St.meld. nr. 26 (2006-2007)

Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand

Til innholdsfortegnelse

3 Miljø og verdiskaping

3.1 Innledning

Det er store uutnyttete muligheter for økt verdiskaping knyttet til en aktiv og framtidsrettet miljøpolitikk. Økt innsats for utvikling av miljøteknologi og større kreativitet rundt forvaltningen av natur- og kulturverdier er eksempler på dette. En god og langsiktig forvaltning av naturmiljøet og kulturminneverdiene kan gå hånd i hånd med verdiskaping, sysselsetting og økonomisk utvikling. Dette krever samarbeid om felles mål og tiltak basert på kunnskap om miljøverdier og lokalsamfunnenes behov. Norsk økonomi har gjennom historien vært basert på en rik tilgang på naturressurser. Vannkraft, fisk, skog, malm og i nyere tid olje har vært grunnlag for viktig næringsvirksomhet. Vakre og varierte natur- og kulturlandskap har trukket turister fra hele verden til Norge. Natur- og kulturarven er mange steder et viktig grunnlag for sysselsetting og verdiskaping.

Økonomisk omstilling og strengere miljøkrav gir nye utfordringer. Industri, landbruk, skipsfart og offshorenæring har omstilt seg i tråd med nye miljøkrav og i mange tilfeller skapt nye produkter, arbeidsplasser og eksportmuligheter. Noen ganger kan det være behov for overgangsordninger for å lette innføringen av strengere miljøkrav og for å dempe mulige kortsiktige problemer for berørte næringsinteresser. Nye driftsformer og et endret bosettingsmønster gjør at tradisjonelle kulturlandskap og kulturmiljøer forandres. Hovedutfordringen er å finne bruksmåter som både tar vare på og som skaper verdier.

3.2 Miljøteknologi – nye muligheter for norsk næringsliv

Regjeringen vil:

  • Oppfordre til at det inngås samarbeidsavtaler mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Statens forurensningstilsyn.

  • Vurdere å styrke Norges forskningsråds arbeid for å fremme og profilere miljøteknologi i prioriterte programmer.

  • Vurdere å styrke Innovasjon Norges arbeid for å fremme og profilere miljøteknologi.

  • Knytte FoU sammen med utviklingen av nasjonale og internasjonale regelverk og varsle norsk næringsliv tidlig om mulige endringer, slik at Norge kan ligge i front når regelverk iverksettes.

  • Satse på å utvikle ny teknologi som kan redusere utslippene av klimagasser fra gasskraftverk.

  • Bidra til økt etterspørsel etter miljøteknologi blant annet ved å:

    • integrere miljøteknologi bedre i utviklingsarbeid og eksportsatsinger

    • fokusere ytterligere på miljøbevisste offentlige innkjøp, jf. kap. 4 om miljø og forbruk

    • fremme forbrukerrettede tiltak som miljømerkeordninger og kunnskap om miljøbelastninger knyttet til forbruk, jf. kap. 4 om miljø og forbruk.

  • Videreutvikle arbeidet med å fremme miljøteknologi. Dette vil blant annet bli omtalt i den kommende stortingsmeldingen om innovasjon.

3.2.1 Utfordringen

Etter EUs vide definisjon er miljøteknologi all teknologi som skaper verdier og velferd med redusert miljøbelastning og omfatter både renseteknologi, forbedrede prosesser, administrative rutiner og mer miljøvennlige produkter. Økt bruk av miljøteknologi er avgjørende for å løse sentrale miljø- og ressursproblemer i Norge og internasjonalt og for å nå målet om å frakoble den økonomisk veksten fra miljøbelastning. Regjeringen ser utvikling av miljøteknologi som viktig for å bidra til at utviklingslandenes behov for økonomisk vekst kan dekkes uten tilsvarende økte belastninger på miljøet.

Verdensmarkedet for miljøteknologi er i rask vekst, og en bevisst satsing på dette området kan gi nye markedsmuligheter og sysselsetting i Norge. Veksten i verdensmarkedet er bl.a. skapt av internasjonale miljøavtaler og virkemidler. Et godt eksempel er etterspørselen etter alternative energikilder, som følge av utslippsforpliktelsene og de fleksible mekanismene i Kyotoprotokollen. Konkrete miljøkrav gjennom reguleringer og bruk av grønne skatter er blant de viktigste redskap for å fremme utvikling og bruk av miljøteknologi. Andre sentrale faktorer er forsknings- og næringspolitikken.

Figur 3.1 Eksport av miljøteknologi fra de nordiske landene.

Figur 3.1 Eksport av miljøteknologi fra de nordiske landene.

Kilde: Entech, Sverige.

Regjeringen mener at Norge har gode forutsetninger for å være et foregangsland for miljøteknologi dersom en betydelig, langsiktig og målrettet satsing gjennomføres.

I dag kan satsingen på miljøteknologi oppfattes som lite koordinert og lite synlig. Sammenlignet med våre nordiske naboland er Norges eksport av miljøteknologi relativt liten, jf. figur 3.1.

Land som i dag ligger i front, eksempelvis Danmark og Japan, kjennetegnes ved at de prioriterer utvikling av miljøteknologi, rammevilkår som lar ny teknologi konkurrere med gammel, og offentlige midler til utvikling og markedsføring av teknologi.

I EU er miljøteknologi et viktig satsingsområde. Som ledd i den såkalte Lisboa-strategien lanserte EU i 2004 en handlingsplan for miljøteknologi (Environmental Technologies Action Plan for the European Union), ETAP. Handlingsplanen har som mål å fremme fortsatt økonomisk vekst med færrest mulig uheldige miljøeffekter. Dette har blant annet ført til at miljøteknologi prioriteres i utformingen av EUs syvende rammeprogram, innovasjonsprogrammet (CIP) og LIFE-programmet (nano- og bioteknologi).

Norge har mange sterke forskningsmiljøer og leverandørindustri som kan ligge i front. Norske bedrifter har de siste årene særlig markert seg innenfor miljøteknologi til skipsfart og olje- og gassvirksomheten, jf. boks 3.1. En del bedrifter har også markert seg med produkter knyttet til fornybar energi, avfall, vann og avløp, avgassrensing, informasjons- og overvåkingsteknologi og miljøprodukter til bygg.

Boks 3.1 Norsk miljøteknologi – bakgrunn og eksempler

De store reduksjonene i utslipp av lokale og grenseoverskridende vann- og luftforurensninger på 1970- og 1980-tallet ble løst ved at en for eksempel i treforedlingsindustrien, ferrosilisium- og aluminiumsindustriene utviklet og tok i bruk ny teknologi og nye prosesser og utviklet nye produkter. Utslippene til luft og vann ble kraftig redusert og reststoffer gjort om til salgbare produkter eller utnyttet til energiformål. Norske krav til avløpsrensing har fått fram selskaper og teknologier med betydelige internasjonale markeder. Norsk satsing på resirkulering og gjenvinning har gitt internasjonalt konkurransedyktige bedrifter og teknologier også på dette området. Krav om rensing av produsert vann på oljeplattformene, om rensing av ballastvann og om tinnfrie bunnstoffer i skipsfarten har skapt internasjonale markeder for renseteknologier og produkter.

Norsk kompetanse har de senere år skapt et lite industrieventyr i produksjon av silisium til solceller. Også innen annen fornybar energi og bruk av hydrogen og brenselceller er det lovende initiativer og betydelige satsinger, som ikke minst oppmuntres av Regjeringens økte satsing, blant annet gjennom Enova. Norsk offshorenæring er teknologisk i front internasjonalt både på miljøområdet og når det gjelder utvinningsgrad og reduksjon i omfanget av fakling av assosiert naturgass. Takket være innsats både fra næringslivet og fra Regjeringen er Norge i ferd med å bli et foregangsland innen fangst og lagring av CO2. Dette kan bli viktigere framover, etter hvert som klimaspørsmålet blir mer og mer sentralt.

Miljøverndepartementet har tatt initiativ til opprettelsen av et Forum for miljøvennlig skipsfart. Forumet skal bli en felles arena for diskusjon om utvikling og gjennomføring av internasjonalt miljøregelverk på skipsfartens område gjennom bruk av miljøvennlig teknologi. Målet er å styrke dialogen mellom myndighetene, næringen og ulike kompetansemiljøer for å fremme norsk maritim miljøteknologi og Norge som miljønasjon.

Norge et av få land som deponerer CO2 (Sleipner-feltet i Nordsjøen). Regjeringen legger opp til at Norge fortsatt skal være ledende på dette området. Gjennom økonomiske virkemidler og satsing på ny teknologi vil regjeringen sørge for at nye konsesjoner til gasskraftverk skal basere seg på CO2-håndtering. Samarbeidet mellom staten og Statoil om å etablere verdens største fullskala CO2-renseanlegg ved kraftvarmeanlegget på Mongstad vil også kunne gjøre Norge til en pionér i utvikling av slik renseteknologi. CO2-håndteringen på Mongstad vil sørge for betydelig reduksjon av klimagassutslippene fra Norges største utslippskilde. Samarbeidet om CO2-håndtering mellom myndigheter og industri er det første av sitt slag og er omfattet av betydelig interesse fra hele verden. Det skal etableres et teknologiselskap som skal eie og drive pilotanlegg for CO2-fangst, og det skal etableres fullskala CO2-håndtering.

Prosjektet på Mongstad innebærer at man beveger seg fra utredningsfasen til en reell bygging av anlegg for fangst av CO2. Anlegget vil i første steg dimensjoneres slik at flere ulike teknologiløsninger kan testes parallelt. Teknologiløsninger knyttet til utfordringer for andre framtidige gasskraftverkprosjekter vil bli testet og kvalifisert. Prosjektet sikrer at teknologiutviklingen i Norge får en bred internasjonal anvendelse og ikke blir prosjekt-spesifikk eller særnorsk.

Den samlede kompetansen hos myndigheter, kunnskapsmiljøer, næringsliv og frivillige organisasjoner danner grunnlag for et styrket samarbeid med andre land på miljøteknologiområdet.

3.2.2 Statens forurensningstilsyns miljøteknologiprosjekt

I januar 2005 opprettet miljømyndighetene et treårig prosjekt hos SFT for utvikling og økt bruk av miljøvennlig teknologi. SFT samarbeider med Innovasjon Norge (IN) og Norges forskningsråd (NFR) om en strategi for å gjøre Norge til et foregangsland for miljøteknologi. NFR er med sine finansieringsordninger en viktig premissleverandør for framtidens kompetanse. IN på sin side forvalter sentrale virkemidler for bedriftsutvikling og internasjonalisering. Miljølovverket og miljøpolitiske virkemidler (SFT) er en viktig drivkraft for utvikling av markedet for miljøteknologi. Regjeringen oppfordrer til at det inngås samarbeidsavtaler mellom Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Statens forurensningstilsyn om miljøteknologi.

Det tas sikte på å legge fram en stortingsmelding om innovasjon for Stortinget i løpet av våren 2008. Meldingen skal bidra til å fremme innovasjon for å sikre framtidens næringsliv og arbeidsplasser. Regjeringen vil blant annet videreutvikle satsingen på miljøteknologi i denne meldingen.

3.3 Natur- og kulturarven som grunnlag for lokalsamfunnsutvikling og verdiskaping

Regjeringen vil:

  • At arbeidet med forvaltningsplaner for verneområdene skal prioriteres, med sikte på økt bruk, uten at verneområdene svekkes.

  • Videreføre verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet.

Norsk natur framstår i mange sammenhenger som relativt uberørt og lite kommersielt tilrettelagt. Denne kvaliteten ved Norge vil sannsynligvis bli stadig viktigere i reiselivssammenheng. For å utvikle Norge som merkevare på dette grunnlag, må reiselivsnæringene ta hensyn til de miljøkravene som følger av våre nasjonale miljømål og internasjonale forpliktelser.

Innenfor reiselivet er det behov for å:

  • Utvikle rammer for natur- og kulturarvbasert miljøtilpasset reiseliv.

  • Utvikle kvalitetssikringsordninger.

  • Bygge opp kompetanse i reiselivet på kunnskap om og formidling av natur og kulturmiljø og lokal historie.

  • Utvikle gode modeller og eksempler for planlegging etter plan- og bygningsloven og sikre at disse blir tatt i bruk.

  • Utvikle tverrsektorielt samarbeid for å ta vare på viktige fellesverdier – for eksempel motvirke gjengroing og forfall i attraktive reiselivsområder på bygdene (fellesarena reiseliv, landbruk, regional utvikling, miljøforvaltning).

Gjennom vernevedtak og forvaltningsplaner tar vi vare på våre mest verdifulle natur- og kulturverdier. For at generasjoner som kommer etter oss skal ha mulighet til å oppleve disse verdiene, må det legges begrensninger på menneskelige inngrep og aktivitet. Natur- og kulturarven er også en del av grunnlaget for reiseliv og turisme. Det er derfor viktig å forvalte verneverdiene slik at områdene fortsatt kan være attraktive for reiselivet, samtidig som formålet med vernet ikke undergraves.

3.3.1 Handlingsplan for bærekraftig bruk, forvaltning og skjøtsel av verneområder

Formålet med vern av natur i Norge er å sikre naturkvalitetene i et område. For enkelte nasjonalparker er også verdien for friluftslivet et formål med vernet. Det forutsettes at økt bruk i verneområdene skjer innenfor rammen av verneformålet.

Regjeringen mener at vern av natur er en god investering også som potensial for verdiskaping. God forvaltning av verneområdene er en forutsetning for at reiselivet og andre aktører skal kunne ta ut næringspotensialet knyttet til investeringer utenfor områdene, kombinert med bærekraftig aktivitet inne i områdene. Dette er også nødvendig for å hindre at økt bruk av områdene skader de verdiene som vernet skal sikre. For reiselivsaktørene er det viktig med god standard og kvalitet på tilretteleggingen for besøkende i verneområdene.

Regjeringen tar sikte på å utarbeide en handlingsplan for bærekraftig bruk og skjøtsel av nasjonalparker og andre verneområder.

Arbeidet med å utvikle nasjonalparkene som ressurs for lokalsamfunnet og for lokal verdiskaping er påbegynt. En arbeidsgruppe med representanter for de mest berørte forvaltningsinstitusjonene leverte i desember 2006 innspill til dette arbeidet. Arbeidsgruppen peker på en rekke tiltak og arbeidsmåter som vil styrke verneområdenes betydning for lokal verdiskaping, blant annet et eget verdiskapingsprogram for verneområdene. Rapporten har vært på bred høring med høringsfrist 1. mars 2007. Regjeringen vil ta innspillene med i det videre arbeidet med handlingsplanen.

Figur 3.2 Pilgrimsleden inngår i verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet
 og markedsføres på linje med de andre store ledene
 i Europa..

Figur 3.2 Pilgrimsleden inngår i verdiskapingsprogrammet på kulturminneområdet og markedsføres på linje med de andre store ledene i Europa..

Kilde: Ragnhild Hoel © Riksantikvaren.

3.3.2 Verdiskaping basert på kulturminner

Med utgangspunkt i kulturminner og kulturmiljøer kan det skapes sosiale, kulturelle, miljømessige og økonomiske verdier. Eksempler viser at lokalsamfunn som tar i bruk kulturarven skaper en rekke positive muligheter for befolkningen. Kulturarv kan være en konkurransefaktor ved etablering av virksomheter, ved valg av bosted og ved utvikling av produkter, for eksempel håndverk, klær, matvarer, kunst og reiseliv. De muligheter som ligger i vern og bruk av kulturarven blir ikke godt nok utnyttet i dag.

Det ble i 2006 satt i gang et verdiskapingsprogram på kulturminneområdet . Programmet skal medvirke til at kulturminner og kulturmiljøer tas i bruk i samfunnsutviklingen og at kulturarven blir tatt vare på. Pilgrimsleden til Nidaros er et av prosjektene i programmet, og stadig flere mennesker vandrer langs leden (se fig. 3.2). Programmet skal få fram og spre kunnskap om kulturarven som ressurs, gode samarbeidsformer og avdekke flaskehalser. I 2007 har programmet en ramme på 18 mill. kroner. Verdiskapingsprogrammet utløser årlig tilsvarende økonomisk innsats fra regionale og lokale aktører. Programmet skal videreutvikles og styrkes og ha en økonomisk ramme som gir merkbare effekter. Første fase av programmet går til 2010. På bakgrunn av erfaringene skal fase to igangsettes.

Regjeringen vil at innsatsen i verdiskapingsprogrammet skal samvirke med annen statlig virkemiddelbruk, blant annet knyttet til omstilling av næringer, tiltak for sårbare kystsamfunn, fjellpolitikk, småsamfunnspolitikk, kulturbasert næringsutvikling og utvikling av attraktive steder. Dette vil skje blant annet gjennom et samarbeid mellom myndighetene og Innovasjon Norge. Det skal legges særlig vekt på å utvikle samarbeidet med næringslivsaktører, for eksempel innenfor reiseliv og eiendomsutvikling.

En forutsetning for verdiskaping og næringsutvikling basert på natur- og kulturarven er at aktiviteten ikke kommer i konflikt med de verdier som ligger i denne arven.

3.3.3 Landbruksbasert næringsutvikling med særlig miljørelevans

Landbruks- og matdepartementet har utarbeidet en strategi for næringsutvikling 2007 – 2009 Ta landet i bruk. Strategien legger vekt på levende bygder med et livskraftig landbruk, samt økt produksjon av andre varer og tjenester med grunnlag i næringens ressurser.

Reiseliv og opplevelser er en viktig del av strategien. Organiserte opplevelser og betalte friluftslivsopplevelser er et økende marked innenfor reiselivet. Dette skal ikke gå på bekostning av allemannsretten, men etterkomme folks ønske om å oppleve noe ekstra.

Tilbud om overnatting og mat, særlig lokalt produsert mat, er også en del av denne strategien, og det er en del av å utnytte inntektspotensialet fra reiseliv og friluftsliv. De gode erfaringene på dette området må videreutvikles, blant annet gjennom samarbeidet om lokal mat på Den norske turistforenings (DNTs) hytter.

Det opprettes fra og med 2007 et utviklingsprogram for grønt reiseliv i Norge, finansiert over jordbruksavtalen. Utviklingsprogrammet vil rette seg mot det bygdebaserte reiselivet og utviklingen av dette.

Bioenergi fra jordbruk og skogbruk er nå en viktig del av arbeidet med næringsutvikling i landbruket. Økt bruk av bioenergi, og på sikt biodrivstoff, representerer et stort verdiskapingspotensial i landbruket samtidig som det bidrar til energibalansen og gir miljøgevinster bl. a. i forhold til klimautslipp. Ut fra ressursbetraktninger er det et stort potensial for produksjon av bioenergi og biodrivstoff basert på norsk skogsråstoff. Bioenergi vil være et sentralt satsingsområde i årene som kommer. Uttaket av råvare til bioenergi vil skje innenfor prinsippene om bærekraftig skogbruk, jf. kap. 6.1.3.3. Dersom uttak av bioenergi aktualiserer nye produksjonsmåter, utnyttingsformer eller arealbruksendringer, må det gjennomføres naturfaglige konsekvensutredninger i samarbeid med miljøvernmyndighetene. Regjeringens helhetlige politikk for utnytting av potensialet for bioenergi generelt og fra landbruket spesielt blir lagt fram i den kommende stortingsmelding om klimapolitikken. Generelt vil man i klimapolitikken prioritere tiltak som har positiv effekt både for å motvirke klimaendringer og for bevaring av biologisk mangfold og andre viktige miljøverdier.

3.4 Regionale/fylkeskommunale initiativ for natur- og kulturbasert verdiskaping

Regjeringen vil:

  • Støtte og oppmuntre arbeidet med «regionalparker», fylkesdelplaner og kystsoneplaner med vekt på lokal verdiskaping knyttet til natur og kultur.

På regionalt, ofte fylkeskommunalt nivå, arbeides det med prosjekter, fylkesdelplaner og ulike opplegg for «regionalparker» som alle har verdiskaping basert på natur- og kulturverdier som sentrale elementer.

I Nord-Gudbrandsdalen arbeides det med å få en ny giv i landbruk og reiseliv med basis i nasjonalparkene og villreinen. Regionrådet for Nord-Gudbrandsdal har tatt initiativ til å bli pilotregion i MD/KS-programmet Livskraftige kommuner (2006 – 2010). Initiativet knytter seg også til et prosjekt under Verdiskapingsprogrammet for kulturminner.

Figur 3.3 Fylkesdelplaner og interkommunale planer for fjell- og kystområder
 med tema miljø og verdiskaping.

Figur 3.3 Fylkesdelplaner og interkommunale planer for fjell- og kystområder med tema miljø og verdiskaping.

Kilde: Miljøverndepartementet.

Det har de siste årene blitt et sterkt fokus på hvordan nasjonalparker, og verneområder for øvrig, kan bidra til å styrke verdiskapingen i berørte kommuner og bygder. Flere kommuner ønsker å kunne titulere seg «nasjonalpark-kommune». Direktoratet for naturforvaltning har under utarbeidelse kriterier for bruk av dette begrepet, som ble sendt på høring til blant annet alle kommuner med nasjonalparkareal. Det tas sikte på å fastlegge kriteriene før sommeren. DN har også sendt på høring kriterier for begrepet «nasjonalpark-landsby», som eventuelt kan brukes om tettsteder som er omkranset av eller ligger i nærheten av en nasjonalpark.»

I mange fjell- og kystområder er det utarbeidet fylkesdelplaner eller interkommunale planer med formål å få til bærekraftig utvikling med verdiskaping basert på lokale natur- og kulturverdier, jf. figur 3.3. I mange av disse planene er sikring av randsoner mot verneområder og verdiskaping og vern sentrale tema. Planene gir føringer for kommunal planlegging knyttet til bl.a. hytter, reiseliv og landbrukstilknyttet utvikling, og de gir grunnlag for sektorsamarbeid og partnerskap. I planprosessene legges det vekt på at kommuner, fylkeskommuner, statlige myndigheter og private samarbeider. Regjeringen har sluttet seg til at det skal utarbeides regionale planer for ni foreslåtte nasjonale villreinregioner. Dette er nærmere beskrevet i kap. 5.

I Aurland, Valdres og for Telemarkskanalen arbeides det med etablering av såkalte regionalparker. En regionalpark har som formål å sette i gang og å organisere regional utvikling ved å ta vare på og utvikle natur, miljø, kultur og menneskelige ressurser i regionen. Parkene kan fungere som gode supplementer til de statlige virkemidlene for vern.

En rekke regionale initiativ foregår i nært samarbeid og partnerskap med statlige etater, programmer og instanser. Her kan nevnes Verdiskapingsprogrammet for kulturminner, Riksantikvaren, MD/KS-programmet «Livskraftige kommuner» (2006 – 2010) og Statskog SF. Regjeringen vil støtte slike regionale initiativ gjennom bruk av eksisterende og eventuelle nye statlige virkemidler.

Til dokumentets forside