5 Skjerping av straffen for seksuallovbrudd

5.1 Voldtekt

5.1.1 Gjeldende rett

Strafferammen for voldtekt er fengsel inntil 10 år, og inntil 21 år dersom forholdet kommer inn under § 192 tredje ledd. Minstestraffen for voldtekt er fengsel i 2 år dersom den seksuelle omgangen var samleie eller den skyldige har gjort fornærmede bevisstløs eller på annen måte ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang.

Det er vanskelig å si noe generelt om straffnivået for voldtekt. Det kan imidlertid slås fast at straffnivået ligger i nedre sjikt av strafferammene. Det er videre vanskelig å si noe sikkert om utviklingen av straffnivået over tid siden sakene sjelden er direkte sammenlignbare. Generelt kan det likevel sies at straffnivået er blitt skjerpet de senere år.

For en oversikt over straffnivået før reformen i 2000, se blant annet Ot.prp. nr. 28 (1999–2000) side 36–40 og NOU 1997: 23 side 54–58. For utviklingen i straffnivå de siste 20–30 årene, se også oversikt over gjennomsnittlig utmålt fengselsstraff i voldtektsdommer avsagt 1980–2000 i Ragnhild Hennums artikkel i Materialisten nr. 1/2004 «Den rettslige behandlingen av voldtekt – hvorfor Norge har fått kritikk av FN». Oversikten viser at den gjennomsnittlig utmålte fengselsstraffen for voldtekt har økt i denne perioden.

En utvikling i samme retning er påpekt av Henriette Lund Busch og Henning Jakobsen i en artikkel i Tidsskrift for strafferett nr. 1/2002 «En undersøkelse av utvikling i straffutmåling i grove ran, vold, seksuelle overgrep mot barn og voldtekt i perioden 1985–2001». Forfatterne konkluderer med at det er tydelige tendenser i Høyesteretts praksis fra 1984 og frem til 2001 til å heve straffnivået for alle kategorier voldtekt, men at utviklingen er mest merkbar i saker som ikke er blant de aller mest alvorlige, for eksempel i saker om forsøk på voldtekt og voldtekt til seksuell omgang, se Busch/Jakobsen 2002 side 53.

For straffnivået etter reformen i 2000, se Aina Mee Ertzeid: «Straffeloven § 192 om voldtekt – et supplement til pensum i spesiell strafferett», i Jussens Venner nr. 6/2006. Artikkelen inneholder en oversikt over utmålt straff i voldtektssaker fra 2002 til og med første halvår 2006. Det synes å være en skjerping av nivået i saker hvor voldtekten er begått av en person fornærmede kjente fra før og i saker om voldtekt til seksuell omgang. Det er en markert forskjell i straffnivå mellom voldtekter etter § 192 første ledd bokstav a og bokstav b. Innenfor bokstav a synes overfallsvoldtekter og voldtekter med sterk maktbruk å bli straffet strengest. I disse sakene synes straffnivået å være rundt fengsel i 4 år. I andre saker etter § 192 første ledd bokstav a synes nivået å være rundt fengsel i 2 år og 8–9 måneder. I voldtekter etter § 192 første ledd bokstav b er straffen lavere, og det er avsagt flere deldommer (det vil si delvis betinget, delvis ubetinget reaksjon, jf. straffeloven 1902 § 52).

Nedenfor nevnes eksempler på straffnivået i voldtektssaker fra den senere tid.

Flere voldtekter

Rt. 2007 side 791: Fire tilfeller av voldtekt. I en av voldtektene hadde domfelte sædutløsning. I to av tilfellene sov fornærmede da domfelte påbegynte voldtekten. I alle tilfellene gjorde fornærmede motstand. To av voldtektene fremstod som særlig grove og planlagte. Den første voldtekten fant sted i 1999, den siste i 2005. Vurdert anvendelse av forvaring. Fengsel i fem år, som var samlet straff for de fire voldtektene, samt to andre seksuallovbrudd, et grovt tyveri og en legemsfornærmelse med skadefølge.

Rt. 2007 side 347: To tilfeller av voldtekt til samleie mot samme person begått i prøvetid etter soning av dom for seksuell omgang med to jenter under 14 år. De to voldtektene fant sted i bruddfasen av et langvarig seksuelt kjærlighetsforhold. Volds- og trusselanvendelsen var ikke grov. Domfelte brukte ikke kondom og fikk sædutløsning. Høyesterett la særlig vekt på at domfelte hadde gjort seg skyldig i to tilfeller av voldtekt. Fellesstraff på fengsel i 3 år og 9 måneder som omfattet resttiden på 1 år og 6 måneder for tidligere avgjørelser.

Rt. 2006 side 1319: Seks tilfeller av voldtekt overfor to kvinner, samt utleie av lokaler til prostitusjonsvirksomhet. Domfelte hadde avtale med hovedmennene bak prostitusjonsvirksomheten om å kunne ha sex med de to fornærmede etter eget valg. Han var klar over at de to i realiteten ble holdt i fangenskap, at de var redde og derfor ikke gjorde motstand. Domfelte utøvet ikke vold og fremsatte ikke trusler. Fengsel i 4 år.

Rt. 2004 side 252: To tilfeller av voldtekt. I det første tilfellet hadde domfelte hatt to fullbyrdede samleier med fornærmede, etter at han hadde truet henne med pistol i hennes eget hjem. Fornærmede ble så utrygg at hun måtte flytte hjemmefra det siste året på videregående. I det andre tilfellet hadde domfelte tvunget samme fornærmede til å suge tredjepersons penis, og deretter sin egen. Etterpå fullbyrdet han analt samleie med fornærmede. Høyesterett fant det skjerpende at hensikten med dette andre overgrepet var å straffe de fornærmede og tredjeperson, at overgrepet varte over et langt tidsrom, at truslene var grove og at en fjerdeperson ble holdt som gissel for at tredjepersonen i det andre tilfellet skulle hente fornærmede. Fengsel i 5 år.

Rt. 2002 side 1673: Fem voldtekter. Den første voldtekten begikk domfelte overfor sin daværende samboer. De hadde kranglet, han hadde tildelt henne flere slag, tatt kvelertak, truet med å drepe henne for så å ha tiltvunget seg samleie. De fire siste voldtektene begikk domfelte mot sin nye samboer over et tidsrom på fire måneder. Samtlige skjedde mot samboerens protester. Ved den siste hadde han tatt tak rundt halsen hennes, og truet med å kutte henne i magen og brystet med en kniv han hadde i nærheten. Med makt tiltvang han seg samleie. Domfelte var døvstum, uten at det fikk noe å si for straffereaksjonen. Forvaring i 7 år.

Rt. 2002 side 1701: To voldtekter av samboer, hvorav en av dem til samleie. Høyesterett pekte på at når voldtektene er begått nær hverandre i tid overfor samme fornærmede, er straffverdigheten mindre enn når de fremstår som to helt atskilte handlinger. Domfelte dyttet fornærmede så hun fikk en skade i ansiktet og ett i bakhodet. Høyesterett pekte på at volden og fornærmedes skadevirkninger ikke skiller seg fra det som gjennomgående er tilfellet i voldtektssaker. Det talte ikke i formildende retning at fengsel ville gå utover domfeltes samværsrett med parets felles datter. At voldtekten skjedde overfor samboer ble heller ikke tillagt formildende effekt. Fengsel i 2 år og 9 måneder.

Voldtekt til samleie etter straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav a:

HR-2010-208-U: Begrunnet ankenektelse. Voldtekt til samleie av 15 og et halvt år gammel jente. Høyesterett viste til de straffskjerpende momenter lagmannsretten hadde vektlagt: Den domfelte hadde to samleier med fornærmede, ett av dem analt. Fornærmede hadde ennå ikke debutert seksuelt. Domfelte brukte ikke kondom. Domfelte hadde utnyttet at fornærmede hadde kommet bort fra en venn og befant seg på et ukjent sted med to ukjente personer. Fornærmede ble servert alkohol. Domfelte inviterte sin venn til å ta del i utnyttelsen av jenta umiddelbart etter overgrepene. Fengsel i 3 år og 8 måneder.

Rt. 2009 side 1027: Ankenektelse. Voldtekt begått i fellesskap. Fornærmede var sløvet etter å ha sniffet kokain og amfetamin. A (ikke ankende, dømt til fengsel i 4 år og 6 måneder i lagmannsretten) dro fornærmede inn på badet. Der tok han med makt av henne klærne, og presset henne ned på gulvet. Hun ytte motstand ved å forsøke å dytte ham unna, samtidig som hun gråt og skrek. Til tross for dette gjennomførte A vaginalt samleie med henne. I den forbindelse ropte han på B som befant seg i stuen. B kom inn på badet, og mens A passiviserte fornærmede ved å holde henne fast i armene, gjennomførte B fullbyrdet og ubeskyttet vaginalt og analt samleie med henne. Da B var ferdig, satte A seg skrevs over brystet hennes og gjennomførte oralt samleie med henne inntil han fikk sædutløsning utover hennes ansikt og hår. Ankeutvalget fant det klart at straffen for B på 4 år ikke var for streng.

Rt. 2008 side 890: Voldtekt av en ung jente. Domfelte utnyttet at fornærmede var i alkoholrus, og lurte henne inn i lugaren sin under foregivende av at vesken hun lette etter kunne være der. Det ble ikke brukt kondom og domfelte fikk sædutløsning. Fornærmede hadde i etterkant slitt med tunge psykiske ettervirkninger. At fornærmede viste domfelte litt oppmerksomhet i starten, telte ikke i formildende retning. Fengsel i 2 år og 8 måneder.

Rt. 2006 side 828: Voldtekt av tidligere samboer over flere timer, klar volds- og tvangsbruk. Dommen omfattet også krenkelse av besøksforbud overfor samme fornærmet og overtredelse av straffeloven § 228 første og annet ledd, jf. § 232 for et annet voldstilfelle mot en tidligere samboer. Høyesterett uttalte at straffen for voldtekten «etter de senere års skjerpelse av straffnivået isolert sett ville vært fengsel i omkring fire år». Tatt i betraktning gjentakelse (domfelte var tidligere dømt for voldtekt i Sverige) og legemsfornærmelsen ble straffen fengsel i 5 år.

Rt. 2005 side 556: Forsøk på overfallsvoldtekt. Fornærmede fikk betydelige psykiske skadevirkninger. Hun trodde hun skulle dø da domfelte brukte vold mot henne. Overgrepet ble avbrutt da begge hørte at noen åpnet låsen til inngangsdøren. Domfelte var tidligere dømt for voldtekt, men før han hadde fylt 18 år slik at straffeloven § 192 tredje ledd bokstav c ikke kom til anvendelse, jf. straffeloven § 61 annet ledd fjerde punktum, jf. annet ledd første punktum. Fengsel i 3 år.

Rt. 2003 side 1561: Voldtekt av 16 år gammel jente til oralsex og seksuell omgang. Domfelte var en bekjent av fornærmede. Han fikk henne til å suge seg, samtidig som han hadde fingrene sine i hennes skjede. Slag i ansikt og på rygg, lugging, trusler med kniv. Høyesterett la vekt på at domfelte utnyttet et tillitsforhold til fornærmede og at hun bare var 16 og et halvt år. I formildende retning la Høyesterett vekt på at domfelte satt i rullestol og at et fengselsopphold ville være særlig belastende. Derimot ble det ikke lagt vekt på domfeltes vanskelige oppvekst, og heller ikke at han nå var inne i en positiv utvikling – han måtte uansett sone en lang fengselsstraff. Fengsel i 2 år og 9 måneder, som også omfattet to legemsfornærmelser og en overtredelse av drukkenskapsloven. Voldtekten var likevel det dominerende element i straffutmålingen.

Rt. 2003 side 1248: Fornærmede voldtatt ved analt samleie. Analt samleie måtte i utgangspunktet sidestilles med vaginalt og oralt i straffutmålingen. I dette tilfellet førte imidlertid det anale samleie til skader i anus, hvilket sammen med det at fornærmede ble holdt over toalettskålen ble ansett skjerpende. At domfelte var 19 og et halvt år på gjerningstidspunktet ble ikke tillagt vekt i formildende retning, heller ikke at det på domstidspunktet var over to år siden voldtekten fant sted. Fengsel i 2 år og 8 måneder.

Rt. 2003 side 740: Voldtekt, orale og vaginale samleier over en periode på en og en halv time, av jente på 14 år og 11 måneder. Domfelte utnyttet sin fysiske overlegenhet og førte et truende språk, men uten å bruke mer vold enn det som var nødvendig for å gjennomføre voldtekten. Høyesterett la i skjerpende retning vekt på at fornærmede var svært ung og at voldtekten varte i lang tid. Konkurrens med andre forhold, derunder § 229, jf. §§ 232 og 127. Fengsel i 4 år.

Rt. 2003 side 625: Overfallsvoldtekt. Domfelte tvang fornærmede inn i en bil og kjørte omtrent én kilometer før han med vold og trusler tiltvang seg to samleier. Høyesterett la i skjerpende retning vekt på det plutselige overfallet og det faste forbryterske forsett domfelte viste. Volden som ble utført gikk ikke utover det som var nødvendig for å fullføre voldtekten. Fengsel i 4 år.

Rt. 2003 side 196: Voldtekt av prostituert kvinne. Høyesterett uttalte at prostituerte ikke har noe annet vern enn andre, og at dette således ikke har betydning for straffutmålingen. Betydelig voldsbruk, fornærmede ble nærmest lurt i en felle, overgrepet fremstod som planlagt. Fengsel i 2 år og 6 måneder.

Rt. 2002 side 1210: Overfallsvoldtekt begått av to menn. Det ble ikke brukt mer vold enn nødvendig. I skjerpende retning lagt vekt på at voldtekten var begått av flere i fellesskap. Fengsel i 5 år.

Voldtekt til seksuell omgang etter straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav a:

HR-2009-1753-U: Begrunnet ankenektelse. Høyesterett viste til lagmannsrettens premisser. Lagmannsretten hadde i skjerpende retning lagt vekt på at fornærmede bare var 10 år da det første overgrepet skjedde, at domfelte var en person fornærmede hadde tillit til, at fornærmede følte sterk smerte og at overgrepet hadde ført med seg sterke psykiske ettervirkninger. 2 års fengsel for to tilfeller av overtredelse av §§ 192 og 195.

Rt. 2005 side 149: Voldtekt til seksuell omgang. Trusler om bruk av skarpe gjenstander og flammer mot fornærmedes kropp ble ansett straffskjerpende, det samme at fornærmede hadde blitt mishandlet over lengre tid. Domfelte tidligere straffet for to voldtekter ca. ti år tilbake i tid. Fengsel i 3 år.

Rt. 2003 side 496: Voldtekt til seksuell omgang. Domfelte observerte nabokvinnen i flere måneder for å finne ut hvordan han skulle lure seg inn i huset. Da fornærmede hadde lagt seg til å sove overrasket han henne, tok pute over ansiktet hennes og tok en eller av fingrene sine inn i hennes skjede. Høyesterett la i skjerpende retning vekt på at opplevelsen må ha vært svært skremmende for fornærmede og at det fremstod som en massiv integritetskrenkelse. At domfelte lå i nedre sjikt av normalnivået når det gjaldt evner, ble ikke tillagt formildende vekt. Fengsel i 2 år og 9 måneder.

Voldtekt til samleie etter straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav b:

HR-2010-52-U: Begrunnet ankenektelse. To tilfeller av seksuell omgang, hvorav minst ett fullbyrdet vaginalt samleie. Overgrepene fant sted i fornærmedes hjem mens hun sov. Domfelte brukte ikke kondom og fikk sædutløsning, hvilket innebar fare for uønsket graviditet og sykdomssmitte. Domfelte hadde tidligere oppført seg plagsomt og pågående overfor fornærmede. Voldtektsnatten hadde han fulgt etter fornærmede hjem og kommet seg inn i leiligheten hennes mot hennes vilje. Fengsel i tre år.

Rt. 2005 side 663: Samleie med kvinne som ikke var i stand til å motsette seg handlingen fordi hun sov. Fornærmede og tiltalte hadde hatt erotisk kontakt tidligere på kvelden, herunder gjensidig oralsex, men fornærmede hadde gjort det helt klart at hun ikke ønsket samleie. Etter at fornærmede hadde sovnet, tok tiltalte av henne trusen og førte sin penis inn i hennes vagina. Tiltalte tilsto. Fengsel i 2 år, hvorav 90 dager ubetinget, resten betinget. Dissens 3-2. Mindretallet ville gjøre seks måneder av straffen ubetinget.

Rt. 2004 side 1902: Voldtekt av 15 år gammel jente begått i fellesskap av tre personer. Overgrepet pågikk i omkring tre kvarter. Overgrepet ble fotografert. Fornærmede ble smittet med klamydia. Formildende omstendighet at det gikk lang tid fra overgrepet skjedde til saken kom opp uten at de tiltalte kunne lastes for dette. Fengsel for tre tiltalte i 2 år og 8 måneder.

Rt. 2004 side 39: Voldtekt av sovende kvinne. Domfelte kom tilbake til en fest han hadde vært på tidligere på kvelden, la seg i sengen til fornærmede og trengte inn i henne. Fornærmedes samboer – som lå og sov i samme seng – dro domfelte ut av sengen da han oppdaget ham. Domfelte hadde blitt dømt for voldtekt tidligere. Høyesterett fant ikke grunnlag for å gjøre dommen betinget. Fengsel i 2 år og 6 måneder.

Rt. 2002 side 1295: Voldtekt til samleie av 18 år gammel kvinne mens hun var beruset og sov. Dissens 3-2. Overpreget var en utnyttelse av fornærmedes beruselse. Fengsel i 2 år og 1 måned hvorav 1 år og 1 måned betinget. Mindretallet mente straffen i si helhet måtte gjøres ubetinget.

Rt. 2002 side 1288: Voldtekt til samleie med to kvinner som ikke var i stand til å motsette seg dette fordi de var beruset og sov. Høyesteretts flertall uttalte: «Etter mitt syn er det grunnlag for noko meir bruk av straffereaksjonar i det nedre sjiktet i desse hjelpeløysesakene enn i dei tradisjonelle valdtektssakene og i sakene der hjelpeløyse er framkalla med føremål å gjennomføre overgrep.» Fengsel i 2 år og 6 måneder, hvorav 1 år betinget. Dissens. Mindretallet mente det ikke var rom for å gjøre straffen betinget.

Voldtekt til seksuell omgang etter straffeloven 1902 § 192 første ledd bokstav b:

Rt. 2008 side 917: Voldtekt til seksuell omgang med sovende person og annen krenkende seksuell atferd overfor datter. Beføling av kjønnsorgan og innføring av fingre i skjede mens datteren sov. Onanering i nærvær av datter. Skjerpende var at overgrepet representerte et grovt tillitsbrudd i forholdet mellom far og datter. Også lagt vekt på i skjerpende retning at domfelte grunnløst beskyldte datteren for overgrepene. I formildende retning at domfelte et stykke på vei hadde vedgått de handlingene han ble dømt for. Fengsel i 1 år og 6 måneder.

Rt. 2006 side 37: En kvinne hadde holdt rundt og tatt i munnen penis til en sovende mann. En tredjeperson tok bildet av overgrepet. Fornærmede fikk avbrutt overgrepet da han våknet. Fornærmede fikk forholdsvis alvorlige psykiske ettervirkninger. Tillagt skjerpende vekt at overgrepet skjedde med en tilskuer. At saken hadde vakt belastende medieoppmerksomhet for tiltalte ble ikke tillagt formildende vekt. Heller ikke det at det hadde tatt lang tid før tiltale ble tatt ut – tidsbruken var nødvendig ettersom tiltalte ikke hadde tilstått forholdet. Fengsel i 8 måneder.

Rt. 2004 side 32: En fremmed mann hadde om natten plukket opp fornærmede som var meget beruset. Fornærmede sovnet. Tiltalte førte fingeren inn i fornærmedes skjede. Deretter angret han og avsluttet overgrepet. I skjerpende retning at fornærmede opplevde overgrepet som svært skremmende. Fengsel i 8 måneder.

Rt. 2003 side 495: Fornærmede stoppet en bil hun trodde var drosje. Sjåføren låste alle dørene kort tid etter at hun hadde satt seg inn og befølte henne på lårene. Han kjørte til et lite beferdet sted, la fornærmede i baksetet, la seg oppå henne, kysset brystet og kroppen og satte fingrene sine i hennes skjede. Hun klarte å slippe unna. Fengsel i 2 år.

5.1.2 Departementets vurdering

5.1.2.1 Generelt om skjerping av straffen for seksuallovbrudd

Regjeringen uttrykker i Soria Moria-erklæringen en målsetting om å få opp straffnivået for voldtekt og andre seksuallovbrudd. Straffnivået må reflektere at voldtekt er en av de mest alvorlige forbrytelsene mot en persons fysiske, psykiske og seksuelle integritet, og vil som oftest ha dyptgripende skadevirkninger og medføre reduksjon i livskvalitet for den som rammes. Dette gjelder for alle typer voldtekter – ikke bare overfallsvoldtekter eller voldtekter der det blir brukt vold, men også for voldtekter begått mot personer som er ute av stand til å motsette seg handlingen.

Gjennomgåelsen i punkt 5.1.1 foran indikerer at straffen for en «vanlig» voldtekt etter straffeloven § 192 første ledd bokstav a, synes å være fengsel i rundt 2 år og 8–9 måneder. I disse sakene har det ikke foreligget formildende omstendigheter. Høyesterett har i flere av avgjørelsene fremhevet skjerpende omstendigheter, som for eksempel at fornærmede ble påført store smerter og at voldtekten var begått på særlig krenkende måte (Rt. 2003 side 1248) eller at det var brukt betydelig vold og at fornærmede nærmest var lurt i en felle (Rt. 2003 side 196). I Rt. 2003 side 1561 ble straffen satt til fengsel i 2 år og 9 måneder selv om forholdet er omtalt som «en grovere form for voldtekt».

Det er særlig behov for å heve straffnivået for voldtekter som i dag pådømmes etter § 192 første ledd bokstav b. Her utmåles en markert lavere straff enn etter bokstav a. Høyesterett har i flere avgjørelser omtalt voldtekter etter første ledd bokstav b som voldtekter «i nedre sjikt» av bestemmelsen. Det er også i flere avgjørelser gjort bruk av deldommer.

De øvre strafferammene for voldtekt er høye og går helt opp til fengsel i 21 år. Få andre straffebestemmelser som verner enkeltindividet har like høye strafferammer. Den øvre strafferammen på fengsel inntil 15 år for voldtekt til samleie er den samme som for drap, jf. § 233. Dersom det foreligger skjerpende omstendigheter som nevnt i § 192 tredje ledd, heves øvre strafferamme til fengsel inntil 21 år, som er de samme som ved blant annet overlagt drap, jf. § 233 annet ledd.

Det faktiske straffnivået for voldtekt er ikke i tilstrekkelig grad i samsvar med vurderingene av straffverdighet som strafferammene gir uttrykk for. Til sammenligning er normalstraffnivået for forsettlig drap fengsel i ca. 10 år, det vil si 1, 6 ganger minstestraffen og 2/3 av lengstestraffen. Samme forholdstall for voldtekt er rundt 1,3 ganger minstestraffen og under 1/5 av lengstestraffen. Departementet uttaler i punkt 6.5.2 at normalstraffnivået for et forsettlig drap, uten formildende eller skjerpende omstendigheter, ikke bør settes under fengsel i 12 år.

Det er et mål at strafferammene og straffnivået mellom ulike typer av kriminalitet står i et rettferdig forhold til hverandre, se blant annet Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 24 med videre henvisninger til Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) side 128–131 og delutredning VII side 154–155 og 124–126. Det vil ofte være vanskelig å veie ulike straffebestemmelser mot hverandre. Departementet peker i Ot.prp. nr. 8 (2007–2008) side 24–25 på at de interessene som straffelovgivningen skal beskytte, forenklet kan deles inn i tre nivåer, hvor nivå 1 anses som viktigst å verne:

• Nivå 1: Samfunnsordenen og enkeltpersoners liv

• Nivå 2: Det felles livsgrunnlaget (miljøet) og enkeltpersoners fysiske integritet

• Nivå 3: Enkeltpersoners psykiske integritet og økonomiske interesser.

Både voldtektsbestemmelsen og straffebestemmelser mot vold retter seg mot handlinger som er klart straffverdige på grunn av deres skadevirkninger og karakter av overgrep mot andre personers frihet og integritet. Voldtektsbestemmelsen verner ikke bare den enkeltes psykiske integritet, men retter seg mot svært alvorlige krenkelser av den fysiske integritet og personers mest intime sfære. Straffnivået for voldtekt bør derfor heves slik at det samsvarer bedre med straffnivået for andre sammenlignbare overtredelser som krenker enkeltindividets fysiske integritet.

Det kan være naturlig å sammenligne med grov legemsbeskadigelse, som i straffeloven § 231 har en minstestraff på fengsel i 2 år og en øvre strafferamme på fengsel inntil 15 år. Dette er samme strafferammer som for voldtekt til samleie etter § 192 første ledd, jf. annet ledd bokstav a. Dersom handlingen er begått med overlegg og har hatt døden til følge, heves den øvre strafferammen til fengsel inntil 21 år. Det samme gjelder dersom straffskjerpelsen i § 232 kommer til anvendelse. Disse forhøyede strafferammene på fengsel inntil 21 år er de samme som den forhøyede strafferammen for voldtekt etter § 192 tredje ledd.

Nedenfor nevnes noen eksempler på straffnivået i saker om grov legemsbeskadigelse.

Rt. 2006 side 843: 19 år gammel mann dømt for overtredelse av § 231 første straffalternativ, jf. § 232 for å ha stukket ned en person med en knust flaske. At domfelte, uten at dette kunne klandres ham, på hendelsestidspunktet ikke hadde medisinering mot sin ADHD-lidelse ble ansett som en formildende omstendighet. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 9 måneder, hvorav 9 måneder betinget (dissens 3-2).

Rt. 2001 side 747: Grov legemsbeskadigelse ved bruk av skytevåpen, oppbevaring av hasj og overtredelse av våpenloven. Fengsel i 3 år og 3 måneder.

Rt. 1997 side 1003: Domfelte slo fornærmede med knyttet neve i ansiktet. Fornærmede ble påført store skader. Dommen omfattet også et grovt tyveri i forbindelse med legemsbeskadigelsen. Straffen ble fengsel i 3 år og 3 måneder.

Straffnivået etter § 231 synes å være noe høyere enn det tilsvarende straffnivået for voldtekt som ikke har karakter av overfallsvoldtekt. I tillegg går departementet inn for å skjerpe straffen for forsettlig betydelig legemsbeskadigelse, jf. punkt 6.4.2. Departementet tar der til orde for at straffen i et tilfelle som nevnt i Rt. 1997 side 1003 burde ligge rundt fengsel i 4–4 1/2 år.

Også straffnivået for de mest alvorlige voldslovbruddene etter § 229 synes å være høyere enn straffnivået for de fleste voldtekter, og det selv om strafferammen der er lavere enn i voldtektsbestemmelsen. Den øvre strafferammen i § 229 om legemsbeskadigelse er fengsel inntil 3 år, men inntil 6 og 8 år dersom handlingen har hatt bestemte følger. Departementet tar i punkt 6.4.2 til orde for en skjerping av straffnivået for grov vold, særlig den uprovoserte volden. Det vises som eksempel til Rt. 2007 side 1465 som gjaldt legemsbeskadigelse av to tilfeldig ofre. Den ene fornærmede ble bevisstløs, fikk brudd i tinningbenet, brudd i nesen, blødning på innsiden av skallen, ble sykemeldt i fire uker og slet med angst, isolerte seg, har øresus og nedsatt hørsel. Den andre fornærmede ble også bevisstløs, fikk slått ut en tann og slått løs flere tenner, fikk blåveis, kutt i underleppen og flere sår i ansiktet som måtte sys, en mindre hjerneblødning, en liten lungeskade og ble arbeidsudyktig i to uker. Høyesterett uttalte at straffen i utgangspunktet burde ligge på 6 års fengsel for den av de tiltalte som utførte den groveste volden og 5 år og 6 måneder for den andre. Departementet uttaler at straffen for tilsvarende vold som i det alvorligste tilfellet bør være fengsel i 7 år.

Departementet har kommet til at straffnivået for voldtekt må skjerpes betraktelig – både for bedre å reflektere alvorligheten av lovbruddet (forholdmessighetsvurderingen) og for å samsvare bedre med straffnivået for andre typer straffebestemmelser som beskytter den enkeltes fysiske integritet (ekvivalensvurderingen). Som det fremgår nedenfor i punkt 5.1.2.2, mener departementet at dette dels bør skje gjennom heving av minstestraffen til fengsel i tre år, og utover dette gjennom en heving av straffnivået utover minstestraffen, jf. 5.1.2.3.

5.1.2.2 Heving av minstestraffen

I dag gjelder det en minstestraff på fengsel i 2 år ved voldtekt til samleie eller, dersom den skyldige har fremkalt en tilstand der fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen for å oppnå seksuell omgang, jf. § 192 annet ledd. Hva som regnes som samleie, er definert i § 206.

Straffelovkommisjonen foreslo å oppheve minstestraffen for voldtekt i ny straffelov, se delutredning VII side 365–366.

I høringen uttalte Oslo politidistrikt , JURK og Incestsenteret for Menn seg mot forslaget. Advokatforeningen , derimot, mente alle minstestraffer burde fjernes.

Departementet drøftet spørsmålet om minstestraff for voldtekt i Ot.prp. nr. 90 (2003–2004) om lov om straff (straffeloven) side 138. Departementet foreslo da å videreføre minstestraffen på fengsel i 2 år for visse former for voldtekt.

Under behandlingen av ny straffelov alminnelig del tok justiskomiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet til orde for å heve straffnivået for voldtekt og forsettlig drap. Fra Innst. O. nr. 72 (2004–2005) om lov om straff (straffeloven) side 29 gjengis:

«Den lovteknisk mest ryddige måte å gjennomføre dette på er å heve minstestraffene på disse to områdene. Disse medlemmer ber derfor Regjeringen i forbindelse med fremleggelse av straffelovens spesielle del komme med forslag om å heve minstestraffen for grov voldtekt og forsettlig drap til henholdsvis tre og åtte år.»

Forslag om heving av minstestraffen i voldtektssaker til ubetinget fengsel i 3 år ble også fremmet i Dok. 8 nr. 8: 26 (2005–2006). Justiskomiteens flertall ønsket da å komme tilbake til spørsmålet under behandlingen av ny straffelov spesiell del, se Innst. O. nr. 40 (2005–2006) fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Jan Arild Ellingsen, Solveig Horne og Siv Jensen om lov om endring i lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig straffelov (straffeloven).

I siste delproposisjon til straffeloven 2005 gikk departementet inn for å heve minstestraffen for voldtekt til 3 år, jf. Ot.prp. nr. 22 (2008–2009) side 228. Forslaget fikk tilslutning i Stortinget, jf. Innst. O. nr. 73 (2008–2009) side 50.

Som det fremgår av punkt 5.1.2.1 foran mener departementet at voldtekt bør straffes strengere enn i dag, og at det er behov for en kraftigere skjerpelse enn den trinnvise hevingen av straffnivået som skjer over tid i rettspraksis. Departementet foreslår derfor at minstestraffen settes til fengsel i 3 år.

I Innst. O. nr. 72 (2004–2005) på side 29 uttalte justiskomiteen følgende om forholdet mellom minstestraffen og normalstraffnivået:

«Komiteen har merket seg at departementet mener at en minstestraff gjerne er fastsatt for å reflektere straffnivået for de såkalt ordinære overtredelser av straffebudet. Komiteen vil presisere at når lovgiver fastsetter en minstestraff, gjøres det fordi ingen handling som omfattes av gjerningsbeskrivelsen i straffebudet skal straffes under det gitte minimum. Dette må forstås slik at det kun er de minst alvorlige handlinger som omfattes av gjerningsbeskrivelsen, som skal ilegges minstestraffen.»

Departementet legger justiskomiteens synspunkt på minstestraffen til grunn, hvilket betyr at en heving av minstestraffen vil innebære en markert økning av straffnivået. Minstestraffen på fengsel i 3 år vil være straffen for «de mildere» formene for voldtekt. Normalstraffnivået for voldtekt, uten særlig formildende eller skjerpende omstendigheter, må da være betydelig høyere, se punkt 5.1.2.3 nedenfor.

5.1.2.3 Normalstraffnivået for voldtekt

Retningslinjene søker å angi et normalstraffnivå for utvalgte sakstyper. Med normalstraffnivå mener departementet saker hvor det ikke foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter. En slik angivelse av normalstraffnivå er ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk. Normalstraffnivået angir bare utgangspunktet for vurderingene – hvor på skalaen vurderingene skal starte. Straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Skjerpende eller formildende omstendigheter kan tilsi at straffen fastsettes over eller under normalstraffnivået.

Departementets angivelse av straffnivå er heller ikke ment å begrense utviklingen i straffnivået i tid. Også etter ikraftsetting av lovforslaget her, vil det kunne være behov for justeringer av straffnivået for å reflektere den til enhver tid rådende oppfatning av hva som er riktig straff.

Normalstraffnivå for voldtekt som omfattes av minstestraffen

Normalstraffnivået for voldtekt som omfattes av minstestraffen, bør etter departementets syn ikke være under fengsel i 4 år. Som eksempler på saksforhold som vil omfattes av normalstraffnivået, se Rt. 2008 side 890 og Rt. 2002 side 1295.

Normalstraffnivået skal være det samme uavhengig av om voldtekten rammes av § 192 første ledd bokstav a, b eller c. Lovgiver har valgt å sidestille disse formene for voldtekt, og de bør derfor også likestilles ved straffutmålingen.

Utgangspunktet er videre at straffen for en så alvorlig forbrytelse som voldtekt skal være fullt ut ubetinget. Deler av straffen bør kunne gjøres betinget når det foreligger særlige formildende omstendigheter, men bruken av adgangen til å idømme deldom bør etter departementets syn snevres inn i forhold til dagens praksis etter § 192 første ledd bokstav b, se for eksempel Rt. 2002 side 1295 og Rt. 2002 side 1288.

Der det foreligger skjerpende omstendigheter, bør straffnivået ikke være under fengsel i 6 år, se også retningslinjer for straffnivået for voldtekter som pådømmes etter § 192 tredje ledd nedenfor. Som eksempel på voldtekter hvor straffnivået ikke bør være under fengsel i 6 år kan nevnes Rt. 2006 side 828 (ikke medregnet påslaget for gjentakelse) og Rt. 2003 side 625. Det skal videre tillegges markert vekt i straffutmålingen at voldtekten er begått mot en mindreårig, se for eksempel Rt. 2003 side 740 som gjaldt voldtekt av en jente på 14 år og 11 måneder. Fra avsnitt 18 i dommen gjengis:

«Det er tale om ei alvorleg valdtekt, særleg fordi krenkte var ung, men også fordi det var tale om eit nokså langvarig overgrep. I den aktuelle perioden vart det utført fleire handlingar som kvar for seg ville fylle vilkåra for å kunne straffast som valdtekt. Under overgrepet utnytta domfelte sin overlegne fysiske posisjon, likevel slik at det ikkje vart nytta vald ut over det som var ein del av valdtekta. Han uttala seg dessutan på ein truande måte. Før valdtekta fortalde han at han hadde sete i fengsel for drapsforsøk, og at han hadde ein kamerat som sona for drap.»

Straffen, som også omfattet domfellelse for legemsbeskadigelse, vold mot offentlig tjenestemann, grovt tyveri og overtredelse av vegtrafikkloven, ble satt til fengsel i 4 år. Etter lovendringen her bør en tilsvarende voldtekt ikke straffest mildere enn fengsel i 5 år.

Normalstraffnivå for voldtekter som pådømmes etter § 192 tredje ledd og som omfattes av minstestraffen

For voldtekter som pådømmes etter § 192 tredje ledd hvor minstestraffen kommer til anvendelse, bør normalstraffnivået ikke være under fengsel i 5 år. Dette gjelder uansett om voldtektene rammes av § 191 bokstav a, b eller c. Det bør tillegges markert straffskjerpende betydning om tiltalte tidligere er straffet for seksuallovbrudd.

Rt. 2004 side 1902 gjaldt voldtekt etter § 192 første ledd bokstav b, jf. annet ledd bokstav a, jf. tredje ledd bokstav a og d. Tre personer voldtok i fellesskap en 15 år gammel jente som var ute av stand til å motsette seg handlingen på grunn av beruselse. Overgrepene varte i omkring tre kvarter. Det ble tatt bilde under overgrepene. Fornærmede ble smittet med klamydia. Det ble ansett formildende at det var gått to år og ni måneder siden overgrepet skjedde uten at de domfelte kunne bebreides for det, og at de tiltalte fra starten av erkjente de faktiske forhold. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 8 måneder. Når man tar hensyn til de formildende omstendighetene i saken, mener departementet straffnivået i en tilsvarende sak bør være fengsel i 4–5 år. Med et slikt nivå gjenspeiler straffen at overgrepene ble begått overfor en mindreårig.

Rt. 2006 side 828 gjaldt en brutal, krenkende og langvarig voldtekt begått av samboer. Domfelte var tidligere straffet for grov voldtekt ved en svensk domstol. Straffen ble satt til fengsel i 5 år. Når man tar i betraktning at normalstraffnivået for voldtekt ikke skal være under fengsel i 4 år, bør straffen i et slikt tilfelle som nevnt, hvor både for­øvelsesmåten og gjentakelse er skjerpende omstendigheter, være opp mot fengsel i 7 år.

Rt. 2004 side 39 gjaldt voldtekt til samleie av en sovende kvinne. Domfelte var tidligere straffet for en voldtekt og et voldtektsforsøk, jf. § 192 tredje ledd bokstav c. Straffen ble satt til fengsel i 2 år og 6 måneder. Uten gjentakelse bør straffnivået nå være rundt fengsel i 4 år. Med gjentakelse bør straffen være opp mot fengsel i 5–6 år.

Straffnivået for voldtekt til seksuell omgang som ikke omfattes av minstestraffen

Hevingen av straffnivået i saker som omfattes av minstestraffen må gis tilsvarende betydning for voldtekt til seksuell omgang som ikke omfattes av minstestraffen. Det skal ikke gå noe markert skille i straffnivå mellom voldtekter som omfattes av minstestraffen, og andre voldtekter. Slik er det heller ikke i praksis, se for eksempel Rt. 2003 side 496 som gjaldt voldtekt til seksuell omgang av en kvinne i hennes eget hjem hvor straffen ble fengsel i 2 år og 9 måneder – som er på samme nivå som avgjørelser som gjelder voldtekt til samleie. Derimot kan det synes som om voldtekt til seksuell omgang etter § 192 første ledd bokstav b (tilfeller der fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen) i noen grad straffes lavere enn voldtekter til seksuell omgang etter bokstav a. Departementet understreker at det ikke skal være noe skille i normalstraffnivå etter bokstav a, b eller c.

Formildende og skjerpende omstendigheter

Når departementet anslår normalstraffnivå for tilfeller hvor det ikke foreligger spesielle formildende eller skjerpende omstendigheter, blir det viktig hva som skal regnes som formildende eller skjerpende omstendigheter utover de generelle momenter som er angitt i straffeloven 2005 §§ 77 og 78. Departementet vil nedenfor kommentere enkelte trekk i rettspraksis til veiledning for hvordan vurderingen bør være:

Rt. 2007 side 347 gjaldt to voldtekter av tidligere kjæreste. Ved straffutmålingen uttalte lagmannsretten:

«Seksuell kontakt krever gjensidig aksept mellom voksne. Det var ikke tilfelle ved de to samleiene, og grensene for straffbare overgrep er overskredet. Volds- og trusselanvendelsen var ikke grov, og overgrepene skjedde i en vanskelig bruddfase i et langvarig seksuelt kjærlighetsforhold.

Lovforarbeider og rettspraksis slår fast at det som generelt utgangspunkt bør vises forsiktighet med å tillegge tidligere samliv vekt i formildende retning. Det vises til Rt. 2002-1701, særlig side 1703. I lys av det samlede saksforhold og de konkrete hendelsene som kort er beskrevet, finner lagmannsretten likevel i denne saken grunnlag for å plassere de to voldtektene i nedre sjikt av det straffbare etter straffeloven § 192 første ledd bokstav a, jf. annet ledd bokstav a.»

Når det gjelder tidligere samliv, vil departementet gjenta og understreke tidligere forarbeidsuttalelser om at avsluttet ekteskap eller samliv normalt ikke kan anses som noen formildende omstendighet.

Departementet vil videre peke på at dersom det ikke er brukt mer vold enn det minimum som kreves etter voldtektsbestemmelsen, kan det ikke være formildende og det kan ikke gi grunnlag for å anse forholdet for å være i nedre sjikt av bestemmelsen. Vold utover det som kreves etter voldtektsbestemmelsen, for eksempel påføring av skade, skal anses straffskjerpende og eventuelt gi grunnlag for å anvende straffebestemmelsene om vold i konkurrens. For eksempel er det i Rt. 2003 side 196 vist til at voldtekten var gjennomført ved «betydelig vold». Det fremgår av lagmannsrettens beskrivelse av faktum at fornærmede fikk flere sår i forbindelse med at hun ble direkte slått og dessuten trukket tilbake og inn i semitraileren igjen da hun forsøkte å flykte. Fornærmede forklarte at tiltalte i alle fall ved en anledning trakk henne etter håret på en meget smertefull måte.

Departementet vil videre vise til Rt. 2005 side 663 hvor bare 30 dager av en fengselsstraff på to år ble gjort ubetinget. Fornærmede og tiltalte hadde hatt forutgående erotisk kontakt som blant annet omfattet gjensidig oralsex, men fornærmede hadde gjort det helt klart at hun ikke ville ha samleie med tiltalte. Etter at fornærmede sovnet, førte tiltalte likevel sin penis inn i hennes vagina. Førstvoterende uttaler først i avsnitt 10, med tilslutning fra to dommere, at man ved lovendringen i 2000 førte inn i straffeloven § 192 tilfeller med svært ulik alvorsgrad. Fra avsnitt 11 i dommen gjengis:

«Selv om fornærmede hadde krav på at hennes nei til å ha samleie med tiltalte ble respektert, mener jeg at det ved straffutmålingen i vår sak må tas hensyn til hendelsesforløpet før det straffbare overgrepet, slik jeg tidligere har beskrevet dette. [..] Dertil må det tas hensyn til at A [tiltalte] avga en uforbeholden tilståelse i et saksforhold der bevisbedømmelsen ellers kunne ha voldt problemer, jf. straffeloven § 59 annet ledd.»

Mindretallet på to dommere mente det måtte idømmes en strengere straff, slik at seks måneder av straffen burde gjøres ubetinget. Fra avsnitt 18 i dommen gjengis:

«Jeg er enig med førstvoterende i at hendelsesforløpet forut for overgrepet og domfeltes tilståelse tilsier at det er grunnlag for å gjøre en del av fengselsstraffen på to år betinget. Førstvoterende synes imidlertid å legge større vekt på de forutgående seksuelle handlingene mellom fornærmede og domfelte enn det jeg mener det er grunnlag for. Fornærmede motsatte seg før hun la seg til å sove å ha vaginalt samleie med domfelte. Et slikt standpunkt kan ha mange grunner, og hun hadde selvsagt krav på at dette ble respektert. Men til tross for at domfelte kjente fornærmedes standpunkt, tok han seg altså til rette med et slikt samleie mens fornærmede lå og sov. Jeg kan – uansett forhistorien – ikke se det annerledes enn at dette innebar en grov krenkelse og tillitsbrudd overfor fornærmede. [..]»

5.2 Misbruk av overmaktsforhold

Den øvre strafferammen for overtredelsen av § 193 er fengsel inntil 5 år. Denne foreslås hevet til fengsel inntil 6 år, og uttalelsene om skjerping av straffnivået for voldtekt i punkt 5.1.2.1 foran bør ha betydning for straffnivået også for andre tilfeller av seksuell omgang uten reelt samtykke.

5.3 Seksuell omgang med innsatte i institusjoner mv.

Den øvre strafferammen for overtredelse av § 194 er fengsel inntil 5 år. Denne foreslås hevet til fengsel inntil 6 år, og uttalelsene om skjerping av straffnivået for voldtekt i punkt 5.1.2.1 foran bør ha betydning for straffnivået også for andre tilfeller av seksuell omgang uten reelt samtykke.

5.4 Seksuell omgang med barn under 14 år

5.4.1 Gjeldende rett

Den øvre strafferammen for overtredelse av § 195 er fengsel inntil 10 år, og inntil 21 år dersom forholdet kommer inn under annet ledd. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 2 år. Det er vanskelig å si noe generelt om straffnivået for § 195. Nedenfor nevnes noen eksempler på straffnivået i avgjørelser fra den senere tid. Det er sondret mellom saker hvor § 195 er anvendt alene og saker hvor bestemmelsen er anvendt i konkurrens med andre bestemmelser, typisk § 197 om incest. I tillegg er det sondret mellom samleie og annen seksuell omgang. Enkelte av avgjørelsene gjelder overgrep begått før lovendringen i 2000 trådte i kraft. Disse avgjørelsene er likevel tatt med for å gi et helhetsbilde av straffnivået i saker etter § 195.

Straffeloven § 195 alene (samleie)

Rt. 2007 side 61: En lettere psykisk utviklingshemmet mann på 41 år hadde ved en anledning hatt seksuell omgang likestilt med samleie med en jente på 13 år og 11 måneder. Den seksuelle omgangen besto i at han førte sin penis inn i hennes munn og at han slikket hennes kjønnsorgan. Det ble formildende vektlagt at domfelte mentalt nærmest var på alder med fornærmede. At tiltalte tilstod ett år etter forholdet ble tillagt begrenset vekt. Fengsel i 11 måneder.

Rt. 2005 side 1274: En gutt på 18 år og 10 måneder hadde hatt samleie med en pike på 13 år og 8 måneder. Uforbeholden tilståelse ble vektlagt i formildende retning. Det nære og fortrolige forholdet ble likestilt med et kjæresteforhold, og hadde således betydning for straffutmålingen. Fengsel i 2 år, hvorav 1 år og 10 måneder betinget. Dissens 4-1. Mindretallet ville heve den ubetingede delen av straffen til 120 dager.

Rt. 2005 side 29: En gutt på 17 år og 9 måneder hadde hatt samleie med en jente på snart 13 år. Fornærmede var godt beruset da hun ble med domfelte på en hybel. Ingen utnyttelse av tillitsforhold, men fornærmede var i liten grad i stand til å motsette seg seksuelle tilnærmelser. Fengsel i 2 år hvorav 1 år betinget. Vektlagt skjerpende at fornærmede var betydelig under 14 år. Dissens 4-1. Mindretallet ville idømme en straff på fengsel i 1 år og 6 måneder, hvorav 1 år betinget.

Rt. 2004 side 28: En 33 år gammel mann hadde hatt samleie med en jente på 13 år og 8 måneder. Domfelte trodde fornærmede var 16 år, som hun hadde oppgitt på Internett, hvor de møttes. Dette ble ikke tillagt formildende vekt, da bestemmelsen nettopp skulle gi vern til 12-13-åringer som ofte ser eldre ut enn de er. Heller ikke det at fornærmede hadde hatt samleie før kunne få betydning. Heller ikke at domfelte – som var kjent i musikkbransjen – hadde blitt utsatt for ikke tilstrekkelig anonymisert presseomtale, ble tillagt formildende vekt. Presseomtalen var påregnelig. Fengsel i 2 år.

Straffeloven § 195 alene (annen seksuell omgang)

Rt. 2008 side 1383: To tilfeller av seksuell omgang med en jente på 7 år, jf. § 195 første ledd første straffalternativ og annet ledd bokstav b. Domfelte hadde ved den ene anledningen slikket kjønnsorganet hennes, og ved begge anledninger ført fingre inn i hennes skjede. Domfelte hadde vært på besøk hos fornærmede og hennes mor, og ved en anledning sittet barnevakt for fornærmede. Høyesterett anså derfor overgrepene som grove tillitsbrudd. Fengsel i 1 år og 9 måneder.

Rt. 2008 side 892: Domfelte var på fest hos familien til fornærmede. Fornærmede var elleve år og ti måneder gammel. Flere ganger i løpet av kvelden stakk han en eller to fingre inn i fornærmedes skjede med kortvarige bevegelser inn og ut. Handlingen ble begått før lovendringen i 2000. Høyesterett la til grunn at straffnivået som gjaldt før 2000 ville tilsi en straff på ca. 1 års fengsel. Det gikk syv år fra handlingene ble begått til saken ble anmeldt til politiet. På denne bakgrunnen ble straffen redusert. Fengsel i 8 måneder, hvorav 4 måneder betinget.

Rt. 2007 side 504: Ett tilfelle av seksuell omgang med en jente på 12 år og 11 måneder. Domfelte var nærmere 45 år. Fornærmede var i en svært vanskelig situasjon. Hun hadde samme dag rømt fra en psykiatrisk ungdomsinstitusjon og hadde også forsøkt å skade seg. Domfelte ble kjent skyldig i å ha ført en finger inn i fornærmedes skjede og/eller latt henne ta tak i sin penis og føre den i kontakt med sitt kjønnsorgan. Overgrepet bar ikke preg av de trekk som er vanlige i slike saker. De traff hverandre tilfeldig, det var ikke han som foranlediget at de kom i snakk, og det var heller ikke han som tok initiativ til den konkrete seksuelle handlingen. Høyesterett mente at handlingen isolert sett kvalifiserte til en fengselsstraff på rundt 1 år og 4 måneder, men på grunn av domfeltes uforbeholdne tilståelse, ble straffen satt til fengsel i 1 år.

Rt. 2006 side 809: Ett tilfelle av seksuell omgang med gutt på 13 år og 11 måneder. Domfelte tok fornærmedes penis i sin munn mens han masturberte ham. Isolert sett mente Høyesterett at straffen kvalifiserte til en fengselsstraff på noe mindre enn 1 og et halvt år. Domfelte var flere ganger tidligere straffet for seksualforbrytelser mot mindreårige. På den annen side hadde domfelte tilstått de faktiske forhold. Fengsel i 1 år og 5 måneder.

Rt. 2004 side 437: Tre tilfeller av seksuell omgang med jente på ni og et halvt år. Den seksuelle omgangen besto i at han fikk fornærmede til å masturbere seg. Fengsel i 1 år og 9 måneder.

Rt. 2004 side 327: En 17 1/2 år gammel gutt hadde ført en finger inn i kjønnsorganet til en 7 år gammel jente, slikket hennes kjønnsorgan og fått henne til å onanere seg. Overgrepet var en enkeltstående impulshandling. På grunn av sterke individualpreventive hensyn opprettholdt Høyesteretts flertall på tre dommere lagmannsrettens dom på 240 timer samfunnsstraff. Flertallet la også vekt på at domfelte straks hadde tilstått forholdet. Mindretallet mente straffen burde settes til fengsel og hadde ikke noe å bemerke til tingrettens utmåling av straff på 8 måneder hvorav 90 dager ubetinget.

Straffeloven § 195 (samleie) i konkurrens med andre bestemmelser

HR-2010-00240-A: Domfelte var funnet skyldig i to voldtekter til samleie og ett forsøk på voldtekt til samleie av sin 12 år gamle datter. I begge de to tilfellene av fullbyrdet voldtekt til samleie holdt han datteren fast slik at hun ikke kom unna, og førte penis inn i hennes skjede uten å bruke kondom. Den tredje gangen forsøkte han det samme, men lyktes ikke med å føre penis inn i skjeden. Overgrepene fant sted da datteren hadde samvær med faren. Videre var domfelte funnet skyldig i én voldtekt til seksuell omgang og ett tilfelle av seksuell handling mot sin 13 år gamle datter. Overgrepene fant sted i løpet av en samværshelg. I tillegg var domfelte funnet skyldig i tre tilfeller av overtredelse av straffeloven § 219 overfor sine to døtre og sin sønn. Den voldelige og skremmende atferden besto blant annet i knipsing, småslag og veiving med en stor og kraftig hånd. Han opptrådte også skremmende ved å bli sint og utagere ved å ødelegge gjenstander, herunder knusing av PC og knivstikking gjennom et gameboyspill. Døtrene var svært redd sin far, hvilket var med på å lette gjennomføringen av de seksuelle overgrepene mot dem. Det ble dokumentert betydelige skadevirkninger hos barna. Lagmannsretten satte straffen til fengsel i 7 år. Høyesteretts flertall (fire dommere) opprettholdt straffen, mens én dommer mente en passende straff ville være fengsel i 5 år og 9 måneder.

HR-2010-00221-A: Domfelte hadde begått overgrep overfor sin stedatter over flere år, fra hun var 7 år gammel. Handlinger som kvalifiserte til seksuell omgang fra hun var 8–9 år gammel. Ved en anledning – da hun var 13 år gammel – hadde domfelte hatt samleie med henne. For øvrig masturbasjon, innføring av fingre i skjeden og slikking av fornærmedes kjønnsorgan. Høyesterett uttalte at det var et typetilfelle, der en nær omsorgsperson utnytter sin posisjon. Høyesterett la særlig vekt på risikoen for at fornærmede skulle få skadevirkninger. Ellers straffeskjerpende at overgrepene varte over lang tid, i fornærmedes eget hjem, av en person som stod henne nær som omsorgsperson. Også straffet etter § 199. Fengsel i 4 år og 6 måneder.

Rt. 2009 side 140: Domfelte ble funnet skyldig i to overtredelser av § 195 første ledd annet straffalternativ ved at han hadde hatt flere samleier med to jenter – én like under 12 år og den andre 13 år. I tillegg ble han funnet skyldig i et stort antall overtredelser av § 200 annet ledd annet punktum. Etter fradrag for domfeltes tilståelse satte Høyesterett straffen til fengsel i 5 år og 6 måneder. Høyesterett uttalte at fengselsstraffen for hver av overtredelsene av § 195 isolert ville ligge omkring fengsel i 2 år og 6 måneder, og at den samlede straffen for de to overtredelsene vil ligge omkring fengsel i 3 år og 6 måneder.

Rt. 2006 side 40: En 22 år gammel mann hadde hatt fire samleier med to jenter på under 14 år og 13 samleier med to jenter under 16 år. Tilståelse. Fengsel i 2 år og 9 måneder, hvorav 9 måneder betinget.

Rt. 2005 side 1766: Langvarige og alvorlige overgrep overfor to døtre. Overgrepene besto i seksuelle overgrep overfor den ene og voldsbruk overfor den andre. De seksuelle overgrepene mot B varte fra hun av 3–4 år til hun var 14 år gammel. Mishandlingen av C varte fra hun var 3 år til hun flyttet hjemmefra 16 år gammel. Fengsel i 9 år.

Rt. 2005 side 1235: Gjentatte tilfeller av seksuell omgang med to ti år gamle gutter som domfelte var støttekontakt for. Overfor en av guttene ble det begått handling som loven likestiller med samleie. Høyesterett uttalte at et normalt straffnivå for denne type handling ville ligge på 3 år og 3 måneder. Uforbeholden tilståelse tilsa straffereduksjon. At domfelte selv meldte fra om overgrepene tilsa at en del av straffen ble gjort betinget. Fengsel i 2 år og 3 måneder, hvorav 6 måneder betinget.

Rt. 2005 side 564: En 21 år gammel gutt hadde hatt tre samleier med en jente på 13 år og 10 måneder. Domfelte brukte ikke prevensjon, fornærmede ville ikke ha samleie de to siste gangene, men følte ikke at hun kunne si nei. De to var ikke kjærester og aldersforskjellen var ikke så liten at den ble tillagt formildende vekt. Straffen dekker også overtredelse av vegtrafikkloven. Høyesterett uttalte at handlingene normalt tilsa en lengre ubetinget fengselsstraff. Domfelte hadde likevel erkjent de faktiske forhold, og han hadde psykiske lidelser. Straffen ble derfor satt til fengsel i 2 år og 1 måned hvorav 1 år og 4 måneder betinget.

Rt. 2005 side 559: En 22 år gammel mann dømt for to tilfeller av seksuell omgang likestilt med samleie med en 13 år og 9 måneder gammel jente. Høyesterett uttalte at forholdet må betraktes som typisk overtredelse av § 195 første og andre straffalternativ. Aldersforskjellen på ni år var for stor til å begrunne deldom. De to var ikke kjærester. Den seksuelle omgangen bar preg av tilfeldig møte med islett av utnyttelse. Domfelte hadde erkjent de faktiske forhold. Straffen var en fellesstraff med overtredelser av § 227 første straffalternativ om trusler og to overtredelser av § 228 første ledd om legemsfornærmelse. I tillegg hadde domfelte vedtatt to forelegg i tiden mellom de straffbare forhold som tiltalen gjaldt og tingrettens dom, slik at straffeloven § 64 om etterskuddsdom kom til anvendelse. Fengsel i 2 år og 1 måned, hvorav 6 måneder betinget.

Rt. 2004 side 1949: En 16 år gammel gutt hadde hatt samleie med sin 9 år gamle søster. Forholdet ble først anmeldt seks år senere. Domfelte tilsto da umiddelbart. Domfelte hadde en vanskelig oppvekst. Hendelsen fant sted før revisjonen 2000. Betinget fengsel i 9 måneder.

Rt. 2004 side 755: En 20 år gammel mann hadde hatt samleie med en jente på 13 år og 9 måneder. Straffen dekket også overtredelse av § 229 første ledd og overtredelse av drukkenskapsloven § 17. Uforbeholden tilståelse. Straffskjerpende at domfelte hadde gitt fornærmede alkohol, selv om dette ikke var for å utnytte henne seksuelt. Fengsel i 2 år og 1 måned, hvorav 1 år og 1 måned betinget.

Rt. 2004 side 606: Forsøk på seksuell omgang med en 12 år gammel gutt, to tilfeller av utuktig handling med en gutt mellom 11 og 13 år og seks tilfeller av seksuell omgang med gutt på 14 1/2 år. Straffskjerpende at domfelte hadde utnyttet tillitsforhold til guttene, at han hadde utviklet vennskap med det formål å oppnå seksuell omgang, samt at han hadde begått overgrep etter at han hadde blitt løslatt fra varetektsfengsel. Fengsel i 2 år og 6 måneder. Dissens 3-2. Mindretallet ønsket å idømme en straff på fengsel i 3 år.

Straffeloven § 195 i konkurrens med andre bestemmelser (annen seksuell omgang)

Rt. 2009 side 1412: Domfelte funnet skyldig i overtredelse av § 195 første ledd første straffalternativ og § 197 for overgrep ved seks ulike anledninger over en periode på ca. to år. Den seksuelle omgangen skjedde alle gangene i forbindelse med at fornærmede var på besøk hos faren i hans hjem. Overgrepene representerte grove tillitsbrudd, og det skjedde i situasjoner der datteren var hjelpeløs, overlatt til faren. Det fornærmede ble utsatt for, skaper risiko for omfattende og langvarige psykiske problemer. Høyesterett uttalte at en passende straff for de forhold domfelte ble funnet skyldig i, ville være fengsel i omkring to år. På grunn av lang behandlingstid hos politiet, ble straffen satt til fengsel i 1 år og 9 måneder.

Rt. 2007 side 1190: Gjentatt seksuell omgang med datter på seks år ved at domfelte i løpet av en kort periode lot datteren masturbere seg. Fengsel i 1 år og 6 måneder.

Rt. 2005 side 1707: Ett tilfelle av seksuell omgang med datter på 3 1/2 år. Far og datter hadde sovet i samme seng. Han hadde hatt ereksjon. Datteren berørte hans penis og slikket den på eget initiativ. Det straffbare forholdet ble kjent ca. 1 1/2 år etterpå. Formildende at datterens mor ventet nesten ett år på å anmelde forholdet. Domfelte tilsto umiddelbart. Betinget fengsel i 120 dager.

Rt. 2005 side 544: To tilfeller av seksuell omgang med seks år gamle niese. Domfelte tok bilder mens han fikk fornærmede til å masturbere seg. Senere slikket han hennes kjønnsorgan. Straffen gjaldt også besittelse av barnepornografi. Straffskjerpende at overgrepene utgjorde et grovt tillitsbrudd overfor fornærmede og hennes foreldre, samt at domfelte fotograferte overgrepene. Uforbeholden tilståelse om de seksuelle overgrepene mot niesen. Det var gått fire år siden overgrepene mot niesen ble avdekket, hvilket ga grunnlag for straffereduksjon. Fengsel i 1 år og 3 måneder.

Rt. 2004 side 1408: Enkeltstående tilfelle av seksuell omgang med 4 1/2 år gammel datter. Straffskjerpende at domfelte forgrep seg på sin egen datter og at dette representerte et grovt tillitsbrudd. Lang saksbehandlingstid tilsa reduksjon i straffen. Forholdet skjedde før reformen 2000. Fengsel i 7 måneder.

Rt. 2004 side 1035: Fem–seks tilfeller av seksuell omgang med åtte til ti år gammel nevø, hvorav ett av tilfellene skjedde ved voldtekt. Alvorlig tillitsbrudd overfor nevøen og hans familie. Ikke formildende at nevøen ikke hadde blitt påført nevneverdige skadevirkninger. Høyesterett uttalte at straffutmålingen skal ta utgangspunkt i skaderisikoen som best avspeiles i overgrepets grovhet. Bare når skadevirkingene er mer alvorlige enn overgrepet normalt skulle tilsi, vil skadevirkningene tillegges betydning. Fengsel i 1 år og 10 måneder.

Rt. 2004 side 24: Seksuell omgang med tolv år gammel datter. Domfelte masturberte fornærmede, befølte henne og gjorde samleielignende bevegelser med sitt blottede kjønnsorgan mot hennes kropp. Dette skjedde i tre omganger i løpet av under et døgn. Grovt tillitsbrudd overfor en datter domfelte ikke kjente og som hadde forventning om at han skulle etablere normal kontakt. Overgrepet fremstod som planlagt. Fengsel i 2 år.

Rt. 2004 side 23: Seksuell omgang med tolv år gammel datter. Enkeltstående tilfelle som ikke var planlagt fra domfeltes side. Domfelte bet henne i brystvortene og masturberte henne. Tillitsbrudd overfor datteren, da domfelte og datter var i ferd med å gjenoppta kontakten etter mange år. Fengsel i 9 måneder.

5.4.2 Departementets vurdering

5.4.2.1 Generelt om skjerping av straffen for seksuell omgang med barn under 14 år

Gjennomgåelsen i punkt 5.4.1 viser at straffnivået for seksuell omgang med barn under 14 år, med unntak av i Rt. 2005 side 1766, ligger i nedre sjikt av strafferammene. I hovedsak synes straffnivået å ligge i sjiktet mellom fengsel i 1–2 år. I mange tilfeller gjøres deler av straffen betinget. I saker hvor minstestraffen på fengsel i 2 år kommer til anvendelse, det vil si hvor den seksuelle omgangen har vært samleie, er den utmålte straffen som oftest lite over minstestraffen. I enkelte tilfeller har Høyesterett også valgt å gå under minstestraffen på grunn av domfeltes alder eller lettere psykiske utviklingshemming, se §§ 55 og 56. Når man vurderer straffnivået, må det også tas i betraktning at det i flere av avgjørelsene har vært avgitt en uforbeholden tilståelse, som for øvrig også åpner adgang til å gå under minstestraffen, jf. § 59, og at det i en del tilfeller har gått lang tid fra handlingen ble begått til saken ble anmeldt og pådømt.

Departementet mener straffnivået for seksuell omgang med barn under 14 år, bør skjerpes. Straffnivået er gjennomgående lavere enn for voldtekt etter § 192 – som departementet for øvrig mener må heves, jf. punkt 5.1.2.1. På nevnte sted gir departementet uttrykk for at straffnivået må opp for å hindre at voldslovbrudd blir straffet strengere enn seksuallovbrudd uten at det foreligger tilstrekkelig grunn til en slik forskjellsbehandling. Disse betraktningene gjelder tilsvarende for seksuell omgang med barn under 14 år.

Som for voldtekt foreslår departementet en heving av minstestraffen til fengsel i 3 år, se punkt 5.1.2.2. Normalstraffnivået for seksuell omgang med barn under 14 år, som etter straffeloven 2005 vil anses å være voldtekt, bør ikke være lavere enn fengsel i 4 år, se punkt 5.4.2.3.

Straffnivået for kvalifiserte seksuelle handlinger med barn under 14 år synes å variere, men nivået befinner seg uansett i nedre sjikt av strafferammene. Departementet mener straffnivået også for disse tilfellene generelt bør skjerpes.

5.4.2.2 Heving av minstestraffen

Etter gjeldende rett gjelder det en minstestraff på fengsel i to år dersom den seksuelle omgangen var samleie, jf. § 195 første ledd annet punktum. For hva som regnes som samleie, se § 206. Departementet foreslår å heve minstestraffen til fengsel i 3 år.

De ordinære strafferammene gir domstolene atskillig rom i straffutmålingen. Det er ikke noe som hindrer domstolen i å idømme en straff som tilsvarer nivået for minstestraff også i tilfeller som ikke er omfattet av minstestraffen.

5.4.2.3 Normalstraffnivået for seksuell omgang med barn under 14 år

I dette punktet gis det retningslinjer for hvor straffnivået bør ligge i saker om seksuell omgang med barn under 14 år. Retningslinjene søker å angi et normalstraffnivå for utvalgte sakstyper. Med normalstraffnivå mener departementet saker hvor det ikke foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter. En slik angivelse av normalstraffnivået er ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk. Normalstraffnivået angir bare utgangspunktet for vurderingene – hvor på skalaen vurderingene skal starte. Straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Skjerpende eller formildende omstendigheter kan tilsi at straffen fastsettes over eller under normalstraffnivået.

Departementets angivelse av straffnivået er heller ikke ment å begrense utviklingen i straffnivået i tid. Også etter ikraftsetting av lovforslaget her, vil det kunne være behov for justeringer av straffnivået for å reflektere den til enhver tid rådende oppfatning av hva som er riktig straff.

Departementet mener det er behov for å heve straffnivået i saker om seksuell omgang med barn.

Det er også her en forutsetning at minstestraffen bare skal anvendes for de minst alvorlige sakene, se punkt 5.4.2.2. I normaltilfellene bør straffnivået ligge godt over minstestraffen. Til sammenligning kan nevnes Rt. 2004 side 28 hvor en 33 år gammel mann hadde hatt samleie med en jente på 13 år og 8 måneder. Straffen ble satt til minstestraffen på fengsel i 2 år – uten at det forelå formildende omstendigheter. I en tilsvarende sak må straffen settes vesentlig høyere enn minstestraffen.

Departementet mener normalstraffnivået i saker hvor minstestraffen kommer til anvendelse, bør være rundt fengsel i 4 år. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget.

Der det foreligger skjerpende omstendigheter, må straffnivået være høyere.

Det skal sterke formildende omstendigheter til for å utmåle en mildere straff enn fengsel i 4 år. Det kan likevel tenkes tilfeller der også minstestraffen på fengsel i 3 år vil være for streng. Departementet mener disse tilfellene avhjelpes ved adgangen til å gå under minstestraffen, jf. §§ 55, 56 og 59. I tillegg kommer adgangen til å gjøre deler av straffen betinget, noe som kan være aktuelt hvor gjerningsmannen er så vidt over 18 år og fornærmede er nær 14 år, og det er et kjæresteforhold mellom dem, se Rt. 2005 s. 1274.

Departementet vil bemerke at det forhold at det ikke foreligger skjerpende omstendigheter, ikke kan anses som noen formildende omstendighet som kan gi grunnlag for å fravike normalstraffnivået. For eksempel kan det være skjerpende om handlingen er planlagt fra tiltaltes side, men det kan normalt ikke være formildende at den ikke er det. Der det foreligger både skjerpende og formildende omstendigheter, må de formildende omstendighetene være av vesentlig større betydning enn de skjerpende omstendighetene for at straffen skal kunne settes under normalstraffnivået.

At den seksuelle omgangen har vært frivillig, kan ikke være en formildende omstendighet i straffutmålingen ettersom straffebestemmelsen nettopp bygger på den forutsetning at mindreårige ikke kan gi samtykke til seksuelt samkvem.

Det er vanskelig å angi noe normalstraffnivå for saker som ikke omfattes av minstestraffen siden det kan være stor forskjell mellom dem. Departementet mener imidlertid at det ikke skal gå noe markert skille i straffnivå mellom saker som er omfattet av minstestraffen og andre saker. At minstestraffen ikke kommer til anvendelse, er ikke til hinder for at domstolen utmåler en like streng eller strengere straff som i saker hvor minstestraffen kommer til anvendelse. Der den seksuelle omgangen ligger nær opp til handlinger som omfattes av minstestraffen, bør dette også gjenspeiles i straffnivået. Dette kan blant annet gjelde visse tilfeller av inntrengning med fingre eller oralsex som ikke omfattes av minstestraffen.

5.5 Seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

5.5.1 Gjeldende rett

Strafferammen for overtredelse av § 196 er fengsel inntil 5 år, og inntil 15 år dersom forholdet kommer inn under annet ledd.

I Rt. 2005 side 126 uttaler Høyesterett seg generelt om straffnivået etter § 196. Saken gjaldt en 30 år gammel mann som hadde hatt samleie med en pike på 14 år og 11 måneder. Fra avgjørelsen avsnitt 9–12 gjengis:

«(9) Straffelovens kapittel 19 om seksualforbrytelser ble vesentlig revidert i 2000, men det ble ikke foretatt noen realitetsendring av bestemmelsen i § 196 første ledd. Uttalelser i forarbeidene om en generell skjerping av straffnivået ved seksuelle krenkelser overfor barn har imidlertid betydning også for straffutmålingen etter denne bestemmelsen. Dette er allerede fulgt opp i Høyesteretts praksis, jf. blant annet Rt-2002-844og Rt-2004-278, to saker som aktor særlig har fremhevet og som begge gjelder overtredelse av § 196 første ledd begått etter lovendringen.

(10) På side 846 i Rt-2002-844 peker førstvoterende på at straffeloven § 196 første ledd omfatter » forhold av svært forskjellig karakter og grovhet, beroende på fornærmedes og lovbryterens alder og utvikling og omstendighetene for øvrig. Dette må straffutmålingen i den enkelte sak reflektere ». Jeg er enig i dette og understreker at også i forarbeidene til lovrevisjonen i 2000 fremheves at straffen må stå i forhold til lovbruddets grovhet.

(11) I skjerpende retning vektla lagmannsretten at domfelte tok initiativet til fornærmedes besøk, og videre at » fornærmede er en sårbar jente med dårlig selvtillit, og forholdet har noe preg av at domfelte, som er vesentlig eldre og fremstår som mer ressurssterk enn fornærmede, har utnyttet henne». Det ble også vektlagt at domfelte skjenket fornærmede alkohol og at det ikke ble benyttet prevensjon. Jeg er enig i at disse forhold må tillegges vekt i skjerpende retning. Etter min vurdering veier særlig den omstendighet at det dreier seg om en vesentlig eldre og mer erfaren manns utnyttelse av en ung jente – etter at han hadde servert henne alkohol – tungt. Det forhold at domfelte ikke benyttet prevensjon – noe som utsatte fornærmede for å bli gravid, og iallfall for engstelsen for å bli det – bidrar også etter mitt syn til å gjøre forholdet alvorlig.

(12) Begge de tidligere instanser har – om enn i ulik grad – ellers lagt til grunn i skjerpende retning at fornærmede i ettertid har vært preget av angst, som iallfall delvis er en følge av overgrepet. Jeg går ikke nærmere inn på dette, men nøyer meg med å peke på at det generelt er fare for at et samleie som fornærmede ikke ønsket, kan gi psykiske skadevirkninger, og at dette må tillegges betydning ved straffutmålingen.»

Etter dette fastsatte Høyesterett straffen til fengsel i 120 dager.

5.5.2 Departementets vurdering

5.5.2.1 Generelt om skjerping av straffen for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år

I dette punktet angis et nytt normalstraffnivå for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år. Med normalstraffnivå mener departementet saker hvor det ikke foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter. En slik angivelse av normalstraffnivået er ikke ment å gjøre straffutmålingen statisk eller skjematisk. Normalstraffnivået angir bare utgangspunktet for vurderingene – hvor på skalaen vurderingene skal starte. Straffen skal fortsatt fastsettes etter en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak. Skjerpende eller formildende omstendigheter kan tilsi at straffen fastsettes over eller under normalstraffnivået.

Departementets angivelse av straffnivå er heller ikke ment å begrense utviklingen i straffnivået over tid. Også etter ikraftsettingen av dette lovforslaget, vil det kunne være behov for justeringer av straffnivået for å reflektere den til enhver tid rådende oppfatning av hva som er riktig straff.

Departementet mener straffnivået for seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år bør skjerpes. Dette gjelder særlig ved samleie. Det vises til synspunktene i punkt 5.1.2.1.

Den seksuelle lavalderen på 16 år gir uttrykk for at barn under 16 år ikke har forutsetningene for å gi straffriende samtykke til seksuell omgang. Selv om en del av sakene kan være av en annen karakter enn etter bestemmelsen om seksuell omgang med barn under 14 år, kan også seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år være alvorlige straffbare forhold. Men graden av straffverdighet vil kunne variere avhengig av fornærmedes og gjerningspersonens alder, utvikling og forhold seg imellom.

Departementet mener normalstraffnivået for seksuell omgang som består i samleie, jf. § 206 der det verken foreligger skjerpende eller formildende omstendigheter, bør være rundt fengsel i 6 måneder. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget.

Bestemmelsen om seksuell omgang med mindreårige inneholder ikke noe vilkår om tvang, utnyttelse eller maktmisbruk. Det bør derfor ikke være formildende i straffutmålingen at den seksuelle omgangen ikke er oppnådd ved slike midler. Er den det, er dette straffskjerpende og kan gi grunnlag for å anvende andre straffebestemmelser i konkurrens.

I flere avgjørelser har Høyesterett tatt stilling til hvilken betydning det skal ha at fornærmede og tiltalte har hatt et kjærlighetsforhold. I Rt. 2004 side 278 hadde en på gjerningstidspunktet 27 år gammel mann hatt samleie med en 14 år gammel jente som han hadde møtt på Internett. Det hadde utviklet seg til et kjærlighetsforhold mellom dem, og forholdet var akseptert av fornærmedes foreldre inntil domfeltes riktige alder og bakgrunn kom frem. I lagmannsretten ble straffen fastsatt til fengsel i 60 dager hvorav 21 dager ble gjort betinget. Høyesteretts flertall på tre dommere mente at straffen burde settes til ubetinget fengsel i 60 dager. Flertallet la vekt på den store aldersforskjellen og betydelige ulikhet i livserfaring. Fra avsnitt 11–13 i flertallets begrunnelse gjengis:

«(11) Som begrunnelse for å gjøre straffen delvis betinget, fremhever lagmannsrettens flertall at det mellom domfelte og fornærmede besto et gjensidig kjærlighetsforhold, og at det ikke var «holdepunkter for at domfelte utnyttet fornærmede i denne konkrete saken». For meg er imidlertid et helt sentralt moment ved straffutmålingen at domfelte i det hele tatt etablerte en slik kontakt med fornærmede at dette utviklet seg til et kjærlighetsforhold. Dette skjedde til tross for at han på et meget tidlig tidspunkt hadde fått kunnskap om at hun nettopp var fylt 14 år. Jeg kan ikke se at den aksept av forholdet som han senere opplevde fra fornærmedes foreldre, kan tillegges nevneverdig vekt i formildende retning.

(12) Mindretallet i lagmannsretten la vekt på at det er svært lett for en voksen mann å komme i kontakt med mindreårige på Internett. Dette kan skape sterke følelser hos den mindreårige som uten en voksens motforestillinger deretter blir gjenstand for spesiell oppmerksomhet fra en langt eldre mann. Jeg er enig med mindretallet i at mindreårige har behov for sterk beskyttelse mot seksuelle krenkelser i en slik situasjon.

(13) Jeg er etter dette kommet til at straffen bør settes til ubetinget fengsel i 60 dager. Jeg har da tatt hensyn til at domfelte tilsto forholdet i det første politiavhøret, og at han dermed sparte fornærmede og hennes familie for den ytterligere belastning det ville være å bli mistrodd, jf. straffeloven § 59 annet ledd.»

Mindretallet på to dommere mente lagmannsrettens straffutmåling burde opprettholdes. Fra avsnitt 16 og 17 i mindretallets votum gjengis:

«(16) Jeg legger til grunn at det – forskjellen i alder og livserfaring til tross – har foreligget et gjensidig og oppriktig kjærlighetsforhold mellom domfelte og fornærmede. Forholdet var også kjent og akseptert av pikens foreldre. Jeg er enig med lagmannsretten i at forholdet vanskelig kan karakteriseres som noen utnyttelse av henne. At den første kontakten skjedde via Internett, er etter mitt syn uten betydning i denne saken.

(17) Ved straffutmålingen legger jeg større vekt på kjærlighetsforholdet enn det førstvoterende synes å gjøre. I dommen i Rt-2002-730, som førstvoterende viser til – og der straffen ble satt til 60 dager fengsel – var aldersforskjellen mindre, men det dreide seg ikke om et kjærlighetsforhold, og det forelå dessuten et preg av utnyttelse.»

Departementet vil bemerke at bestemmelsene om seksuell omgang med mindreårige i utgangspunktet beskytter mindreårige mot enhver form for seksuell omgang, også om den skjer i et kjærlighetsforhold. Poenget i bestemmelsene er nettopp at mindreårige ikke straffriende kan samtykke til seksuell omgang. Departementet mener en tilsvarende sak bør anses som et normaltilfelle av overtredelse av bestemmelsen om seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år slik at straffnivået bør heves og det ikke vil være grunnlag for å vurdere betinget reaksjon.

Bestemmelsen om mulighet for straffbortfall i situasjoner der de som har hatt den seksuelle omgangen er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling, gir etter departementets mening en nødvendig fleksibilitet for å justere anvendelsen av bestemmelsen. Utenfor disse tilfellene er det grunn til å vise varsomhet med å tillegge det noen større vekt i straffutmålingen at det var et forhold mellom fornærmede og domfelte. I mange tilfeller vil selve det å etablere et slikt forhold med en person under den seksuelle lavalder, være kritikkverdig, jf. også flertallets votum i Rt. 2004 side 278 gjengitt foran. Selv om fornærmede og domfelte oppfatter seg som kjærester, betyr ikke det at dette forholdet er jevnbyrdig eller at den mindreårig ikke har behov for den beskyttelsen som straffeloven gir. Men dersom det er nærhet i alder og utvikling, uten at dette medfører straffbortfall, og det samtidig eksisterer et kjæresteforhold mellom partene, bør dette etter omstendighetene få konsekvenser for straffutmålingen.