15 Beslutning nr. 14/06. Styrket innsats for å bekjempe menneskehandel, herunder med sikte på utnytting av arbeidskraft, gjennom en bred og proaktiv tilnærming

Ministerrådet,

som er alvorlig bekymret over den vedvarende og utbredte forekomsten av menneskehandel, uansett form, både i og utenfor OSSEs område, til tross for intensivert innsats nasjonalt og internasjonalt for å bekjempe fenomenet,

som tar i betraktning at handel med mennesker er en alvorlig og avskyelig forbrytelse som krenker menneskeverdet og undergraver menneskerettighetene og de grunnleggende friheter, og som gir næring til organiserte kriminelle nettverk,

som er klar over at for å kunne bekjempe menneskehandel på en effektiv måte er det viktig å håndheve loven, å straffeforfølge bakmennene, å beskytte, rehabilitere, integrere og eventuelt reintegrere ofrene, blant annet ved å sørge for at de har reell tilgang til rettsvesenet, samt å drive forebyggende arbeid, blant annet ved å sette inn tiltak på etterspørselssiden,

som understreker at menneskehandel er et sammensatt fenomen som krever innsats på flere plan og fra mange aktører, og at denne innsatsen må samordnes nasjonalt, regionalt og internasjonalt,

som gjentar at deltakerstatene støtter ratifisering og gjennomføring av FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet (Palermo-konvensjonen) og tilleggsprotokollen om å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn,

som stadfester betydningen av OSSEs handlingsplan til bekjempelse av menneskehandel og planens tillegg om å ivareta barns særlige behov for beskyttelse og bistand som offer for menneskehandel, som ble godkjent på ministerrådsmøtet i Ljubljana i 2005, og som videre bekrefter at deltakerstatene har forpliktet seg til å gjennomføre handlingsplanen,

som merker seg resultatet av OSSE-konferansen om menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft/arbeid under tvang eller sterkt press, om straffeforfølgning av bakmennene og rettferd for ofrene, som ble avholdt i november 2006,

som minner om den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, særlig artikkel 6 og 7 om retten til arbeid og til rettferdige og gode arbeidsvilkår,

1. oppfordrer deltakerstatene til å fortsette samarbeidet på høyere politisk plan med spesialrepresentanten for bekjempelse av menneskehandel for å styrke gjennomføringen av OSSEs forpliktelser i kampen mot menneskehandel,

2. henstiller til deltakerstatene å arbeide for at kampen mot menneskehandel, uansett form, føres på bred front gjennom nasjonale, regionale og internasjonale ordninger, gjennom samarbeid mellom politipersonell og samordning av deres virksomhet, gjennom arbeidstilsyn, enheter for sosialt vern, medisinske institusjoner, tjenestemenn fra innvandrings- og grensemyndigheter, organisasjoner i det sivile samfunn, støttetjenester for ofre samt næringsliv og eventuelt andre aktuelle aktører, og å arbeide for at også likestillingsperspektivet blir ivaretatt. Deltakerstatene anbefales derfor å opprette nasjonale veiledningsordninger (NRM) og å oppnevne nasjonale koordinatorer,

3. henstiller til deltakerstatene, på anmodning med hjelp fra OSSEs strukturer og institusjoner, å styrke forskningen og å forbedre prosedyrene for innhenting og analyse av data, samtidig som de tar tilbørlig hensyn til opplysningenes fortrolige karakter, og om mulig å sortere statistiske data etter kjønn, alder og eventuelt andre relevante kriterier for lettere å kunne analysere problemets art og omfang og utforme en effektiv og nøye målrettet politikk mot menneskehandel. Deltakerstatene anbefales derfor å vurdere å oppnevne nasjonale rapportører eller tilsvarende uavhengige overvåkingsmekanismer,

4. henstiller til deltakerstatene, eventuelt i samarbeid med internasjonale organisasjoner og frivillige organisasjoner, å bidra til å minske risikoen for at repatrierte ofre skal bli offer på nytt, særlig ved å rette oppmerksomheten mot faktorer som bidrar til at enkelte lettere utsettes for menneskehandel, slik som fattigdom, diskriminering, manglende mulighet for utdanning og inntekt, seksuelle overgrep og vold i hjemmet, og ved å foreta risikovurderinger for å sikre at det tas tilbørlig hensyn til ofrenes sikkerhet ved retur til hjemlandet,

5. understreker at det er viktig å sørge for at personer som har vært utsatt for menneskehandel, har reell tilgang til rettsvesenet, blant annet at de kan få rådgivning og informasjon om sine juridiske rettigheter på et språk de forstår, og at de kan få erstatning for lidt skade, og oppfordrer deltakerstatene til å gjennomføre sine forpliktelser i henhold til de aktuelle bestemmelsene i FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet (Palermo-konvensjonen) og tilleggsprotokollen om å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn,

6. oppfordrer deltakerstatene til å bekjempe menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft på en mer proaktiv måte, blant annet ved

   1. å sørge for at bestemmelsene om menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft i deres interne straffelovgivning er i samsvar med kravene i FN-protokollen om å forebygge, bekjempe og straffe handel med mennesker, særlig kvinner og barn, som supplerer FNs konvensjon mot grenseoverskridende organisert kriminalitet. Deltakerstatene oppfordres derfor til å påse at slike forbrytelser blir avdekket og straffeforfulgt på behørig vis,

   2. å sørge for at det i deres arbeiderlovgivning er nedfelt en minstestandard for arbeidsvilkår, og for at arbeiderlovene håndheves, for å redusere muligheten for menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft,

   3. å arrangere opplæringskurs for aktuelle tjenestemenn og andre som kan komme i kontakt med antatte ofre for menneskehandel, deriblant helsearbeidere, sosialarbeidere og arbeidsinspektører, slik at de lettere kan identifisere ofre for menneskehandel og henvise dem til hjelpeapparatet, der de kan få hjelp og beskyttelse,

   4. å påse at opplysningskampanjer som igangsettes for å sette økt fokus på menneskehandel, ikke bidrar til en ytterligere stigmatisering av sårbare grupper, noe som kan føre til at deres menneskerettigheter lettere krenkes,

   5. å fremme strategier for utadrettet kontaktvirksomhet, blant annet i samarbeid med aktuelle frivillige organisasjoner, slik at informasjon om menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft tilflyter innvandrermiljøene og arbeidstakere i særlig utsatte lavtlønnsbransjer, slik som landbruksnæringen, bygg– og anleggsbransjen og kles– og restaurantbransjen, eller folk som arbeider som hushjelp, for å gi ofrene lettere tilgang til hjelp og til rettsvesenet og for å oppmuntre folk som sitter inne med opplysninger om mulige tilfeller av menneskehandel, til å henvise ofrene til hjelpeapparatet og å melde fra til vedkommende myndigheter, slik at saken kan etterforskes dersom det er skjellig grunn til mistanke om at det er begått en straffbar handling,

   6. å utvikle og anvende avanserte etterforskningsmetoder, særlig slik at det blir mulig å avdekke menneskehandel og straffeforfølge bakmennene uten å måtte behøve å sette sin lit kun til offerets vitneforklaring,

   7. å utveksle informasjon om aktuelle operasjonelle metoder som har vist seg effektive i politiets etterforskning av menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft, og å påse at polititjenestemenn som arbeider med menneskehandel, der det er aktuelt har jevnlig kontakt med sine motstykker i andre organer som har ansvar for å etterforske arbeidsforhold, og at de benytter en tverrfaglig tilnærming for å identifisere ofre for menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft og for å ivareta deres rettigheter,

7. pålegger Det faste råd å vurdere hvordan arbeidet med menneskehandel, også med sikte på utnytting av arbeidskraft, kan styrkes ytterligere, hensett til aktuelle OSSE-forpliktelser, OSSEs handlingsplan til bekjempelse av menneskehandel samt resultatet av OSSE-konferansen i november 2006 om menneskehandel med sikte på utnytting av arbeidskraft/arbeid under tvang eller sterkt press, om straffeforfølgning av bakmennene og rettferd for ofrene.