8 Merknader til de enkelte bestemmelsene

8.1 Lov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven)

Til § 192 annet ledd

Minstestraffen er hevet til 3 år. Dette understreker alvoret i voldtekter som nevnt i § 192 annet ledd bokstav a–b og må ha konsekvenser for straffutmålingen utover den straffen som minimum skal utmåles, jf. også justiskomiteens uttalelse i Innst. O. nr. 72 (2004–2005) side 29, om at det kun er de minst alvorlige handlingene som er omfattet av gjerningsbeskrivelsen som skal ilegges minstestraffen. Normalstraffnivået for voldtekter som rammes av minstestraffen, bør ikke være under fengsel i 4 år. Dette gjelder for alle voldtekter – uavhengig av hvilket alternativ i § 192 fjerde (bokstav a, b eller c) som kommer til anvendelse. Med normalstraffnivå menes straffnivået i saker hvor det verken foreligger særlige skjerpende eller formildende omstendigheter. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget. Bare unntaksvis, når det foreligger særlige formildende omstendigheter, kan det være aktuelt å gjøre deler av straffen betinget.

Der det foreligger skjerpende omstendigheter, må straffnivået heves ytterligere. I slike saker bør straffnivået ikke være under fengsel i 5 år. At voldtekten er begått overfor en mindreårig, skal være et klart straffskjerpende moment.

Ved gjentakelse eller grove voldtekter hvor minstestraffen kommer til anvendelse, bør normalstraffnivået ikke være under fengsel i 5 år. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være fullt ut ubetinget.

Om de nærmere retningslinjer for straffnivået, se punkt 5.1.2.3 foran.

Til § 193 første ledd

Den øvre strafferammen er hevet til fengsel inntil 6 år. Synspunktene på og skjerpingen av straffnivået for voldtekt, se punkt 5.1.2.1 bør ha betydning for straffnivået også for forhold som nevnt i § 193.

Til § 194 første ledd

Den øvre strafferammen er hevet med ett år til fengsel inntil 6 år. Synspunktene på og skjerpingen av straffnivået for voldtekt, se punkt 5.1.2.1 bør ha betydning for straffnivået også for forhold som nevnt i § 194.

Til § 195 første ledd

Minstestraffen er hevet til 3 år. Normalstraffnivået for voldtekt til samleie av barn under 14 år skal være godt over minstestraffen. I punkt 5.4.2.3 er det gitt anvisning på et normalstraffnivå på fengsel i 4 år der det ikke foreligger spesielle skjerpende eller formildende omstendigheter. Det klare utgangspunktet er at straffen skal være ubetinget. Foreligger det skjerpende omstendigheter, må straffnivået skjerpes ytterligere.

Til § 196 første ledd

Den øvre strafferammen er hevet til fengsel inntil 6 år. Synspunktene på og skjerpingen av straffnivået for voldtekt, se punkt 5.1.2.1 bør ha betydning for straffnivået også for forhold som nevnt i § 194.

Til § 219

Den øvre strafferammen er hevet til fengsel inntil henholdsvis 4 og 8 år. I tillegg foreslås det skjerping av straffnivået, se generelt punkt 6.2.2. Generelt bør normalstraffnivået ligge noe over straffnivået for sammenlignbare voldslovbrudd. Særlig gjelder dette hvor mishandlingen har skjedd overfor barn. Hvor mishandlingen har skjedd overfor barn, skal det svært mye til for at fengselsstraffen ikke gjøres ubetinget. Det samme gjelder langt på vei hvor andre enn barn er fornærmet.

Til § 228

Den øvre strafferammen er hevet til 1 år. Det vises til punkt 6.3.2 om bakgrunnen for dette. Det foreslås ingen endring i den tradisjon og praksis som er etablert om reaksjonens art og omfang, med mindre kroppskrenkelsen befinner seg i grenseområdet mot kroppsskade. For de sistnevnte tilfelle ønskes det skjerpet straff, jf. punkt 6.3.2.

Den øvre strafferammen for overtredelse av annet ledd er hevet til fengsel inntil 4 år. Straffnivået for grove kroppskrenkelser er skjerpet de siste 20 årene, men departementet legger opp til en ytterligere skjerping jf. punkt 6.3.2, fortrinnsvis for den form for vold som man finner i saksforholdet i Rt. 1996 side 50.

Ofte begås alvorlige voldshandlinger av unge personer, se til illustrasjon Rt. 2009 side 1289, Rt 2004 side 804 og Rt. 2002 side 742. I de tilfeller man står overfor typiske voldshandlinger som det i forslaget her ønskes skjerpet straff for, begått av lovbrytere over 18 år, mener departementet det er grunn til å vurdere tilbakeholdenhet med å la ung alder begrunne at store deler av reaksjonen gjøres betinget eller at det benyttes en alternativ reaksjon i form av for eksempel samfunnsstraff.

Til § 229

Den øvre strafferammen for overtredelse av første straffalternativ er hevet til fengsel inntil 4 år. I tillegg foreslås det en skjerping av normalstraffnivået, jf. punkt 6.4.2.

Den øvre strafferammen for overtredelse av annet straffalternativ er hevet til fengsel inntil 8 år. Også for overtredelse av annet straffalternativ ønskes det en heving av normalstraffnivået. Se punkt 6.4.2 for en nærmere redegjørelse og illustrasjon av typetilfeller det ønskes skjerpet straff for.

Den øvre strafferammen for overtredelse av tredje straffalternativ er hevet til fengsel inntil 10 år. Det ønskes også en heving av normalstraffnivået for overtredelse av tredje straffalternativ, jf. punkt 6.4.2.

Ofte begås uprovoserte voldshandlinger av unge personer, se til illustrasjon Rt. 2009 side 1289, Rt 2004 side 804 og Rt. 2002 side 742. I de tilfeller man står overfor legemsbeskadigelser som det i forslaget her ønskes skjerpet straff for, begått av personer over 18 år, mener departementet at det klare utgangspunktet er at det skal reageres med ubetinget fengsel. Det skal mye til for at ung alder skal kunne begrunne at deler av reaksjonen gjøres betinget eller at det benyttes en alternativ reaksjon i form av for eksempel samfunnsstraff.

En straffeprosessuell konsekvens av at den øvre strafferammen i tredje straffalternativ er hevet til fengsel inntil 10 år, er at det kan benyttes ekstraordinære etterforskningsmetoder, jf. straffeprosessloven § 216 a flg.

Til § 231

Minstestraffen er hevet fra fengsel i 2 til 3 år og i tillegg ønskes det en skjerping av normalstraffnivået, jf. punkt 6.4.2.

Til § 233

Minstestraffen er hevet fra fengsel i 6 til 8 år. Når det gjelder straffutmåling, foreslås det skjerpet straff for drap, jf. punkt 6.5.2. Straffen for drap begått uten at det gjør seg gjeldende særlig formildende eller skjerpende omstendigheter, ligger i dag rundt 10 år, jf. Rt. 2007 side 1253. Etter departementets syn bør straffen for «ordinære» drap ikke settes under 12 år.

For drap hvor det gjør seg gjeldende straffskjerpende omstendigheter, vil det bero på en konkret vurdering i hvilken grad straffskjerpende omstendigheter skal påvirke straffastsettelsen. Sentrale momenter i denne vurderingen vil blant annet være om drapet ble begått på en særlig graverende måte, med overlegg eller var planmessig utført, om det ble begått for å lette eller skjule et annet lovbrudd, eller ble begått for å unndra seg straff for et annet lovbrudd. Ved straffastsettelse for drap hvor det gjør seg gjeldende straffskjerpende omstendigheter, vil straffutmålingspraksis knyttet til § 233 første og annet ledd være et utgangspunkt som må justeres oppover i samme forhold som ved straffskjerpingen for drap hvor det ikke gjør seg gjeldende særlige formildende eller skjerpende omstendigheter.

8.2 Lov 15. desember 1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse (kjønnslemlestelsesloven)

Til § 1

Den øvre strafferammen i første straffalternativ er hevet til fengsel inntil 4 år, og den øvre strafferammen i annet og tredje straffalternativ er hevet til fengsel inntil henholdsvis 8 og 10 år. I tillegg ønskes straffnivået for kjønnslemlestelse skjerpet i tilsvarende grad som for legemsfornærmelse og legemsbeskadigelse, jf. punkt 6.6.

En straffeprosessuell konsekvens av at den øvre strafferammen i tredje straffalternativ er hevet til fengsel inntil 10 år, er at det kan benyttes ekstraordinære etterforskningsmetoder, jf. straffeprosessloven § 216 a flg.

8.3 Lov 20. mai 2005 nr. 28 om lov om straff (straffeloven)

Til § 156

Første ledd annet punktum er sløyfet som følge av en inkurie. Straff for å forulempe offentlig tjenestemann under utføring av tjenesten i form av skjellsord eller annen utilbørlig atferd, straffes etter annet ledd.

Til § 272

I første ledd er «betydelig» tatt bort slik at det bare står «skade» igjen. Dersom bare «betydelig skade» er med i oppregningen, kan det gi inntrykk av at mindre skader ikke er av betydning i vurderingen av om kroppskrenkelsen er grov. All skade er relevant i denne vurderingen, og betydning av dette momentet beror på skadens omfang.

I første ledd annet punktum er bokstav f tilføyd. Bruk av kniv eller annen særlig farlig redskap er et så praktisk viktig moment at det bør fremgå uttrykkelig i oppregningen.

Lovendringene er basert på innspill fra høye­strettsdommer Magnus Matningsdal i henvendelse til justiskomiteen 21. mai 2009.

Til § 282

I bokstav a og b er «tidligere ektefelle» tilføyd. I tillegg er det gjort endring i bokstav b slik at slektninger i nedstigende linje er omfattet. Personkretsen som nå er tilføyd i bokstav a og b kom inn i straffeloven 1902 ved lov 21. desember 2005 nr. 131, men ble utilsiktet utelatt ved videreføringen i straffeloven 2005.