytter finansiell giring, skal forvalteren også gi kompetent myndighet opplysninger om nivået for den finansielle giringen for hvert fond under forvaltning, en oppdeling mellom finansiell giring basert på lån i kontanter eller verdipapirer og giring i finansielle derivater, samt opplysninger om i hvilket omfang fondets aktiva er blitt gjenbrukt i henhold til avtaler om finansiell giring, jf. art. 24(4). Informasjonen skal omfatte identiteten til de femstørste kildene til lån av penger eller verdipapirer for hvert fond under forvaltning, samt de girede beløp som er mottatt fra hver av disse kildene for hvert alternative investeringsfond. For forvaltere som er etablert utenfor EØS-området er rapporteringspliktene etter art. 24(4) begrenset til opplysninger om alternative investeringsfond etablert i EØS som de forvalter, eller alternative investeringsfond etablert utenfor EØS som forvalteren markedsfører i EØS-området.

Etter art. 24(5) første avsnitt kan kompetent myndighet kreve ytterligere opplysninger både på regelmessig grunnlag og i enkelttilfelle, dersom det er nødvendig for en effektiv overvåkning av systemrisikoen. ESMA skal underrettes om kravene om tilleggsopplysninger. ESMA kan under ekstraordinære forhold og hvor det er nødvendig for å sikre det finansielle systemets stabilitet og integritet eller for å fremme langsiktig, bæredyktig vekst, kreve at kompetent myndighet i hjemstaten til forvalter innfører ytterligere rapporteringskrav, jf. art. 24(5) annet avsnitt.

Ifølge art. 24(6) kan EU-kommisjonen fastsette nærmere regler om når finansiell giring skal anses som anvendt i «vesentlig grad», jf. art. 24(4), og om rapporteringsforpliktelsene etter art. 24. Slike regler er gitt i forordning 231/2013.

9.3.3 Arbeidsgruppens forslag

Arbeidsgruppens forslag fremgår av rapporten pkt. 10.4.3:

«Etter arbeidsgruppens vurdering inneholder ikke bestemmelsen handlingsrom knyttet til gjennomføringen. Ettersom ESMAs rolle overfor norske myndigheter er uavklart, foreslås ikke bestemmelser for gjennomføring av ESMAs mulighet til å kreve at kompetent myndighet fastsetter ytterligere rapporteringsplikter for AIF-forvaltere. Det vises her til kapittel 1.2 om avgrensning av arbeidet.
Det vises til lovutkastet § 8-3.»

9.3.4 Høringsinstansenes syn

Ingen av høringsinstansene har uttalt seg om dette.

9.3.5 Departementets vurdering

Departementet foreslår at reglene i AIFMD art. 24 om forvalteres plikt til å rapportere til kompetent myndighet gjennomføres i vedlagte lovforslag § 4-6, med unntak av plikten til å fremlegge årsrapport for hvert fond i henhold til art. 24(3)(a), som foreslås gjennomført i den generelle bestemmelsen om årsrapport mv. i § 4-1 første ledd, slik at alle reglene om årsrapport samles på et sted.

Når det gjelder art. 24(5), der det fremgår at kompetent myndighet i forvalters hjemstat både på regelmessig grunnlag og i enkelttilfelle kan kreve andre opplysninger enn dem som er nevnt i art. 24, dersom det er nødvendig for en effektiv overvåkning av systemrisikoen, legger departementet til grunn at Finanstilsynet kan kreve slike opplysninger med hjemmel i finanstilsynsloven, jf. den nye loven om forvaltning av alternative investeringsfond § 9-1. Arbeidsgruppen har for øvrig foreslått en særskilt bestemmelse om at forvalter har opplysningsplikt der Finanstilsynet krever det om forhold som gjelder forvalters virksomhet i § 9-2 første ledd, se likelydende bestemmelse i vedlagte lovforslag § 9-2 første ledd.

Departementet viser for øvrig til forslag til § 4-6, som i hovedsak er i tråd med arbeidsgruppens utkast, men slik at de særlige reglene om rapportering for fond som benytter finansiell giring, ikke fastsettes i loven, men gis i forskrift, jf. forslag til forskriftshjemmel i § 4-6 tredje ledd.

I likhet med arbeidsgruppen foreslår departementet ikke bestemmelser til gjennomføring av art. 24(5) annet avsnitt om at ESMA i visse situasjoner skal kunne be kompetente myndigheter i de ulike landene om å innføre ytterligere rapporteringskrav. Finanstilsynet kan imidlertid, uavhengig av om AIFMD er innlemmet i EØS-avtalen eller ikke, velge å etterkomme en slik anmodning fra ESMA. Art. 24(5) oppstiller uansett ikke noen plikt for Finanstilsynet til å følge anmodningen.

Til dokumentets forside