Trondheim kommune - Innsigelse til områderegulering for Digresmyra skyteanlegg

Publisert under: Regjeringen Solberg

Utgiver: Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner områderegulering for Digresmyra skyteanlegg med endringer i plankart og bestemmelser som vist på plankart datert 27.03.2012, sist revidert 20.09.2012, med tilhørende illustrasjonsplan datert 20.09.2012. Det gjøres også endringer i reguleringsbestemmelsene vedtatt av Trondheim bystyre 21.11.2013. Vedtaket innebærer at bare dagens anlegg godkjennes nå. Innsigelsene fra Mattilsynet og Malvik kommune tas dermed delvis til følge.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet viser til Fylkesmannen i Sør-Trøndelags oversendelse 18. desember 2013 av innsigelser til områderegulering av Digresmyra skyteanlegg ved Jonsvatnet i Trondheim kommune. Saken er i samsvar med plan- og bygningsloven (2008) § 12-13 oversendt departementet for avgjørelse. Malvik kommune og Mattilsynets distriktskontor for Trondheim og Orkdal har lagt ned innsigelse mot områdereguleringen, begrunnet med at reguleringsforslaget vil medføre økt aktivitet ved skyteanleggene, som igjen vil medføre uakseptabel risiko for forurensing av drikkevannskilden Jonsvatnet.

Kommunal- og moderniseringsdepartementet godkjenner områderegulering for Digresmyra skyteanlegg med endringer i plankart og bestemmelser som vist på plankart datert 27.03.2012, sist revidert 20.09.2012, med tilhørende illustrasjonsplan datert 20.09.2012. Det gjøres også endringer i reguleringsbestemmelsene vedtatt av Trondheim bystyre 21.11.2013. Vedtaket innebærer at bare dagens anlegg godkjennes nå.

Før reguleringsplan som åpner for nye utvidede anlegg, nye aktiviteter og økt bruk av Digresmyra skyteanlegg kan vedtas, må det foreligge en avklaring av nødvendige tiltak for å sikre at drikkevannet beskyttes i samsvar med gjeldende lover og forskrifter, samt bestemmelser i § 38 til kommuneplanens arealdel. Det må også sikres at skytetidene fortsatt ivaretar nødvendige støyhensyn til naboer og friluftslivet i marka.

Innsigelsene fra Mattilsynet og Malvik kommune tas dermed delvis til følge.

 

Bakgrunn for saken

Planområdet er ca. 960 km², og ligger sør for Jonsvatnet. Størstedelen av området ligger innenfor nedslagsfeltet for drikkevann (Jonsvatnet), og hele området ligger innenfor markagrensa. Det er i dag fire skytterlag/-klubber som har sine anlegg ved Digresmyra. Dette er Nidaros skytterlag på nordre del av myra, Trondheim jeger- og fiskerforening med det midtre av de tre anleggene på myra, Trondhjems pistolklubb på en hylle langs Rååsen vest for myra og Nidaros Jaktskytterklubb lengst sør på myra. Sistnevnte ligger i all hovedsak utenfor nedslagsfeltet. Jonsvatnet består av Litlvatnet og Storvatnet som er forbundet gjennom et trangt og grunt sund (Valen), der vann normalt kan strømme begge veier. Drikkevannsinntaket er i Storvatnet. Eventuell forurensing fra aktivitet knyttet til skytebanene vil i hovedsak føres til Litlvatnet.

Forholdet til overordnede planer. Ved siste rullering av kommuneplanens arealdel 2014-2024, vedtatt 21. mars 2013, sist revidert 24. april 2014, er området opprettholdt som LNF-område med hensynssone drikkevann over de deler av planområdet som omfattes av nedslagsfeltet. Formålet med hensynssonen er å sikre vannkvaliteten og hindre forurensing av drikkevannet (råvannet). Til hensynssone drikkevann er det i kommuneplanen blant annet gitt følgende bestemmelser: «§ 38.1 Drikkevannet i Trondheim skal ha høy kvalitet.» og «§ 38.2 Ved utøvelse av kommunal myndighet og eierskap skal drikkevannsinteressen være overordnet alle andre interesser innenfor hensynssone. ……» Sikring av nedbørsfeltet er svært viktig for vannkvaliteten og kommer i tillegg til rensing av råvannet. Tilsvarende retningslinjer/bestemmelser er tidligere vedtatt av bystyret i kommunedelplan for Jonsvatnet (1994-2012) og i gjeldende hovedplan for drikkevannforsyning 2005-2013.

Trondheim kommune vedtok igangsatt planarbeid i bygningsrådet 16. desember 2008. Skytebanene på Digresmyra er uregulert. Nidaros jaktklubb er gitt foreløpig konsesjon av daværende Statens forurensingstilsyn i 1988, i påvente av en samlet behandling/regulering av alle skytebanene. Reguleringsplanarbeidet for Digresmyra skyteanlegg er vurdert å komme under oppfangskriteriene for utredningsplikt etter forskrift om konsekvensutredninger av 1. juli 2009.

Konsekvensutredningen datert 20. september 2012 er basert på at det i planarbeidet skulle utredes følgende tre alternativer:

  • alternativ 0: Ingen endring, området opprettholdes som LNF-område. Beskriver en framtidssituasjon der skytebanene opprettholdes uten at det gjøres noen form for tiltak, og dagens uregulerte situasjon videreføres.
  • alternativ 1: Området reguleres med skytebaner, basert på ønsker og innspill fra klubbene.
  • alternativ 2: Dagens skytebaner legges ned og erstattes av et nytt, kommunalt anlegg.

Planforslaget er utarbeidet av Trondheim kommune. Målet med planarbeidet er å bedre forholdene for:

  • Skytterne; både med hensyn til anleggenes standard, forutsigbarhet for videre drift, brukervennlighet og variasjon i disipliner
  • Allmennheten; støy i utfartsterreng og drikkevannsikkerhet
  • Naboer; støy

Konsekvensutredningen er i hovedsak basert på eksisterende kunnskap og omfatter følgende temaer: Skytebanene, drikkevann, forurensning i grunnen, eksisterende bebyggelse, teknisk infrastruktur, støy, grunnforhold, biologisk mangfold, friluftsliv, landbruk og kulturminner. Det foreligger separate fagrapporter (nye utredninger) for arkeologi, botanisk mangfold og støy.

Ved førstegangs behandling 16. oktober 2012 vedtok bygningsrådet å utvide planforslaget som ble lagt ut på offentlig ettersyn i forhold til forslaget beskrevet i saksframlegget. Der var det beskrevet en regulering med utgangspunkt i dagens status, men med tillatelse til visse tekniske oppgraderinger av anleggene og videre rammer for aktivitet i forhold til det som skjer i dag. Forslaget (datert 20.09.2012) var primært ment å rydde opp i og forbedre eksisterende anlegg og etterkom ikke alle ønsker fra klubbene utredet under alternativ 1. Bygningsrådets vedtatte endringer omfattet at skytetidene ble utvidet, ny riflebane lagt inn, skuddbegrensninger i planbestemmelsene justert, bruksmulighetene for klubblokalene utvidet og bane for casting tillatt etablert i ett av områdene.

Planforslaget som ble lagt ut på høring og offentlig ettersyn 25. oktober 2012 med plankart, illustrasjonsplan og reguleringsbestemmelser datert 22.10.2012, åpnet dermed for mer enn det som er omtalt i planbeskrivelsen med konsekvensutredning, og legger til rette for utvidet bruk av eksisterende baner, nye anlegg og nye aktiviteter i området.

Malvik kommune fremmet 5. mars 2013 innsigelse til reguleringsplan for Digresmyra skyteanlegg. Innsigelsen er begrunnet med at tiltaket medfører økt risiko for forurensing av vannkilden Jonsvatnet, som er felles drikkevannskilde for Trondheim og Malvik. Dette har en vesentlig betydning for Malvik kommunes innbyggere. Malvik kommune har en avtale med Trondheim kommune om kjøp av drikkevann. Reguleringsplan forslaget for Digresmyra skyteanlegg truer etter Malvik kommunes mening leveransesikkerheten.

Mattilsynet reiste 5. mars 2013 innsigelse til planforslaget. Innsigelsen er begrunnet i flere forhold ved planforslaget som kan true drikkevannskilden. Mattilsynets vurdering er at om planforslaget gjennomføres vil det medføre økt og dermed uakseptabel risiko for forurensing av Jonsvatnet som drikkevanns¬kilde, og det vil gjøre det vesentlig vanskeligere for Trondheim kommune som eier av vannforsyningssystemet å etterkomme plikten til å beskytte drikkevannskilden i henhold til drikkevannsforskriften § 14, både for Jonsvatnet i Trondheim og Benna i Melhus.

Mattilsynet mener planforslaget bryter med drikkevannsforskriften § 14 og kommunens ansvar for å etablere tilstrekkelig beskyttelse av drikkevannskilden for å sikre trygt drikkevann til mottakerne. Trondheim kommune har i mange år ført en svært restriktiv forvaltningspraksis for beskyttelse av Jonsvatnet, og har i løpet av det siste tiåret skjerpet det lokale regelverk. Det er gjennomført en serie fysiske og rettslige tiltak for å beskytte nedslagsfeltet til Jonsvatnet mot forurensing. Mattilsynet mener reguleringsplanen for Digresmyra ikke følger opp dette og at den bryter med den overordnede strategien kommunen har nedfelt i arealforvaltning for å beskytte drikkevannskilden. De viser til kommuneplanbestemmelsen om at «Sikring av drikkevannskilden skal være overordna andre sektorinteresser i området». Mattilsynet mener en helhetlig og forutsigbar praksis i den overordnete strategien er avgjørende for å sikre lojalitet og oppslutning til de ulike beskyttelsestiltakene blant befolkningen og ulike interessegrupper.

Mattilsynet peker videre på at planforslaget medfører økt aktivitet som vil innebære økt risiko for forurensing til drikkevannskilden; både økt risiko for tilførsel av diffus forurensing og økt risiko for større enkelthendelser. Gjennomføring av planforslaget kan svekke andre beskyttelsestiltak ved at lojaliteten til etablerte restriksjoner svekkes. Mattilsynet sier videre:
«Det kan bli økt press på å få godkjent nye utbyggingstiltak og aktiviteter, og arbeidet med å etablere nye ønskelige beskyttelsestiltak kan bli svært mye vanskeligere. Mattilsynet frykter at et reguleringsplanvedtak som foreslått i planutkastet kan utløse krav om opprusting av anlegg og tillatelse til økt aktivitet fra andre interessegrupper i området. Det vil være en svært uheldig utvikling, og svekke og kanskje reversere den positive utviklingen av vannkvalitet i Jonsvatnet som vi har sett de siste 4 årene.»

Melhus kommune behandlet saken i Formannskapets møte 26.februar 2013, og fattet følgende vedtak: «Melhus kommune har tiltro til at Trondheim kommune sammen med Mattilsynet vil fatte det riktige vedtak, som sikrer vannkilden på Jonsvatnet. »

Sør-Trøndelag fylkeskommune uttalte seg til planforslaget ved brev av 3. november 2012. Fylkeskommunen trakk fram at økt aktivitet både vil føre til mer støy og økt aktivitet innenfor nedslagsfeltet til drikkevann for Trondheim og flere nabokommuner. Dette gir uheldige signaler når kommunen ellers ønsker å begrense aktiviteter og nybygging innen nedslagsfeltet. På den annen side peker fylkeskommunen på at det ikke er lett å finne arealer som er egnet for denne type virksomhet og som samtidig ikke ligger for perifert i regionen.

Kulturminner er utredet i den foreliggende konsekvensutredningen. Fylkeskommunen har på oppdrag fra kommunen gjort en egen arkeologisk befaring av planområdet for å oppfylle utredningsplikten. Det ble påvist 8 automatiske fredete kulturminner (kullgroper) i planområdet som er fulgt opp med hensynssone på plankartet. Sør-Trøndelag fylkeskommune som faginstans med innsigelseskompetanse har ingen merknader til utredningsarbeidet, men minner om den generelle aktsomhetsplikten etter kulturminneloven.

Fylkeskommunen konkluderte 3. november 2012 med å tilrå planen og ikke å sette vilkår for kommunens egengodkjenning.

Fylkesmannen i Sør-Trøndelag omtaler det biologiske mangfold knyttet til Digresmyra i sitt høringsbrev av 2. januar 2013, og viser til konklusjonen i utredningen om at det beste for myra er flytting av skytebanen og tilbakeføring av grøfter og veger.

Naturmangfoldet i området er vurdert særskilt i planarbeidet ut fra at Digresmyra er registrert som et regionalt viktig myrområde. I forbindelse med saken er det gjort en utredning av botanisk mangfold, tilstand og verdiforhold for å gi en oppdatert vurdering av myras tilstand og betydning i lokal og regional sammenheng. Digresmyra er blant de viktigste av de mindre høgmyrene som ikke er vernet og inneholder ennå relativt intakte høgmyrmassiv både av typen eksentrisk høgmyr i området mellom Trondheim jeger- og fiskerforenings baner og Nidaros Jaktskytterklubbs baner, og platåhøgmyr nordøst for Nidaros skytterlags anlegg. Dette er de to typene av typisk høgmyr som forekommer i Midt‐Norge. Det konkluderes i fagutredningen med at det beste for myra hadde vært om skytebanene innenfor myrområdet ble flyttet, og at grøfter og veger ble tilbakeført til tilstanden før skytebanen ble etablert.

På bakgrunn av de utredninger som er gjort i forhold til naturmangfoldet fant fylkesmannen likevel å kunne akseptere en fortsatt drift på skytebanene, ut fra forståelsen om at det er vanskelig å finne alternativ plassering for aktiviteten. Fylkesmannen har derfor ingen innsigelse mot reguleringen basert på hensyn til naturmangfoldet.

Støy var i planprogrammet og målsettingene for planarbeidet framhevet som et svært viktig tema. Det kom inn mange høringsuttalelser fra naboer som pekte på behovet for bedre støyskjerming og redusert skytetid på banene. Planforslaget er i seg selv grunnlag for at det kan etableres bedre støyskjerming ved å utløse mulighet for tilskudd til skytterlagenes ombygging og oppgradering av anleggene. Når skytebanene ombygges er det i planen stilt krav om støyberegninger og satt mål for hva som skal oppnås. Kommunens administrasjon hadde i utgangspunktet foreslått mer begrensede åpnings-/skytetider enn det som ble lagt ut på høring og vedtatt av bystyret. De fleste naboer og velforeningene ønsker reduserte skytetider.

Fylkesmannen bemerket i høringsuttalelsen datert 2. januar 2013 at det er en mangel at støyen for de nye banene ikke er utredet, noe som kan føre til at saken ikke er godt nok opplyst. Før en plan kan vedtas må konsekvensene være synliggjort, slik at berørte parter har mulighet til å uttale seg om dette. Fylkesmannen fremmet innsigelse til planen på grunn av manglende støyut¬redning av de nye banene, til manglende vurdering av avbøtende tiltak og at det er tatt for lite hensyn til tilgrensende boliger og friluftsliv. Fylkesmannen påpekte at de nye banene må støyutredes og avbøtende tiltak må gjøres rede for og eventuelt tas inn i reguleringsbestemmelsene. Det ble vist til veilederen til retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (støyretningslinjen) TA-2115/2005.

Fylkesmannen trakk i brev av 29. juli 2013 denne innsigelsen fordi kommunen gjorde endringer i planforslaget i tråd med fylkesmannens høringsuttalelse. Endringene omfattet blant annet justerte regulerings¬bestemmelser som ivaretok fylkesmannens forutsetning om reduserte/mindre romslige åpningstider.

§ 3.6 i reguleringsbestemmelsene ble endret til følgende ordlyd;

”For utendørs skyting gjelder følgende skytetider:
Mandag – fredag 09.00 - 21.00
Lørdag               09.00 - 17.00
Det tillates ikke skyting på søn- og helligdager. Terminfestede skytestevner kan i tillegg for planområdet samlet sett tillates maks én søndag hver måned, innenfor tidsrommet 13.00 - 17.00.
Innendørs skytebaner omfattes ikke av bestemmelsen og kan benyttes uavhengig av skytetidene.”

Denne bestemmelsen for åpnings-/skytetider inngikk også i bestemmelsene datert 31.10.2013, som ble framlagt for bystyret som del av meklingsresultatet. Da bystyret i møtet 21. november 2013 besluttet ikke å godta meklingsforslaget vedtok de samtidig planen med andre åpnings-/ skytetider enn det som lå til grunn for at fylkesmannen trakk sin innsigelse, blant annet ved at det ble tillatt å skyte på alle søndager.

Meklingsmøte ble avholdt 9.oktober 2013 hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag med deltakelse fra Trondheim kommune, Malvik kommune og Mattilsynet. Fylkesmannen la fram følgende forslag til løsning:

  • Reguleringsplan for Digresmyra skyteanlegg gjøres tidsbegrensende med inntil 20 år.
  • Reguleringen omfatter kun dagens bruk og dagens omfang på anlegget.
  • Utvidelse av baner og ny bebyggelse tillates ikke.
  • Gjennom bestemmelser i reguleringsplanen sikres vann- og avløpssituasjonen på en slik måte at risiko for forurenses minimeres.
  • Kommunen skal gjennom IKAP-samarbeidet arbeide for å finne alternativ lokalisering for skytebaneanlegget.

Meklingsforslaget ble lagt fram for Trondheim bystyre i møte 21.november 2013, hvor forslaget ble forkastet.

Befaring og møte i saken ble avholdt 28. mars 2014. Tilstede var representanter fra Trondheim kommune, Malvik kommune, skytterlagene, berørte naboer, idrettsrådet i Trondheim, Mattilsynet, Sør-Trøndelag fylkeskommune, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Helse- og omsorgsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, samt Klæbu kommune på deler av befaringen.


Mottatte anbefalinger

Fylkesmannen anbefaler ut fra en samlet vurdering i sitt oversendelsesbrev av 18. desember 2013 at innsigelsene fra Mattilsynet og Malvik kommune legges til grunn for departementets avgjørelse i saken. Fylkesmannen finner det ikke forsvarlig å sette Mattilsynets faglige vurderinger som har vært behandlet på regionalt nivå, til side. Dette ut i fra viktigheten av å sikre et trygt og sikkert drikkevann.

Helse og omsorgsdepartementet (HOD) anbefaler i sin oversendelse av 6. juni 2014 at innsigelsen opprettholdes. I en supplerende uttalelse 1. juli 2014 anbefaler HOD at man forholder seg til kommuneplanens arealdel, som er juridisk bindende. Der er området avsatt som hensynssone for drikkevann. Videre vektlegger HOD at det i øvrige deler av nedbørfeltet gjennomføres tiltak for å beskytte vannkilden. Av denne grunn blir det feil å avvike fra kommuneplanen for én aktivitet, skytebanen. HOD mener vedtak i denne saken vil gi presedens. HOD peker også på at dersom kommunen ønsket en annen løsning burde det vært avklart i forbindelse med nylig revidert kommuneplan.

HOD viser til at vannverket har gjennomført en risikovurdering av hele nedbørfeltet der det er lagt til grunn at skytebanen ikke utvides. Gjør den det så vil forutsetningene endres. Det er ikke gitt at et nytt tiltak innenfor deler av hensynssonen vil medføre økt risiko, men da ser man bort fra at dette er en hensynssone der hensynet til drikkevann skal prioriteres. Om 3-4 år kan man endre kommuneplanen og eventuelt ta dette delnedbørfeltet ut av hensynssonen. Ut fra disse vurderingene er HOD sin anbefaling:

  1. primært å forholde seg til kommuneplanen og at dette er en hensynssone.
  2. sekundært at KMD avviser innsigelsen dersom Litlvatnet tas ut av hensynssonen, dvs alternativ 3 i risikovurderingen som Idrettsrådet i Trondheim har laget.


Kommunal- og moderniseringsdepartementets vurderinger

Spørsmålet om innsigelsen er avgitt innen fristen
Spørsmålet om innsigelsen er avgitt i rett tid ved at det var gitt fristutsettelse, er tatt opp i flere henvendelser fra skytterlagene til departementet og innsigelsesmyndighetene. Trondheim kommune har i e-post av 30. april 2014 gitt følgende tilbakemelding på dette; «…..ønsker vi å presisere at Trondheim kommune i planprosessen har forutsatt at innsigelsene er fremmet i tide. Meklingen med innsigelsesmyndighetene og fylkesmannen ble også avholdt uten at avskjæring av innsigelsene var noe tema.
Trondheim kommune har lagt til grunn at Mattilsynets brev av 05.12.13 i praksis var en innsigelse til planforslaget. I etterkant av brevet innkalte kommunen Mattilsynet og Malvik kommune om møte angående saken den 15.01.14.
Plan- og bygningsloven stiller ikke opp noen formkrav til hvordan eventuell fristforlengelse avtales. Tidligere saksbehandler i saken, som ikke lenger jobber i Trondheim kommune, har bekreftet at både Mattilsynet og Malvik kommune fikk fristutsettelse (se under). For det tilfelle at departementet skulle falle ned på at innsigelsene likevel er fremmet for sent, framgår det av lovkommentaren at kommunen har ”full adgang til å behandle den og ta hensyn til den”. Selv om den som fremmer innsigelse for sent ikke har rett til å få den behandlet, har Trondheim kommune ikke på noe tidspunkt bestridt at innsigelsene er fremmet i tide. »

Departementet har lite å tilføye til kommunens tilbakemelding da det er kommunen som er planmyndighet og i utgangspunktet skal avgjøre om det foreligger grunn til å gi fristforlengelse. Slik det pekes på har kommunen også myndighet til selv å avgjøre om de vil behandle en eventuelt for sent innkommet innsigelse, men departementet støtter kommunen på at det her var avtalt en fristforlengelse basert på Mattilsynets første brev.

Klager som følger saken
Innkomne klager på støy fra berørte naboer til kommunens vedtak ble oversendt til departementet i brev av 27. januar 2013. Trondheim kommune mottok etter vedtaket tre klagebrev fra flere naboer og berørte på mangelfull ivaretakelse av støyhensyn. Klagene gjelder særlig de utvidete åpnings-/skytetider kommunen har vedtatt med skyting alle hverdager 9 – 21, lørdager 9-17 og søndager 13-17. Fordi det foreligger innsigelser til planen som skal behandles av departementet kan ikke kommunen selv vurdere klagene. Departementet har også fått en del henvendelser direkte fra berørte naboer om de samme forhold. Det følger av plan- og bygningslovens § 12-13, 4.ledd at departementets vedtak i saken er endelig og ikke kan påklages. Departementet har derfor tatt de innkomne klagene og henvendelsene med som underlag i behandlingen av saken.

Utgangspunkt for departementets vurderinger
Denne saken behandles etter plan- og bygningslovens § 12-13. Departementet kan i den forbindelse gjøre de endringer i planen som finnes påkrevd.

Departementet ser det som svært positivt at Trondheim kommune har tatt området opp til regulering for blant annet å sikre forutsigbarhet for framtidig drift av skytebanene og forbedre støysituasjonen. Kommunen har som drikkevannseier et overordnet ansvar for å levere et helsemessig betryggende og bruksmessig tilfredsstillende drikkevann, i henhold til drikkevannsforskriften. For å oppnå en tilstrekkelig hygienisk sikring av vannkilden mot forurensning har Trondheim kommune innført klausulering av nedslagsfeltet som en barriere. Klausuleringen gjennom kommuneplanens hensynssone drikkevann innebærer at alle i nedslagfeltet må akseptere restriksjoner på sine eiendommer, samt begrensninger i forhold til ulike aktiviteter som eksempelvis utøvelse av friluftsliv.

For å ivareta skytterlagene og naboenes ulike behov, sikre ivaretakelse av støyhensyn i utfartsterreng og ivareta drikkevannsikkerhet, er det nødvendig å veie de ulike interessene opp mot hverandre. Dette gjøres best gjennom en reguleringsplanprosess. En reguleringsplan som tillater at skytebanen forblir i området vil kunne gi presedens for andre eksisterende aktiviteter innenfor nedslagsfeltet til Jonsvatnet. Departementet mener dette må veies mot ulempene ved en fortsatt uregulert virksomhet. Departementet finner at en innregulering av dagens baner vil gi bedre styring ved at åpningstider, premisser for økt bruk, mv. kan reguleres og at det ved ombygging kan forutsettes løsninger som bedre ivaretar forurensingsfaren. Samtidig er det, slik det framkommer av gjennomgangen, flere forhold som fortsatt framstår som uavklart og må utredes nærmere.

Departementet legger vekt på at en reguleringsplan vil gi mulighet for ordnede vann- og avløpsforhold. Dette vil være med å trygge drikkevannskilden, ved at avløpsvann blir ledet bort fra området, og ikke som i dag delvis går urenset til grunnen. Kommunen har informert om at de har igangsatt arbeid med nytt kloakkanlegg fra Bratsberg opp til skytebanene. Dette vil sikre bedre mot farer knyttet til overbelastning mv.

Departementet legger videre vekt på at det gjennom en regulering også vil kunne legges til rette for tilgjengelighet og bedre forhold for alle dagens brukere. For idretten vil en oppgradering av anleggene, slik at de blir tilrettelagt for en bredere brukergruppe, være positivt. Dette gjelder anleggene i sin helhet, både standplasser, klubbhus og sanitæranlegg. Skyting er en egnet aktivitet blant annet for rullestolbrukere, men det krever tilrettelegging slik at de både kommer seg rundt i anlegget og i stor grad kan betjene utstyret på egen hånd. Opprettholdelse av dagens tilbud og kapasitet vil være positivt for det etablerte skytemiljøet, i tillegg til alle som benytter anlegget av og til, som til jeger-/skyteprøver og andre aktiviteter.

Dagens skyteaktivitet utgjør ikke noen akutt forurensingsfare for drikkevannet, men for å sikre drikkevannet er det en overordnet målsetting å redusere menneskelig aktivitet nær drikkevannet og dets nedslagsfelt. Så lenge området ligger innenfor restriksjonssonen for nedslagsfeltet må en gjennom reguleringsbestemmelser sikre at oppgradering av anleggene ikke fører til økt aktivitet i området, for eksempel i form av utleievirksomhet for andre formål enn skyting. Bestemmelsene må også sikre at anleggene ikke kan utvides, og at det etableres så god støyskjerming som mulig inn mot marka og eksisterende bebyggelse.

Alternativ lokalisering er utredet, men det er fra flere framhevet at alternativ 2 med nedlegging/flytting av skytebanene ikke er utredet godt nok. Samtidig har både fylkeskommunen og fylkesmannen i sine vurderinger lagt vekt på at det er vanskelig å finne gode alternative plasseringsmuligheter. For klubbene vil en flytting fordre stor grad av sambruk.

Et nytt anlegg i Klæbu kommune har vært diskutert som en mulig løsning til erstatning for anleggene på Digresmyra. Trondheims nabokommune Klæbu regulerte i 2008 et ca 150 dekar stort område ved Ratbumyra til skytebane for skytterlagene i sin kommune. Klæbu kommune har sagt seg villig til å avsette plass også til en relokalisering av anleggene på Digresmyra i dette myr-/skogområdet nordøst for Ståggåsvegen, som går over åsen mellom Selbusjøen og Klæbu sentrum. Skytterlagene har stilt seg skeptisk til om det faktisk er plass i dette forholdsvis kuperte området til deres anlegg, i og med at de i dag disponerer i underkant av 1000 dekar. Det er også innvendinger knyttet til tilgjengeligheten for et slikt nytt anlegg, noe som er en viktig faktor for flere av brukergruppene til dagens anlegg, jevnfør politiets høringsuttalelse. Om det er mulig å finne plass i Klæbu framsto på befaringen som noe uavklart.

Departementet legger vekt på skytterlagenes ønske om å beholde en såpass sentral plassering i forhold til brukerne, samt forsvaret og politi sitt behov for kort reisevei. Sett i sammenheng med tidsaspektet og de mange usikkerhetene som foreligger framstår en flytting/regulering etter alternativ 2, ikke som et alternativ til å regulere dagens situasjon for å få kontroll med de mer kortsiktige behovene. For framtidige utvidelsesbehov kan flytting bli nødvendig. Dette må i så fall utredes nærmere. Departementet finner at en vurdering av flytting først framstår som aktuell om det ikke er mulig å finne avbøtende tiltak som sikrer drikkevannet. Her har kommunen selv sagt at de vil se videre på muligheten for å koble ut Litlvatnet som del av drikkevannskilden.

Fysisk avstenging mellom Litlvatnet og Storvatnet ble under møtet/befaringen framsatt som en løsning på problemet med mulig forurensing til drikkevannskilden. Dette var ny informasjon for flere i forhold til det som er omtalt og vurdert i reguleringsplanarbeidet. Mattilsynet ble derfor bedt om å ta en rask vurdering av dette innspillet og om det påvirket deres innsigelse. Mattilsynet fikk den 10. april 2014 en redegjørelse fra Trondheim byteknikk som eier av vannforsyningssystemet, med deres vurderinger av om fysisk avstenging av Litlvatnet fra Storvatnet kan være hensiktsmessig. Mattilsynet har også vært i kontakt med miljøenheten i Trondheim kommune om saken og har lagt redegjørelsen fra Trondheim byteknikk fram for Malvik kommune.

I brev av 11. april 2014 til departementet gjør Mattilsynet rede for de vurderinger som er gjort og den usikkerheten som er knyttet til behovet for vannkapasiteten i Litlvatnet, mulige negative konsekvenser av redusert vanngjennomstrømning og eventuelle konsekvenser av økt allmenn ferdsel. Det pekes også på at en eventuell avstenging mellom Litlvatnet og Storvatnet vil være et inngrep som krever konsesjon etter vannressursloven, og at tiltaket også må vurderes i forhold til Vannforskriften (EU's drikkevannsdirektiv) og Naturmangfoldloven. Det er usikkert hva som vil være resultat av vurderingene opp mot dette regelverket, og hvor lang tid den aktuelle saksbehandlingen vil ta. Mattilsynet stiller seg bak konklusjonen fra Trondheim byteknikk om at det ikke er tilrådelig å avvikle Litlvatnet som drikkevannskilde før det framtidige vannbehovet er nærmere utredet.

I møte med departementets politiske ledelse 5. juni 2014 opplyste representanter fra Trondheim bystyre at problemstillingen rundt en eventuell avstenging mellom Litlvatn og Storvatn vil bli tatt med i arbeidet med ny kommunedelplan (revidert hovedplan) for vannforsyning 2016-2028. Gjeldende hovedplan for vannforsyning 2005-2013 omtaler at en ønsket å utrede bygging av dam i Valen som et mulig tiltak for å få kontroll med strømningene mellom Storvatn og Litlvatn, men da med forutsetning om at Litlvatn skulle opprettholdes som reservevannkilde med uendrede restriksjoner på nedslagsfeltet. Planpro¬grammet for kommunedelplan vannforsyning 2016-2028 er på høring fram til 1. september 2014. Her framkommer at det vil bli sett blant annet på framtidig vannbehov, strategier for nedbørsfelt og kilde, og sikkerhet i vannforsyningen.

Ulike ROS-analyser som omhandler problemstillingene knyttet til skytebaneaktivitetene og drikkevannskilden i Jonsvatnet er utarbeidet både av kommunen og andre aktører. Etter møtet 5. juni 2014 oversendte Idrettsrådet i Trondheim den 26. juni 2014 en risikovurdering med SWOT-analyse for de ulike alternativene for innregulering kontra fjerning av skytebanene på Digresmyra. I denne analysen kommer idrettsrådet og de deltakende skytterlagene/-klubbene til at det beste alternativet er å ta Litlvatnet ut av nedbørfeltet til drikkevannsforsyninga.

Departementet ser at det er flere gode begrunnelser i rapporten for at det kan være fornuftig å stenge mellom Litlvatnet og Storvatnet, men konstaterer at fagmyndighetene har pekt på flere usikkerheter ved hvorvidt det faktisk er gjennomførbart å ta Litlvatnet ut av nedslagsfeltet. Departementet viser til at gjeldende kommuneplan i ROS-analysen har lagt til grunn en risikovurdering av hele nedbørfeltet der skytebanen ikke forutsettes utvidet. Ut fra den gjennomførte analysen ble det foreslått å etablere mer detaljerte føringer for kommunal saksbehandling. I tillegg ble det foreslått konkrete føringer som skjerper virksomheter og tiltak i nedbørsfeltet, samt ytterligere klausulering i nedbørsfeltet. Departementet legger stor vekt på den nylig vedtatte kommuneplanen og at kommunen ved behandling av denne ikke fant grunn for å åpne for nye anlegg eller økt bruk av skytebanene. Området er i kommuneplanen opprettholdt som LNF-formål, inngår i hensynssone drikkevann og er gitt strenge restriksjoner gjennom kommuneplanbestemmelsene til hensynssonen i § 38.

Ivaretakelse av støy
Støyhensyn har vært et viktig tema i reguleringsplanarbeidet. Det framkommer av støysonekart for dagens situasjon at ca. 50 boliger og hytter ligger innenfor støysonene fra de eksisterende skytebanene. Av dem ligger ca. 15 innenfor rød støysone. Støysonene innebærer at det er et utendørs støynivå som overstiger det som anbefales for boliger, hytter og annen støyfølsom arealbruk. Boliger og hytter bør unngås i rød støysone og for gul støysone må skjermingstiltak vurderes. Konsekvensutredningen for støy har ikke beregnet støy for eventuelle utbedringer eller nye tiltak, da dette først kan gjøres når de konkrete prosjektene foreligger. Generelt er det vurdert at utbedring og ombygging av det eksisterende anlegget ikke vil endre støyen fra banene, selv om det medfører noe mer bruk. Dette skyldes forbedrede støydempingstiltak. Nye baner utenfor de eksisterende skytebanene eller dreining/ forlengelse av eksisterende baner vil derimot kunne forskyve og utvide støysonene. Utredningen omtaler også kort hvilke støydempingspotensial det er for de ulike skytebanene og standplassene.

Åpnings-/skytetidene er i dag til dels svært forskjellige for de ulike skytterlagene fordi de har ulike brukergrupper, ulikt antall medlemmer og ulik kapasitet på sine anlegg. Summerer en opp åpningstidene ser det i perioder ut til å være skyting hver dag inkludert søndag fra 7.00 til 22.00, men skytterlagene forsøker å unngå skyting på helligdager og i kirketiden på søndager.

Fylkesmannen hadde som omtalt innsigelse knyttet til manglende ivaretakelse av støy i reguleringsbestemmelsene. Fylkesmannen trakk innsigelsen fordi det ble framlagt et planforslag med reduserte åpnings-/skytetider. I sluttbehandlingen ble planbestemmelsene endret ved at skytetidene ble utvidet til blant annet å omfatte søndager. Grunnlaget for at fylkesmannen trakk sine støyinnsigelser er altså endret. Siden fylkesmannen anbefaler å ta innsigelsene knyttet til drikkevann til følge, er ikke støy nærmere omtalt i fylkesmannens oversendelsesbrev.

Miljødirektoratets nylig oppdaterte veileder M-128/2014 til Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442/2012), omtaler i kapittel 7.7 skytebaner. Her pekes det på at konflikten rundt skytebaner kan dempes gjennom fornuftige brukstidsbestemmelser som tar hensyn til at behovet for rekreasjon og stillhet er størst på ettermiddag/kveldstid og i helger. Trondheim bystyre vedtok i planbestemmelsene tillatt skyting mellom 09.00 og 21.00 på hverdager, 09.00 og 17.00 på lørdager, 13.00 og 17.00 på søndager, samt å åpne for at terminfestede skytetider kan tillates også utover disse åpnings-/ skytetidene. Det er en innstramming i forhold til dagens situasjon, men er etter departementets syn ikke i tråd med støyretningslinjene.

For beboerne og markabrukerne framstår det som svært viktig å få redusert skytetidene mest mulig, samt at det sikres en god oppfølging av at de overholdes. Det vises blant annet til mottatte klager til reguleringsplanen om dette. Departementet mener de åpnings-/skytetidene som ble lagt til grunn for at fylkesmannen trakk sin innsigelse er et godt utgangspunkt for å oppfylle forutsetningene i veileder M-128/2014. Departementet legger derfor disse åpnings-/ skytetidene til grunn i sitt vedtak, men har lagt til at kommunen i høysesongen for obligatoriske skyte-/jegerprøver kan godkjenne noen terminfestede dager med avvikende åpningstider.

Departementets konklusjon er at det på det nåværende tidspunkt foreligger for stor usikkerhet knyttet til konsekvensene og mulige avbøtende tiltak til at en reguleringsplan kan åpne for nye anlegg og aktiviteter, samt legge til rette for en vesentlig økning av områdets bruk. Samtidig er det viktig å regulere den eksisterende virksomheten slik at den på en best mulig måte ivaretar hensynet til støyskjerming og drikkevannsbeskyttelse. Området bør derfor ikke forbli uregulert. En flytting vil ta tid å få avklart og departementet finner derfor at en reguleringsplan basert på flytting av eksisterende anlegg ikke er aktuell før en har sett på mulighetene knyttet til Litlvatnet og eventuelt andre avbøtende tiltak.

Departementet forutsetter at kommunen som drikkevannseier selv vil ha interesse av å følge opp området med nødvendige tiltak og restriksjoner ut fra det til enhver tid gjeldende kunnskapsgrunnlaget. Ut fra en slik løpende oppfølging og de utredninger som er varslet igangsatt kan kommunen selv vurdere om en reguleringsplan på et senere tidspunkt kan legge til rette for en utvidelse av anleggene, eller må forutsette en styrt avvikling med flytting av anleggene. Kommunen bør ha spesielt fokus på Trondheim jeger- og fiskeforening sine behov da de framstår som mest tidskritiske.

Departementet legger dermed til grunn at en reguleringsplan for Digresmyra skyteanlegg på det nåværende tidspunkt bør ta utgangspunkt i dagens status, og primært ha som hensikt å rydde opp i og forbedre eksisterende anlegg. Departementet går derfor tilbake til planforslaget kommunens administrasjon utarbeidet på grunnlag konsekvensutredningen. Plankartet datert 27.03.2012, sist revidert 20.09.2012, med tilhørende illustrasjonsplan datert 20.09.2012 legges til grunn for vedtaket. Dette er i tråd med tilrådingen fra fylkesmannen. Når det gjelder de tilhørende bestemmelsene har disse vært gjenstand for flere runder med forbedringer og justeringer gjennom kommunens behandling. Departementet har derfor gjort visse endringer i forhold til de vedtatte bestemmelsene datert 21.11.2013. I hovedsak er endringene en tilbakeføring til planbestemmelsene datert 20.09.2012. Den oppdaterte teksten følger i vedlegg til brevet.


Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 12-13 godkjenner Kommunal- og moderniseringsdepartementet områderegulering for Digresmyra skyteanlegg med endringer som vist på plankart datert 27.03.2012, sist revidert 20.09.2012, med tilhørende illustrasjonsplan datert 20.09.2012. Det gjøres følgende endringer i reguleringsbestemmelsene vedtatt av Trondheim bystyre den 21. november 2013;

I § 2 tas inn følgende tillegg; Aktiviteten på skytebanene skal ikke øke.
I § 3.5 tas siste avsnitt om nye skytebaner ut.
§ 3.6 Skytetider endres slik at den får følgende ordlyd;

For utendørs skyting gjelder følgende skytetider:
        Mandag – fredag         09.00 - 21.00
        Lørdag                         09.00 - 17.00
Det tillates ikke skyting på søn- og helligdager. Terminfestede skytestevner kan i tillegg for planområdet samlet sett tillates maks én søndag hver måned, innenfor tidsrommet 13.00 - 17.00.
Det kan også godkjennes noen terminfestede dager med utvidet åpningstid for de obligatoriske skyte-/jegerprøver.
Innendørs skytebaner omfattes ikke av bestemmelsen og kan benyttes uavhengig av skytetidene.

I § 4 byttes alle henvisninger til foreningsrelaterte aktiviteter med skytebanevirksomhet.
I § 4.2 tas setningen som åpner for casting i område SB2 ut.
I § 8 tas første ledd knyttet til nye skytebaner innenfor SB2 ut.

Datoer for plankart og illustrasjonsplan endres tilsvarende.


Trondheim kommune er orientert om departementets vedtak ved kopi av dette brevet

 


Med hilsen


Jan Tore Sanner

 

Kopi:
Trondheim kommune
Malvik kommune
Melhus kommune
Sør-Trøndelag fylkeskommune
Mattilsynet
Helse- og omsorgsdepartementet
Idrettsrådet i Trondheim